Strømstøtteordningen for bedrifter i 2022

Regjeringens energitilskuddsordning for bedriftene ble avsluttet 31. desember 2022. Tall fra Enova viste at totalt 3 186 bedrifter søkte om støtte. Næringsministeren mente opprinnelig at ordningen ville hjelpe 20 000 bedrifter. Alle bedriftene som søkte, fikk støtte. Maksimal utbetaling per bedrift var 3,5 mill. kroner.

Rammen for ordningen var 2,8 mrd. kroner. Av dette ble 2,31 mrd. kroner utbetalt i enøk-støtte. Rundt 1 000 bedrifter søkte kun om strømstøtte, og disse bedriftene fikk samlet utbetalt 53,7 mill. kroner. Det resterende beløpet til strømstøtte, 404 mill. kroner, gikk til bedrifter som også hadde søkt om støtte til enøk-tiltak.

Det er søkt om støtte til enøk-tiltak tilsvarende 500 GWh (forbruket til om lag 30 000 husholdninger). Om lag 1 000 bedrifter får tilskudd til investeringer i solceller, 1 326 bedrifter får penger til mer energieffektiv belysning, 704 bedrifter får tilskudd til utskifting av vinduer, 1 379 bedrifter får støtte til varmepumpe, og 707 bedrifter får tilskudd til etterisolering.

Forslagsstillerne viser til at det er positivt at mange bedrifter nå gjennomfører enøk-tiltak. Samtidig er det grunn til å tro at bedriftene som sliter mest med høye strømregninger, ikke har likviditet til å investere i slike tiltak. Ved å gjøre ordningen litt romsligere for de som reelt sliter, vil ellers levedyktige bedrifter ha bedre forutsetninger for å klare seg gjennom vinteren.

Fastprisavtalene

Forslagsstillerne merker seg at regjeringen avviklet energitilskuddsordningen for bedriftene fordi fastprisavtalene skulle gi bedriftene forutsigbarhet.

Forslagsstillerne mener det er mange utfordringer med hvordan fastprisavtalene, slik de foreligger ved inngangen til 2023, er utformet:

• 1. Det er forskriftsfestet at bedriftene må tegne seg for enten tre, fem eller sju år. Mange bedrifter ønsker forutsigbarhet på kortere sikt. Dette kan oppnås gjennom å kjøpe finansielle kraftkontrakter på Nasdaq, men mange bedrifter har ikke kompetanse eller forutsetninger til å handle i dette markedet samtidig som volumene tilgjengelig i markedet, har minsket betraktelig.

• 2. Strømselskapene tilbyr bedriftene å kjøpe faste volumer med kraft hver time, hver dag, hvert år – uavhengig av når de har behov for kraften. I helger, fellesferien og på nattetid må de derfor selge kraften tilbake til strømselskapene, på tidspunkt hvor prisene som oftest er lavere enn på dagtid. Noen tilbyr variable kraftkontrakter, men disse er vesentlig dyrere for bedriftene.

• 3. Mange avtaler lar bedriftene kun tegne seg for 70 prosent av volumet. Det resterende må kjøpes i spotmarkedet. Snittprisen bedriftene betaler, vil derfor avvike betydelig fra fastprisavtalen. Sammen med effekten fra punkt 2 blir den reelle sikringen for mange godt under 50 prosent av kostnadene.

• 4. Prisene har falt noe den siste tiden, men er langt fra rimelige. Den rimeligste sju-årsavtalen som var tilgjengelig (for enkelte kunder) før jul, var på 79 øre/kWh eksklusive mva. I tillegg må 30 prosent av strømmen fremdeles kjøpes til spotpris, og det må påregnes noe tap på videresalg av kraft de timene i døgnet der kraftbehovet er lavere. Sluttsummen blir derfor antakelig vesentlig høyere.

Fortsatt strømstøtte for neste kvartal

Forslagsstillerne mener fastprisavtalene og velfungerende finansiell krafthandel er svaret over tid. Imidlertid er ikke markedet kommet ordentlig i gang, og det er betydelige svakheter ved dagens struktur på avtalene. Samtidig er det stor usikkerhet om hvordan strømprisene vil utvikle seg de neste månedene. Det er mye som tyder på at det vil være perioder med svært høye strømpriser også fremover. Det er derfor behov for strømstøtte i noen måneder til.

Forslagsstillerne understreker at en strømstøtteordning for vinteren 2023 er en overgangsordning i påvente av at markedet for fastprisavtaler skal komme ordentlig i gang, med større konkurranse, lavere priser og større fleksibilitet i avtalestrukturen.

Forslagsstillerne har ikke tilgang på regjeringens utredningskapasitet eller den nødvendige bakgrunnsinformasjonen til å lage en ordning i detalj. Likevel mener forslagsstillerne det burde være mulig å justere dagens strømstøtteordning slik at den treffer flere bedrifter, og der de som innvilges støtte, får noe mer utbetalt.

Forslagsstillerne mener nivået for strømintensitet bør reduseres og utbetalingsgrad for ren støtte bør økes. I tillegg mener forslagsstillerne det burde være mulig å ta ut utbytte for bedrifter som har eiere i formuesskatteposisjon. Ut over dette foreslås det å videreføre enøk-støtte, maksimalt tak per bedrift og at ordningen skal være søknadsbasert.

Forslagsstillerne viser til at Høyre har satt av en buffer i form av redusert oljepengebruk i partiets alternative statsbudsjett for 2023, nettopp for å kunne videreføre strømstøtten om det skulle vise seg nødvending. Høyres mindreforbruk av oljepenger var på 5 mrd. kroner, og forslagsstillerne mener det nå er nødvendig å benytte deler av denne bufferen. Finansdepartementet har anslått at videreføring av energitilskuddsordningen i første kvartal 2023 vil koste om lag 1,1 mrd. kroner. For å gi rom for en noe mer generøs ordning, som omfatter flere bedrifter, foreslås det å bevilge 2 mrd. kroner til en videreføring av energitilskuddsordningen i første kvartal 2023.