Til Stortinget
Motorferdsel i utmark innebærer en avveining mellom ulike hensyn
og behov. På den ene siden er det hensynet til folks ønske om fred
og ro når man ferdes i naturen, beskyttelse av dyreliv mot skadelig støy,
samt forebygging av skader i sårbar natur, og på den andre siden
behovet for nyttetransport til områder i utmark, turisme, muligheter
for rekreasjon og tilgjengelighet til naturområder for personer
med redusert fremkommelighet. Det innebærer også en avveining mellom
kommunalt selvstyre og retningslinjer for nasjonalt miljøvern.
Stortinget innførte en felles nasjonal forskrift som avløste
de kommunale forskriftene for motorkjøretøyer i 1998. Forvaltningen
av motorisert ferdsel i -utmark ble med det overlatt til embetsverket
hos fylkesmannens miljøvernavdeling. Dette førte til at praktiseringen
av lovverket i liten grad ivaretok -lokale variasjoner og tilpasninger
i utøvelsen av mo-torisert ferdsel.
Det er etter forslagsstillernes mening behov for endringer av
dagens motorferdsellov med større frihet for den enkelte kommune
når det gjelder regelverket for motorisert ferdsel. Samtidig må
hensyn til natur og miljø sikres gjennom nasjonale retningslinjer.
Med mer kommunalt selvstyre blir det ulik praksis fra kommune til
kommune.
Forslagsstillerne viser til at det i perioden 2000–2005 ble gjennomført
et forsøksprosjekt med utvidet lokalt selvstyre i 8 utvalgte kommuner
(Sirdal, Vinje, Stor-Elvdal, Lom, Røros, Hattfjelldal, Fauske og Kautokeino).
De kommunene som har vært med i prosjektet, har hatt anledning til
å etablere både turistløyper og rekreasjonsløyper. Alle kommunene har
til felles at det bare er marginale deler av kommunenes areal som
har blitt regulert med mulighet for snøscootertrafikk i medhold
av regelverket for prøveprosjektet og det lokale planverket.
Forsøket ble avsluttet i 2005, og Norsk institutt for naturforskning
(NINA) har på oppdrag fra Miljøverndepartementet, fremlagt sine
evalueringsrapporter. Evalueringsrapportene har imidlertid aldri
vært lagt frem for Stortinget.
Forslagsstillerne viser til at rapportene viser at forsøket med
lokal forvaltning av snøscooterløyper ble en suksess. Norsk institutt
for naturforskning skriver i sin evaluering at alle seks delmål
for bedre motorferdsel ble helt eller delvis innfridd i forsøkskommunene.
Befolkningen i kommuner uten snøscooterløyper var faktisk mer plaget av støy enn innbyggere i kommuner
som deltok i prøveordningen.
Forslagsstillerne peker på at i påvente av eventuelle endringer
i regelverket for motorferdsel i utmark har de utvalgte kommunene
fra forsøksprosjektet videreført forsøket med utvidet lokalt selvstyre
i motorferdselsaker, mens landets øvrige kommuner, utenom i Nord-Troms
og Finnmark, ikke har slikt utvidet lokalt selvstyre. Forslagsstillerne
mener det er uheldig at det ikke har kommet noen avklaring fra regjeringen
om hva som skal skje med forsøkskommunene når det gjelder en videreføring
av utvidet lokalt selvstyre. Dette er uheldig for de utvalgte forsøkskommunene,
som ikke vet hva slags regler de må følge i fremtiden, og det er
uheldig for de øvrige kommunene, som blir forskjellsbehandlet ved
at de ikke har anledning til slikt utvidet lokalt selvstyre.
Forslagsstillerne mener at evalueringen av forsøksordningen må
legges til grunn for endringer i lover og forskrifter om motorferdsel
i utmark. Forslagsstillerne mener at dagens særregler i Nord-Troms
og Finnmark med mer liberale regler for mo-torferdsel må bestå.
Forslagsstillerne peker videre på at mennesker med redusert fremkommelighet,
slik som eldre og funksjonshemmede, må ha mulighet til naturopplevelser,
selv om de vil være avhengige av motorisert ferdsel for å oppnå
dette. Her må man finne frem til enkle og ubyråkratiske ordninger.
Også mennesker med nedsatt funksjonsevne må få muligheter til rekreasjon
og gode naturopplevelser.
Forslagsstillerne vil påpeke at det er stor forskjell på kjøring
med snøscooter og kjøring på islagte vann vinterstid og barmarkskjøring
i utmark med 4-hjuls kjøretøy i sommerhalvåret. Mens kjøring på
snø og is ikke medfører varige skader på naturen ut over støyplagen,
kan barmarkskjøring medføre betydelige skader på følsomme naturområder.
Det bør fortsatt være et restriktivt regelverk for barmarkskjøring utenfor
faste traseer.
Forslagsstillerne viser til at regjeringen en rekke ganger har
lovt Stortinget å fremme forslag til endringer i lov om motorferdsel
i utmark. Forslagsstillerne viser blant annet til at daværende miljøvernminister
Helen Bjørnøy i brev datert 30. mars 2007 til energi- og miljøkomiteen
lovte at eventuelle lovendringer ville bli forelagt Stortinget våren
2008. Forslagsstillerne registrerer at det fortsatt, 6 1/2 år etter at
dagens regjering tiltrådte og 6 år etter at forsøksprosjektet formelt
ble avsluttet, ennå ikke er lagt frem noen sak for Stortinget om
motorferdsel i utmark. Dette til tross for at flertallet i energi-
og miljøkomiteen i Innst. S. nr. 207 (2006–2007) ba regjeringen
om at eventuelle lovendringer kommer til Stortinget så tidlig som
mulig i 2008.
Forslagsstillerne peker på at de nødvendige lovendringer kan
gjøres med ganske enkle lovmessige grep gjennom å endre § 3 i dagens
motorferdsellov med et lite tillegg, slik at den blir lydende: «I
utmark eller vassdrag er motorferdsel ikke tillatt med mindre annet
følger av denne lov eller vedtak med hjemmel i loven eller annen
lov».
Forslagsstillerne viser videre til at den nye plandelen i plan-
og bygningslova trådte i kraft 1. juli 2009. I sine lovkommentarer
til plan- og bygningsloven gjør Miljøverndepartementet det klart
at også snøscooterløyper er samferdselsanlegg, jf. lovkommentarens
kapittel 11, kommentarene til § 11-7 -arealformål 2:
«Områder for samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur
kan underdeles nærmere og spesifiseres avhengig av hvilken type
anlegg og funksjon det er tale om. Samferdsel dekker former for
areal til transport, inkludert kjøreveg, gang- og sykkelveg, snøscootertraseer,
barmarkstraseer, bane og anlegg for lufttrafikk».
På denne bakgrunn er det ikke nødvendig med endringer i plan-
og bygningsloven for å gi kommunene anledning til å regulere for
snøscootertraseer innenfor sitt areal. Forslagsstillerne vil likevel,
for å fjerne all tvil, foreslå noen mindre endringer i § 11-7 i
plan- og bygningsloven.
Det fremmes derfor følgende
forslag:
A
Stortinget ber regjeringen i løpet av vårsesjonen 2013 legge
frem for Stortinget evaluering av forsøksprosjektet for motorferdsel
i utmark med utvidet kommunalt selvstyre i 8 utvalgte kommuner i
perioden 2000–2005.
B
Vedtak til lov
om endringer i lov om motorferdsel i utmark og vassdrag og i
plan- og bygningsloven
I
I lov 10. juni 1977 nr. 82 om motorferdsel
i utmark og vassdrag skal § 3 (forbud mot motorferdsel i utmark
og vassdrag) lyde:
I utmark eller vassdrag er motorferdsel ikke tillatt med mindre
annet følger av lov eller vedtak med hjemmel i lov.
II
I lov 27. juni 2008 nr. 71 om planlegging og
byggesaksbehandling skal § 11-7 nr. 2 lyde:
2. Samferdselsanlegg og teknisk
infrastruktur
Underformål:
veg, bane, lufthavn, havn, hovednett for sykkel, kollektivnett,
kollektivknutepunkt, parkeringsplasser, traseer for teknisk infrastruktur og områder eller traseer for motorferdsel på bar
eller snødekt mark.
III
Loven trer i kraft straks.
25. oktober 2012