År 1999 den 16. desember holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt
Lov 24. juni 1994 nr. 39 om sjøfarten (sjølova) skal
endrast slik:
§ 1 tredje ledd og nye fjerde og
femte ledd skal lyde:
Ved anvendelsen av denne paragraf skal likt med det
som eies av norsk statsborger, regnes det som eies av person, selskap
eller virksomhet som omfattet av bestemmelsene i EØS-avtalen.
Dersom skipet eies av selskap, virksomhet eller lignende må dette
være stiftet i samsvar med lovgivningen i et av landene tilknyttet
EØS-avtalen og ha sitt vedtektsbestemte sete, sin hovedadministrasjon
eller sitt hovedforetak i et av disse landene. Likt med kravet til
norsk statsborgerskap og bopel for styrets medlemmer i første ledd
nr. 4 regnes statsborgerskap og bopel i land tilknyttet EØS-avtalen.
Det er et vilkår at skipet inngår som ledd i eiers økonomiske
virksomhet som er etablert i Norge og at skipet drives fra Norge.
Dersom skipet benyttes i fritidsøyemed og ikke inngår
i en økonomisk virksomhet, kan det eies av en person som er
bosatt i Norge og som er statsborger fra et land tilknyttet EØS-avtalen.
Eies et skip av en utenlandsk statsborger som har fast
bosted i Norge og som ikke er fra en av medlemsstatene
i EØS-avtalen, kan departementet i særlige
tilfelle godkjenne skipet som norsk. Likeledes kan departementet
i særlige tilfelle gjøre unntak fra kravene i
første ledd nr. 2 til 4 jf annet ledd om at norske statsborgere
skal eie minst 6/10 av kapitalen og kunne utøve
stemmerett med minst 6/10 av stemmene.
Dersom eieren ikke har fast bosted i Norge, skal han
oppnevne en representant, bosatt i Norge og med statsborgerskap
fra et land tilknyttet EØS-avtalen, som har fullmakt til å ta
imot søksmål på vegne av eieren.
§ 4 første ledd siste punktum skal
lyde:
I de tilfeller som er nevnt i nr. 1 og 2, gjelder § 1 annet til
femte ledd og § 2 og § 3 tilsvarende.
§ 13 første ledd nytt tredje punktum
skal lyde:
Eies et skip av person, selskap eller virksomhet som
nevnt i § 1 tredje ledd, skal registeret inneholde opplysninger
om hvem som driver skipet fra Norge.
§ 103 andre ledd skal lyde:
Som bestyrende reder kan velges enten en person som er
norsk statsborger bosatt i Norge eller et ansvarlig selskap hvor
samtlige deltakere er norske statsborgere bosatt i Norge eller et
selskap med begrenset ansvar som fyller vilkårene i § 1
nr. 4. Likt med norsk statsborger regnes statsborger fra
et land tilknyttet EØS-avtalen.
Nåværande andre ledd andre punktum
blir nytt tredje ledd.
I lov 3. juni 1983 nr. 40 om saltvannsfiske
m.v. skal § 1 tredje ledd lyde:
Med norsk fartøy menes fartøy som oppfyller vilkårene
i sjøloven § 1 første, annet
og fjerde ledd.
I lov 17. juni 1966 nr. 19 om Norges
fiskerigrense og om forbud mot at utlendinger driver fiske m.v.
innenfor fiskerigrensen skal § 2 tredje ledd nytt annet punktum
lyde:
Fartøy som er norsk etter sjølovens § 1
tredje ledd, regnes ikke som norsk etter loven her, med mindre fartøyet
eies av person bosatt i Norge og fartøyets største
lengde er mindre enn 15 meter.
I lov 26. mars 1999 nr. 15 om retten
til å delta i fiske og fangst (deltakerloven) skal § 2
lyde:
Loven regulerer adgangen til å drive ervervsmessig
fiske og fangst med fartøy som er norsk etter reglene i
sjølovens §§ 1 til 4 og fartøy
som eies av utlending bosatt i Norge når fartøyets
største lengde er mindre enn 15 meter. Fartøy
som er norsk etter sjøloven § 1 tredje ledd, regnes
ikke som norsk etter loven her, med mindre fartøyet eies
av person bosatt i Norge og fartøyets største
lengde er mindre enn 15 meter.
Loven trer i kraft straks.
Gunnar Skaug |
Anita Apelthun Sæle |
president |
sekretær |