Til Stortinget
Forskning er en viktig forutsetning for ny kunnskap, menneskelig
dannelse, miljøbevissthet og et innovativt og nyskapende
næringsliv. Forskning skal gi oss ny kunnskap om det vi
ennå vet for lite om når det gjelder menneskehetens
bakgrunn og historie, og den skal bidra til nye løsninger
som kan møte morgendagens behov.
En gunstig økonomisk situasjon for Norge gjør
at mulighetene til å investere i framtida aldri har vært større.
Det gjør man ved å satse på kunnskap
og nye ideer gjennom robuste bevilgninger og langsiktige, vedvarende
satsinger på forskning og utvikling (FoU) i institusjoner
og bedrifter. Dette krever politisk evne til å se forskningens
betydning, og politisk vilje til å satse på forskning.
I den rød-grønne regjeringens tiltredelseserklæring
- Soria Moria-erklæringen - vektlegges det at vi må ha
ambisiøse mål for norsk forskningsinnsats i årene
som kommer. Av erklæringen fremgår det blant annet
at Regjeringen vil øke forskningsinnsatsen til 3 prosent
av BNP innen 2010, styrke forskerrekrutteringen og satse på næringsrettet
forskning. I erklæringen understrekes bl.a. følgende:
"Den offentlige finansierte forskningen skal styrkes gjennom økte
bevilgninger til universiteter, høgskoler og forskningsinstitutter.
Et vesentlig virkemiddel vil være å øke
overføringene til forskningsfondet."
Forslagsstillerne er enig i at det er viktig med ambisiøse
forskningsmål, men har merket seg at Regjeringen i svært
liten grad følger opp formuleringene om en forskningssatsing
slik disse fremkommer av tiltredelseserklæringen, retorikken
som ble presentert av de nåværende regjeringspartiene
under valgkampen i 2005, samt målene og virkemidlene som det
har vært bred politisk enighet om siden behandlingen av
den gjeldende forskningsmeldingen, jf. St.meld. nr. 20 (2004-2005).
Forslagsstillerne viser i denne forbindelse til behandlingen
av - og debatten knyttet til - statsbudsjettene for 2007 og 2008,
herunder blant annet det såkalte "hvileskjæret"
med hensyn til basisbevilgningen til universiteter og høyskoler,
bruk av avkastningen fra forskningsfondet for å finansiere kontingenten
til EUs 7. rammeprogram, brudd på den vedtatte opptrappingsplanen
for stipendiater, for svak innsats med hensyn til utstyrsinvesteringer
og innskjerping av den velfungerende og ubyråkratiske SkatteFUNN-ordningen.
Forslagsstillerne mener ovennevnte eksempler er tydelige signaler
på Regjeringens manglende evne og vilje til å satse
på FoU i de to budsjettårene de rødgrønne
partiene har hatt flertall i Stortinget. Forslagsstillerne har merket
seg at man fra Regjeringens side er opptatt av å understreke
at bevilgningene til FoU i statsbudsjettet for 2008 innebærer
en økning med om lag 1,2 mrd. kroner i forhold til 2007,
noe som tilsvarer en realvekst på 3 prosent. Etter
forslagsstillernes mening er dette for svakt og lite offensivt,
jf. bl.a. vekstmålet vedtatt i forbindelse med behandlingen
av St.meld. nr. 20 (2004-2005).
Videre er det et faktum at en betydelig andel av "veksten" for
forskningsområdet i statsbudsjettet for 2008 knyttes til økt
kontingent til EUs rammeprogram - som i overveiende grad
finansieres av økt avkastning fra Fondet for forskning
og nyskaping. Forslagsstillerne vil i denne forbindelse påpeke
at Forskningsfondet - hvis opprinnelige intensjon ved opprettelsen
i 1999 var å kunne skape et langsiktig og strategisk handlingsrom
for norsk forskning og etter hvert også har bidratt til å finansiere
Kvalitetsreformen - med dette er redusert til et regulært
driftsfond til finansiering av allerede eksisterende poster.
På en åpen høring i Stortinget 6.
november 2007 karakteriserte Akademikerne og Forskerforbundet Regjeringens
budsjettframlegg for 2008 som henholdsvis "kortsiktig og fragmentert"
og "overraskende nøkternt og svakt". Uttalelsen fra Norges
forskningsråds hovedstyre vedrørende
budsjettforslaget, gjengitt på Forskningsrådets
nettsted 7. november 2007, påpeker at
"forslaget til statsbudsjett ikke imøtekommer de utfordringene
Norge står overfor, og er heller ikke i samsvar med de
målsettingene som Stortinget stilte seg bak under behandlingen
av forskningsmeldingen. Veksten er for svak, sentrale prioriteringer
følges ikke opp og Forskningsfondets rolle er sterkt begrenset."
Forslagsstillerne slutter seg til disse vurderingene, jf. bl.a.
Venstres merknader i Budsjett-innst. S. I (2007-2008) og Budsjett-innst.
S. nr. 12 (2007-2008), og vil understreke at det er av avgjørende
betydning for FoU i Norge at det eksisterer et handlingsrom som åpner
for store satsinger av strategisk art og som samtidig gir den nødvendige
grad av forutsigbarhet og frihetsgrader for institusjoner, bedrifter
og Norges forskningsråd. Forslagsstillerne kan ikke se
at Regjeringen gjennom statsbudsjettene for 2007 og 2008 har bidratt
til et slikt handlingsrom, og mener det er behov for en tydeliggjøring
av hvordan dette handlingsrommet kan økes.
Etter forslagsstillernes mening er det flere tiltak som er nødvendige
for å skape et større strategisk handlingsrom
for norsk FoU. Tiltakene som må vurderes, inkluderer -
men er ikke begrenset til - blant annet:
1. Et styrket forskningsfond, som
brukes til strategiske satsinger i tråd med intensjonen:
Dette innebærer at fondsavkastningen brukes til strategiske
formål/store satsinger og ikke for å dekke løpende
utgifter. Fondsbeholdningen er per i dag på 66 mrd. kroner,
og bør etter forslagsstillernes mening være på 150
mrd. kroner i 2010.
2. Tilstrekkelige basisbevilgninger til universiteter og
høyskoler: "Hvileskjæret" må reverseres,
og kuttet på 274,3 mill. kroner må tilbakeføres
til institusjonene - korrigert for generell økonomisk vekst
- i Revidert nasjonalbudsjett for 2008.
3. Forsøk med flerårig budsjettering innenfor
viktige forskningsområder: Dette vil gi større
forutsigbarhet og åpne for en helt annen fleksibilitet og
autonomi for både institusjonene og Forskningsrådet
sammenlignet med det vi har i dag.
4. Utarbeide en forpliktende opptrappingsplan for investeringer
i forskningsmessig infrastruktur (bygg, utstyr mv.): Utstyrsetterslepet
er stort, og en rekke bygg i universitets- og høyskolesektoren
står på vent for rehabilitering og investeringer.
Tilfredsstillende forskningsmessig infrastruktur er avgjørende
for at norsk FoU skal holde høy kvalitet.
5. Styrke og videreføre den vellykkede SkatteFUNN-ordningen:
Hovedkonklusjonen i evalueringen som Statistisk sentralbyrå (SSB)
nylig har foretatt av ordningen, er at SkatteFUNN har ført til
mer FoU og økt verdiskaping i næringslivet. Regjeringen
må derfor gjeninnføre støtte til ulønnet
forskningsinnsats, øke timesatsene og beløpsgrensene,
samt forplikte seg til en videreutvikling av ordningen.
Disse tiltakene vil, etter forslagsstillernes mening, være
med på å bidra til økt strategisk handlingsrom
i norsk FoU.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
I
Stortinget ber Regjeringen snarest, og senest i forbindelse med
statsbudsjettet for 2009, fremme forslag om hvordan det strategiske
handlingsrommet i norsk FoU kan økes.
II
Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om en klargjøring
av retningslinjene for bruk av avkastningen til Fondet for forskning
og nyskaping, for på denne måten å sikre
at avkastningen benyttes til strategiske satsinger.
III
Stortinget ber Regjeringen øke Fondet for forskning
og nyskaping til 100 mrd. kroner, som en gradvis opptrapping til
en fondsbeholdning på 150 mrd. kroner i 2010, senest i
forbindelse med statsbudsjettet for 2009.
IV
Stortinget ber Regjeringen reversere det gjennomførte
kuttet i basisbevilgninger til universiteter og høyskoler
på 274,3 mill. kroner, korrigert for generell økonomisk
vekst, i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2008.
V
Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om forsøk
med flerårig budsjettering innenfor viktige forskningsområder.
VI
Stortinget ber Regjeringen fremme en forpliktende opptrappingsplan
for investeringer i forskningsmessig infrastruktur (bygg, utstyr
mv.).
VII
Stortinget ber Regjeringen styrke SkatteFUNN-ordningen ved å gjeninnføre
støtte til ulønnet forskningsinnsats, øke
timesatsene og beløpsgrensene, samt forplikte seg til en
videreutvikling av ordningen.
7. mars 2008