Ukepressen har stor betydning for utviklingen og opprettholdelsen
av norsk som skriftspråk. Dette er svært viktig
i en periode hvor skriftspråket trues av nye medier og
hvor folk bruker mindre tid på å lese. Ukepressen
vil i en slik sammenheng ha en ekstra viktig funksjon som "agent"
for norsk som skriftspråk, da den i stor utstrekning treffer
en brukergruppe hvor aviser og dagspressen har stadig dårligere fotfeste.
Dette gjelder kanskje særlig i forhold til barn og unge.
Ukepressen har også vist seg å treffe kvinner
i en meget stor utstrekning.
Det er grunn til å påpeke og understreke at
ukepressen også har stor betydning som kulturbærer
og informasjonskilde vedrørende samfunnsaktuelle spørsmål.
Ukepressen er en vesentlig del av det totale mediemangfoldet, og
fungerer i mange tilfeller også som premissleverandør
og deltaker i samfunnsdebatten.
Unge mennesker utgjør en meget stor lesergruppe innen
ukepressens flora av blader. Hver fjerde norske tenåring
kjøper ett eller flere uke- eller månedsblader hver
uke; to av tre tenåringer leser gjennomsnittlig ett blad
om dagen. Jentene er i flertall blant leserne.
Ukepressen har også fått en meget sterk tradisjon på kvinner
som lesergruppe. Blader målrettet mot kvinner og jenter
i alle aldersgrupper har hatt og har stor suksess. Ikke minst har
disse bladene en sosialiserende og viktig funksjon for mange jenter
og kvinner.
Dags- og ukepresse spiller rimeligvis en langt større
rolle for den alminnelige språk- og stilutviklingen enn
våre fremste skjønnlitterære forfattere.
Det er f.eks. en alminnelig erfaring fra flere land at tilveksten
i det allmenne ordforrådet skjer gjennom pressens formidling,
og at de syntaktiske nyhetene først og fremst dukker opp
der. Tilveksten og nyskapingen foregår bare i mindre omfang
i andre kilder, som bøker, allmenne tidsskrifter og lignende.
Dags- og ukepressens funksjon som språklig forbilde
og språkbestemmende makt er betydelig. Sin innflytelse
på språkutviklingen øver den i kraft
av sin kvantitative tyngde. Anslagsvis befinner seg hvert tredje
trykt norsk ord der. Tilspisset kan man således si at språket
i disse medier er det trykte norske språk.
Fra språkpedagogisk synspunkt er det viktigste at man
leser, ikke hva man leser. Man burde således betrakte ukebladene
som en viktig støttespiller i arbeidet for å styrke
leselysten snarere enn som en hindring for leselyst.
Mellom aviser og ukepresse har det i nyere tid skjedd en tilnærming
hva stoffutvalg og presentasjonsmåte angår. Journalistenes
bakgrunn er i hovedsak den samme i de to medier, de rekrutteres
fra samme hold og kan flytte fram og tilbake mellom redaksjonene.
Sjangervariasjonen kan være stor både i dags-
og ukepresse, noe som naturligvis gjør at også språket
får stor variasjonsbredde. Det blir derfor en utillatelig
generalisering når man snakker om avisspråket
eller ukebladspråket og oppfatter det ene eller det andre
som en enhetlig størrelse.
Med tilbørlig reservasjon for sjangerforskjeller i begge
medier, har man likevel et inntrykk av at det er iøynefallende
fellestrekk i språkbruken i aviser og ukeblad. Noen grundig
sammenliknende studie foreligger riktignok ikke, men enkelte undersøkelser
av avisspråk og ukepressespråk hver for seg etterlater
et slikt inntrykk.
Det kan ikke med rimelighet hevdes at det språklige
kvalitetshensynet er bedre ivaretatt i det ene eller det andre av
de to medier.
På bakgrunn av dette kan man slå fast at ukepressen
i like høy grad som dagspressen er en virksom faktor så vel
for den individuelle lese- og skriveutviklingen som for den generelle
språktilstanden i samfunnet. Mediene bør ut fra
dette perspektivet ikke forskjellsbehandles.
Ukepressen er videre en tekstart som i kraft av sin kvantitative
tyngde og sentrale posisjon i barns og unges lesevaner er en viktig
faktor i den språklige oppdragelse. Ukepressens språklige
standard er således av vesentlig betydning for kulturtilstanden
i landet.
Ukepressen er en av de viktigste informasjons- og underholdningsformidlere
i vårt samfunn.
Norsk mediebarometer for 2003 fra Statistisk sentralbyrå viser
at:
16 pst. av landets befolkning leser
ukeblad hver dag.
Liten endring (stabilitet) i ukebladlesningen de siste seks årene.
Mer enn dobbelt så høy ukebladlesning
blant kvinner som blant menn.
Personer med høy utdannelse leser minst ukeblad.
Eldre leser i størst grad familieblader. Aktualitetsblader
og spesialblader for kvinner og menn har størst leserandel
blant unge voksne.
Fra Jostein Gripsruds utredning "Ukepressens kulturelle og samfunnsmessige
betydning" fra september 1999 bekreftes dette i stor grad som tendenser i
mediebildet, selv om det har skjedd endringer over tid:
"Det historiske mønsteret er klart, og kan oppsummeres
slik: Kvinner leser mer ukeblader enn menn, og folk med lavere utdannelse
og inntekt leser mer enn dem med høyere utdannelse og inntekt.
Det ser også ut til at ungdom og eldre leser mer enn generasjonene
i mellom. Dette mønsteret gjelder langt på vei
stadig. Men det har vært endringer over tid, og publikums
sosiale sammensetning varierer nå i meget høy
grad mellom ulike typer ukeblad."
Over 80 pst. av befolkningen er ukebladlesere, og i gjennomsnitt
selges det ett ukeblad pr. norsk husstand hver uke. Hjemmet har
901 000 lesere, Norsk Ukeblad 633 000 lesere og
Se og Hør 2 049 000 lesere (brutto totalt
to utgaver i uken), ifølge tall fra Markeds- og Mediainstituttet
AS (MMI). Tallene er fra andre halvdel 2003 - og dreier seg om personer
over 15 år.
Kvinnebladene står også sterkt i Norge. Til sammen
har bladene KK, Det Nye, Henne, Elle og Tique 1 316 000
lesere over 15 år, ifølge tall fra MMI.