Til Stortinget
Lov om tomtefeste 20. desember 1996 er planlagt satt
i verk fra 1. januar 2002. På sentrale punkter
er det forslagsstillernes oppfatning at loven ikke tar godt nok
hensyn til de sosialpolitiske forhold.
Et typisk tomtefestetilfelle er tomtefeste til bolig hvor festeren
selv bor på tomta. En annen stor gruppe tomtefester er
fritidsboliger og hytter.
Da regjeringen Harlem Brundtland i Ot.prp. nr. 28 (1995-1996)
la fram sitt forslag til Stortinget om ny lov om tomtefeste, var
det et siktemål å gi de som fester tomt til bosted
og fritidsformål en rettssikkerhet som var mest mulig lik
den som eier en tomt. Stortingets flertall bestående av
Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet
vedtok endringer i loven slik at den fikk en annen innretning enn
det som var lovens hensikt. Det ble således vedtatt at
lovens § 15 skulle åpne for en regulering
av festeavgiften også ut fra endret tomteverdi eller annet grunnlag
der det er avtalt.
Regjeringen Bondevik foreslo i Ot.prp. nr. 29 (1999-2000) at
oppreguleringsadgangen ble moderert og etter endringslov 7. juli
2000 nr. 70, ble mulighetene for oppjustering av festeavgiften noe
avgrenset. Det ble for festeavtaler til bolig- og fritidshus inngått
før 26. mai 1983 satt et pristak for den årlige
festeavgiften på kr 9 000 for hvert dekar tomt dersom
ikke økningen i pengeverdien i seg selv skulle gi grunnlag
for høyere avgift.
Stortinget gjorde for øvrig 13. juni 2000 vedtak om
evaluering av tomtefestelovens § 15 to år
etter ikrafttredelse.
For Arbeiderpartiet er det avgjørende at rettssikkerhet
og sosiale hensyn ivaretas for det store antall tomtefester i landet.
Den prisstigning som nå vil kunne forventes fra og med årsskiftet
på bakgrunn av lovendringen vil innebære en betydelig økning
av festeavgiften for mange bolig- og hytteeiere. Etter forslagsstillernes
oppfatning vil en slik avgiftsøkning være like
uheldig for disse som en hvilken som helst annen type avgiftsøkning.
Den 29. august 2001 sendte regjeringen Stoltenberg ut
et høringsforslag om endringer i tomtefesteloven. Lovendringsforslaget
innebærer:
Forbud mot nye avtaler om festet grunn
til bolig og eventuelt fritidshus.
Endringer av innløsningsreglene for eksisterende avtaler
slik at huseieren (festeren) i flere tilfeller og til dels på bedre
vilkår, kan kreve eiendomsretten til tomten overført
til seg. Hovedregelen i forslaget er at innløsningen skal
kunne kreves etter 30 års festetid, også der loven
i dag krever 50 år eller søknad til Kongen.
Endring av reglene om regulering av festeavgift. Etter forslaget
skal festeavgift bare kunne økes i samsvar med den generelle
inflasjon i samfunnet.
Forslagsstillerne er kjent med at mange tomtefestere har mottatt
melding om kraftig økning i tomtefesteavgiften. Beregninger
viser også at denne avgiften vil kunne stige vesentlig
for mange. På bakgrunn av dette forhold og at et nytt lovforslag
er sendt ut på høring, vil forslagsstillerne
med dette be Regjeringen om å utsette iverksettelsen av
tomtefesteloven.
Det er viktig at man nå avventer resultatene av den
nye høringen og en eventuell stortingsbehandling av et
nytt lovforslag. På sikt kan dette lede mot en avvikling
av hele tomtefesteinstituttet, som i dag har en uheldig sosial profil.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
Stortinget ber Regjeringen om å utsette iverksettelsen
av lov om tomtefeste 20. desember 1996 i påvente
av en vurdering av forslagene om endringer i tomtefesteinstituttet
som er sendt på høring.
14. desember 2001