Bakgrunn

Fylkeslandbruksstyrene er statlige styrer oppnevnt av fylkestingene. De har en klar lokalpolitisk forankring og består av folkevalgte medlemmer. Sammensetningen av fylkeslandbruksstyrene gjenspeiler velgernes sammensetning av fylkestingene gjennom fylkesvalgene.

Fylkeslandbruksstyrene behandler kommunale arealsaker og har anledning til å overprøve kommunale vedtak etter jordloven. Det er fylkesmannen som forbereder og innstiller i sakene til fylkeslandbruksstyret.

Fylkeslandbruksstyrene legger i sitt arbeid til grunn jordloven, nasjonale retningslinjer, kommuneplanene og fylkesdelsplanene. I sine avveininger ligger det helt klart et lokalpolitisk skjønn. Kommunene har fra 2004 fått økt myndighet etter jordloven i omdisponerings- og delingssaker. Kommunenes roller er å utøve et lokalt skjønn og forvalte de landbrukspolitiske virkemidlene innen rammene av nasjonale mål.

Når Stortinget har lagt denne type beslutninger til et lokalpolitisk forankret styre, er det ut ifra tilliten til det lokalpolitiske skjønnet. Hadde Stortinget ment at den nasjonale lovgivningen og føringene på dette området var så absolutte at det her var snakk om faglig skjønn, hadde myndigheten blitt lagt til staten.

I brev av 21. februar 2006 fra Landbruks- og matdepartementet og Miljøverndepartementet er Statens landbruksforvaltning (SLF) gitt anledning til å fremme innsigelse mot kommunale arealplaner etter plan- og bygningsloven i saker der fylkesmannen har innstilt på bruk av innsigelse og fylkeslandbruksstyret vedtar noe annet. Dermed er fylkeslandbruksstyrenes lokalpolitiske skjønn i denne type saker redusert fra besluttende myndighet til høringsinstans. Fylkesmannen, som i utgangspunktet var saksforberedende og innstillende myndighet, har i realiteten fått vetorett.

Dette er et klart uttrykk for at Regjeringen mangler grunnleggende tillit til det lokalpolitiske skjønnet og ikke respekterer at lokalvalgene kan gi andre politiske resultater enn det Regjeringen hadde ønsket. Den reelle tilliten til lokalpolitiske avgjørelser testes i møte med avgjørelser statlige myndigheter er uenige i. Den testen har ikke den rød-grønne regjeringen bestått gjennom denne endringen.

Første sak som ble overprøvd etter denne endringen, var kommuneplanen for Våler 2006-2017 som kom allerede 25. april 2006. Fylkeslandbruksstyret i Hedmark valgte å ikke følge fylkesmannens forslag om innsigelse mot foreslått boligområde B2 - Kavlerud. Fylkeslandbruksstyret og kommunen hadde lagt vekt på at samme arealmengde dyrket mark som ble foreslått til boligformål, ville bli nydyrket annet sted i kommunen. Dette tok ikke SLF hensyn til og fremmet derfor innsigelse.

Forslag

På denne bakgrunn vil disse representantene fremme følgende

Stortinget ber Regjeringen avvikle ordningen med at Statens landbruksforvaltning har anledning til å fremme innsigelse mot kommunale arealplaner etter plan- og bygningsloven i saker der fylkesmannen har innstilt på bruk av innsigelse, og fylkeslandbruksstyret ikke fremmer innsigelse.