Til Stortinget
Ved import av varer fra utlandet må det beregnes merverdiavgift
av vareverdien. Dette gjelder også for næringsdrivende
som har fradragsrett for inngående merverdiavgift. Denne
innførselsmerverdiavgiften pålegges importøren,
og gis deretter fradrag for i omsetningsoppgaven med samme beløp.
Næringsdrivende innenfor avgiftsområdet skal ikke
belastes med merverdiavgift, men etter merverdiavgiftssystemet skal
avgiften beregnes i hvert omsetningsledd. Ved import blir dette
meningsløst. Innførselsmerverdiavgift ved import
er et nullsumspill som innebærer både administrasjonskostnader
for det offentlige og store administrasjonskostnader og likviditetsbelastninger
for næringsdrivende som importerer varer. Tollvesenet er
pålagt å beregne og oppkreve avgiften ved innførsel,
fordi utenlandsk selger ikke kan beregne merverdiavgift i sin fakturering
til den norske kjøper.
Ordningen er omtalt i NOU 1991:30 Forbedret merverdiavgiftslov,
kapittel 8.12. Her henviser man til en svensk utredning (SOU 1989:35)
hvor man peker på tre måter å forenkle
avgiftsberegningen ved import:
"1. Avgiftsberegningen fjernes for
avgiftspliktige næringsdrivende.
2. Avgiften beregnes av Tollvesenet som tidligere, men
avgiftsoppkrevingen skjer av avgiftsmyndighetene gjennom de ordinære
seks terminoppgavene.
3. Avgiftsberegningen fjernes for avgiftspliktige næringsdrivende
som har tollkreditt."
Det hevdes at 90 pst. av importtilfellene foretas av avgiftspliktige
importører med tollkreditt. Videre heter det:
"En slik ordning vil ikke føre til noe avgiftstap
for staten, men betyr bare at det første innenlandske omsetningsleddet
får en større avgiftsforpliktelse i den neste
avregningsperioden. Dersom avgiftsberegningen ved import fjernes,
vil dette føre til administrative forenklinger".
Det fremheves at kontrollbehovet vil øke for å motvirke
urettmessig avgiftsfri import.
Det svenske utvalget forutsetter god informasjonsflyt mellom
Tollvesenet og avgiftsmyndighetene. Utvalget anbefaler alternativ
3 der avgiftsberegningen fjernes for avgiftspliktige næringsdrivende som
har tollkreditt. Dette kan gjennomføres ved at importøren
avgir en erklæring om at varen er av et slag som ville
gitt rett til fradrag for importmerverdiavgift. Forslagsstillerne
foretrekker også primært alternativ 3.
Forutsetningen for at ordningen skal fungere er informasjonsflyt
fra avgiftsforvaltningen til Tollvesenet om hvilke næringsdrivende
som er registrert i avgiftsmanntallet. Videre må avgiftsmyndighetene få opplysninger
om varer som er importert, tollverdi på varene og tidspunkt
for import. Dette er mulig ved hjelp av dagens informasjonsteknologi.
Utvalget i NOU 1991:30 valgte å ikke konkludere på hvorvidt
ordningen med innførselsmerverdiavgift burde avvikles,
men utvalget gikk langt i å si at det var grunner som talte
for å endre reglene om avgiftsberegning ved import. Riksrevisjonen
har nylig påpekt at Tollvesenets datasystem er foreldet,
og da vil fornyelsen av dette være en passende anledning
til å legge til rette for den nødvendige informasjonsutveksling
mellom de to etater.
I brev av 27. februar 2004 berører finansminister Per
Kristian Foss temaet og skriver:
"Innen EU er det innført et system for merverdiavgift
ved handel over landegrensene mellom registrerte næringsdrivende
uten at det er knyttet prosedyrer til grensepassering. Dette har
vært mulig siden man har etablert egne kontrollsystemer
innen EU basert på utveksling av informasjon mellom de
respektive avgiftsmyndighetene. Systemet gjelder imidlertid ikke ved
tredjelandshandel, og inngår ikke i EØS-avtalen. Det
har derfor ikke vært mulig for Norge å slutte
seg til systemet."
Men å knytte seg til dette systemet er heller ingen nødvendighet.
Ved å fjerne innførselsmerverdiavgiften oppnår
man samme gevinst. Man trenger da heller ikke å utvikle
et system tilsvarende det EU har for informasjonsutveksling mellom
avgiftsmyndighetene over landegrensene.
Det er nevnt at kontrollbehovet nødvendigvis må øke
slik at mulighetene for urettmessig avgiftsfri import kan motvirkes.
På den annen side er det i dag slik at merverdiavgiften
kan refunderes via omsetningsoppgaven før avgiften forfaller
til betaling hos Tollvesenet. Dette kan utnyttes for å oppnå urettmessige utbetalinger.
Dette vil være typisk for en bedrift som har store fiktive
innkjøp, men ingen omsetning, slik at inngående
merverdiavgift er høyere enn utgående. En omlegging
av innførsels-merverdiavgiftssystemet vil motvirke en slik
mulighet for svindel.
I de fleste normale bedrifter som går med overskudd
vil omsetningsoppgaven vise netto innbetaling til fylkesskattesjefen.
Kredittgrenser hos Tollvesenet har skapt problemer for importører,
da Tollvesenet har ført en streng praksis med å innvilge
kreditt og kreve sikkerhet. På oppdrag fra Finansdepartementet
har Toll- og avgiftsdirektoratet nylig gjennomgått praksis
for å innvilge tollkreditt, eller i praksis merverdiavgiftskreditt.
I hovedsak er det kun merverdiavgift kredittgrensen gjelder for,
fordi tollbarrierer for de fleste varer er bortfalt.
Gjennomgangen viste nettopp at praksisen med tollkreditt har
vært strengere enn nødvendig for næringsdrivende
som er registrert i merverdiavgiftsmanntallet. Direktoratet foreslo
at praksisen med å sette en grense for hvor høyt
bedriftene kan belaste tollkreditten og kravene til sikkerhet for
innvilget kreditt, lempes. For næringsdrivende registrert
i merverdiavgiftsmanntallet med kredittverdighet medfører
endringene at kreditt innvilges uten sikkerhet, hvilket bør
redusere kostnadene for næringslivet. Ordningen er også ifølge
Finansdepartementet ment å bli enklere å administrere
ved at det skal gå raskere å få utvidet
kredittgrensen ved endringer i innførselsvolumet.
Praksis viser imidlertid fremdeles at det er vanskelig å gjennomføre
en fleksibel endring av kredittgrenser ettersom varepriser og volum
endrer seg, kombinert med at Tollvesenet dekker seg bak trusler om å avvise
fortolling. Dette er lite brukervennlig for næringslivet,
og også en unødvendig belastning for både
næringslivet og det offentlige ettersom ordningen med innførselsmerverdiavgift
med fordel kan endres.
Næringslivets kostnader ved å etterleve ordningen
med innførselsmerverdiavgift er omtalt i Basismåling
av virksomhetenes administrative byrder ved avregning av merverdiavgift
og videreutvikling av en aktivitetsbasert målemetode pkt.
7.2.2, utgitt av Nærings- og handelsdepartementet i september
2004. I rapporten anslås næringslivets administrative
kostnader ved å beregne merverdiavgift til innførsel
til 396 mill kroner.
Finansministeren kan i brev av 27. februar 2004 ikke
gi eksakte tall over hvor mye ressurser som går med til å håndheve
reglene om innførselsmerverdiavgift. Toll- og avgiftsdirektoratet
anslår at tolletaten bruker ca. 13 årsverk på dette
hvert år. Finansministeren skriver videre:
"Den relativt beskjedne ressursbruken skyldes at systemet er
basert på selvdeklarering, og at en stor del av kontrollen
skjer maskinelt. Det er også viktig å påpeke
at man uansett må ha regler om deklarering ved import.
Opplysningene som gis i selvdeklareringssystemet danner grunnlag
for både handelsstatistikk, håndhevelse og kontroll
av restriksjoner og innførselsforbud, og fastsettelse av
særavgifter, toll og innførselsmerverdiavgift.
Håndhevelsen av merverdiavgiftsreglene må derfor
anses som en integrert del av tollvesenets arbeid med vareinnførsel,
og det vil gi små utslag i ressursbruken om man fjerner
innførselsmerverdiavgiften for avgiftspliktige næringsdrivende."
Det er altså hos de næringsdrivende effektivitetsgevinstene
primært kan hentes ut ved fjerning av innførselsmerverdiavgift.
En avvikling av ordningen med innførselsmerverdiavgift
vil gjøre hverdagen lettere for bedrifter som driver med
import, og således trygge arbeidsplasser og forhåpentligvis
skape nye.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om endringer i reglene
om innførselsmerverdiavgift med sikte på å gjøre
import enklere for næringslivet ved å fjerne ordningen
med innførselsmerverdiavgift for næringsdrivende
med fradragsrett.
15. mars 2005