Til Stortinget
Norge står foran en periode med omfattende utbygging og opprustning
av kraftledningsnettet for å kunne øke produksjonen av fornybar
energi og ha en sikker forsyning av elektrisitet i hele landet.
På denne bakgrunn søkte Statnett i februar 2007 om konsesjon på
en ca 300 km lang (420 kV) kraftledning fra Ørskog på Sunnmøre til
Sogndal i Indre Sogn. I juni 2009 tildelte Norges vassdrags- og
energidirektorat (NVE) Statnett konsesjon på kraftlinjen Ørskog–Fardal.
Tillatelsen ble påklaget og klagene ligger nå til behandling i Olje-
og energidepartementet.
Behovet for ledningen er først og fremst begrunnet i behovet
for mer overføringskapasitet i Midt-Norge fra kraftoverskuddet i
Sogn og Fjordane. I tillegg vil kraftlinjen bedre forsyningstryggheten
i Sogn og Fjordane og lokalt på Sunnmøre. Forslagsstillerne er også
kjent med at planer om ny fornybar kraftproduksjon i Sogn og Fjordane
vil gjøre det nødvendig med ny kraftledning.
Forslagsstillerne er kjent med at flere av delstrekninger på
strekningen Ørskog–Fardal er lite problematiske, men vil understreke
at kraftledningen på enkelte strekninger vil innebære et betydelig
inngrep i naturen. På disse strekningene er naturen unik både i nasjonal
og internasjonal sammenheng, med særpreget kulturlandskap og urørt
natur. Mastene vil bli 15–45 meter høye, og de vil kreve et ryddebelte
på 40 meter under linjen. Linjen vil derfor kunne føre til konflikt
med ulike verneområder, landskapsverdier og boområder, for eksempel
Hjørundfjorden og Sykkylven.
Forslagsstillerne vil vise til Direktoratet for naturforvaltnings
høringsuttalelse om prosjektet (25. juni 2007), hvor de skriver:
«Ei kraftlinje på 25–30 mil i det norske fjordlandskapet på
vestlandet er eit naturinngrep av ein uvanleg storleik. Særleg på
den nordlegaste delen av strekninga (Ørskog–Leivdal) blir det tydeleg
at det ikkje er mogleg å gjennomføre tiltaket utan store konfliktar
i forhold til nasjonale miljøverdiar. Linja vil omfatte nye og store
inngrep langs delstrekningar som er utan slike inngrep i dag, og
som inngår i det unike og verdskjente landskapet på det norske vestlandet.
Det er viktig å vurdere kva ein kan klare å ta vare på av landskapsverdiar
ved bruk av sjøkabel som alternativ på større eller mindre delar
av strekninga.»
Forslagsstillerne deler denne vurderingen. Selv om utbyggingen
og opprustningen er nødvendig, er forslagsstillerne opptatt av at
den gjøres så skånsomt som mulig av hensyn til miljøinteresser,
særlig til verdifulle naturlandskap. Forslagsstillerne viser til representantforslag
fra undertegnede om styrking av miljøhensyn ved bygging av kraftlinjer.
Forslagsstillerne argumenterer i dette forslaget for at miljøhensyn
bør tillegges større vekt enn tidligere i eksisterende regelverk.
Kraftlinjeprosjektet fra Ørskog til Fardal understreker behovet
for en slik lovendring.
Forslagsstillerne vil trekke fram at det er flere ulike alternativer
for kraftlinjen som vil kunne føre til mindre belastning for naturlandskapet.
Forslagsstillerne er klar over at Statnett har vurdert ulike alternativ,
men mener at trasévalget som NVE har gitt konsesjon til, ikke tar
tilstrekkelig hensyn til områdene der landskapet gjennom både nasjonale
og internasjonale prosesser er definert som særskilt verdfullt.
Forslagsstillerne viser til at Olje- og energidepartementet i
desember 2009 ba Statnett om to ekstrautredninger; en om transformatorstasjon
i Sykkylven kommune og en om sjøkabel fra Ørskog med ilandføring
ved Store Standal. Statnett skriver i februar 2010 til Olje- og
energidepartementet at begge de utredede alternativene er teknisk
mulige, men Statnett «kan ikke se at det er vesentlige miljømessige
fordeler med en kabelløsning som kan forsvare merkostnaden ved dette
alternativet». Forslagsstillerne er uenige i denne konklusjonen.
Når naturvernmessige hensyn tilsier det, mener forslagsstillerne
at det som hovedregel bør benyttes sjøkabel fremfor luftspenn. Selv
om dette på kort sikt medfører merkostnader, er det en liten pris
å betale for å unngå varige og unødvendige natur- og nærmiljøinngrep.
Merkostnaden er heller ikke større enn at den selv innenfor dagens
finansieringsregime for sentralnettet er fullt ut mulig å forsvare.
Et bevisst merforbruk av sjøkabel vil i tillegg utvide markedet
og være et viktig incitament for bransjen til å utvikle enda bedre
teknologiske og løsninger enn i dag.
Teknisk sett representerer sjø- og jordkabel gode alternativ
for de aktuelle delstrekningene. Ifølge Statnetts egne utredninger
er nyeste kjente kabelteknologi (plastisolerte vekselstrømskabler)
med 420 V spenning allerede brukt ned til ca 300 m dyp. Statnett antar
en med «en relativ moderat utviklingsinnsats» kan benytte slike
kabler selv på de dypeste strekningene i Volda-fjorden (ca. 700
m).
Forslagsstillerne er klar over at andre alternativer enn luftspenn
på enkelte strekk ikke er uproblematiske. En sjøkabel vil føre til
godt synlige konstruksjoner og betongbygg ved ilandføringspunktene,
omformeranleggene og overgangen mellom kabler og luftledninger.
Forslagsstillerne er også klar over at jordkabelanlegg også vil
kunne gi naturinngrep, særlig i form av grøfter og behovet for adkomst
langs traseen. Forslagsstillerne mener likevel at både sjøkabel og
jordkabelanlegg vil innebære et langt mindre naturinngrep på de
mest sårbare strekkene mellom Ørskog og Fardal.
Forslagsstillerne frykter nå at Olje- og energidepartementet
i stedet for å se på mulighetene ved å bruke ny teknologi som vil
være mer skånsom for naturlandskapet, vil gi tillatelse til en trasé
som vil føre til et unødvendig inngrep i et naturlandskap med nasjonale
verdier.
Forslagsstillerne viser til at Venstre har en lang tradisjon
for å ønske åpenhet og innsyn i politiske prosesser og i forvaltningen.
I kontroversielle saker der det er mye engasjement blant borgerne,
mener forslagsstillerne at det er særlig viktig med åpenhet. Forslagsstillerne
viser til at et offentlig utvalg som avleverer en innstilling, gir
en helt annen mulighet til å få innsyn i beslutningsgrunnlaget enn
i de tilfellene hvor det bestilles ulike fagrapporter som beslutningstakerne
selv skal gjennomgå.
I den såkalte «monstermastsaken» i Hardanger besluttet regjeringen
å sette ned fire uavhengige utvalg og selv trekke den overordnede,
endelige konklusjonen. Forslagsstillerne viser til at en slik løsning er
annerledes enn der et uavhengig utvalg også får trekke de overordnede
konklusjonene og anbefalingene. Et utvalg som er uavhengig og som
kommer med en offentlig tilrådning, vil bidra til at borgerne får
bedre innsyn i viktige deler av den politiske beslutningsprosessen
og derigjennom økt tillit til at den politiske beslutningen tas
på rett grunnlag.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
I
Stortinget ber regjeringen sørge for at Statnett på ny utreder
ulike alternative trasévalg og teknologiske løsninger på de mest
sårbare strekningene på Ørskog–Fardallinjen.
II
Stortinget ber regjeringen sørge for at et uavhengig utvalg vurderer
alternativer til trasévalg og teknologiske løsninger på de mest
sårbare strekningene på Ørskog–Fardallinjen.
4. oktober 2010