Bakgrunn

Hovedårsaken til utslipp av klimagasser er energiforbruk, hovedsakelig bruk av fossilt brensel. Norge står overfor store utfordringer i årene fremover med å redusere utslipp av klimagasser. Energiomlegging fra fossil til fornybar energi, og frigjøring av elektrisk energi i form av energisparing, er de vik­tigs­te grepene for å redusere utslippene av klimagasser. Energi som frigjøres i husholdninger og næringsbygg kan erstatte fossil energibruk, for eksempel i transportsektoren.

Energisparing i bygg

Norge har et stort potensial for energisparing i bygg sammenliknet med andre land. Årlig brukes det rundt 82 TWh til drift av bygninger i Norge. 55-60 TWh av dette er elektrisitetsforbruk. Resten er fossil energi eller fjernvarme. Byggsektoren står for om lag halvparten av Norges totale elektrisitetsforbruk. Norges Naturvernforbund har i sin rapport 6/2007: "Energifrigjøring i bygg", anslått potensialet for reduksjon av elektrisitetsforbruket i bygg til 15 TWh innen 2020. Dette krever iverksetting av en hel rekke små og store tiltak.

Belysning

11 prosent av strømforbruket i norske husholdninger går til belysning, jf. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). I næringsbygg er andelen 15 prosent. Det er mulig å redusere denne andelen betydelig ved å gå over til sparepærer eller LED-belysning. Årlig selges det 75 millioner lyskilder i Norge. Halvparten av disse lyskildene er vanlige lyspærer, hvor sparepærer utgjør 10 prosent av salget.

Den tradisjonelle glødepæren har en levetid på inntil 2 500 timer. Glødepæren omdanner 95 prosent av energien den bruker til varme, og bare 5 prosent til lys. Man kan enkelt erstatte denne med en sparepære som gir like mye lys, men bruker 80 prosent mindre strøm og varer inntil 15 000 timer. Sparepærens teknologi gjør at 95 prosent av energien blir omdannet til lys og bare 5 prosent til varme. Eksempelvis vil en OSRAM Longlife energisparelampe vare i inntil 15 år og gir en innsparing på omtrent én megawatt-time (MWh) i strøm, og omtrent et halvt tonn i CO2-utslipp.

LED-pærer (Light Emitting Diodes) er det mest energieffektive alternativet. Disse pærene bruker ned mot en tiendedel av den strømmen en vanlig lyspære bruker. LED har lenge vært et alternativ først og fremst i hytter, båter og andre steder som bruker 12-volts anlegg, men de siste årene har det kommet LED-pærer som kan erstatte glødepærer og halogenpærer i hjemmet. De beste variantene har også en lysfarge som minner om glødepærer og halogenpærer. LED-pærer har i tillegg inntil 50 ganger lengre levetid enn en vanlig lyspære.

Et hyppig brukt argument mot bruk av sparepærer er at de inneholder små mengder av kvikksølv. Disse pærene skal derfor behandles som spesialavfall. Dette er imidlertid ikke spesielt for sparepærer. Alle slags lyspærer og lysrør kan inneholde miljøskadelige stoffer. Vanlige glødepærer kan blant annet inneholde bly. Derfor skal ingen kastes i restavfallet. Alle dagligvarebutikker som selger lyspærer, sparepærer eller lysrør, er pliktige å ta brukte lyspærer i retur for forsvarlig avfallsbehandling. Det skal også informeres om dette i butikken.

Et annet argument som brukes til fordel for halogen- og glødepærer, er at varmen de avgir, bidrar til romoppvarming. Problemet er at mye av varmen fra pærene forsvinner opp og ut før man får noen glede av den. Har man innfelte lys i taket, går man glipp av all varmen. I tillegg er det miljømessig lite hensiktsmessig å varme opp huset med elektrisitet. Norske husholdninger trenger ikke romoppvarming hele året.

Flere land har fattet vedtak om forbud eller utfasing av ineffektive glødepærer. Australia innfører et forbud mot glødepærer fra 2010. Canada har lansert en plan for utfasing av ineffektive lyspærer innen 2012. I California er det vedtatt en utfasing av glødepærer innen 2018. I EU er det fremmet forslag om å innføre forbud mot glødepærer, som vurderes iverksatt i nær framtid. Forbudet vil rette seg mot produksjon av nye lyspærer. Land som Italia, Tyskland, Nederland, Irland og Belgia har enten vedtatt eller uttrykt ønske om å innføre et slikt forbud.

Standby

Ifølge det internasjonale energibyrået IEA står elektriske apparater i standby-modus for ca. 10 prosent av det totale strømforbruket til elektrisk utstyr, og produserer 1 prosent av verdens samlede CO2-utslipp. Organisasjonen Grønn hverdag anslår at ca. 5 prosent av strømforbruket i en vanlig norsk husholdning går til apparater som ikke er i bruk, men som trekker strøm i standby-modus.

De siste årene har antallet apparater med standby-modus økt voldsomt. Blant annet er det blitt vanlig med forbrukerelektronikk som flatskjermer og kaffetraktere uten avknapp. Disse apparatene trekker strøm kontinuerlig så lenge apparatet er tilkoblet strømnettet. Standby-forbruket er relativt lite for de fleste apparater, typisk mellom 1 og 30 watt, men antallet apparater som drar strøm i standby, er stort. Elektronikkbransjen forsvarer økningen av standby-apparater med at kundene ønsker det. Det skal være lettvint å slå på, og det er en verdi for mange at de kan likestille fjernkontrollen med det å trykke på selve apparatet. (Forbrukerinspektørene, NRK1 13. februar 2008).

I 1999 foreslo IEA at alle land skulle harmonisere energipolitikken for å redusere standby-forbruket til mindre enn 1 watt per apparat. I ettertid har land som Australia, Korea, Japan, USA og Kina iverksatt målrettede tiltak for å redusere standby-forbruket. Reduksjon av standby-forbruket inngår også som en sentral del i EUs målsetting om å redusere energiforbruket med 20 prosent innen 2020.

Forslag

På denne bakgrunn fremmes følgende

forslag:

• 1. Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om utfasing av ineffektive lyskilder, enten i form av lovforbud mot glødepærer eller innføring av strenge generelle energikrav for lyskilder.

• 2. Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om innføring av lovforbud mot salg av husholdningsapparater som bruker strøm også når de er slått av.