År 2009 den 8. juni holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt
I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande
opplæringa blir det gjort følgjande endringar:
§ 1-3 skal lyde:
§ 1-3 Tilpassa opplæring og tidleg innsats
Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå
den enkelte eleven, lærlingen og lærekandidaten.
På 1. til 4. årstrinn skal kommunen sørgje for
at den tilpassa opplæringa i norsk eller samisk og matematikk mellom
anna inneber særleg høg lærartettleik, og er særleg retta mot elevar
med svak dugleik i lesing og rekning.
§ 2-3 tredje ledd skal lyde:
Departementet gir forskrifter om fag, om mål for opplæringa,
om omfanget av opplæringa i faga og om gjennomføringa av opplæringa.
Departementet gir forskrifter om aktivitetar som ikkje er opplæring
i fag. Departementet gir forskrifter om vurdering av elevar og
privatistar og om klage på vurderinga, om eksamen og om dokumentasjon.
§ 2-3 fjerde ledd skal lyde:
Elevane skal vere aktivt med i opplæringa. Undervisningspersonalet
skal tilretteleggje og gjennomføre opplæringa i samsvar med læreplanar
gitt etter lova her. Rektor skal organisere skolen i samsvar med
første leddet og forskrifter etter tredje leddet og i samsvar med
§ 1-1 og forskrifter etter § 1-5.
§ 2-8 nytt fjerde ledd skal lyde:
Kommunen skal kartleggje kva dugleik elevane har
i norsk før det blir gjort vedtak om særskild språkopplæring. Slik
kartlegging skal også utførast undervegs i opplæringa for elevar
som får særskild språkopplæring etter føresegna, som grunnlag for
å vurdere om elevane har tilstrekkeleg dugleik i norsk til å følgje
den vanlege opplæringa i skolen.
§ 3-1 femte ledd skal lyde:
Elev som etter reglane i kapittel 5 har rett til spesialundervisning,
har rett til vidaregåande opplæring i inntil to år ekstra når eleven
treng det i forhold til opplæringsmåla for den enkelte. Før fylkeskommunen gjer
vedtak om utvida opplæringstid, skal det liggje føre
sakkunnig vurdering av dei særlege behova eleven har. Retten gjeld
også for elevar som har rett til opplæring i og på teiknspråk etter
§ 3-9, rett til opplæring i punktskrift etter § 3-10 eller
rett til særskild språkopplæring etter § 3-12.
§ 3-4 andre ledd skal lyde:
Elevane, lærlingane og lærekandidatane skal vere aktivt
med i opplæringa. Undervisningspersonalet skal tilretteleggje og
gjennomføre opplæringa i samsvar med læreplanar gitt etter lova
her. Rektor skal organisere skolen i samsvar med forskrifter etter
første leddet og i samsvar med §§ 1-1 og 3-3 og forskrifter etter §
1-5.
§ 3-12 nytt fjerde ledd skal lyde:
Fylkeskommunen skal kartleggje kva dugleik elevane
har i norsk før det blir gjort vedtak om særskild språkopplæring.
Slik kartlegging skal også utførast undervegs i opplæringa for elevar
som får særskild språkopplæring etter føresegna, som grunnlag for
å vurdere om elevane har tilstrekkeleg dugleik i norsk til å følgje
den vanlege opplæringa i skolen.
§ 4A-2 tredje ledd skal lyde:
For opplæring etter denne paragraf gjeld § 5-1 andre ledd
bortsett frå siste punktum, og §§ 5-3, 5-4, 5-5 og 5-6 tilsvarande.
§ 4A-6 skal lyde:
§ 4A-6 Innhaldet i opplæringa
§ 1-1 gjeld så langt det passar for opplæring etter dette
kapitlet. Læreplanar etter §§ 1-5, 2-3, 3-4 og
6-4 gjeld med dei tilpassingar som følgjer av dette kapitlet.
§ 4A-12 skal lyde:
§ 4A-12 Tilpassa opplæring
§ 1-3 første ledd gjeld tilsvarande
for opplæring etter dette kapitlet.
§ 8-2 skal lyde:
§ 8-2 Organisering av elevane i klassar
eller
basisgrupper
I opplæringa skal elevane delast i klassar eller
basisgrupper som skal vareta deira behov for sosialt tilhør. For
delar av opplæringa kan elevane delast i andre grupper etter behov. Til
vanleg skal organiseringa ikkje skje etter fagleg nivå, kjønn eller
etnisk tilhør. Klassane, basisgruppene og gruppene må
ikkje vere større enn det som er pedagogisk og tryggleiksmessig forsvarleg.
Klassen eller basisgruppa skal ha ein eller fleire lærarar
(kontaktlærarar) som har særleg ansvar for dei praktiske,
administrative og sosialpedagogiske gjeremåla som gjeld klassen
eller basisgruppa og dei elevane som er der, mellom anna
kontakten med heimen.
§ 13-3a andre og nytt tredje ledd skal lyde:
Fylkeskommunen der ein institusjon ligg, har rett til
refusjon av utgifter til opplæringa frå fylkeskommunen der pasienten
var busett på det tidspunktet pasienten vart innlagd. Refusjonsretten
er avgrensa til å gjelde pasientar i institusjonar som tilbyr tverrfagleg, spesialisert
behandling for rusmiddelavhengige og pasientar i institusjonar innanfor
det psykiske helsevernet.
Departementet gir forskrifter om refusjon av utgifter
til opplæring av pasientar frå andre fylkeskommunar.
Ny § 13-3d skal lyde:
§ 13-3d Plikt for kommunen og fylkeskommunen
til å sørgje for foreldresamarbeid
Kommunen og fylkeskommunen skal sørgje for samarbeid
med foreldre, høvesvis i grunnskolen og i vidaregåande opplæring.
Organiseringa av foreldresamarbeidet skal ta omsyn til lokale tilhøve.
Departementet gir nærmare forskrifter.
§ 13-10 andre ledd skal lyde:
Kommunen/fylkeskommunen og skoleeigaren for privat skole
etter § 2-12 skal ha eit forsvarleg system for vurdering av om krava
i opplæringslova og forskriftene til lova blir oppfylte. Kommunen/fylkeskommunen
og skoleeigaren for privat skole etter § 2-12 skal ha eit forsvarleg
system for å følgje opp resultata frå desse vurderingane og nasjonale
kvalitetsvurderingar som departementet gjennomfører med heimel i
§ 14-1 fjerde ledd. Som ein del av oppfølgingsansvaret
skal det utarbeidast ein årleg rapport om tilstanden i grunnskoleopplæringa
og den vidaregåande opplæringa, knytt til læringsresultat, fråfall
og læringsmiljø. Den årlege rapporten skal drøftast av skoleeigar
dvs. kommunestyret, fylkestinget og den øvste leiinga ved dei private
grunnskolane.
I lov 4. juli 2003 nr. 84 om private skolar med rett til
statstilskot blir det gjort følgjande endringar:
§ 2-3 andre ledd skal lyde:
Departementet kan gi forskrift om krav til læreplanen,
vurdering av elevar, klage på vurdering, eksamen og dokumentasjon. Departementet
gir forskrift om aktivitetar i grunnskolen som ikkje er opplæring
i fag. Departementet kan også gi forskrift om fritak frå opplæring
i sidemålet for elevar i grunnskolen som får særleg språkopplæring,
om godskriving av tidlegare gjennomgått vidaregåande opplæring eller
praksis, og om fritak for den praktiske delen av kompetansemåla i
faget kroppsøving i den vidaregåande skolen.
§ 3-4 skal lyde:
§ 3-4 Organisering av elevane i klassar
eller
basisgrupper
I opplæringa skal elevane delast i klassar eller
basisgrupper som skal vareta deira behov for sosialt tilhør. For
delar av opplæringa kan elevane delast i andre grupper etter behov. Til
vanleg skal organiseringa ikkje skje etter fagleg nivå, kjønn eller
etnisk tilhør. Klassane, basisgruppene og gruppene må
ikkje vere større enn det som er pedagogisk og tryggleiksmessig forsvarleg.
Klassen eller basisgruppa skal ha ein eller fleire lærarar
(kontaktlærarar) som har særleg ansvar for dei praktiske,
administrative og sosialpedagogiske gjeremåla som gjeld klassen
eller basisgruppa og dei elevane som er der, mellom anna
kontakten med heimen.
Ny § 3-4a skal lyde:
§ 3-4a Tilpassa opplæring og tidleg innsats
Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene
hjå den enkelte eleven.
På 1. til 4. årstrinn skal skolen sørgje for at
den tilpassa opplæringa i norsk eller samisk og matematikk mellom
anna inneber særleg høg lærartettleik og særleg er retta mot elevar
med svak dugleik i lesing og rekning.
§ 3-5 fjerde ledd skal lyde:
Heimkommunen eller heimfylket til eleven skal kartleggje
kva dugleik elevane har i norsk før det blir gjort vedtak om særskild
språkopplæring. Slik kartlegging skal også utførast undervegs i
opplæringa for elevar som får særskild språkopplæring etter føresegna,
som grunnlag for å vurdere om elevane har tilstrekkeleg dugleik
i norsk til å følgje den vanlege opplæringa i skolen.
Noverande fjerde ledd blir nytt femte ledd.
§ 5-2 andre ledd ny bokstav k skal lyde:
§ 5-2 tredje ledd skal lyde:
Styret skal ha eit forsvarleg system for vurdering av om
krava i gjeldande lover og forskrifter, og føresetnadene for godkjenninga
blir oppfylte. Styret skal ha eit forsvarleg system for å følgje
opp resultata frå desse vurderingane og nasjonale kvalitetsvurderingar som
departementet gjennomfører med heimel i § 7-2 tredje ledd. Som
ein del av oppfølgingsansvaret skal det utarbeidast ein årleg rapport
om tilstanden i skolen knytt til læringsresultat, fråfall og læringsmiljø.
§ 6-1 fjerde ledd skal lyde:
Dei særskilde skolane for funksjonshemma får likevel alle
driftsutgifter dekte ved statstilskot etter ein normalsats per elev
per skoleår. Departementet kan gi forskrift om tilskotsordninga
for dei særskilde skolane for funksjonshemma.
§ 6-2 andre ledd skal lyde:
Skolar som får statstilskot etter § 6-1 fjerde
ledd, kan i særskilde tilfelle få dispensasjon til å krevje inn skolepengar.
Noverande andre ledd blir tredje ledd.
Noverande tredje ledd blir nytt fjerde ledd.
I I punkt 4 i lov 9. januar 2009 nr. 4 om endringer i
forvaltningslovgivningen mv. (gjennomføring av forvaltningsreformen)
blir det gjort følgjande endring:
I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og
den vidaregåande opplæringa skal § 13-3c lyde:
§ 13-3c Plikt for fylkeskommunen til å sørgje
for rettleiing og kvalitetsutviklingstiltak
Fylkeskommunen skal etter oppdrag frå departementet
rettleie om og medverke til kvalitetsutviklingstiltak som m.a.
kan gi god samanheng mellom grunnskole og vidaregåande opplæring.
Departementet kan gi nærmare forskrifter om desse oppgåvene.
Endringar i lov 9. januar 2009 nr. 4 om endringer i forvaltningslovgivningen
mv. (gjennomføring av forvaltningsreformen) trer i kraft straks.
Elles tek lova til å gjelde på det tidspunkt Kongen fastset, og
dei enkelte føresegnene kan setjast i verk til ulik tid.
Berit Brørby |
Asmund Kristoffersen |
president |
sekretær |