Spørretimespørsmål m.m.

Liste over muntlige spørsmål og spørretimespørsmål fra representantene til statsrådene, spørsmål til presidentskapet og spørsmål ved møtets slutt.

Avgrens utvalget

Finn spørretimespørsmål etter

Alle (21 - 40 av 420)

  • Spørretimespørsmål fra Geir Jørgensen (R) til landbruks- og matministeren

    Spørretimespørsmål

    Datert: 02.05.2024

    Besvart: 15.05.2024 av landbruks- og matminister Geir Pollestad

    Bønder, særlig i utviklingsland, lider sterkt under begrensninger satt i WTO-avtalen, og her i Norge må nå enda en vare tas ut av målprissystemet. Kan statsråden svare på hvorvidt handlingsrommet i WTO blir tilstrekkelig brukt for å sikre Norge og andre lands matsuverenitet, og hva fremtiden til målprissystemet blir, ettersom taket på gul boks er fast?

  • Spørretimespørsmål fra Mahmoud Farahmand (H) til finansministeren

    Spørretimespørsmål

    Datert: 02.05.2024

    Spørsmålet er trukket tilbake

    I desember 2023 ble Tolletatens viktighet diskutert i Stortingets spørretime. Statsråden og undertegnede var enige om etatens viktighet for den norske samfunnssikkerheten: Bemanningssituasjonen for Tolletaten er kritisk og fraværet av bevilgninger resulterer i manglende grensekontroll. Det kan virke som at regjeringen ikke følger opp ordene om Tolletatens viktigheten med handlinger. Kan statsråden utdype når vi kan forvente en reell ressursmessig satsing på Tolletaten, som er en kritisk etat for å trygge grensene og ivareta vår samfunnssikkerhet?

  • Spørretimespørsmål fra Sveinung Stensland (H) til finansministeren

    Spørretimespørsmål

    Datert: 02.05.2024

    Besvart: 15.05.2024 av finansminister Trygve Slagsvold Vedum

    Tolletaten står i en kritisk ressurssituasjon. Tolldirektøren skriver i sin situasjonsanalyse at kontroll må prioriteres ned, om ikke etaten styrkes. En nedskalering vil bety færre tollsteder og færre ansatte, samt lavere ambisjoner for beskyttelse av samfunnet. Bare de kriminelle vinner på dette. Vi ser at Norge er et transittland, der kriminelle gjenger utnytter vår svakhet. Haugesund er ett av tollstedene som er truet. Vil statsråden garantere at ingen tollsteder legges ned, ved å sikre mer ressurser til Tolletaten?

  • Spørretimespørsmål fra Grunde Almeland (V) til kunnskapsministeren

    Spørretimespørsmål

    Datert: 02.05.2024

    Fremsatt av: Ola Elvestuen (V)

    Rette vedkommende: Forsknings- og høyere utdanningsministeren

    Besvart: 08.05.2024 av forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel

    Statsråden vil at samtlige 19-åringer skal avtjene et pliktår for Norge. For mange unge er det en enorm frihetsfølelse å bli ferdig med videregående og selv velge hva de skal bruke hverdagen til. Har statsråden forståelse for at unge voksne kan oppleve forslaget som en innskrenkning av deres frihet til å selv velge hva de skal gjøre etter videregående, dersom alle etter videregående må avtjene en slags lavtlønnet sivil tjeneste for staten?

  • Spørretimespørsmål fra Erlend Svardal Bøe (H) til helse- og omsorgsministeren

    Spørretimespørsmål

    Datert: 02.05.2024

    Besvart: 08.05.2024 av helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre

    Helseforetakenes fremskrivningsmodell viser at offentlig finansiert psykisk helsevern må økes med minst syv prosent for døgnbehandling og 15 prosent for poliklinisk behandling frem mot 2040. Stortinget vedtok i forbindelse med opptrappingsplanen for psykisk helse å stanse nedbyggingen av døgnkapasiteten i psykisk helsevern. Likevel ser vi at Helse Nord bygger ned, blant annet ved å foreslå nedlegging av døgnbehandling ved DPS-ene i Troms og Finnmark og liten fremdrift i arbeidet med nytt UNN Åsgård. Hva vil statsråden gjøre med dette?

  • Spørretimespørsmål fra Guri Melby (V) til kunnskapsministeren

    Spørretimespørsmål

    Datert: 02.05.2024

    Rette vedkommende: Forsknings- og høyere utdanningsministeren

    Besvart: 08.05.2024 av forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel

    I perspektivmeldingen står det at det relativt sett blir færre personer i arbeidsdyktig alder som kan skape verdiene som skal betale for statens økende utgifter framover. Nytt opptakssystem for høyere utdanning tilrettelegger for at folk skal kunne begynne på utdanning tidligere. Et pliktår vil forsinke de unge sin inntreden i arbeidsmarkedet. Ser statsråden at det er en motsetning mellom formålet i nytt opptakssystem for høyere utdanning, som hun selv er ansvarlig for, og forslaget om et pliktår i statlig regi for alle unge voksne?

  • Spørretimespørsmål fra Sveinung Rotevatn (V) til arbeids- og inkluderingsministeren

    Spørretimespørsmål

    Datert: 02.05.2024

    Rette vedkommende: Helse- og omsorgsministeren

    Besvart: 08.05.2024 av helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre

    Regjeringa er opptekne av å få fleire unge i arbeid tidlegare. I perspektivmeldinga 2021 vart det også peika på store samfunnsøkonomiske vinstar av eit slikt tiltak. Mellom anna er det vist til at dersom unge kjem eitt år tidlegare ut i arbeidslivet, vil sysselsetjinga kunne auke med 10 000 personar. Den økonomiske effekten er rekna til om lag fem milliardar kroner i løpet av ein tiårsperiode. Korleis vil innføring av eit obligatorisk pliktår for alle 19-åringar påverke sysselsetjinga og målet om å fleire unge ut i arbeid tidlegare?

  • Spørretimespørsmål fra Tone Wilhelmsen Trøen (H) til helse- og omsorgsministeren

    Spørretimespørsmål

    Datert: 02.05.2024

    Besvart: 08.05.2024 av helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre

    Fra 2018 har fastlegekontor prøvd ut organisering som primærhelseteam (PHT), der fastlege, sykepleier og helsesekretær jobber sammen om pasienten. Evaluering viser god effekt. Pilotprosjektet har fortsatt etter 31. mars 2024, med opprettholdelse av egenandel og sykepleiertakster fram til 30. juni 2024. Fra 1. juli 2024 opphører ordningen og primærhelseteamene skrotes. Samtidig varsler regjeringen at den jobber med en lignende ordning, som skal presenteres innen ett år. Hvorfor forlenges ikke eksisterende team til ny ordning er i gang?

  • Spørretimespørsmål fra Svein Harberg (H) til helse- og omsorgsministeren

    Spørretimespørsmål

    Datert: 02.05.2024

    Besvart: 08.05.2024 av helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre

    IOGT tilbyr med sin 24 års erfaring lavterskeltilbud til rusavhengige på fire ulike sammensentre. I statsbudsjettet for 2023 avviklet regjeringen øremerkede tilskudd og innlemmet det i søkbare ordninger. Endringen skjedde på kort varsel og frivilligheten mistet forutsigbarhet, som er avgjørende for å sikre sårbare mennesker et godt tilbud. Nå står tilbudet ved sammensentre, som har rundt 900 unike brukere, i fare for å forvitre, da de ikke lenger får midler fra Helsedirektoratet. Hva vil statsråden gjøre for å sikre fortsatt drift av sammensentrene?

  • Spørretimespørsmål fra Bård Hoksrud (FrP) til helse- og omsorgsministeren

    Spørretimespørsmål

    Datert: 02.05.2024

    Besvart: 08.05.2024 av helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre

    Ventetiden for mange pasienter med kvinnesykdommer er ekstremt lange. Det er uholdbart med så lange ventetider for å få gjennomført brystrekonstruksjon med eget vev, som er på over fire år OUS i Oslo, og faktisk over fem år (310 uker) ved SUS i Stavanger. Er dette en akseptabel ventetid for helse- og omsorgsministeren, og hvis ikke, hvilke tiltak vil statsråden gjøre for at ventetiden skal gå ned?

  • Spørretimespørsmål fra Sofie Marhaug (R) til energiministeren

    Spørretimespørsmål

    Datert: 02.05.2024

    Spørsmålet er trukket tilbake

    EU-kommisjonen har gitt regjeringen en frist til 13. mai for å vise hvordan EUs fornybardirektiv skal innføres i Norge. Har regjeringen bestemt seg for om de skal forholde seg til denne fristen?

  • Spørretimespørsmål fra Alfred Jens Bjørlo (V) til helse- og omsorgsministeren

    Spørretimespørsmål

    Datert: 02.05.2024

    Besvart: 08.05.2024 av helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre

    Fleire i Arbeidarpartiet, herunder det største fylkeslaget og minst éin statsråd, ønskjer å innføre eit pliktår for alle unge som ikkje skal i førstegangsteneste. Eitt av forslaga er å bruke ufaglærte unge til å jobbe i helsevesenet. Helsevesenet slit i dag med store kapasitetsutfordringar, og mange tilsette opplever at dei ikkje får nytta tida til det dei er utdanna til. Korleis trur statsråden eit innrykk av rundt 40?000 unge ufaglærte per år vil påverke dei allereie store kapasitetsutfordringane for dei faglærte i helsevesenet?

  • Spørretimespørsmål fra Frank Edvard Sve (FrP) til samferdselsministeren

    Spørretimespørsmål

    Datert: 30.04.2024

    Besvart: 15.05.2024 av samferdselsminister Jon-Ivar Nygård

    Heilt sidan 2021 har dagens regjering hevda at det skulle settast inn såkalla «kraftfulle tiltak» for å bevege seg mot nullvisjonsmålet for drepne og hardt skadde i trafikken. I kvart år, 2021, 2022, 2023, og no i 2024, har det i debatt etter debatt blitt hevda frå regjeringspartia at dei såkalla «dødsvegane» i Noreg skulle prioriterast i ny NTP. Kvifor er ikkje E39 Veibust–Blindheim–Moa med i ny NTP dei neste 12 åra, og kvifor er fellesprosjektet Ringeriksbanen og E16 splitta, noko som fører til stor usikkerheit kring prosjektet?

  • Muntlig spørsmål fra Olaug Vervik Bollestad (KrF) til kultur- og likestillingsministeren

    Muntlig spørsmål

    Datert: 24.04.2024

    Besvart: 24.04.2024 av kultur- og likestillingsminister Lubna Boby Jaffery

    Jeg møter mange mennesker som opplever diskriminering i møte med et system som egentlig skal hjelpe dem. Før jul besøkte jeg en stiftelse som heter Grobunn, som er et bo og opplæringssted for ungdommer som trenger spesiell tilrettelegging og oppfølging for å lære å mestre overgangen til voksenlivet, og ikke minst å ta ansvar for eget liv. Tilbudet har vist gode resultater, og veldig mange av dem som bor der, flytter over i egen bolig etter hvert. Likevel har sju av åtte som søker i år, fått avslag fra kommunen sin på søknaden. Kommunen har bestemt et annet alternativ for disse, uavhengig av hva de selv vil. Familier opplever at systemet er krevende å navigere i og direkte motarbeider dem. Kommuner og bydeler har et stort ansvar, og vi opplever faktisk at de som skal bruke disse tjenestene, ikke alltid blir tatt på alvor. Flere og flere foreldre som har unger med funksjonsnedsettelse, opplever lite valgfrihet i f.eks. botilbud i kommunen. Dette er utilslørt diskriminering av mennesker med funksjonsnedsettelser. Da blir mitt spørsmål til statsråden: Hva vil statsråden gjøre for at personer med funksjonsnedsettelse skal få gode og likeverdige tjenester og tilbud uavhengig av hvilken kommune eller bydel de bor i?

  • Muntlig spørsmål fra Frank Edvard Sve (FrP) til samferdselsministeren

    Muntlig spørsmål

    Datert: 24.04.2024

    Besvart: 24.04.2024 av samferdselsminister Jon-Ivar Nygård

    Spørsmålet mitt går til samferdselsministeren. Folk brukar bil til kvardagstransport fordi det er vårt mest fleksible transportmiddel. Mange, særleg familiar, er avhengige av bilen for å kunne få kvardagen til å gå opp. Bilen står for meir enn 80 pst. av persontransporten. Også i byane har bilen stor betydning i transportsystemet. Trass i betydninga bilen har for transportfridom og varetransport i eit land med spreidd busetjing, har det alltid vore eit politisk og byråkratisk miljø som har jobba for å avgrense fridomen folk har til å velje bil. Eit skyhøgt avgiftsnivå på både kjøp, eige og bruk av bil har vore eit særmerke for Noreg. Nullvekstmålet vart etablert for å avgrense moglegheita folk har til å velje bilen som transportmiddel i byane. Tidlegare var det utslepp som var grunngjevinga. Etter at dei fleste no kjøper elbil, er det areal som er grunnen til inngrep. Ifølgje Miljødirektoratet kjøper folk for store bilar. Store bilar er trygge bilar, men sjølv ikkje dette skal folk ha fridom til å bestemme sjølv. Spørsmålet er rett og slett: Kvifor vil statsråden fortsetje med å innskrenke fridomen folk og næringsliv i byane har til å kunne bruke det mest fleksible transportmiddelet vi har? Det mest fleksible transportmiddelet er faktisk bilen.

  • Muntlig spørsmål fra Hårek Elvenes (H) til forsvarsministeren

    Muntlig spørsmål

    Datert: 24.04.2024

    Besvart: 24.04.2024 av forsvarsminister Bjørn Arild Gram

    Spørsmålet er til forsvarsministeren. Hovedforutsetningen for å gjennomføre allerede vedtatte planer for vekst i Forsvaret og nye vedtatte planer er tilstrekkelig personell. I gjeldende langtidsplan for forsvarssektoren er det vedtatt å øke antall militært ansatte med 2 200 fra 2021 til 2028. I regjeringens forslag til ny langtidsplan legges det opp til en økning på 4 600 ansatte fra 2025 til 2036. Samtidig som Stortinget allerede har vedtatt og kommer til å vedta planer om økt personell i sektoren, ser vi at mange nå slutter, og nivået er faretruende høyt. Forsvaret mangler også søkere til operative sjefsstillinger som tidligere var meget attraktive og karrierefremmende. Spørsmålet er: Hvordan vil regjeringen motvirke den økende tilfeldige avgangen og sørge for at kritisk viktige operative stillinger faktisk er besatt?

  • Muntlig spørsmål fra Guri Melby (V) til samferdselsministeren

    Muntlig spørsmål

    Datert: 24.04.2024

    Besvart: 24.04.2024 av samferdselsminister Jon-Ivar Nygård

    Før valget advarte vi om at vi risikerte å få tidenes mest byfiendtlige regjering. Dessverre har vi fått rett, og en av de nyeste bekreftelse på det var regjeringens forslag til Nasjonal transportplan, der byene blir nedprioritert. Før pandemien så vi en jevn vekst i kollektivtrafikken over hele landet i en periode på ti år. Dette var et resultat av tøffe politiske prioriteringer, der kollektivtrafikken var budsjettvinner i år etter år. Bakgrunnen for denne satsingen var åpenbar: Det å gi folk muligheten til å reise kollektivt gjør at hverdagen deres blir enklere. Vi får mindre kork og kaos, og vi kutter i utslipp. Det er bra for folk, og det er bra for miljøet. Med pandemien fikk vi en bråstopp i denne veksten, og i etterkant har vi sett en regjering som har framstått som handlingslammet når det gjelder tiltak for å stimulere til fortsatt vekst. Tvert imot har den gjort andre grep som har ført til kutt, f.eks. oppløsning av fylkeskommuner, som gjør at et fylke som Buskerud nå må kutte 45 mill. kr og legge ned bussruter. Resultatet av regjeringens politikk er økt biltrafikk i flere av de største byene våre. Mange av oss hadde høye forventninger til NTP, at regjeringen endelig ville ta grep og få kollektivtrafikken tilbake på skinner. Dessverre ble håpet knust. Et konkret eksempel er den manglende finansieringen av Majorstuen stasjon i Oslo. Den spiller en nøkkelrolle i å utnytte kapasiteten i T-banenettet fordi den er påkoblingspunktet for Fornebubanen, som åpner i 2029, og muliggjør en framtidig kapasitetsøkning på inntil 40 pst. Fordi dette er så viktig, la vår regjering inn 500 mill. kr til prosjektet i forrige NTP. I mai starter bygging av stasjonen, men da NTP ble lagt fram i mars, ble det klart at regjeringen ikke ville bidra med de 500 millionene de hadde lovet Oslo. I stedet skyves regningen over til Oslo. Mest sannsynlig får man økte bompenger for innbyggerne. Dette er et direkte løftebrudd, og mitt spørsmål til statsråden er: Hvordan ville statsråden selv opplevd det som ordfører dersom staten sprang fra regningen og lot det være opp til innbyggerne å plukke den opp?

  • Muntlig spørsmål fra Ingrid Fiskaa (SV) til forsvarsministeren

    Muntlig spørsmål

    Datert: 24.04.2024

    Besvart: 24.04.2024 av forsvarsminister Bjørn Arild Gram

    Den nasjonale forsvarsevna skal styrkast. Noreg skal kunna ta ein større del av ansvaret for vår eiga sikkerheit, i ei tid med aukande stormaktsrivalisering òg i våre nærområde. For å få til det må me vera til stades – på landjorda, i lufta og ikkje minst på havet. Me må kunna overvaka, forstå og handla om nødvendig. Til dette trengst det folk. Det blir ofte sagt at personellet er Forsvarets viktigaste ressurs, og eg er einig. I den føreslegne langtidsplanen for Forsvaret er det sett ambisiøse mål for å ta fleire inn til fyrstegongsteneste og tilsetja fleire soldatar og befal. Samtidig er nettopp dei folka Forsvaret er så avhengig av, på veg ut døra. Berre i fjor slutta nesten 700 av dei militært tilsette før tida, noko som svarar til over 5 pst. Mange av dei er unge. Dei sluttar i hovudsak grunna dårlege lønns-, pensjons- og arbeidsvilkår, men òg fordi dei har mista tru på systemet. Problema er på ingen måte nye. Forsvarspolitikken har i lang tid handla om volum og store, nye innkjøp, framfor kvalitet, nok folk og gode system. Å retta opp i dette tek tid, men får me ikkje sett i proppen no og stoppa personellflukta, ligg det an til ei svekt forsvarsevne med endå fleire båtar som ligg til kai, og endå fleire fly som står på bakken. Meiner forsvarsministeren at dei tiltaka regjeringa har sett i verk så langt, er tilstrekkelege for å stoppa personellflukta i Forsvaret?

  • Muntlig spørsmål fra Morten Stordalen (FrP) til samferdselsministeren

    Muntlig spørsmål

    Datert: 24.04.2024

    Besvart: 24.04.2024 av samferdselsminister Jon-Ivar Nygård

    I likhet med Høyre er Fremskrittspartiet svært bekymret for de trafikale utfordringene i Oslo. Nedskalering av både E6 og E18 inn mot Oslo vil få dramatiske konsekvenser. Dette er etter Fremskrittspartiets oppfatning en planlagt og uholdbar situasjon som skal vare i tre år. En slik planlagt nedskalering av hovedveinettet gir et betydelig tap som medfører kø, utslipp og betydelig svekket effektivitet. Ikke nok med det: Elbilene må ut av kollektivfeltet fra 6. mai i år. For at persontransporten for en stor del av Østlandet som reiser inn mot Oslo, ikke skal havarere fullstendig, er man helt avhengig av et kollektivtilbud som fungerer. Så langt i år ser vi at togene som skal frakte passasjerer inn og ut av Oslo-regionen, har svært dårlige resultater når det gjelder punktlighetsmål. Hva har statsråden gjort, og hva gjør han nå for at ikke hele persontransportsystemet skal bryte sammen for en stor andel av befolkningen på Østlandet, som pendler inn og ut av Oslo?

  • Muntlig spørsmål fra Trond Helleland (H) til samferdselsministeren

    Muntlig spørsmål

    Datert: 24.04.2024

    Besvart: 24.04.2024 av samferdselsminister Jon-Ivar Nygård

    Mitt spørsmål går til samferdselsministeren. Transportsystemet rundt og i Oslo er avgjørende for hele landets mobilitet. Daglig er det langt over 100 000 som pendler ut av og inn i byen. Varetransporten, trailerne og varebilene, skal inn og gjennom Oslo, og mange andre skal til inn til hovedstaden vår. Den 2. april gikk det ut en pressemelding fra Statens vegvesen. Der sto det: Det var da midlertidig i forbindelse med ombygging av to tunneler på ring 1, midlertidig fram til 2027, sto det i den pressemeldingen. Akershus fylkeskommune, landets mest folkerike fylke, er – etter det jeg vet – ikke informert om denne endringen. Akershus skriver i et brev til statsråden den 17. april: Akershus fylkeskommune har lenge vært kjent med stengingen av ring 1 som følge av ombygging av veien knyttet til byggearbeidene i regjeringskvartalet. I den anledning er fylkeskommunen også kjent med at det vil bli iverksatt trafikkreduserende tiltak. Konkret hvordan disse trafikkreduserende tiltakene skulle se ut, har vi likevel sett lite til. Gjennom media er vi nylig kjent med at elbilene ikke lenger skal få benytte kollektivfeltene i riksveinettet. I et situasjonsomfang, tidshorisont og innvirkning på tusenvis av innbyggere ser vi det som kritisk at staten tar ansvar og finansierer løsninger som skal mildne disse utfordringene. Jeg regner også med at pendlerfylkene rundt Oslo – Østfold, Innlandet, Buskerud og Vestfold – heller ikke er informert. Hvilke tiltak har samferdselsministeren tenkt å sette inn for å bøte på situasjonen som oppstår når elbilene må konkurrere om plassen i de ordinære kjørefeltene med all annen trafikk?