År 2005 den 25. april holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt
§ 1 Formål og virkeområde
Loven her gir regler om organiseringen av og virksomheten
til Likestillings- og diskrimineringsombudet (ombudet) og Likestillings-
og diskrimineringsnemnda (nemnda).
Ombudet og nemnda skal føre tilsyn med og medvirke
til gjennomføringen av følgende regelverk:
1. Lov 9. juni 1978 nr. 45 om likestilling mellom kjønnene,
hvis ikke annet fremgår av denne loven.
2. Lov ... om forbud mot diskriminering på grunn
av etnisitet, religion mv., hvis ikke annet fremgår av denne
loven.
3. Lov 4. februar 1977 om arbeidervern og arbeidsmiljø kapittel
X A og X B.
4. Lov 23. mai 1997 nr. 31 om eierseksjoner § 3a annet
ledd .
5. Lov 26. mars 1999 nr. 17 om husleieavtaler § 1-8
annet ledd.
6. Lov 6. juni 2003 nr. 38 om bustadbyggjelag § 1-4
annet ledd.
7. Lov 6. juni 2003 nr. 39 om burettslag § 1-5
annet ledd
Ombudet skal føre tilsyn med at norsk rett og
forvaltningspraksis samsvarer med de forpliktelser Norge har etter
følgende konvensjoner:
1. De forente nasjoners internasjonale konvensjon 18.
desember 1979 om å avskaffe alle former for diskriminering
av kvinner.
2. De forente nasjoners internasjonale konvensjon 21. desember
1965 om avskaffelse av alle former for rasediskriminering.
§ 2 Ombudets organisering
Likestillings- og diskrimineringsombudet oppnevnes av Kongen
for en periode av fire år med mulighet for én
gangs gjenoppnevning.
Ombudet er et uavhengig forvaltningsorgan administrativt
underordnet Kongen og departementet. Kongen eller departementet
kan ikke instruere ombudet om behandlingen av enkeltsaker eller
om ombudets faglige virksomhet for øvrig. Kongen eller
departementet kan heller ikke omgjøre ombudets vedtak etter § 4.
§ 3 Ombudets oppgaver
Ombudet skal arbeide for å fremme reell likestilling
uavhengig av kjønn, etnisitet, nasjonal opprinnelse, avstamning,
hudfarge, språk, religion og livssyn på alle samfunnsområder.
På arbeidslivets område skal ombudet også arbeide
for å fremme likebehandling uavhengig av politisk syn,
medlemskap i arbeidstakerorganisasjon, seksuell orientering, funksjonshemming og
alder. Ombudet skal i tillegg arbeide for å fremme likebehandling
uavhengig av homofil orientering i boligsektoren.
Ombudet skal føre tilsyn med og medvirke til at bestemmelsene
nevnt i § 1 annet ledd overholdes.
Ombudet kan gi uttalelse om hvorvidt et forhold er i strid
med bestemmelser nevnt i § 1 annet ledd. Ombudet skal søke å oppnå at
partene frivillig retter seg etter uttalelsen. Dersom frivillig
ordning ikke oppnås, kan ombudet forelegge saken for nemnda
til behandling etter § 6.
Ombudet tar opp saker av eget tiltak eller etter henvendelse
fra andre. Enhver kan bringe en sak inn for ombudet. Saker brakt
inn for ombudet av en som ikke selv er part i saken, skal bare behandles
av ombudet dersom den krenkede parten gir sitt samtykke til dette.
Dersom særlige hensyn tilsier det, kan ombudet likevel
behandle en slik sak, selv om det ikke er gitt samtykke.
Ombudet skal avvise en sak dersom saken er avgjort av en
domstol eller brakt inn for en domstol til avgjørelse.
Ombudet skal også avvise en sak dersom vilkårene
for å behandle saken ikke er oppfylt. Ombudet kan i særlige
tilfeller henlegge en sak dersom ombudet ikke finner grunn til videre
behandling. Ombudets avvisning eller henleggelse kan påklages
til nemnda.
Ombudet skal veilede den som bringer en sak inn for ombudet.
Veiledningsplikten omfatter alle relevante forhold knyttet til saken
og gjelder uavhengig av om ombudet har myndighet til å uttale
seg etter loven her. Ombudet skal ikke representere parten utad.
§ 4 Ombudets vedtak
Dersom partene ikke frivillig innretter seg etter ombudets
uttalelse, jf. § 3 tredje ledd, og det antas å medføre
ulempe eller skadevirkning å avvente nemndas vedtak, kan
ombudet treffe vedtak som nevnt i § 7.
Ombudet skal grunngi vedtaket samtidig med at det treffes.
Nemnda skal underrettes om vedtaket.
Ombudets vedtak kan påklages til nemnda.
§ 5 Nemndas organisering
Likestillings- og diskrimineringsnemnda skal bestå av
en leder, en nestleder og seks øvrige medlemmer. Det skal
i tillegg være fire varamedlemmer. Nemnda inndeles i to
avdelinger. Lederen og nestlederen deltar i begge avdelingene.
Medlemmene og varamedlemmene oppnevnes av Kongen for fire år.
Det er mulighet for én gangs gjenoppnevning. Leder og nestleder
skal oppfylle kravene som er foreskrevet for dommere. Ved første
gangs oppnevning oppnevnes halvparten av medlemmene og varamedlemmene
for to år.
Nemnda er et uavhengig forvaltningsorgan administrativt
underordnet Kongen og departementet. Kongen eller departementet
kan ikke gi instruks om eller omgjøre nemndas utøving
av myndighet i enkeltsaker.
Saksforberedelsen forestås av et eget sekretariat.
§ 6 Nemndas oppgaver
Nemnda behandler de saker som bringes inn for den etter §§ 3
og 4. Beslutter ombudet å ikke bringe en sak inn for nemnda
etter § 3 tredje ledd, kan saken bringes inn av en part
i saken eller av en som har brakt saken inn for ombudet uten å være
part. Saker brakt inn for nemnda etter annet punktum skal bare behandles
av nemnda dersom den krenkede parten gir sitt samtykke til dette.
Nemnda kan kreve at ombudet bringer nærmere bestemte
saker som er behandlet av ombudet inn for nemnda.
Nemnda skal avvise en sak dersom saken er avgjort av en
domstol eller brakt inn for en domstol til avgjørelse.
Nemnda skal også avvise en sak dersom vilkårene
for å behandle saken ikke er oppfylt. Nemnda kan i særlige
tilfeller henlegge en sak dersom den ikke finner grunn til videre
behandling.
§ 7 Nemndas vedtaksmyndighet. Pålegg
om
stansing, retting mv.
Nemnda kan treffe vedtak om at det foreligger brudd på bestemmelser
nevnt i § 1 annet ledd, med mindre annet er bestemt. Dersom
nemnda ikke kan treffe vedtak etter § 9, skal nemnda gi
uttalelse om hvorvidt det forhold som er brakt inn for nemnda er
i strid med bestemmelsene nevnt i § 1 annet ledd.
Nemnda kan med de unntak som følger av §§ 9
og 10 pålegge stansing, retting og andre tiltak som er nødvendige
for å sikre at diskriminering, trakassering, instruks eller
gjengjeldelse opphører og for å hindre gjentakelse.
Nemnda kan sette en frist for oppfyllelse av pålegget.
Nemndas vedtak skal grunngis samtidig med at det treffes.
§ 8 Tvangsmulkt
Nemnda kan treffe vedtak om tvangsmulkt for å sikre
gjennomføring av pålegg etter § 7, dersom
fristen for å etterkomme pålegget er oversittet.
Tvangsmulkten begynner å løpe dersom ny frist
for å etterkomme pålegget oversittes, og skal
normalt løpe fram til pålegget er oppfylt. Nemnda
kan sette ned eller frafalle ilagt mulkt når særlige
grunner taler for det.
Tvangsmulkten tilfaller staten. Vedtak om tvangsmulkt er
tvangsgrunnlag for utlegg.
Nemndas vedtak om tvangsmulkt skal grunngis samtidig med
at det treffes.
Kongen kan i forskrift gi regler om tvangsmulktens størrelse,
varighet og andre bestemmelser om fastsettelse og gjennomføring.
§ 9 Nemndas kompetanse i forhold til andre
forvaltningsmyndigheter
Nemnda kan ikke oppheve eller endre vedtak truffet av andre
forvaltningsorganer. Nemnda kan heller ikke gi pålegg om
hvordan myndighet til å treffe vedtak må utøves
for ikke å komme i strid med bestemmelsene nevnt i § 1
annet ledd.
Nemndas vedtak er ikke bindende for Kongen eller departementene.
§ 10 Nemndas forhold til Arbeidsretten
Dersom en sak etter bestemmelsene nevnt i § 1
annet ledd som indirekte reiser spørsmål om en
tariffavtales eksistens, gyldighet eller forståelse er
brakt inn for nemnda, kan hver av partene i tariffavtalen få dette spørsmålet
avgjort av Arbeidsretten.
Nemnda kan gi en begrunnet uttalelse om hvorvidt en tariffavtale
eller bestemmelse i tariffavtale som er brakt inn for nemnda, er
i strid med bestemmelsene nevnt i § 1 annet ledd. Partene
i tariffavtalen kan i slike tilfeller bringe spørsmålet
om avtalens forhold til en bestemmelse nevnt i § 1 annet
ledd inn for Arbeidsretten.
Sak for nemnda som bringes inn for Arbeidsretten etter
første ledd eller annet ledd annet punktum stilles i bero
til spørsmålet er ferdig behandlet av Arbeidsretten.
Nemnda kan ikke i noe tilfelle treffe avgjørelser som
etter lov 5. mai 1927 om arbeidstvister og lov 18. juni 1958 nr.
2 om offentlige tjenestetvister hører under Arbeidsretten.
§ 11 Opplysningsplikt
Offentlige myndigheter plikter uten hinder av taushetsplikt å gi
ombudet og nemnda de opplysninger som er nødvendige for
gjennomføringen av bestemmelsene nevnt i § 1 annet
ledd. Slike opplysninger kan også kreves av andre som har
vitneplikt etter tvistemålsloven. Tvistemålsloven § 211
gjelder tilsvarende. Avgjørelse som nevnt i tvistemålsloven §§ 207
tredje ledd, 208 annet ledd, 209 annet ledd og 209 a tredje ledd
treffes av tingretten.
Ombudet og nemnda kan foreta de undersøkelser som
de finner påkrevd for å utøve sine gjøremål
etter denne lov. Om nødvendig kan det kreves hjelp av politiet.
Ombudet og nemnda kan kreve at opplysninger skal gis til,
eller at undersøkelse skal kunne foretas av, andre offentlige
organer som er pålagt å medvirke til gjennomføringen
av bestemmelsene nevnt i § 1 annet ledd.
Ombudet og nemnda kan kreve bevisopptak ved domstolene,
jf. domstolloven § 43 annet ledd.
§ 12 Overprøving av nemndas vedtak
Vedtak av nemnda kan bringes inn for domstolene til full
prøving av saken. Vedtak av ombudet etter § 4 første
ledd kan ikke bringes inn for domstolene uten at klageadgangen er
utnyttet, og klagen er avgjort av nemnda. Tvistemålsloven § 437
første ledd siste punktum gjelder tilsvarende.
Søksmål til overprøving av nemndas
vedtak må reises innen tre måneder etter at underretning
om vedtaket er mottatt.
Søksmål om gyldigheten av nemndas vedtak
rettes mot staten ved nemnda.
§ 13 Straff for overtredelse av pålegg
og brudd på opplysningsplikten
Den som forsettlig eller uaktsomt unnlater å etterkomme
pålegg gitt med hjemmel i §§ 4 eller
7 eller som medvirker til dette, straffes med bøter. Det
samme gjelder forsettlig eller uaktsom unnlatelse av å oppfylle
opplysningsplikten etter § 11.
Overtredelse foretatt av en person i underordnet stilling
straffes ikke dersom overtredelsen vesentlig skyldes underordningsforholdet.
§ 14 Påtale
Overtredelse av § 13 påtales kun etter
begjæring av nemnda, med mindre offentlig påtale
kreves av allmenne hensyn.
Påtalemyndigheten kan i forbindelse med straffesaken
kreve dom for tiltak for å sikre at den lovstridige handlingen,
unnlatelsen eller gjengjeldelsen opphører og for å hindre
at den gjentas.
§ 15 Forholdet til forvaltningsloven
Dersom ikke annet er bestemt, gjelder forvaltningsloven
for ombudets og nemndas virksomhet.
§ 16 Forskrift
Kongen kan gi forskrifter med nærmere bestemmelser
om ombudets og nemndas, herunder sekretariatets, organisering, oppgaver
og saksbehandling.
§ 17 Ikrafttredelse
Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.
§ 18 Overgangsregler
Saker om brudd på likestillingsloven som er brakt inn
for Likestillingsombudet eller Klagenemnda for likestilling før
ikrafttredelsen av loven her, skal overføres til henholdsvis
Likestillings- og diskrimineringsombudet eller Likestillings- og
diskrimineringsnemnda for videre behandling. Likestillings- og diskrimineringsombudet
og Likestillings- og diskrimineringsnemnda skal også behandle
nye saker som gjelder forhold fra før lovens ikrafttredelse
dersom forholdet var i strid med bestemmelsene nevnt i § 1
annet ledd eller tilsvarende bestemmelser slik de lød før
ikrafttredelsen.
Saker som nevnt i første ledd skal behandles etter reglene
i loven her. Det kan bare treffes vedtak som nevnt i §§ 4,
7 og 8 i den utstrekning det også var adgang til det før
ikrafttredelsen av loven her.
§ 19 Endringer i annen lovgivning
Fra den tid Kongen bestemmer, gjøres følgende endringer
i annen lovgivning:
1. I lov 9. juni 1978 nr. 45 om likestilling mellom kjønnene
oppheves §§ 9, 10, 11, 12, 13, 14, 15, 18 og 19.
I samme lov gjøres følgende endringer:
§ 1a femte ledd skal lyde:
Ved håndhevingen av tredje og fjerde ledd gjelder reglene
i diskrimineringsombudsloven
§ 2 annet ledd skal lyde:
For så vidt gjelder familieliv og rent personlige forhold
skal loven ikke håndheves av de organer som er nevnt i § 9
i loven her.
§ 8a fjerde ledd skal lyde:
Ved håndhevingen av forbudet mot trakassering på grunn
av kjønn i første ledd og bestemmelsen i tredje
ledd gjelder reglene i diskrimineringsombudsloven.
Ny § 9 skal lyde:
§ 9 (Håndheving av loven)
Likestillings- og diskrimineringsombudet og Likestillings-
og diskrimineringsnemnda skal, med unntak av § 17 og de
begrensninger som framgår av §§ 1a og 8a,
føre tilsyn med og medvirke til gjennomføringen av
loven her, jf. diskrimineringsombudsloven.
2. I lov 23. mai 1997 nr. 31 om eierseksjoner skal § 3a lyde:
Forbud mot diskriminering
I vedtektene kan det ikke settes vilkår for å være sameier
som tar hensyn til etnisitet, nasjonal opprinnelse, avstamning,
hudfarge, språk, religion eller livssyn. Slike omstendigheter
kan ikke regnes som saklig grunn til å nekte godkjenning
av en sameier eller bruker av eiendommen eller tillegges vekt ved
bruk av eventuell forkjøpsrett. Ved slik diskriminering
gjelder diskrimineringsloven.
I vedtektene kan det heller ikke settes vilkår
for å være sameier som tar hensyn til homofil
orientering. Slike omstendigheter kan ikke regnes som saklig grunn
til å nekte godkjenning av en sameier eller bruker av eiendommen
eller tillegges vekt ved bruk av eventuell forkjøpsrett.
Hvis det foreligger omstendigheter som gir grunn til å tro
at det har funnet sted diskriminering i strid med annet ledd, skal
slik diskriminering anses som bevist, med mindre den som har utført
handlingen sannsynliggjør at diskriminering likevel ikke
har funnet sted.
Om erstatningsansvar for ulovlig diskriminering etter annet
ledd gjelder vanlige erstatningsregler.
Likestillings- og diskrimineringsombudet og Likestillings-
og diskrimineringsnemnda skal føre tilsyn med og medvirke
til gjennomføringen av annet ledd, jf. diskrimineringsombudsloven.
3. I lov 26. mars 1999 nr. 17 om husleieavtaler skal § 1-8
lyde:
Forbud mot diskriminering
Ved utleie av husrom kan det ikke tas hensyn til etnisitet,
nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge, språk, religion
eller livssyn. Slike omstendigheter kan ikke regnes som saklig grunn
til å nekte opptak i husstand, framleie, personskifte eller
tillegges vekt ved opphør av leieforholdet. Ved slik diskriminering
gjelder diskrimineringsloven.
Ved utleie av husrom kan det heller ikke tas hensyn til
homofil orientering. Slike omstendigheter kan ikke regnes som saklig
grunn til å nekte opptak i husstand, framleie, personskifte
eller tillegges vekt ved opphør av leieforholdet.
Hvis det foreligger omstendigheter som gir grunn til å tro
at det har funnet sted diskriminering i strid med annet ledd, skal
slik diskriminering anses som bevist, med mindre den som har utført
handlingen sannsynliggjør at diskriminering likevel ikke
har funnet sted.
Om erstatningsansvar for ulovlig diskriminering etter annet
ledd gjelder vanlige erstatningsregler.
Likestillings- og diskrimineringsombudet og Likestillings-
og diskrimineringsnemnda skal føre tilsyn med og medvirke
til gjennomføringen av annet ledd, jf. diskrimineringsombudsloven.
4. I lov 6. juni 2003 nr. 38 om bustadbyggjelag skal § 1-4
lyde:
Forbod mot diskriminering
(1) I vedtektene kan det ikkje setjast vilkår
for å vere andelseigar som tek omsyn til etnisitet, nasjonalt opphav,
avstamming, hudfarge, språk, religion eller livssyn. Slike
omstende kan ikkje reknast som sakleg grunn til å nekte
godkjenning av ein andelseigar eller ha vekt ved tildeling av bustad.
Ved slik diskriminering gjeld diskrimineringsloven.
(2) I vedtektene kan det heller ikkje setjast vilkår for å vere
andelseigar som tek omsyn til homofil orientering. Slike omstende
kan ikkje reknast som sakleg grunn til å nekte godkjenning
av ein andelseigar eller ha vekt ved tildeling av bustad.
(3) Dersom det ligg føre omstende som gir grunn til å tru
at det har funne stad diskriminering i strid med andre ledd, skal
slik diskriminering leggjast til grunn som bevist, om ikkje den
som har utført handlinga gjer det sannsynleg at diskriminering
likevel ikkje har funne stad.
(4) Om skadebotansvar for ulovleg diskriminering etter
andre ledd gjeld vanlege skadebotreglar.
(5) Likestillings- og diskrimineringsombodet og Likestillings-
og diskrimineringsnemnda skal føre tilsyn med og medverke
til gjennomføring av andre ledd, jf. diskrimineringsombudsloven.
5. I lov 6. juni 2003 nr. 39 om burettslag skal § 1-5
lyde:
Forbod mot diskriminering
(1) I vedtektene kan det ikkje setjast vilkår
for å vere andelseigar som tek omsyn til etnisitet, nasjonalt opphav,
avstamming, hudfarge, språk, religion eller livssyn. Slike
omstende kan ikkje reknast som sakleg grunn til å nekte
godkjenning av ein andelseigar eller brukar eller ha vekt ved bruk
av forkjøpsrett. Ved slik diskriminering gjeld diskrimineringsloven.
(2) I vedtektene kan det heller ikkje setjast vilkår for å vere
andelseigar som tek omsyn til homofil orientering. Slike omstende
kan ikkje reknast som sakleg grunn til å nekte godkjenning
av ein andelseigar eller brukar eller ha vekt ved bruk av forkjøpsrett.
(3) Dersom det ligg føre omstende som gir grunn til å tru
at det har funne stad diskriminering i strid med andre ledd, skal
slik diskriminering leggjast til grunn som bevist, med mindre den
som har utført handlinga gjer det sannsynleg at diskriminering
likevel ikkje har funne stad.
(4) Om skadebotansvar for ulovleg diskriminering etter
andre ledd gjeld vanlege skadebotreglar.
(5) Likestillings- og diskrimineringsombodet og Likestillings-
og diskrimineringsnemnda skal føre tilsyn med og medverke
til gjennomføring av andre ledd, jf. diskrimineringsombudsloven.
Ågot Valle |
Sigvald Oppebøen Hansen |
president |
sekretær |