Til Stortinget
Forslagsstillerne viser til at promillekjøring er en av de viktigste
risikofaktorene i vegtrafikken her i landet. Omtrent en tredjedel
av alle drepte bilførere har promille i blodet. Tradisjonelle tiltak
mot promillekjøring, som politikontroll og opplysningsvirksomhet,
er ikke nok alene. Forslagsstillerne mener derfor det er behov for
flere virkemidler slik at omfanget av promillekjøring reduseres.
Alkolås kan være en effektiv metode for å fjerne alkoholpåvirkede
sjåfører fra trafikken.
I dag kan kollektivselskapene selv velge å installere alkolås,
og bruke dette i konkurransen med andre selskaper ved å garantere
at de leverer alkoholfri kjøring.
Enkelte fylker stiller i dag krav om alkolås knyttet til det
fylkeskommunale kjøpet av transporttjenester for skoleelever. Det
er imidlertid ulik praksis i fylkene hva gjelder krav om alkolås,
både på skoleskyss og alminnelig kollektivtransport for øvrig. I
Agderfylkene er alkolås under implementering, og Troms innførte
alkolåskrav allerede i 2012. Flere busselskaper ellers i landet,
som for eksempel Nettbuss og Time-ekspressen, har implementert alkolås
i deler av flåten og har besluttet å implementere alkolås i øvrige.
Alkolås er nå en godt utprøvd teknologi, og forslagsstillerne mener
tiden er moden for å ta nye skritt. Forslagsstillerne mener det
bør innføres krav om alkolås i busser, drosjer og alle kjøretøy
på veg som bedriver persontransport mot vederlag.
Forslagsstillerne viser til at resultater fra forsøksordninger
med alkolås er lovende. En evaluering som Transportøkonomisk institutt
har utført på oppdrag fra det svenske Vägverket, viser at den svenske
forsøksordningen førte til en langvarig effekt med mindre promillekjøring
og trafikkulykker blant deltakerne. Erfaringer med ordningen viser
at den er samfunnsmessig lønnsom, jf. TØI-rapport 905/2007 «Forsøk
med alkolås i Sverige. Evaluering av forsøksordning med betinget
førerkortinndragning ved promillekjøring».
Forslagsstillerne viser til at spørsmålet om alkolås har vært
tema på den politiske dagsorden lenge. Det kan i den forbindelse
vises til Stortingets behandling av gjeldende Nasjonal transportplan
2010–2019 jf. Innst. S. nr. 300 (2008–2009) hvor Høyre, Fremskrittspartiet,
Venstre og Kristelig Folkeparti mente at krav om alkolås på buss
ville være et viktig tiltak i forbindelse med Barnas transportplan.
Disse fire partiene ba regjeringen komme tilbake til Stortinget
på egnet måte vedrørende et eventuelt påbud av alkolås.
I forbindelse med Stortingets behandling av statsbudsjettet for
2015, jf. Innst. 13 S (2014–2015), viste komiteens flertall til
Stortingets vedtak fra juni 2013, der Stortinget ba regjeringen
vurdere å ta inn bestemmelser om alkolås i skolebusser i «forskrift
om sikring av skyssberettigede skoleelever». Flertallet i transport-
og kommunikasjonskomiteen påpekte at det i dag er forskjellig praksis
i fylkene, og komiteen etterlyste regjeringens vurdering og tiltak
i saken.
Forslagsstillerne ser at et nasjonalt krav om alkolås vil kunne
medføre en ekstra kostnad for kollektivselskapene og for drosjenæringen.
Det kan derfor være behov for å vurdere overgangsordninger eller statlige
incentivordninger for å sikre rask og smidig innfasing av alkolås
i de kjøretøy som blir omfattet av en regelendring.
Forslagsstillerne mener tiden nå er moden til at det tas et statlig
initiativ for å sikre alkolås i busser, drosjer og kjøretøy på veg
som bedriver persontransport mot vederlag, og vil på denne bakgrunn
fremme forslag om det.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
1. Stortinget ber regjeringen i
løpet av 2015 fremme forslag om at kjøretøy på veg som bedriver
persontransport mot vederlag, skal ha alkolås installert.
2. Stortinget ber regjeringen vurdere overgangsordninger
eller statlige incentivordninger for å sikre rask og smidig innfasing
av alkolås i de kjøretøy som blir omfattet av en regelendring knyttet
til alkolås.
8. april 2015