Anette Carnarius Elseth (FrP) [16:27:19] (ordfører for saken): Som saksordfører ønsker jeg å takke justiskomiteen for konstruktivt samarbeid i en viktig sak der vi er stort sett enige. I en utfordrende tid er det godt å stå samlet om å gjøre politiet og Politiets sikkerhetstjeneste, PST, mer robust og tilrettelegge for bedre verktøy og lovgivning for å kunne trygge våre innbyggere.

I proposisjonen foreslås endringer i politiregisterloven, grenseloven, straffeprosessloven, politiloven og utlendingsloven, og de er i hovedsak knytet til bruk av opplysninger til testing og utvikling av informasjonssystemer. Denne delen av proposisjonen støttes av en samlet komité.

Forslaget fra regjeringen om at skikkethet ikke skal være et krav til elever før opptak ved Politihøgskolen, er det derimot dissens om. Her avslutter jeg mitt innlegg som saksordfører og fortsetter som representant for Fremskrittspartiet.

Dette punktet – om å være skikket til å gå på Politihøgskolen – mener Fremskrittspartiet det er viktig at det stilles krav om, i tillegg til strenge krav om plettfri vandel før opptak. Dersom Politihøgskolen tilbyr plass til studenter som ikke er skikket for det de utdanner seg til, betyr det at studentene bruker et semester som de kunne ha benyttet til noe annet dersom de ble klar over dette tidligere. For politiet betyr det at de som ikke er skikket, opptar plasser på studier, og at uteksaminerte ikke kan gå inn i ledige stillinger etter studiet. Dette er å sløse med offentlige ressurser.

Ved at Politihøgskolen ikke bruker ressurser på skikkethetsvurdering, skyves utgiftene og ansvaret over på politidistriktene. Dette vil medføre flere ulike vurderinger av skikkethet og ikke en enhetlig som i dag. Parolen «Ett politi» vil bli utfordret – også på dette området.

PST peker i Nasjonal trusselvurdering 2026 på at universiteter, høyskoler og forskningsmiljøer er høyt prioriterte mål for fremmede staters etterretning. Dette viser også flere andre undersøkelser, både norske og utenlandske. Derfor stiller jeg meg undrende til at regjeringen løser opp der de burde strammet inn – på kontroll. Studentene som blir tatt opp til ulike studier ved Politihøgskolen, vil lære detaljert fra innsiden hos samfunnets sivile maktapparat. Derfor skulle det bare mangle at vi ikke påser at det kun er skikkede personer som får tilgang.

Farukh Qureshi (A) [16:30:32]: Dette er en sak om noe helt grunnleggende, om politiets muligheter til å gjøre jobben sin, om trygghet i hverdagen og om et digitalt etterslep vi ikke lenger kan leve med. Realiteten er denne: Kriminaliteten utvikler seg raskt, teknologien utvikler seg raskt, men politiet henger etter. Systemene er gamle, og mulighetene utnyttes ikke godt nok.

Riksrevisjonen har vært tydelig: Det digitale etterslepet er stort, og det begrenser politiets arbeid hver eneste dag.

Det er alvor, for dette handler ikke bare om IT. Det handler om oppklaring, forebygging og beredskap. Det handler om tryggheten til folk. Derfor tar vi grep, for dette handler i bunn og grunn om én ting: å gi politiet lovgrunnlag til å utvikle og teste de digitale verktøyene de trenger – verktøy som faktisk fungerer i virkeligheten. For vi vet dette: Fiktive data er ikke alltid nok. Skal systemene virke i virkeligheten, må de testes deretter, hvis ikke risikerer vi dårligere verktøy, dårligere etterforskning og dårligere resultater.

Dette er helhet. Vi moderniserer regelverket, og vi legger til rette for ny teknologi – steg for steg, men med retning. Det digitale etterslepet begynte ikke i 2021. Dette er noe som tidligere regjeringer ikke har prioritert høyt nok.

Dette handler også om kompetanse, om Politihøgskolen. Tillit må fortjenes, og derfor er det riktig å stille krav. Vi åpner for krav om plettfri vandel og politiattest også i videreutdanning ved Politihøgskolen. Det er en naturlig oppfølging. Det styrker tilliten til politiet. Samtidig må vi bruke ressursene klokt. Vi skal ha tydelige krav, men vi skal ikke gå lenger enn det det er faglig grunnlag for. Derfor lytter vi til Politihøgskolen. Derfor lytter vi til fagmyndighetene – ikke mer byråkrati enn nødvendig, men klare krav der det faktisk gir mening.

Trygghet skapes ikke av gamle systemer. Den skapes av et politi som virker, som har riktige verktøy, og som henger med i tiden. Det er det denne politikken handler om.

Mahmoud Farahmand (H) [16:32:49]: Jeg skal begynne der forrige taler slapp. Dette handler om et politi som skal fungere i en moderne tid. Norsk politi har som kjent langt etterslep på IT-systemene sine, ikke minst IT-systemer på tvers av sektorer. De må oppdateres. For å kunne gjøre oppdateringer best mulig må man ha reelle data. Man må ut av den berømte sandkassen i IT-utvikling og ut i den virkelige verden, og bruke det på ordentlige data. Politiets IT-modernisering vil også bidra til at ressursene i politiet kan brukes bedre. Man får mer effektivitet og bedre resultater i andre enden.

Det som vi derimot er litt mer bekymret for, er opptaket ved Politihøgskolen til dette ettårige utdanningsløpet. Det er krav til plettfri vandel ved opptak til Politihøgskolen til vanlig. Det vil det også være for dem som skal gå på ettårig utdanning. Når det gjelder skikkethet, mener vi i Høyre at der må det også være helt klare krav og vurderinger som gjennomføres ved Politihøgskolen. Jeg er enig med foregående taler i at man ikke skal ha mer byråkrati enn nødvendig, men når det gjelder skikkethetsvurderingen, må da ytre etat ta det, dvs. politidistriktene eller særorganene. Det vil da si at du får mer byråkrati ute i den operative enden. Det vil bidra til at ressursene blir dårligere brukt, og dermed bidra til mindre kapasitet til å gjennomføre faktiske oppgaver som gjør Norge og nordmenn trygge. Der er vi uenige.

Når det gjelder den ettårige utdanningen, er det også viktig å ha med seg at disse menneskene skal gå på Politihøgskolen sammen med andre politistudenter som har vært gjennom en skikkethetsvurdering av en sammensatt nemnd, eller et vurderingsorgan, ved Politihøgskolen. Dette vurderingsorganet gjennomfører en vurdering av samtlige politistudenter, og dermed vil det ikke være større byråkrati for dem å vurdere dem som skal ta den ettårige utdanningen. Til syvende og sist: Hvis man ikke er sikker på om en person er skikket, har også staten brukt penger til å utdanne og gi kompetanse til mennesker som kanskje ikke kan ansettes i politietaten eller i særorganene, og det er svært uheldig.

Bent-Joacim Bentzen (Sp) [16:35:19]: Som det framgår av innstillingen, er det bred enighet om selve forslagene i proposisjonen, som i hovedsak går ut på endringer knyttet til bruk av opplysninger til testing og utvikling av informasjonssystemer. Jeg bruker derfor ikke tid på å gjenta det som allerede er sagt fra saksordføreren og foregående talere. Jeg vil derimot knytte noen kommentarer til flertallsforslaget om skikkethetsvurdering.

Å bli politi eller å jobbe i politiet krever integritet og skikkethet. Politiet er statens middel for å utøve makt mot egne borgere i fredstid, og således innehar enkeltpersoner mye makt og ansvar i tjenesten. I innstillingen til denne saken har det vært en diskusjon rundt skikkethetsvurderinger for dem som skal ta årsstudier ved Politihøgskolen. Et flertall i komiteen har fremmet forslag om dette, på linje med krav til plettfri vandel og politiattest, for opptak til videreutdanningstilbudene og masterstudier som gis ved Politihøgskolen. Argumentene for er at man må verifisere at personer som skal jobbe i politiet, er skikket, mens argumentene mot er at det kan føre til økt byråkrati.

Etter overveielse har Senterpartiet landet på at vi støtter forslaget til flertallet i komiteen om et skikkethetskrav også for årsstudier. Når politiet nå sier at de ønsker å tiltrekke seg annen kompetanse enn kandidater med grunnutdanning som politi, mener vi det fordrer en vurdering av skikkethet. Selv om dette sikkert er vurderinger som skal sees på i forbindelse med politirolleutvalget, mener Senterpartiet at personer også uten bachelor fra Politihøgskolen bør kunne få mulighet til å ta etterutdanning ved Politihøgskolen om de jobber i politiet. Gitt dette mener vi at det er fornuftig å også vurdere skikketheten til disse personene.

Jeg legger for øvrig til grunn at dette ikke skal medføre økt byråkrati, og at personer som allerede har fått en skikkethetsvurdering tidligere gjennom 3-årig utdanning på Politihøgskolen, ikke trenger å få en ny vurdering. Dette gjelder altså personer som ikke har gjennomgått en slik vurdering tidligere. I så måte kan jeg ikke se for meg at dette skal føre til vesentlig mer byråkrati.

Senterpartiet mener at integriteten og denne kontrollfunksjonen er viktig å ivareta ved Politihøgskolen. Senterpartiet kommer derfor til å stemme for tilrådingens B i innstillingen, og dermed sikre flertall for å be regjeringen fremme forslag om at Politihøgskolen også kan fastsette krav om skikkethet før opptak til årsstudiet på Politihøgskolen, på lik linje med krav om plettfri vandel.

Hans Edvard Askjer (KrF) [16:37:52]: Vi diskuterer i dag et prinsipielt viktig spørsmål: Hvem skal få slippe inn på Politihøgskolen, og på hvilket grunnlag? Flertallet i komiteen er tydelig: Det holder ikke med plettfri vandel alene, vi må også stille klare og forpliktende krav til skikkethet allerede ved opptak til årsstudier ved Politihøgskolen. Det er ikke et radikalt standpunkt, det er sunn fornuft.

Politiet utøver statens makt. Det stiller ekstreme krav til dømmekraft, personlig integritet og evne til å håndtere krevende situasjoner. Da kan vi ikke ha en situasjon hvor personer som åpenbart ikke er skikket, likevel får starte på studiet, for så å bli stoppet senere. Det er dårlig bruk av ressurser, det er dårlig personalpolitikk, og det er i ytterste konsekvens dårlig beredskap.

Flertallet mener det er feil å skyve ansvaret for skikkethetsvurdering helt fram til ansettelse i politidistriktene. Da har samfunnet allerede investert tid, penger og kapasitet i kandidater som aldri burde vært der i utgangspunktet. Det er rett og slett sløsing med fellesskapets midler.

Derfor er vårt forslag enkelt: Politihøgskolen må få tydelig hjemmel til å stille krav om skikkethet også for opptak til årsstudier – på lik linje med det som allerede gjelder for bachelorutdanningen. Dette handler ikke om å ekskludere flere. Det handler om å sikre kvalitet, det handler om tillit i befolkningen, og det handler om å ta ansvar tidligere i prosessen, ikke senere.

Dette forslaget fremmes av Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti. Samtidig er det viktig å understreke at problemforståelsen i stor grad deles av et bredt flertall i komiteen. Spørsmålet nå er om vi faktisk er villige til å gjøre noe med det.

Vi kan ikke risikere at personer som ikke er skikket til å bære politiuniform, slipper inn bakveien gjennom årsstudier. Det svekker både utdanningen, etaten og tilliten. Derfor bør Stortinget be regjeringen fremme nødvendige forslag, slik at kravene til skikkethet blir tydelige, forutsigbare og gjeldende for alle søkere. Det er rettferdig, og det er ansvarlig.

Statsråd Astri Aas-Hansen [16:40:24]: Det digitale etterslepet i politiet er stort, og det er behov for en digital omstilling. Utvikling og testing av eksisterende og nye digitale informasjonssystemer er en forutsetning for at politiet skal kunne utføre oppgavene etaten er pålagt, på en effektiv måte. Flere offentlige organer har de senere årene fått hjemler til å benytte personopplysninger til testing og utvikling av informasjonssystemer. Politiet har ikke hatt tilsvarende hjemler, noe regjeringen nå foreslår å endre. Bruk av fiktive eller anonyme opplysninger er ikke alltid tilstrekkelig for å sikre at systemene fungerer som tiltenkt, slik at det kan være nødvendig å bruke reelle opplysninger. Samtidig må bruken av reelle opplysninger rammes inn for å sikre at personvernregelverket ivaretas. Forslagene medfører ikke i seg selv behov for mer ressurser, men sikrer at politiet har en klar hjemmel for den testingen og utviklingen som er nødvendig for at etaten skal kunne holde tritt med den digitale utviklingen.

Proposisjonen inneholder også et forslag om at Politihøgskolen kan fastsette krav om plettfri vandel og kreve framlagt uttømmende og utvidet politiattest fra personer som skal tas opp til videreutdanning og høyere grads studier. Forslaget har bakgrunn i det nye ettårige etterforskningsstudiet som skal tilbys fra høsten, og vil bidra til å sile ut de som åpenbart ikke vil kvalifisere for tilsetting i politiet. Så har vi hørt at flertallet i komiteen har fremmet forslag om at Politihøgskolen også skal kunne fastsette krav om skikkethet for dette studiet. Verken Politihøgskolen eller Politidirektoratet har ment at det er nødvendig med et slikt krav, med henvisning til at det vil medføre omfattende praktiske konsekvenser og merarbeid. Arbeiderpartiet har tillit til Politihøgskolens og Politidirektoratets vurderinger.

June Trengereid Gruer (A) [16:55:42]: Nå kom det ganske tydelig fram i replikkrunden, men jeg vil også bare egentlig understreke en gang til at Politihøgskolen selv har kalt dette forslaget arbeidskrevende og lite tjenlig. Jeg vil ikke overdramatisere konsekvensene, for det er jo en «kan»-regel som skal brukes av Politihøgskolen selv, så vi får eventuelt se om det kommer til å bli benyttet, hvis flertallsinnstillingen går gjennom.

Til forutsetningen til representanten Bentzen om hvordan man også må vurdere skikkethetsvurderinger kontinuerlig og underveis: Slik jeg har forstått det på skikkethetsvurderinger, er det noe man alltid har krav om. Det er noe som kan endre seg også underveis, så det tror jeg er løpende vurderinger man alltid tar.