Representantforslag fra stortingsrepresentantene Trond Giske, Christian Tynning Bjørnø, Marianne Aasen, Tone Merete Sønsterud og Martin Henriksen om konsekvensene av innføringen av kompetansekrav for alle lærere

Innhold

Til Stortinget

Bakgrunn

Den 1. august 2015 trådte nye kompetansekrav for alle lærere i kraft. Dette innebærer et krav om at alle lærere som skal undervise i skolen skal ha formalisert kompetanse i undervisningsfagene, i form av formell utdanning, for etter loven å være kvalifisert for å undervise. Det fører til at en del lærere med godkjent lærerutdanning fra før 1. august 2015 ikke lenger vil være formelt kvalifisert til å undervise etter loven. Dette kan medføre uavklarte konsekvenser for den enkelte lærer, skolen og skoleeier.

I 2012 innførte regjeringen Stoltenberg II krav om kompetanse i undervisningsfagene for nyutdannede lærere. Kravene trådde i kraft for lærere som ble uteksaminert fra og med 1. januar 2014. Disse kravene ble ikke gitt tilbakevirkende kraft.

De spesifikke kravene i den nye loven for å være kvalifisert til å undervise på henholdsvis barnetrinnet, ungdomstrinnet og i videregående skole er fastsatt i forskrift til opplæringsloven. På barnetrinnet omfatter dette 30 studiepoeng relevant kompetanse for å undervise i fagene norsk, samisk, norsk tegnspråk eller matematikk. På ungdomstrinnet er kravet 60 studiepoeng relevant kompetanse for å undervise i fagene norsk, samisk, norsk tegnspråk, matematikk eller engelsk, og 30 studiepoeng relevant kompetanse for å undervise i de fleste andre fag. Kravet på videregående skole er 60 studiepoeng eller ett år relevant kompetanse for å undervise i alle fag, med unntak av faget prosjekt til fordypning.

Utdanningsforbundet viser til at lovendringen kan føre til en rekke uheldige situasjoner for den enkelte lærer, for skolen og for skoleeier. De trekker blant annet frem at utfordringer kan oppstå når lærere som i dag arbeider i skolen, skal søke seg til nye, tilsvarende lærerstillinger. De peker også på at regjeringen gjennom lovendringen kan ha innført en reell plikt til etterutdanning. Forslagsstillerne er opptatt av de økonomiske konsekvensene dette kan få for kommunene og vil påpeke at det ikke er tatt høyde for en slik utgift i forslaget til statsbudsjett for 2016.

Forslagsstillerne vil videre påpeke at det i dag ikke er bygd opp tilstrekkelig kapasitet i universitets- og høyskolesektoren for at alle de berørte lærerne raskt skal gis mulighet til å ta den videreutdanningen som må til for å oppfylle kravene. I statsbudsjettet for 2016 er det heller ikke foreslått tilstrekkelig styrking av etter- og videreutdanningskapasiteten for å fylle behovet lovendringen skaper.

Selv om forslagsstillerne er positive til at det stilles krav om at lærere må ha kompetanse i fagene de skal undervise i, mener disse at det også må innføres muligheter for vurdering av realkompetanse og andre overgangstiltak for å sikre en god implementering av kompetanseløftet i den norske skolen.

Forslag

På denne bakgrunn fremmes følgende

forslag:

  • 1. Stortinget ber regjeringen legge frem en sak der regjeringen redegjør for mulige konsekvenser av innføringen av nye kompetansekrav for alle lærere, og på bakgrunn av dette komme med en plan for hvordan de nye kompetansekravene skal innføres i skolen.

  • 2. Stortinget ber regjeringen åpne for at lærere som fylte kravene for å bli tilsatt i undervisningsstillinger før 1. januar 2014, får vurdert sin realkompetanse i undervisningsfag, og eventuelt får mulighet til å bli godkjent uten å delta i videreutdanning.

21. oktober 2015