Rikard Spets (FrP) [13:17:44] (ordfører for saken): Vi skal nå behandle et representantforslag fra Senterpartiet om en stortingsbehandling av sentrale vilkår for klimapolitikken i skog- og arealbrukssektoren.

Jeg ønsker å takke komiteen for det gode samarbeidet i forbindelse med saken. Det har vært gjennomført skriftlig høring, der det har kommet inn to høringssvar.

Komiteens tilrådning fremmes av Arbeiderpartiet, Høyre, SV, Rødt, MDG og Venstre. Jeg overlater til de forskjellige partiene å redegjøre for sine standpunkter til representantforslaget.

Norge har forpliktet seg til betydelige utslippskutt under Parisavtalen. Det er omfattende forpliktelser, som vil ha konsekvenser for norsk næringsliv, forbrukere, kommuner, arealbruk, skogbruk og lokalsamfunn over hele landet. Derfor er det også helt avgjørende at Stortinget vet hvilke forutsetninger som ligger til grunn når sånne mål skal vedtas.

I denne saken handler det ikke om hvorvidt skog- og arealbrukssektoren er viktig. Det er den. Spørsmålet er: Hvordan skal addisjonelle utslipp og opptak fra skog- og arealbrukssektoren beregnes? Det er ikke et lite, teknisk spørsmål. Valg av beregningsmetode vil avgjøre hvilke tiltak som teller, hvordan effekter måles, hvilke referansebaner som skal legges til grunn, og hvilke insentiver som skapes. Det vil ha betydning for hvilke tiltak som prioriteres, og det vil ha betydning for kostnadene for samfunnet, for skogbruket, for arealforvaltningen og for andre viktige samfunnsmål.

Regjeringen varslet tidligere at Stortinget skulle få behandle beregningsmetoden sammen med lovproposisjonen om klimamålet for 2035. Det skjedde ikke. Prop. 129 L for 2024–2025 ble lagt fram uten at metoden var avklart. Stortinget behandlet dermed klimamålet uten å kjenne sentrale forutsetninger.

Når statsråden i sitt svarbrev viser til at Stortinget allerede har behandlet klimamålet uten å etterspørre denne avklaringen, mener vi det blir å snu saken på hodet. Det var regjeringen som varslet at metoden skulle komme. Det var regjeringen som ikke la den fram, og det er regjeringen som fortsatt ikke har ferdigstilt arbeidet. Manglende helhetlig behandling den gangen kan ikke brukes som et argument for at Stortinget heller ikke skal få behandle saken nå.

Parisavtalen gir Norge et handlingsrom. Hvordan det handlingsrommet skal brukes, er et politisk spørsmål, og når valget av metode kan få store konsekvenser for politikk, økonomi og samfunnsutvikling, bør det også behandles politisk. Parisavtalen er en dynamisk avtale. Landenes bidrag skal fornyes over tid, og den metoden Norge nå legger til grunn, kan sette presedens også for kommende forpliktelser.

Det dette forslaget ber om, er at Stortinget får muligheten til å behandle spørsmålet før Norge binder seg til en metode med store og langsiktige konsekvenser. Det burde være en selvfølge.

Jeg tar opp forslaget Fremskrittspartiet er med på.

Linda Monsen Merkesdal (A) [13:20:42]: La meg starta med å gratulera representanten Sjursæther med 20-årsdagen i dag. Det er veldig triveleg at representanten vil vera saman med oss og feira 20-årsdagen med gode debattar i denne salen.

Så: Arbeidarpartiet støttar ikkje forslaget om å be regjeringa leggja fram ei eiga sak om val av berekningsmetode for addisjonelle utslepp og opptak frå skog- og arealbrukssektoren no.

La meg vera tydeleg: Skogen spelar ei viktig rolle i norsk klimapolitikk. Opptaket i skog er stort, og det skal me ta med oss. Samtidig må ikkje det bli ei erstatning for nødvendige utsleppskutt i andre sektorar. Klimamåla våre skal stå for seg, og dei skal vera truverdige. Difor har Stortinget allereie lagt til grunn at det berre er addisjonelle opptak og utslepp som skal telja med i måla mot 2030 og 2035. Det er viktige prinsipp.

Når det gjeld sjølve berekningsmetoden, er vurderinga frå Arbeidarpartiet at dette først og fremst er eit fagleg og teknisk spørsmål som må utviklast i tråd med regelverket under Parisavtalen. Handlingsrommet vårt er ikkje uavgrensa, det blir stilt krav til openheit, samanliknbarheit og etterprøvbarheit i korleis land rapporterer utslepp og opptak.

Me er einig i at det er viktig å få avklart metoden. Det arbeidet er allereie i gang, og Støre-regjeringa er tydeleg på at dette skal vera på plass så raskt som mogleg. Men Arbeidarpartiet meiner at det ikkje er nødvendig med ei eiga stortingsmelding om dette akkurat no.

Kari Sofie Bjørnsen (H) [13:22:51]: Høyre deler forslagsstillernes syn om at skog- og arealbrukssektoren spiller en viktig rolle i klimapolitikken. Det bør snarest mulig avklares hva slags tiltak som vil gi uttelling, som addisjonelle opptak i skog. Skog og andre økosystemer er viktige karbonlagre og en del av klimaløsningen.

Norge har forpliktet seg til betydelige utslipp under Parisavtalen, hvor addisjonelle opptak og utslipp fra skog- og arealbrukssektoren skal inngå.

Høyre har tidligere fremmet et forslag om utslipp fra skog- og arealbruk som fikk flertall. Det lyder slik:

«Stortinget ber regjeringen raskt avklare hva slags tiltak som vil gi uttelling som addisjonelle opptak i skog, samordnet med eventuelle karbonkreditter fra skog, og lage en handlingsplan og mål for økt karbonlagring i skog frem mot 2100.»

Høyre mener at regjeringen bør følge opp dette vedtaket raskest mulig, og vi ser fram til at dette arbeidet materialiserer seg også for Stortinget.

Ole Herman Sveian (Sp) [13:24:23]: Forslaget vi behandler i dag, er i bunn og grunn et spørsmål om Stortingets rolle i norsk klimapolitikk. Norge har vedtatt ambisiøse klimamål under Parisavtalen. Samtidig er det fortsatt ikke avklart hvordan addisjonelle opptak og utslipp for skog- og arealbrukssektoren skal beregnes. Likevel er klimamålet for 2035 vedtatt av Stortinget og meldt inn internasjonalt.

Det er etter Senterpartiets syn problematisk. Valg av beregningsmetode er ikke en teknisk detalj. Det handler om hvilke tiltak som skal telle, hvilke effekter som skal måles, hvilke referanseverdier som skal legges til grunn, og hvilke insentiver som skapes ved framtidig arealbruk og næringsutvikling. Det er et spørsmål med betydelige politiske, økonomiske og samfunnsmessige konsekvenser. Forslaget vi behandler i dag, tar ikke stilling til hvilken metode som skal velges. Det ber kun om at Stortinget får saken til behandling før regjeringen binder Norge til et bestemt valg.

Skogbruksnæringen er en langsiktig næring der man må se 25, 50, 75 år fram i tid for å få resultater. Stortinget burde ha fått konkretisert hvilken betydning de ulike metodene ville ha for skogbruket i et sånt perspektiv. Valgene som gjøres nå, kan dessuten få betydning langt utover 2030 og 2035. Parisavtalen er dynamisk. Nye klimamål skal meldes inn hvert femte år, og metodene vi etablerer i dag, kan legge føringer for norsk klimapolitikk i flere tiår framover.

Regjeringen har selv tidligere varslet at beregningsmetoden skulle behandles av Stortinget. Det skjedde ikke, fordi arbeidet ikke var ferdigstilt. Da kan ikke manglende behandling brukes som argument mot at Stortinget skal få saken nå. Tvert imot – nettopp fordi dette er en omfattende sak med krevende avveininger mellom klima, skogbruk, arealforvaltning og verdiskaping, er det viktig at den behandles åpent og grundig av landets øverste folkevalgte organ.

Derfor mener Senterpartiet at regjeringen bør legge fram en egen sak for Stortinget om valg av beregningsmetode for addisjonelle utslipp og opptak fra skog- og arealbrukssektoren.

Jeg anbefaler selvfølgelig Stortinget å støtte forslaget som Senterpartiet er med på.

Statsråd Andreas Bjelland Eriksen [13:27:05]: Skog- og arealbrukssektoren spiller en viktig rolle i klimapolitikken. Norsk skog står for et betydelig opptak av klimagasser hvert år, tilsvarende ca. en tredjedel av norske utslipp. Samtidig må ikke skogens opptak bli en hvilepute som står i veien for nødvendige utslippskutt i andre sektorer. Derfor er jeg glad for at Stortinget tidligere har vedtatt klimamål for 2030 og 2035 som kun regner med addisjonelle opptak og utslipp fra skog- og arealbrukssektoren.

Jeg deler forslagsstillernes vurdering av at det er viktig å avklare den konkrete metoden for å beregne addisjonelle utslipp og opptak raskt. Det jobber vi med. Vi ønsker å få på plass en metode som gir insentiver til positive tiltak, uten at effekten drukner i de store naturlige variasjonene i skogens opptak, som vi ikke har kontroll over.

Samtidig må vi ta inn over oss at det politiske handlingsrommet her er begrenset av systemet i Parisavtalen. Det er over tid kommet mange krav til klarhet og transparens for lands klimamål og rapporteringen på disse. Videre kan vi ikke velge å regne inn effekt av klimatiltak i skog framover i tid for mål som kun går til 2030 og 2035. Det må vi forholde oss til, uansett hvordan vi ønsker å definere addisjonelle opptak og utslipp.

Forslagsstillerne peker på viktigheten av insentiver for hvilke tiltak som bør prioriteres, og behovet for et langsiktig perspektiv for klimatiltak i skog. Det er et syn jeg helhjertet deler. Derimot er jeg tvilende til at vi kan oppnå dette gjennom en teknisk beregningsmåte under Parisavtalen. Jeg vil her trekke fram at regjeringen har flere andre pågående prosesser, f.eks. utredning av et langsiktig klimamål for skog og mål for reduserte utslipp fra irreversible arealbruksendringer. I dette arbeidet vil vi ha større grad av frihet til å innrette politikken slik vi ønsker, for å ta hensyn til de unike trekkene i skog- og arealbrukssektoren i Norge og også skape riktige insentiver.

Yngve Sætre (H) [13:29:29]: Skog har enorm betydning for Norges klimaavtrykk og det grønne skiftet. Om lag en tredjedel av Norges klimautslipp fanges opp og lagres i skogene våre. I mitt hjemfylke, Innlandet, fanger skogen det dobbelte av utslippene. I tillegg til at de fanger karbon, brukes produkter fra skogen til erstatning for stål, betong og olje. På den måten reduseres også indirekte store mengder klimautslipp.

Vi kan øke klimabidraget ved å drive et aktivt skogbruk, dvs. å hogge mer, foredle ressursene slik at de erstatter fossile produkter, og sørge for at ny, frisk og bærekraftig skog vokser raskt opp. Et aktivt skogbruk gir også best verdiskaping. I skogbruket er klima og verdiskaping to sider av samme sak. Tiltakene for å øke CO₂-opptaket i skog må forsterkes og utvikles. Vi kan plante skog på nye arealer, plante tettere, drive bedre ungskogpleie og gjødsle skogen. Alt dette vil gi mer skog i vekst – og på sikt mer verdiskaping.

Jeg er enig med forslagsstillerne i at vi bør få en avklaring med tanke på hvilke klimatiltak i skog som skal gi uttelling i klimaregnskapet, men Stortinget har allerede bedt regjeringen om en slik avklaring. Stortinget har også bedt regjeringen om å lage en plan for økt karbonlagring i skog. Derfor bør det være unødvendig med en egen sak til Stortinget om dette nå. Hovedpoenget må være at vi erkjenner at det er et aktivt skogbruk som er nøkkelen til mer karbonbinding og verdiskaping i skogbruket. Det gir landet vårt store muligheter.

Frøya Skjold Sjursæther (MDG) [13:31:52]: Skog har selvsagt mye å si for Norges evne til å kutte utslipp. Mer skog heier jeg på, men la meg være ærlig: Jeg er ganske bekymret for at denne saken blir et forsøk på å gjøre klimapolitikk til en øvelse i bokføring i stedet for å kutte faktiske utslipp. Skog- og arealbrukssektoren er viktig. Hvordan vi måler utslipp og opptak, betyr noe, men det som avgjør om framtidige generasjoner vokser opp på en jordklode som konstant er preget av ekstremvær, ekstremvarme, flyktningstrømmer eller avlingssvikt, er ikke metodevalg, men om vi faktisk klarer å kutte utslippene.

Norge har forpliktet seg til å redusere utslippene kraftig, med minst 55 pst. innen 2030 og med opp mot 75 pst. innen 2035. Det er veldig store kutt. Det krever politisk mot. Det krever også vanskelige prioriteringer. Jeg mener ikke at det krever at vi politiserer selve regnemetoden. Klimaregnskapet skal være faglig robust, og det skal være etterprøvbart og sammenlignbart med andre land, men hvis vi begynner å gjøre beregningsmetoder til en politisk dragkamp i Stortinget, risikerer vi å undergrave det som er hensikten med klimapolitikken.

Det er også god grunn til å minne om at regjeringen allerede arbeider med dette.

Jeg skal holde det kort – takk til representanten Linda Monsen Merkesdal for gratulasjonen tidligere.