Bakgrunn

Vann- og avløpssektorens tjenestetilbud i kommunene er brukerfinansiert; etter lov om kommunale vass- og kloakkavgifter av 31. mai 1974 er det selvkostprinsippet som skal ligge til grunn for beregningen av gebyrene.

Lov og tilhørende forskrift sier lite om hvordan selve gebyrgrunnlaget for vann- og avløpsgebyrene skal beregnes. Til hjelp for kommunene er det utarbeidet veiledende retningslinjer; både i 1986 og 1995.

I retningslinjene refereres til «selvkost» og begrepet «kostnad».

Det vises også til at «det er unaturlig at kostnadsfordelingen gjøres avhengig av finansieringsformen».

I Bergen kommune har beregningsgrunnlaget for vann- og avløpsgebyrene vært underlagt en forvaltningsmessig revisjon med rapport avgitt i mai 2001. Det er Bergen kommunes egen kommunerevisjon som har utarbeidet rapporten.

Rapporten konkluderer bl.a. med at kommunens beregning av vann- og avløpsgebyrer etter revisjonens mening ikke er i samsvar med lover, forskrifter, retningslinjer og vedtak på området.

Hovedbegrunnelsen for denne konklusjonen er at kommunen baserer sine vann- og avløpsregnskap på utgifter og ikke kostnader, jf. Forvaltningsrevisjonsprosjektet «Beregningsgrunnlaget for vann- og avløpsgebyrene i Bergen kommune», forvaltningsrevisjonsrapport nr. 1/01 avgitt mai 2001 av Kommunerevisjonen i Bergen kommune. Vedl: Rapportens sammendrag (s.1-6) og anbefalinger/konklusjoner (s 77-80).

Forskjellen på avgift beregnet etter nedbetalingstid på kommunale lån tatt opp for å finansiere investeringer til bygging av vann- og avløpsanlegg (normalt 15-20 år) og driftsmessig levetid på slike anlegg (normalt 40-50 år) vil være betydelige.

Forskjellen kan kalles «generasjonseffekt»; idet de som i dag er tilknyttet vann- og avløpsnettet faktisk blir belastet for kostnader som gjelder fremtidige generasjoners bruk av ledningsnettet. En slik beregningsmåte strider både mot lovens bokstav og lovens intensjon.

Det skal nevnes at også andre uklarheter i regelverket gjør at revisjonen i Kommunerevisjonen i Bergen konkluderer som de gjør.

Etter det forslagsstilleren har grunn til å tro beregner mange andre kommuner vann- og avløpsgebyr inneholder på samme måte som i Bergen.

Konsekvensene er at mange innbyggere i mange kommuner sannsynligvis har betalt for høye vann- og kloakkavgifter i en årrekke.

Forslagsstiller mener derfor at det snarest må utarbeides klargjørende forskrift og/eller rundskriv som slår fast at årlig kapitalkostnad som brukes til beregning av vann- og avløpsgebyrer i kommunene, skal baseres på anleggenes levetid og kalkulert rente, og ikke på finansielle utgifter.

Forslag

På denne bakgrunn fremsettes følgende

forslag:

I

Stortinget ber Regjeringen sørge for at det snarest utarbeides forskrift og/eller rundskriv som slår fast at årlig kapitalkostnad som brukes til beregning av vann- og avløpsgebyrer i kommunene skal baseres på anleggenes levetid og kalkulert rente, og ikke på finansielle utgifter.

II

Stortinget ber samtidig Regjeringen innskjerpe fylkesmennenes kontrollansvar på dette området for å sikre innbyggerne mot feil i avgiftsberegningene.