Hans Edvard Askjer (KrF) [18:54:44] (ordfører for saken): Aller først vil jeg takke komiteen for godt samarbeid, og jeg vil takke Senterpartiets representanter for å ha løftet denne viktige saken.

Som saksordfører viser jeg til at flertallet innstiller på at representantforslaget ikke vedtas. Samtidig foreligger det en rekke mindretallsforslag.

Jeg går videre til KrFs meninger og tanker, og Kristelig Folkeparti er medforslagsstiller til flere av forslagene og fremmer også egne forslag i saken. Jeg vil særlig framheve behovet for sterkere virkemidler for å avdekke og forebygge narkotikabruk, spesielt blant barn og unge.

For det første: Politiet må få bedre verktøy. Vi foreslår å tydeliggjøre hjemlene slik at politiet kan sikre digitale bevis, herunder undersøke mobiltelefoner i mindre alvorlige narkotikasaker. I en tid da mye av omsetningen skjer digitalt, er dette avgjørende for å avdekke både bruk og bakmenn.

For det andre: Forebyggingen må styrkes der ungdom er. Forslaget om bruk av narkotikahund i skolen handler om tilstedeværelse og tidlig innsats. Det er et forebyggende virkemiddel – ikke et straffetiltak.

For det tredje: Vi må senke terskelen for hjelp. Derfor foreslår vi at skolehelsetjenesten, psykologer og andre får direkte henvisningsrett til de kommunale rådgivende rusenhetene, og at tilbudet også inkluderer støtte til foreldrene.

De rådgivende rusenhetene har et potensial som ikke tas ut. En viktig grunn er at for få saker avdekkes. Når få fanges opp, får også for få hjelp. Det er et paradoks vi må gjøre noe med. Disse enhetene er nettopp ment å bidra til tidlig innsats – før problemene får utvikle seg.

Vi foreslår også tydeligere rammer gjennom øvre mengdegrenser, og at politiet sikres nødvendige hjemler til å avdekke barn og unges rusbruk. Samtidig må vi slå hardere ned på organiserte miljøer, bl.a. med minimumsstraff for salg i kriminelle nettverk.

Dette handler om én ting: tidlig innsats. Avdekking er ikke et mål i seg selv, det er en forutsetning for å kunne gripe inn. Hvis vi ikke ser, kan vi heller ikke handle. Hvis vi ikke handler tidlig, blir konsekvensene større.

Av hensyn til rekrutteringen, av hensyn til barna og ungdommene, og av hensyn til familiene og de pårørende, ber jeg Stortinget støtte flere av disse mindretallsforslagene, og herved tar jeg opp dem Kristelig Folkeparti er med på.

Farukh Qureshi (A) [18:58:00]: La meg starte med det viktigste: Vi deler bekymringen for utviklingen i narkotikabruk, særlig blant unge. Det er alvorlig når vi ser økt bruk, større beslag og tydelig tilstedeværelse av narkotika, også i unges hverdag. Det skal vi ta på største alvor.

Samtidig – og dette er helt avgjørende: Svaret på dette kan ikke være en politikk som gir inntrykk av at Norge har «frigjort» narkotikabruken, for det har vi ikke, og det skal vi heller ikke gjøre.

Arbeiderpartiet står bak en bred rusenighet i Stortinget fra juni 2025, hvor det slås klart fast: Narkotika er og skal være straffbart. Samtidig skal vi møte mennesker med problemer med hjelp og oppfølging, ikke med stigmatisering. Det er denne balansen som nå utfordres.

For det første: Flere av forslagene som fremmes her, er allerede fulgt opp, eller de er under oppfølging gjennom vedtakene i rusenigheten. Det gjør at representantforslaget framstår mer som et politisk signal enn som reelle løsninger.

For det andre: Vi må stille spørsmål ved retningen. Når det foreslås mer bruk av tvang, utvidet ransaking og generelle kontrolltiltak i skolen – uten konkret mistanke – beveger man seg i en retning som kan svekke tilliten mellom ungdommer og myndigheter. Tiltak må være forholdsmessige, og vi skal ikke bidra til stigmatisering av barn og unge.

La oss være helt ærlige i denne salen: Utfordringen i norsk narkotikapolitikk er ikke at vi har blitt for «snille». Utfordringen er at vi må bli mer treffsikre. Derfor prioriterer Arbeiderpartiet tidlig innsats, samarbeid mellom skole, helse og politi, og en styrket kamp mot de kriminelle nettverkene som tjener penger på dette.

Narkotika handler ikke bare om enkeltpersoners bruk. Det handler også om organisert kriminalitet, vold og utnyttelse av sårbare mennesker. Nettopp derfor er det feil å skape et bilde av at Norge har mistet kontroll, eller at lovforbudet ikke gjelder. Det gjelder – og det håndheves hver eneste dag.

Arbeiderpartiet vil ha en politikk som både setter grenser og gir hjelp. Vi skal være tydelige på at narkotika er ulovlig, samtidig som vi sørger for at unge mennesker møtes med støtte og ikke skyves ut. Dette er ikke enten-eller, dette er ansvarlig politikk. Derfor støtter ikke Arbeiderpartiet representantforslaget.

Stian Storbukås (FrP) [19:00:20]: Jeg opplever at saksordføreren tok opp de forslagene som FrP er en del av.

Ellers har jeg lyst å begynne med å referere til en nyhetsartikkel jeg leste for to-tre uker siden hvor sjefen for Ryanair, Michael O´Leary, var ute og tok et oppgjør med flyfylla. Han var klar i sitt budskap, at det var det for mye av – det jeg leser jeg jo av og til om – og at man måtte ha en restriksjon på hvor mye øl passasjerene kunne drikke før de gikk på flyet. Han kan jo mene det – jeg er dypt uenig – men begrunnelsen hans var mildt sagt spesiell, og den var at i dag er passasjerene mye mer aggressive, fordi de er påvirket av en hel del andre stoffer. Før falt folk i søvn, mente O´Leary. Jeg vet ikke hvor han har vitenskapen bak det fra, det er kanskje en anekdotehistorie, men det er likevel litt illustrerende for utviklingen og mentaliteten i samfunnet.

Et annet eksempel hadde vi i denne salen her for noen måneder siden, da nasjonalforsamlingens flertall i dypeste alvor syntes det var helt ok at søkere til Politihøgskolen som er tatt med sterke stoffer, ikke skal svi for det i forhold til kandidater som har fulgt loven. Det er ikke bra.

Så vil jeg komme med en form for stemmeforklaring. Det er noen av forslagene fra forslagsstillerne som vi ikke støtter, bl.a. de som omtaler begrepet øvre mengdegrenser. Det opplever vi er en ren anerkjennelse av rusreformen. La det ikke være noen tvil, mengdegrensen til FrP er og blir null, og det er grunnen til at vi ikke går inn i noen av de forslagene. Jeg synes det er litt underlig at forslagsstillerne sånn sett anerkjenner rusreformen.

Vi går inn i forslag knyttet til ransaking av telefoner og narkotikahunder i skolen. Vi vet at bakmenn kynisk jobber via telefoner for å skaffe nye doplangere inn i skolen, og det er dypt alvorlig. Det er jo et digert nederlag at sånne forslag faktisk må fremmes i Stortinget – et digert nederlag. Men hvorfor kommer de? Jo, fordi flertallet bak rusreformen går bort fra konsekvenser. Flertallet bak rusreformen har senket garden istedenfor å kjempe den krigen som faktisk må føres mot narkotika. Jeg håper det er en stolthet over rusreformen som er i ferd med å gå i oppløsning, for den reformen har brakt oss ulykke og er virkelig ikke noe å være stolt av.

Mari Holm Lønseth (H) [19:03:26]: La meg først bare si til representanten Storbukås at jeg synes nok ikke det var en helt redelig gjengivelse av hva Stortinget litt tidligere fattet vedtak om knyttet til krav for å komme inn på Politihøgskolen. Tvert imot var flertallet i Stortinget også tydelig på at dette var noe man også skulle komme tilbake til i en høring, så å si at ingen skulle svi for det, synes jeg egentlig ikke er i tråd med det vi behandlet den gang.

Narkotika og ulovlige rusmidler gir veldig store problemer for samfunnet vårt. Gjennom narkotikahandel tjener kriminelle store penger. Det er drivstoff til den profittmotiverte, organiserte kriminaliteten. Selv om vi f.eks. i Sverige ser at det nå er høyere inntekter til kriminelle fra svindel og bedrageri, er det ingen tvil om at narkotika utgjør en veldig viktig del av den kriminelle økonomien. I tillegg tar narkotika liv. Det ødelegger liv for både den enkelte og deres pårørende, og i dag får ikke personer som sliter med rus, den hjelpen de trenger for å bli rusfri. Derfor er jeg helt enig i at det trengs bedre tiltak for å forebygge narkotikabruk og for å ta bakmenn og narkotikasalg, men jeg mener at mange av de forslagene som fremmes her i dag, ikke er de riktige forslagene for å nå disse målene.

For Høyre har det vært viktig at personer som bruker narkotika, skal møtes med hjelp, behandling og oppfølging framfor straff. De skal møtes med en tydelig reaksjon, men straff som virkemiddel for å få ned narkotikabruken må vi erkjenne ikke har fungert. Vi er nødt til å styrke politiet slik at vi tar bakmennene som driver med narkotikasalg, og vi må ha mer ressurser til å bekjempe denne veldig alvorlige kriminaliteten. Tilsvarende må vi sørge for at tolletaten er klar for å gjøre større beslag også på grensen.

Våren 2025 var Høyre en del av rusenigheten i Stortinget. Den er nå til oppfølging, og enkelte av forslagene fra Senterpartiet griper også inn i denne, f.eks. muligheten for at flere kan henvise til hjelp og oppfølging. Når det gjelder hjemmel til ransaking, har politiet hjemmel til det, men som i all annen ransaking må inngrepet være forholdsmessig. Endringene fra rusenigheten har ikke endret på denne praksisen, selv om det ser sånn ut i forslaget.

Jeg vil så til slutt bare si noe kort om narkotikahunder spesielt. Det er veldig viktig for meg å understreke at skoler ikke skal være en arena for kriminalitet, heller ikke kjøp og salg av narkotika. Kriminalitet på skolens område skal det slås hardt ned på, og statsråden har i svarbrevet redegjort for at narkotikahund kan brukes i en del tilfeller. Statsråden har også gjort rede for at man har vurdert hjemmel for bruk av narkotikahund som et forebyggende tiltak, men har konkludert med at det vil være et uklokt grep, nettopp fordi det er et tiltak som kan føre til større skade enn nytte i denne sammenhengen. Det er noe Høyre er enig i.

Jeg tar opp forslaget Høyre er med på.

Bent-Joacim Bentzen (Sp) [19:06:49]: Denne saken handler om framtiden til mange barn og unge som vokser opp i Norge. Narkotika er som gift i samfunnet, og noe som må bekjempes med en mer utvidet verktøykasse enn den som nå er tilgjengelig.

Det finnes foreldre som ligger våkne om natten fordi de kjenner igjen signalene. Man oppdager at barnet sitt har forandret seg og trekker seg unna venner og familie. Det er fortvilelse når man kjenner at noe er galt, men ikke vet hvor man skal få hjelp.

Bak hver statistikk finnes det et menneske. Bak hvert narkotikabeslag finnes det en ungdom som risikerer å bli rekruttert inn i et miljø som kan prege ham eller henne resten av livet.

Senterpartiet er dypt bekymret over den utviklingen vi ser i samfunnet vårt nå. Norge er på toppen i kokainbruk i Europa. Det smugles mer narkotika til Europa enn til USA nå, ifølge Norsk Tollerforbund. Når stadig flere unge eksperimenterer med narkotika, og når bruk av illegale rusmidler i større grad framstår som normalt og risikofritt, kan ikke Stortinget sitte stille og se på.

Vi må være ansvarlige og sørge for at innsats kommer tidlig, og at den fungerer. Når skolehelsetjenesten, psykologer og andre fagpersoner ser at en ungdom er i ferd med å havne på feil spor, må hjelpen komme raskt. Foreldre som står i en vanskelig situasjon, skal ikke bli stående alene. De skal møtes med støtte, råd og et system som faktisk fungerer.

Senterpartiet mener at politiet må ha nødvendige virkemidler til å utføre sitt samfunnsoppdrag. Kampen mot narkotika handler ikke bare om den enkelte bruker. Narkotikamarkedet er en sentral inntektskilde for organiserte kriminelle nettverk, og etterspørselen etter narkotika bidrar til å finansiere kriminalitet som rammer hele samfunnet.

Derfor foreslår vi bl.a. å klargjøre regelverket sånn at politiet kan sikre digitale bevis gjennom undersøkelser av mobiltelefoner i relevante saker. Vi mener også at det er behov for tydeligere og mer forutsigbare regler for hvilke mengder narkotika som skal anses å være til eget bruk.

Senterpartiets utgangspunkt er at forbud og forebygging må stå i sentrum for norsk narkotikapolitikk. Det krever et godt samarbeid mellom skole, helsevesen, kommune, politi og foreldre, men det krever også at samfunnet er tydelig på at narkotika ikke er en ordinær forbruksvare, og at bruk og omsetning har konsekvenser.

Derfor fremmer Senterpartiet forslag som styrker muligheten for tidlig innsats, bedre oppfølging og mer effektiv forebygging. Blant annet mener vi at det å kunne bruke hund i skolen er viktig og riktig. Det handler om å skjerme de mange mot de få, om å stå opp mot de kriminelle miljøene som tjener penger på å rekruttere unge mennesker inn i rus og kriminalitet.

Samtidig er det viktig for meg å sende et tydelig signal fra denne salen: Narkotika er ikke ufarlig, narkotika er ikke normalt, og vi skal aldri bli likegyldige til at flere unge trekkes inn i dette.

Det sporet Norge er på vei i nå, er nærmest en tragedie. I USA har man mange steder sluppet opp på narkotikapolitikken, for nå å måtte stramme kraftig inn, fordi samfunnene har endret seg.

Vit at Senterpartiet ikke kommer til å gi seg i denne saken. Det handler om hvilken framtid vi skal legge opp til for barna våre, og hvilket Norge vi vil ha.

Julie E. Stuestøl (MDG) [19:09:55]: Ruspolitikken må være kunnskapsbasert hvis den skal funke. Takket være politikere som lyttet til kunnskap, har norsk ruspolitikk blitt flyttet flere skritt i riktig retning de siste årene. MDG mener rusforliket ikke gikk langt nok, men det gikk definitivt riktig vei. Med dette representantforslaget forsøker Senterpartiet å gå bakover igjen.

Jeg er glad for at flertallet ikke ønsker å gå med dem, for folk som strever med rusavhengighet, gjør det ikke fordi det er for lite stigma og straff i samfunnet. De gjør det fordi det ikke er nok hjelp og støtte. Ungdom som kjenner på utenforskap, som ikke får skoledagene til å gå helt opp, eller som tyr til rus på fritiden, føler seg ikke mer inkludert og sett av narkohunder eller belærende skremselspropaganda. Politiet bekjemper ikke de kyniske bakmennene i den organiserte narkotikakriminaliteten i skolegården ved å mistenkeliggjøre og ransake ungdom.

MDG vil at både unge og voksne som strever, skal få hjelp, og det uavhengig av om rusbruken er ulovlig eller akseptert av storsamfunnet. Ungdom trenger kunnskapsbasert informasjon for å ta kloke valg, også om rus. Derfor vil MDG at undervisning og informasjon som gis i skolen og på skolens eiendom, om både lovlige og ulovlige rusmidler, skal være objektiv og basert på nyeste og beste kunnskap, og at informasjonsmateriell som gis ut fra skolene, skal være faglig kvalitetssikret.

Vi vil også at politiets ressurser skal brukes klokt, ikke symbolsk. Derfor vil vi styrke norsk politis samarbeid med europeiske politiorganer for å bekjempe grensekryssende kriminalitet og smugling av ulovlige rusmidler. Vi går inn for å gjøre norsk politi til et fullverdig medlem av Europol og Eurojust, med samme rettigheter og samarbeidsforankring som land som er fullverdig medlem av EU.

Vi trenger at helsemyndighetene bruker tiden på å sikre god informasjon og veiledning om rusbruk og skadereduksjon. Vi trenger ikke at de bruker tid på å beregne mengdegrenser for brukerdoser av stoffer som varierer stort i styrkegrad på et ulovlig marked.

MDG mener politikken skal bygge på kunnskap, ikke symbolikk. Derfor støtter vi ikke noen av forslagene fra KrF, Senterpartiet og FrP, som peker bakover i norsk ruspolitikk. Jeg tar derimot opp forslaget til MDG.

Statsråd Astri Aas-Hansen [19:13:00]: De aller fleste ungdommer i Norge bruker ikke narkotika. Jeg mener vi må være påpasselige og ikke velge ord som normaliserer rusmiddelbruk. Unge bør ikke – de må ikke – få en oppfatning av at narkotika er vanlig eller lovlig. Regjeringen ser likevel alvorlig på at bruken av narkotika øker, særlig at den øker blant ungdom.

Et bredt flertall på Stortinget slo i juni 2025 fast at all befatning med narkotika er, og skal være, straffbart. Det ble også vedtatt en styrking av politiets virkemidler for å håndheve mindre narkotikalovbrudd. Samlet bidrar dette til at forbudet mot narkotika skal være reelt, og til at det skal kunne håndheves effektivt.

Etter min mening er et klart forbud og effektiv håndheving også god forebygging. Samtidig skal de som bruker narkotika, møtes med tiltak som virker. Regjeringen jobber nå med regelendringene som er nødvendige for at lovendringene fra juni 2025 kan tre i kraft.

Jeg er enig med komiteens flertall i at narkotika skaper store utfordringer for den enkelte og for samfunnet. Omsetning av narkotika er en sentral inntektskilde for organiserte kriminelle nettverk. Det er derfor en av mine hovedprioriteringer som statsråd at vi skal bekjempe bakmennene som kynisk profitterer på narkotikabruken i samfunnet, og vi skal strupe den kriminelle økonomien.

Regjeringen satser på styrket kapasitet, kompetanse og teknologi i politiet og straffesakssporet. 600 mill. kr i varig styrking til bekjempelse av kriminelle nettverk setter politiet i bedre stand til å bekjempe den organiserte kriminaliteten og de kriminelle nettverkene.

Vi har også styrket det internasjonale samarbeidet, og norsk politi samarbeider godt både med svensk politi og med Europol. Det sikrer politiet tilgang til viktig informasjon om den grenseoverskridende kriminaliteten.

Forslagene i representantforslaget er etter min mening ikke treffende, på ulike måter, og jeg er derfor enig med komiteflertallet at Stortinget ikke bør vedta dem. Kombinasjonen av en satsing på å bekjempe bakmenn og kriminelle nettverk, et klart forbud mot bruk og besittelse av narkotika som håndheves effektivt, en kunnskapsbasert forebyggende innsats for å motvirke at unge begynner med narkotika, og hjelp til å komme ut av narkotikamisbruket for dem som trenger det, er etter Arbeiderparti-regjeringens syn veien å gå.

Jon Engen-Helgheim (FrP) [19:27:33]: Det er ikke meningen å gjøre en lang kveld veldig mye lenger, men jeg føler et sterkt behov for å knytte noen kommentarer til statsrådens innlegg, spesielt til hennes innlegg fra replikkordskiftet, hvor det framstilles som at det er hvordan vi politikere snakker om våre egne vedtak, som er viktig for hvordan barn og ungdom oppfatter norsk narkotikalovgivning. Det er nok helt feil. Det har etablert seg et inntrykk i befolkningen av at narkotika til eget bruk er lov. Det har vært en stor endring i hvordan folk tilnærmer seg besittelse og bruk.

Jeg kan ta en historie om noe jeg opplevde her om dagen da jeg var ute i en park her i byen og satte meg ned med bikkja. Da satt det en person rett ved siden av meg og røyket hasj, noe en kan se hele tiden hvis man er ute og lufter hunden i denne byen. Han trodde at min hund var en narkohund på jobb og spurte om det var greit at han satt der og røyket. Han hadde blitt stoppet en gang før av en narkotikahund på jobb og hadde fått beskjed om at det gikk fint. Hans inntrykk var at dette går helt greit.

Man ser åpenlys bruk på steder man ikke så det før. Det har vært en stor endring i hvordan barn og ungdom tilnærmer seg og bruker spesielt de lettere stoffene i dag. Hvis man tror at det er på bakgrunn av noe annet enn de lovendringene og justeringene som har skjedd, så tar man feil. Det er urovekkende å se at det er det som er inntrykket blant førende politikere i denne salen.

Jeg vil også si noe om redselen for stigmatisering ved å kontrollere ved en skole. Jeg er overbevist om at det hadde ført til mer trygghet på en skole dersom politiet hadde hatt vilkårlige undersøkelser med hund og andre metoder. Det er akkurat som når jeg kjører i trafikken: Jeg synes det er bra at politiet har vilkårlige kontroller av både fart og rus, for det gjør hverdagen tryggere. Jeg føler meg ikke stigmatisert når jeg kjører bil og blir stoppet, kanskje i en tilfeldig kontroll. Dette er en helt merkelig oppfatning som har etablert seg i de politiske miljøene, ikke bare i Norge, men også i resten av Europa. Man har sett den samme tendensen i alle europeiske land som har gjort de samme endringene. Der man har åpnet opp og slakket opp regelverket, har man fått en umiddelbar økning i bruken.

Ungdom er ikke redde for bruken, og det er politikerne som har sagt at sånn skal det være. Man må begynne å ta ansvar for egne handlinger i denne salen. Det har vært advarsler mot dette i lang tid, og det har dessverre gått akkurat som fryktet.