Tilpasset opplæring er et viktig prinsipp i norsk grunnopplæring
og er også hjemlet i opplæringsloven § 1-3 der det står: "Opplæringa
skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven,
lærlingen og lærekandidaten". Prinsippet om tilpasset opplæring
kan sies å være et av de mest styrende prinsippene for norsk grunnopplæring,
men hvordan man tolker begrepet har derimot vist seg å variere,
og i tillegg er det gjennom flere enkelteksempler kommet til uttrykk
at lovverk og forvaltningsnivåenes ansvarsfordeling er til hinder
for at reell tilpasset opplæring skal finne sted. Dette gjelder
både for elever som trenger praktisk tilpassing, ekstra utfordringer fordi
de ligger på høyere nivå enn resten av gruppen de normalt sett befinner
seg i, og også for elever som trenger ekstra oppfølging og støtte.
Tilpasset opplæring skal normalt sett finne sted innenfor rammen
av den gruppen eleven tilhører, og det er i Norge verken lov til
å organisere undervisningen etter faglig nivå, kjønn eller etter
etnisk opprinnelse. Forslagsstillerne mener at paragrafen i opplæringsloven
som sier at undervisningen ikke kan organiseres etter nivå, er til
hinder for tilpasset opplæring, men i tillegg er det også en rekke
andre momenter innenfor et stivbeint regelverk som hindrer tilpasset opplæring.
I TV2-nyhetene 29. mars 2009http://www.tv2nyhetene.no/innenriks/article2646630.ece kommer
det frem at opplæringsloven har satt en stopper for tilpasset opplæring,
og for å hjelpe en elev til å lykkes i livet. I Meldal kommune ønsket
skoleeier å gjøre det lettere for en elev som var skoletrøtt ved
at de ga ham tilbud om at han én dag i uken kunne få være på en
bondegård. Dette har gjort eleven mer motivert, gitt ham bedre karakterer,
og både gårdbruker og eleven har stort utbytte av ordningen. Imidlertid
satte fylkesmannen, da man fikk vite om ordningen, foten ned fordi
man mener det strider mot opplæringsloven. Bonden har ikke pedagogisk
kompetanse, og får derfor ikke overta deler av undervisningen. At
Meldal kommune ikke får fortsette en ordning de har hatt suksess
med, forsterker poenget med at norsk skole er mer tilpasset teoretiske
enn praktiske elever, som ikke får praktiske utfordringer innenfor
rammen av norsk skole etter dagens system.
Tilpasset opplæring må også gjelde de elevene som er spesielt
begavede. Dette følger både av paragrafen i opplæringsloven om tilpasset
opplæring, og av FNs barnekonvensjon. Av Barnekonvensjonen artikkel
29 fremgår det blant annet at barnets utdanning skal ta sikte på
"å utvikle barnets personlighet, talenter og psykiske og fysiske
evner så langt det er mulig". Et eksempel på at vi i Norge ikke
klarer å gi elevene tilpasset opplæring, er et tilfelle i Bærum kommune
der en spesielt begavet elev i matematikk på sjette trinn som har
kompetanse på ungdomsskole- eller videregående nivå, ble hindret
i å få ekstra utfordringer ved blant annet å ta eksamen tidligere enn
de andre elevene på samme trinn, eller å kunne begynne på andre
læreplanmål enn de andre elevene på samme alder som ham. Eleven
og hans far har måttet kjempe en hard og lang kamp mot ulike forvaltningsnivåer
for å sikre eleven den tilpassede opplæringen han har krav på etter
opplæringsloven, uten at de har lyktes.
Stortingsrepresentant for Fremskrittspartiet, Jon Jæger Gåsvatn,
tok opp denne saken gjennom et skriftlig spørsmål til kunnskapsministeren
om denne saken, og fikk bl.a. følgende svar den 18. februar 2009:
"Ansvaret for tilpasset opplæring er kommunens og gjelder også
for flinke elever. Kommunen har imidlertid kun ansvar for undervisning
på grunnskolenivå. Plikten til tilpasset undervisning gir ikke kommunen
ansvar for å undervise i pensum fra videregående. Det er imidlertid
rimelig at kommunen samarbeider med fylkeskommunen for å finne praktiske
og økonomiske løsninger for undervisning på videregående nivå."
For elever på ungdomsskolen har det kommet nye forskrifter som
legger til rette for at elever i ett eller flere fag kan få undervisning
på videregående skole og samtidig fritas for undervisning i dette
faget på ungdomsskolen. Det finnes imidlertid ikke noen tilsvarende
muligheter for flinke elever på barneskolen. En 11-åring som i praksis
kan mer matematikk enn sin lærer, blir således tvunget til å følge
den ordinære undervisningen i to år uten å få de ekstra faglige
utfordringene vedkommende trenger.
Å kreve at en elev følger ordinær undervisning uten den tilretteleggingen
vedkommende trenger, vil etter forslagsstillernes vurdering være
i strid med opplæringslovens bestemmelser om tilpasset opplæring.
I dag er det ofte slik at retten til tilpasset opplæring blir brukt
som tilpasset opplæring for de elevene som ikke klarer å følge progresjonen
på sitt trinn i henhold til gjeldende læreplanmål. Praktiseringen
av retten til tilpasset opplæring omfatter i stor grad ikke de elevene
som får utilfredsstillende utbytte av opplæringen fordi de opplever
at de faglige kravene er for lave, selv om konsekvensene kan bli
at disse elevene kan mistrives på skolen, og man ødelegger fremtidsmulighetene
for dem.
Skal en ta prinsippet om tilpasset opplæring på alvor, må også
de flinke elevene få tilpasset opplæring. De flinke elevene har
også krav på å bli sett av læreren og dermed få de faglige og menneskelige
utfordringene som bidrar til at de utvikler seg og trives. Det er
viktig at skolen og skoleeier tar utgangspunkt i hva som er best
for barnet. Opplæring kan skje på mange måter, enten i klasserommet,
som hjemmeundervisning, eller ved at skolen tar imot tilbud om eksterne lærerkrefter
med mer. Barnets beste bør være avgjørende for valg av tilrettelegging,
jf. FNs barnekonvensjon artikkel 3.
Det ligger også en konflikt i at kommuner og fylkeskommuner har
ansvar for hver sin del av grunnopplæringen, og dette kan hindre
at man sikrer fleksibilitet for den enkelte elev, med hensyn til
at ulike forvaltningsnivåer har ansvar for finansiering og av innholdet
av den enkeltes skolegang.
Eksemplene som er referert til over, viser at det ikke er reell
rett til tilpasset opplæring i Norge, og det er behov for mer fleksibel
lovgivning på området for å sikre elevene den opplæringen de faktisk
har krav på.