Mahmoud Farahmand (H) [16:57:18] (ordfører for saken): Denne saken er så spennende at jeg var i ferd med å komme opp hit før jeg var blitt kalt opp.

Et sterkt klareringsinstitutt er fundamentet for nasjonal sikkerhet og rikets sikkerhet. Uten en effektiv og pålitelig klareringsordning kan vi ikke sikre at de rette personene har tilgang til sensitive opplysninger og kritisk infrastruktur. Klarering er vår første forsvarslinje mot trusler som spionasje, sabotasje og uønsket innflytelse. Det er derfor denne proposisjonen er viktig.

Jeg vil også si at det er bred enighet i komiteen. Alt som fremmes, fremmes felles av komiteen. Det har vært godt samarbeid og god dialog underveis.

Dette med et felles klareringsdirektorat for å effektivisere og samordne klareringsvirksomheten er viktig. Det har vært etterspurt i en del år, og alle partiene støtter denne moderniseringen, fordi det er behov for den. Denne helhetlige organiseringen vil bidra til en uniform og klar tilnærming. Men det er viktig at dette skjer uten at det svekker rettssikkerheten, og at ressursene er tilpasset behovet i dette nyopprettede direktoratet. Det som også er viktig, og som det har vært felles enighet om i komiteen, er at denne nyetableringen vurderes etter at den har fungert en stund. Det er viktig for å få klarhet i om endringen har hatt den effekten vi har ønsket, eller ikke.

Jeg vil gå over til å snakke på vegne av Høyre. Det var Høyre som i sin tid innførte en ny sikkerhetslov. Poenget med ny sikkerhetslov og med klarerings- og personsikkerhetsdelen var å åpne opp for at flere som trengte klarering, kunne få det. Det er flere lag i klareringsinstituttet og sikkerhetsloven. Det er bl.a. en helt klar klarering for å få tilgang til informasjon, men det er også adgangsklarering. Opplevelsen er nok at ikke hele bredden av disse to klareringsdelene brukes i like stort monn. Det vi også ser, er at det har vært en del tilfeller der individer ikke har fått den klareringsvurderingen de rettmessig skulle hatt, og har opplevd at det har vært en belastning for dem. Dette håper vi at den nye klareringsetaten som opprettes, kan løse opp i.

Avslutningsvis er det helt klart at det framover vil være større behov for sikkerhetsklarering enn det har vært hittil, og vi er klare på at ressursene må være der for å kunne gjennomføre klarering på en best mulig måte, til fordel for nasjonen og individene som skal klareres.

Erik Hager (A) [17:00:26]: Sikkerhetsklareringer er helt avgjørende for Norges sikkerhet. Når mennesker skal ha tilgang til gradert informasjon, kritisk infrastruktur eller andre skjermingsverdige verdier, må vi være sikre på at vurderingene som gjøres, er grundige, riktige og rettferdige. Samtidig må systemet fungere i praksis. Lange saksbehandlingstider skaper utfordringer både for den enkelte og for virksomhetene som er avhengige av å få folk på plass.

Arbeiderpartiet støtter derfor regjeringens forslag om å legge til rette for et felles sivil-militært klareringsdirektorat. Vi mener det kan bidra til bedre samordning, sterkere fagmiljøer og en mer enhetlig behandling av sakene. Det viktigste er resultatene av reformen. Den må føre til et klareringssystem som er effektivt, som har høy kvalitet i vurderingene, og som ivaretar rettssikkerheten til den enkelte. Vi har merket oss innspillene hvor flere høringsinstanser er opptatt av nettopp dette. Derfor er det viktig at gjennomføringen skjer på en måte som tar vare på kompetansen i miljøene, involverer ansatte og tillitsvalgte og sikrer nødvendig kapasitet i en periode hvor behovet for klareringer sannsynligvis vil øke.

Jeg er også glad for at komiteen samlet ber regjeringen evaluere sammenslåingen og se på tiltak for å redusere saksbehandlingstiden, styrke klageadgangen og gi bedre mulighet for innsyn i egen sak. Dette vil være viktig for tilliten til systemet. For Arbeiderpartiet handler dette om å styrke både sikkerheten og rettssikkerheten.

Hans Edvard Askjer (KrF) [17:02:33]: Kristelig Folkeparti støtter intensjonen og innretningen i Prop. 76 L for 2025–2026. Det er et viktig og riktig grep å samle klareringsmyndighetene. En mer samordnet struktur vil bidra til både bedre kvalitet i vurderingene og større tillit til systemet.

For KrF er det særlig viktig at vi får raskere saksbehandling og en mer enhetlig praksis. I dag kan ulik behandling og lange ventetider svekke både rettssikkerheten og effektiviteten. Dette grepet vil motvirke nettopp det. Vi mener derfor at proposisjonen vil styrke klareringsordningen både ved å gjøre den mer forutsigbar og ved å sikre likere behandling av den enkelte.

KrF stiller seg derfor bak den enstemmige tilrådingen fra komiteen.

Statsråd Astri Aas-Hansen [17:03:32]: Lovproposisjonen gjelder forslag om endringer i sikkerhetslovens § 8-16. Hovedformålet med forslaget til endring av bestemmelsen er å legge til rette for å opprette et felles sivilt-militært direktorat for klareringssaker. Samtidig skal loven gi nødvendig handlingsrom for å gjennomføre omorganiseringer av klareringsmyndigheten i takt med tiden.

Det foreslås å fastsette at Kongen utpeker et eller flere forvaltningsorganer med klareringsmyndighet. Dette har sin bakgrunn i totalberedskapsmeldingen, hvor det bl.a. framgår at regjeringen har besluttet å iverksette et arbeid for å modernisere klareringsinstituttet til et system rustet for framtiden og på den måten styrke personellsikkerheten. Som et nødvendig grunnlag for et slikt moderniseringsarbeid vil regjeringen etablere et felles klareringsdirektorat for sivil og militær sektor.

Jeg merker meg at justiskomiteen tilrår at lovforslaget vedtas som foreslått, og videre at komiteen tilrår at Stortinget ber regjeringen evaluere sammenslåingen av klareringsmyndighetene samt se på tiltak som kan korte ned saksbehandlingstiden og sikre en uavhengig klageadgang og økt mulighet for innsyn i egen sak.

Det nye klareringsdirektoratet bør være plattformen, og et nødvendig utgangspunkt for oppbygging av et sentralt og robust fagmiljø innen klareringer, med mandat og kapasitet til å drive fram forbedringer på tvers av sektorene. Det samlede direktoratet bør derfor opprettes først og begynne sitt arbeid raskt.

Det er startet et utredningsarbeid for digitalisering av saksbehandlingen i klareringssaker, med sikte på å redusere saksbehandlingstiden. Videre regelverksarbeid vil etter planen først rettes inn mot å oppnå en hensiktsmessig oppgavefordeling mellom Nasjonal sikkerhetsmyndighet og nytt klareringsdirektorat ved å overføre mer brukernære oppgaver innen klarering fra Nasjonal sikkerhetsmyndighet, NSM. Videre planlegges det arbeid med regelendringer for et modernisert klareringsinstitutt med god balanse mellom nasjonal sikkerhet og den enkeltes rettssikkerhet, der temaene som komiteen omtaler knyttet til klageadgang og innsyn, også vil kunne vurderes.