Frøya Skjold Sjursæther (MDG) [12:02:12] (ordfører for saken): Jeg vil først takke komiteen for et godt samarbeid i behandlingen av denne saken. Det har vært en ryddig og konstruktiv prosess, som vanlig, med god dialog på tvers av partiene. Komiteen har gjennomført skriftlig høring, og vi har fått innspill på problemstillinger knyttet til lovteknikk, EØS-forpliktelser og praktisk gjennomføring.

Som saksordfører vil jeg også understreke at det har vært bred enighet om hovedretningen; at Norge trenger et tydelig og oppdatert regelverk for bærekraftige brensler, og at vi må legge til rette for å følge opp fornybardirektivet på en god måte.

Så over til Miljøpartiet De Grønnes syn i denne saken. Jeg skal la de andre partiene redegjøre for sitt eget senere. Miljøpartiet De Grønne støtter forslaget til endringer i bærekraftige produkter-loven. Det er viktig at vi får på plass et tydelig hjemmelsgrunnlag for å fastsette krav til bærekraftig utslippsreduksjon for alternative brensler. Det vil gi et mer samlet og presist regelverk og ikke minst gjøre det enklere å sikre at Norge oppfyller sine forpliktelser i EØS-samarbeidet.

Norsk næringsliv må kunne konkurrere på like vilkår som andre bedrifter i Europa, og vi må være en del av det grønne skiftet som allerede er i full gang i EU. Biodrivstoff kan være med på å redusere klimagassutslipp, men biodrivstoff som ikke oppfyller strenge bærekraftskriterier, kan i verste fall føre til økte utslipp, tap av natur og avskoging. Derfor er det helt avgjørende at vi stiller tydelige krav, og at disse kravene gjelder for alt drivstoff som omsettes i Norge.

I dag er det et hull i regelverket. Alt biodrivstoff som omsettes i Norge, er unntatt CO₂-avgiften, også det biodrivstoffet som ikke oppfyller bærekraftskriterier. Det betyr at vi risikerer at ikke-bærekraftig biodrivstoff utkonkurrerer både bærekraftige alternativer og fossilt drivstoff med avgifter. Det er en situasjon som både undergraver klimamålene våre og skaper urettferdig konkurranse. MDG mener derfor at denne lovendringen må følges opp med en klargjøring. Kun biodrivstoff som er sertifisert som bærekraftig, skal være unntatt CO₂-avgift. Det vil være et effektivt virkemiddel for å styrke markedet i riktig retning og sikre at vi faktisk får klimakutt.

Vi trenger et regelverk som virker. Derfor støtter vi forslaget og forventer tydelig oppfølging fra statsråden.

Linda Monsen Merkesdal (A) [12:04:40]: La meg først understreka at denne lovproposisjonen, 67 L for 2025–2026, ikkje handlar om å innføra nye krav i dag. Det me gjer, er å gje eit tydeleg og hensiktsmessig lovgrunnlag for å kunne gjennomføra berekraftskriteria i fornybardirektivet, jf. II, på ein god måte. Etter at Stortinget samtykkjer til å innlemma direktivet i EØS-avtalen, er det nødvendig at me òg sørgjer for at norsk regelverk er rigga for oppfølging. Det er nettopp det dette forslaget handlar om, å ta nødvendige tekniske steg for at gjennomføringa skal vera mogleg. Samtidig er dette meir enn berre teknikk, det handlar også om kvaliteten i regelverket vårt. Berekraftskriteria for alternative brensel har utvikla seg betydeleg over tid og omfattar no langt fleire område enn tidlegare. Då er det naturleg at heimelen blir plassert i ei lov som er betre tilpassa dette føremålet.

Ved å samla heimelen i berekraftige produkt-lova får me eit meir oversiktleg, heilskapleg og brukarvenleg regelverk. Det gjer det enklare for næringslivet å forstå og etterleva krava, og det gjev det meir føreseieleg for aktørane som skal gjennomføra omstillingane i praksis. For Arbeidarpartiet er dette viktig, for me skal kutta utslepp, men me skal òg sørgja for ryddige rammevilkår og god gjennomføring. Klare lovheimlar er ein føresetnad for begge delar.

Eg vil òg understreka at den vidare oppfølginga vil skje gjennom forskrifter som blir sende på offentleg høyring, der aktørar dette vedkjem, får anledning til å bidra. Det sikrar både fagleg kvalitet og openheit i prosessane. Dette er difor eit godt og nødvendig forslag som legg til rette for meir effektiv oppfølging av klimaforpliktingane våre. I forhold til føregåande sak er eg glad for at me har eit breitt politisk fleirtal her.

Angelika Bjørnerud (FrP) [12:07:18]: Regjeringen legger til grunn at proposisjonen kun er en begrenset lovteknisk endring som etablerer en hjemmel for senere forskriftsregulering, men etter vårt syn er det mer enn som så. Forslaget legger i realiteten til rette for at sentrale deler av bærekraftskriteriene i EUs fornybardirektiv kan innføres gjennom forskrift uten at de konkrete bestemmelsene behandles av Stortinget. Fremskrittspartiet mener dette reiser prinsipielle spørsmål knyttet til forholdet mellom lov og forskrift, graden av politisk behandling og handlingsrommet for nasjonale tilpasninger.

En rekke høringsinstanser, bl.a. Norges Skogeierforbund, NORSKOG, Norges Bondelag, Nobio og Norsk Biokullnettverk, har pekt på at det fortsatt er betydelige uavklarte spørsmål knyttet til det underliggende regelverket. Når konsekvensene fortsatt er usikre, framstår det som prematurt å gi regjeringen en så vid forskriftshjemmel. Dette handler ikke bare om teknisk-juridiske spørsmål, det handler om forholdet mellom lov og forskrift, om graden av demokratisk kontroll, og om hvorvidt viktige beslutninger skal behandles av Stortinget eller flyttes til forvaltningen.

Det er særlig problematisk at hjemmelen ikke bare skal benyttes overfor dagens regelverk, men også til framtidige EU-rettsakter, som eventuelt blir innlemmet i EØS-avtalen. Vi risikerer blankofullmakt, hvor nye regler kan gis virkning i norsk rett gjennom forskrift uten ny behandling i denne sal. Dette reduserer forutsigbarheten og svekker den parlamentariske kontrollen.

Det blir enda mer alvorlig når de samme forskriftene kan bli gjenstand for tilsyn, overtredelsesgebyr og sanksjoner. Med andre ord kan framtidige krav få direkte rettsvirkninger for skogeiere, næringsaktører og andre berørte, uten at det konkrete innholdet har vært behandlet av Stortinget.

Fremskrittspartiet mener at så sentrale og materielle bestemmelser bør forankres på lovnivå og bør behandles i Stortinget. Når regelverket kan få betydelige konsekvenser for norsk næringsliv og råderett over norske ressurser, må de politiske avveiningene tas her i Stortinget, ikke delegeres gjennom vide forskriftshjemler. Derfor mener vi at regjeringen bør komme tilbake til Stortinget med et revidert forslag som i større grad ivaretar behovet for demokratisk forankring, parlamentarisk kontroll og nasjonalt handlingsrom. Det er ikke urimelig å kreve at viktige beslutninger behandles av landets lovgivende forsamling. Tvert imot er det selve kjernen i vårt parlamentariske system.

Kari Sofie Bjørnsen (H) [12:10:23]: Høyre støtter bærekraft i livsløpet til produkter og verdikjeder. Lovendringene som er foreslått, er viktige for å legge til rette for bruk av alternative brensler som en del av EUs fornybardirektiv. Norsk næringsliv må ha like rammevilkår og konkurransebetingelser som europeiske bedrifter. For Høyre, i likhet med flertallet i denne salen, er samarbeidet med EU en sentral del av Norges klimapolitikk for å sikre en mest mulig kostnadseffektiv klimapolitikk som kutter utslipp i Norge, Europa og globalt. For Høyre er det også viktig med klare rammer og forutsigbarhet i klimapolitikken. I likhet med representanten Merkesdal har også jeg gleden av også si at her er det flere som er enige sammen.

Ole Herman Sveian (Sp) [12:11:39]: Senterpartiet mener at denne saken handler om langt mer enn en teknisk lovendring. Det regjeringen legger fram, framstilles som en begrenset forskriftshjemmel, men i praksis åpner det for at viktige deler av EUs bærekraftskriterier for bioenergi kan innføres gjennom forskrift uten ordinær behandling i Stortinget. Det er vi i Senterpartiet kritisk til. For det første er det fortsatt betydelige uavklarte spørsmål knyttet til det underliggende regelverket. Da er det etter vårt syn feil rekkefølge å gi en vid fullmakt og først ta diskusjonen om innholdet i senere. Når konsekvensene for skogbruket, bionæringen og det nasjonale handlingsrommet fortsatt er uklare, bør Stortinget få anledning til å behandle de materielle spørsmålene før slike fullmakter gis.

For det andre er vi bekymret for at hjemmelen ikke bare skal brukes til dagens regelverk, men også til framtidige EU-regler som senere innlemmes i EØS-avtalen. Det innebærer at nye krav kan innføres i norsk rett uten at Stortinget får behandlet innholdet på nytt. Blant annet anbefalte EØS-utvalget at EU-lovgivningen bør gjennomføres i lovs form og ikke som forskrift. Senterpartiet er opptatt av at viktige politiske avveininger skal tas av folkevalgte. I denne saken kan framtidig regelverk få store konsekvenser for norske skogeiere og næringsaktører. En bedre prosess og bredere politisk forankring vil bidra til økt legitimitet, bedre nasjonal tilpasning og mer forutsigbare rammevilkår for skogbaserte verdikjeder. Derfor mener vi at regjeringen heller må komme tilbake til Stortinget med et forslag der de sentrale materielle bestemmelsene forankres på lovnivå og behandles av Stortinget.

Statsråd Andreas Bjelland Eriksen [12:13:31]: Dette er en hjemmelslov og ikke innføring av nye krav. Ingen nye materielle EU-forpliktelser blir vedtatt med dette forslaget. Stortinget beholder den politiske kontrollen. Forslaget er teknisk og praktisk begrunnet.

I fjor samtykket Stortinget til å innlemme fornybardirektiv II i EØS-avtalen. Senere skal regjeringen komme med et forslag til gjennomføring av kriteriene for fornybare brensler i fornybardirektiv II i forskrift, som vil bli sendt på offentlig høring. I dag foreslår regjeringen en regelteknisk tilrettelegging for forskriftsforslaget som kommer senere.

Bærekraftige produkter-loven er en tydeligere og mer presis forskriftshjemmel for bærekraftskriteriene for fornybare brensler enn produktkontrolloven, der kriteriene i dag har hjemmel. Lovforslaget tar hensyn til at bærekraftskriteriene har endret seg siden det først ble innført i norsk rett. Kriteriene ble opprinnelig plassert i produktkontrolloven fordi de bare var knyttet til biodrivstoff i transportsektoren. Siden har kriteriene fått et bredere anvendelsesområde i flere sektorer, og bærekraftige produkter-loven har blitt et mer hensiktsmessig hjemmelsgrunnlag. Forslaget gjør regelverket lettere å forstå og etterleve. Ved å samle hjemmelen i den loven som er mest naturlig for bærekraftskriteriene, blir regelverket mer tilgjengelig og lettere å etterleve for virksomhetene som omfattes.