Interpellasjoner

Liste over interpellasjoner fremført av representantene og besvart av statsrådene.

Avgrens utvalget

Finn interpellasjon etter

Hordaland (1 - 9 av 9)
  • Interpellasjon fra Kjersti Toppe (Sp) til helseministeren

    Interpellasjon nr. 59 (2018-2019)

    Datert: 10.04.2019

    Til behandling

    Helsepolitisk barometer 2019 viser at den norske befolkningen er mer bekymret enn før for om helsevesenet klarer å dekke behovet for helse- og omsorgstjenester i fremtiden. Nesten halvparten av de spurte i undersøkelsen er tvilende til at det offentlige helsevesenet alene vil være i stand til å dekke samfunnets fremtidige behov for helse- og omsorgstjenester. 62 prosent av de spurte mener at vi allerede har et todelt helsevesen, der personlig økonomi har betydning for hvor god behandling man får. De fleste mener dette bidrar til at forskjellene mellom folk øker. I Granavolden-plattformen er det flere punkt om å legge til rette for økt privatisering og konkurranseutsetting av vår offentlige helsetjeneste. Mener statsråden at vi har et todelt helsevesen i dag, er økt privatisering av det offentlige helsevesen et mål for regjeringen, og hva gjør regjeringen for å hindre en utvikling av et todelt helsevesen?
  • Interpellasjon fra Kjersti Toppe (Sp) til helseministeren

    Interpellasjon nr. 58 (2018-2019)

    Datert: 10.04.2019

    Til behandling

    God habilitering og rehabilitering er en investering i den enkeltes mulighet til å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, og er god samfunnsøkonomi. Vi er nå i det siste året av Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering (2017–2019). Helsedirektoratet leverte i oktober 2018 en midtveis oppsummering av opptrappingsplanen. Dette er sørgelig lesning. Oppsummeringen dokumenterer at færre brukere mottar rehabilitering både i spesialist- og kommunehelsetjenesten. Det er nedgang i andelen kommuner med plan for habiliterings- og rehabiliteringstjenesten, det er jevn nedgang i bruk av individuell plan, det er store forskjeller i kommunenes koordinerende enheter, markant nedgang i ansatte som har fått kompetanseheving, nedgang i tilskudd til innovasjonsprosjekt m.m. Hva vil regjeringen gjøre for at opptrappingsplanen for habilitering og rehabilitering ikke skal bli en nedtrappingsplan?
  • Interpellasjon fra Knut Arild Hareide (KrF) til utenriksministeren

    Interpellasjon nr. 57 (2018-2019)

    Datert: 08.04.2019

    Til behandling

    Etter at de kommunistiske regimene i Øst- og Sentral-Europa ble tvunget til å gi fra seg makten fra slutten av 1980-årene, vokste troen på at demokratiet, rettsstaten og menneskerettighetene ville styrkes i denne delen av Europa. Denne optimismen er de siste årene avløst av bekymring over at land som Russland, Hviterussland, Aserbajdsjan og Tyrkia, men også EU-land som Ungarn og Polen, beveger seg i feil retning. Det er urovekkende når bl.a. rettsvesen og massemedier blir kontrollert av og underlagt regjeringen. Hva er Norges viktigste virkemidler når det gjelder å arbeide mot autoritære styreformer og beskytte rettsstatens prinsipper, vil regjeringen bruke EØS-midlene enda mer målrettet til å fremme demokrati og et sterkt sivilsamfunn, hvordan kan Norge bidra til å styrke Europarådet og OSSE og spille på lag med EU i denne sammenhengen, og hva er status for regjeringens arbeid med å etablere menneskerettighetssanksjoner?
  • Interpellasjon fra Ruth Grung (A) til fiskeriministeren

    Interpellasjon nr. 52 (2018-2019)

    Datert: 04.04.2019

    Besvart: 29.04.2019 av fiskeriminister Harald T. Nesvik

    Om å rydde opp i gamle konsesjonsvilkår og sikre en enhetlig forvaltning av havbruksnæringen ved at en statlig instans får koordineringsansvaret
  • Interpellasjon fra Ruth Grung (A) til næringsministeren

    Interpellasjon nr. 51 (2018-2019)

    Datert: 04.04.2019

    Besvart: 09.05.2019 av næringsminister Torbjørn Røe Isaksen

    Om å bidra til en bærekraftig utvikling i klesindustrien og styrke bedriftenes design- og utviklingsprosesser, da industrien er blant de mest forurensende i verden
  • Interpellasjon fra Kjersti Toppe (Sp) til helseministeren

    Interpellasjon nr. 41 (2018-2019)

    Datert: 15.03.2019

    Besvart: 09.04.2019 av helseministeren Bent Høie

    Om å sikre at dei som er ekstra hardt ramma av rusproblem og psykiske lidingar, får hjelp og koordinerte tenester frå sjukehus og kommune
  • Interpellasjon fra Kjersti Toppe (Sp) til helseministeren

    Interpellasjon nr. 35 (2018-2019)

    Datert: 14.02.2019

    Besvart: 12.03.2019 av helseministeren Bent Høie

    Om eit likeverdig tilbod i heile landet om musikkterapi i helse- og omsorgstenestene
  • Interpellasjon fra Kjersti Toppe (Sp) til helseministeren

    Interpellasjon nr. 16 (2018-2019)

    Datert: 09.11.2018

    Besvart: 05.12.2018 av helseministeren Bent Høie

    Om at mange pasientar med behov for langvarige og koordinerte tenester ikkje får god nok oppfølging i sjukehus og opplever fragmenterte tenester
  • Interpellasjon fra Kjersti Toppe (Sp) til barne- og likestillingsministeren

    Interpellasjon nr. 15 (2018-2019)

    Datert: 09.11.2018

    Spørsmålet er trukket tilbake

    Amming er eit av dei mest effektive tiltaka vi har for å fremme helse og førebygge sjukdom i befolkninga. Amming blir også av WHO løfta fram som eitt av få kostnadseffektive tiltak for å redusere risikoen for ikkje-smittsame sjukdomar. Morsmjølk styrker immunforsvaret og reduserer risikoen for infeksjonar, overvekt og diabetes. For mor reduserer amming risikoen for brystkreft og truleg eggstokkreft. Innføringa av ei tredeling av foreldrepermisjon etter fødsel har ført til ein stor debatt om faren for at likestillingstiltaket vil gå ut over amminga til mor etter fødselen. I tillegg opplever mange kvinner lita ammehjelp på sjukehus og i kommunen etter fødselen på grunn av knapp bemanning og for få jordmødre i kommunane. Kva gjer regjeringa for å hindre at tredelinga av permisjonen går ut over mor si moglegheit for å amme, og korleis vil regjeringa sørge for meir hjelp og støtte til amming, slik at fleire barn får morsmjølk?