Kari Sofie Bjørnsen (H) [12:39:05] (ordfører for saken): Dette har vært et viktig representantforslag fra MDG, og komiteen har jobbet godt med representantforslaget. Jeg antar at de forskjellige partiene vil komme med sine bemerkninger i saken. Vi har gjennom både forslaget og diskusjoner fått god innføring i hva dette egentlig dreier seg om. Da vil jeg gå over til Høyres innlegg i saken, og eventuelt komme tilbake.

For Høyre er det veldig viktig å gi anerkjennelse til MDG for å ha løftet oslofjordsaken i dette representantforslaget. Vi deler fullt ut forslagsstillernes bekymring for situasjonen og utviklingen i Oslofjorden. Siden regjeringen Solberg la fram Helhetlig tiltaksplan for en ren og rik Oslofjord med et aktivt friluftsliv i 2021, har Oslofjordens økologiske tilstand dessverre forverret seg. Tiltaksplanen har vært et svært viktig grunnlag for arbeidet med Oslofjorden, ikke minst har den bidratt til forståelse om fjordens mange utfordringer samt lokal og nasjonal oppmerksomhet.

Det er satt i gang en rekke tiltak fra mange aktører for å bedre fjordens tilstand – kommuner, fylkeskommuner, stat, næringsliv, akademia, private og ideelle aktører har i flere år jobbet for å bekjempe skadelige påvirkninger og sette i verk forbedrende tiltak. Det er imponerende hvor mange som har engasjert seg, og hvor mye innsats som legges ned.

Komiteens medlemmer fra Høyre støtter intensjonen i forslaget om at det trengs forsterket innsats for å redde fjorden, men vi mener det ikke er en ny lov som er løsningen. Derimot er det mange aktører som etterspør en sterkere sektorovergripende koordinering, som kan utløse mer samhandling og ytterligere handlekraft.

Regjeringen har varslet en ny oslofjordplan i løpet av 2026. Jeg gleder meg til å høre statsråden fortelle om når den kommer, og håper ikke jeg har gått glipp av noe så langt. Den nye oslofjordplanen bør vise at staten tar en forpliktende rolle for et større koordinerende ansvar, slik at andre offentlige aktører, akademia, næringsliv, private og ideelle aktører sammen får til å organisere arbeidet på en mest mulig kraftfull måte.

Høyre er meget fornøyd med at en samlet komité sluttet opp om Høyres forslag, som var tilsvarende Venstres, om at det i den kommende reviderte oslofjordplanen bør opprettes et oslofjordprosjekt for å styrke koordinering blant alle aktører i arbeidet – med det formål å gjenopprette en god økologisk tilstand i Oslofjorden. Et godt prosjekt med god koordinering som dokumenterer metodebruk og resultater, vil dessuten være svært nyttig også for andre områder som sliter med dårlig fjordhelse.

Ole Herman Sveian (Sp) [12:42:29]: Oslofjorden er viktig for alle, men spesielt for menneskene som bor rundt den. Det er en arena for friluftsliv, fiske, båtaktivitet, rekreasjon og næringsvirksomhet og har stor betydning for livskvaliteten til mange hundretusen mennesker. Derfor er det også alvorlig at tilstanden i Oslofjorden er så dårlig som den er i dag.

Senterpartiet mener det er bred enighet om målet, vi må gjenopprette en god økologisk tilstand i Oslofjorden. For oss er ikke svaret mer vern gjennom en særlov gjort for vernets skyld, erfaringen vår er at naturen ofte tas best vare på gjennom aktiv og bærekraftig bruk, lokalt engasjement og god forvaltning. Skal vi få Oslofjorden på rett kurs, må vi forstå årsakene til problemene og sette inn tiltak der det faktisk har effekt.

Tilstanden i fjorden skyldes sammensatte belastninger over lang tid. Derfor er det avgjørende at vi har et solid og oppdatert kunnskapsgrunnlag om tilførsel fra avløp, fra industri, fra landbruket og fra andre kilder, og at vi evaluerer effekten av tiltakene som allerede er satt i verk.

Samtidig er det mange aktører som påvirker utviklingen i Oslofjorden – kommuner, fylkeskommuner, statlige etater, næringsaktører, grunneiere, frivillige organisasjoner og forskningsmiljøer har alle viktige roller. Skal vi lykkes, må instansene trekke i samme retning. Derfor er Senterpartiet glad for at en samlet komité står bak forslaget om å be regjeringen vurdere et prosjekt som kan styrke koordineringen mellom aktørene i arbeidet med å gjenopprette god økologisk tilstand i Oslofjorden. Bedre samordning kan bidra til at tiltak gjennomføres raskere, mer målrettet og med større effekt.

Vi mener også det er viktig at erfaringene dokumenteres godt, slik at kunnskapen kan komme andre fjorder til gode. Mange fjorder langs kysten står overfor lignende utfordringer, og det er viktig at vi lærer av det som virker. Senterpartiet vil ta vare på Oslofjorden, og det skal skje gjennom kunnskapsbaserte tiltak, reduserte utslipp, aktivt bærekraftig bruk og god forvaltning.

Sofie Marhaug (R) [12:44:56]: Oslofjorden er i en økologisk krise. Rødt er med på tre forslag sammen med forslagsstillerne i denne saken, og vi vil takke Miljøpartiet De Grønne for å fremme og sette Oslofjordens tilstand på dagsordenen. Vi er også med på tilrådingen, som handler om å få et prosjekt for å koordinere innsatsen for å ta vare på Oslofjorden enda bedre.

Som vestlending vil jeg likevel si at Oslofjorden ikke er en fjord i streng geologisk forstand. Den er ikke dannet ved at en isbre har formet og fordypet en tidligere dal. Det betyr ikke at Oslofjorden ikke er veldig verdifull, og at vi ikke er nødt til å gjøre noe med den økologiske katastrofen som vi står overfor.

I enigheten om revidert budsjett, som kom i går, er det 100 mill. kr mer til Oslofjorden. Det er ganske mye i et revidert budsjett, men det er klart at det trengs veldig mye mer. Den potten er fordelt på forskjellige tiltak, bl.a. tiltak mot nitrogenforurensning. Vi vet at det er en enorm belastning for kommunene, som ikke har spesielt god økonomi, og som kan ende opp med å ta mye av regningen. Noe av potten handler om naturrestaurering. Noe er penger til fiskere som trenger kompensasjon fordi de har mistet sine fiskeområder.

Det er bra å vedta i denne salen, det skal vi gjøre, men vi må også følge opp med penger. Det koster penger å redde livet i Oslofjorden.

Jeg har likevel et lite hjertesukk. Det skjer samtidig ting som forverrer tilstanden i Oslofjorden. Det å bygge en sprengstoffabrikk i Hurummarka, som skal slippe ut utslipp i Oslofjorden, er en betydelig forverring. Det er veldig trist at vi på den ene siden driver med brannslukking, restaurering og tiltak og på den andre siden åpner for enda større utslipp.

Når det er sagt, er jeg likevel veldig glad for at Rødt er sammen med de røde og grønne partiene både i statsbudsjettet og i revidert budsjett om å øke pengene til Oslofjorden. Jeg er også glad for at det er på denne siden det er politisk vilje og handlekraft når det gjelder å gjøre noe med det, for vi har en stor jobb foran oss. Dette er bare starten. Oslofjorden er et folkekjært og viktig natur- og friluftsområde for veldig mange. Da må vi på den ene siden reparere, og på den andre siden håper jeg at vi får en større debatt om tiltak som forverrer Oslofjordens tilstand, og hvordan vi kan stoppe de til tiltakene.

Jeg tar opp forslagene Rødt er med på.

Frøya Skjold Sjursæther (MDG) [12:48:11]: Takk til Sofie Marhaug for presisering. Oslofjorden er i en alvorlig krisetilstand, og det er god grunn til at regjeringen har innført nullfiskeområder, altså områder der fiske er forbudt, og at disse dekker store deler av fjorden. Til tross for at sånne virkemidler berører mange folk, er det stor oppslutning i befolkningen om at vi må redde Oslofjorden, som er veldig viktig for veldig mange. Til og med statsministeren har trukket fram Oslofjorden som en av de viktigste sakene for han personlig.

Oslofjorden sliter, og det er det veldig mange forskjellige grunner til. Tilførsel av nitrogen og forurensning fra kloakk og avløpsvann, industri og landbruk gir dårlig vannkvalitet. Nedbygging av strandsonen er et direkte problem for enkelte arter og for friluftslivet. Det er noe som også gjør naturen mindre robust. Også overfiske, både i fjorden og i nærliggende områder, er et problem. Enkeltsaker som allerede har blitt nevnt, som bygging av ny sprengstoffabrikk på Hurum, vil forsterke problemet med utslipp av nitrogen enda mer. Videre er det et problem med og et enormt behov for å restaurere mer natur som er helt eller delvis ødelagt, noe som er viktig for at Oslofjorden kan bli frisk igjen.

Utfordringene skyldes veldig mange årsaker spredt over et stort geografisk område. Utslipp som skjer så langt unna som på Røros i Trøndelag havner plutselig i Oslofjorden. Inngrep som gjøres langs bekker og elver mange mil unna, kan bidra til såkalt overgjødsling. Utfordringene og løsningene ligger i mange sektorer, og det er etater og myndigheter på kommunalt, fylkeskommunalt og nasjonalt nivå som må ta ansvar. Det hele er sammensatt, og – skal jeg være ærlig – ganske uoversiktlig.

Innsatsen for Oslofjorden er derfor helt nødvendig at økes betydelig. Det er derfor gledelig at de rød-grønne partiene har blitt enige om å bruke 100 mill. kr mer i revidert nasjonalbudsjett på tiltak som vil hjelpe Oslofjorden. Det har vært en viktig prioritet for oss lenge, og det er det god grunn til.

Men alt løses ikke med penger alene. Vi trenger sterkere lover og regler, og vi må oppnå godt samarbeid på tvers av de geografiske områdene, sektorene og myndighetene. Vi må også få med oss folk som allerede er veldig engasjert i denne saken, i dugnaden.

MDG mener at en egen lov om Oslofjorden vil gjøre det lettere å få til en sterkere innsats for å redde fjorden. I hovedstadsregionen har vi gode erfaringer med den såkalte markaloven. Den gjelder for 17 kommuner, og har strengere regler for beskyttelse av skogsområdene der enn hva som gjelder andre steder. MDG mener at det kan fungere som en modell for en egen lov om Oslofjorden.

Utover å få på plass en egen lov om Oslofjorden vil MDG også å få på plass flere nye verneområder i Oslofjorden og vurdere utvidelse av de to nasjonalparkene vi allerede har, nemlig Færder og Ytre Hvaler. Verneområdene er viktig for å beskytte de mest sårbare og verdifulle områdene våre. Det ligger ikke an til flertall for en egen lov om Oslofjorden, men det er bra at komiteen innstiller på at det bør opprettes et prosjekt for å styrke koordinering blant alle aktører i arbeidet, med formål om å gjenopprette en god økologisk tilstand i Oslofjorden. Det er i hvert fall et skritt i riktig retning.

Grunde Almeland (V) [12:51:36]: Jeg vil som flere andre også starte med å takke MDG både for å sette Oslofjorden på agendaen i Stortinget og for å komme med veldig gode forslag til hvordan man kan gjøre mer for å ivareta fjorden vår og restaurere den.

Som en vestlending som er oppvokst ved Hardangerfjorden, men som i dag bor i Oslo, kan jeg si det som så til Rødts representant: Når det ser ut som en fjord, når det oppfører seg som en fjord, og vi kaller det en fjord, kan det godt få lov til å være en fjord i våre øyne.

Til saken: For oss som bor i Oslo i dag, tror jeg fortellingen om hvordan fjorden vår en gang var, dessverre er noe man må lukke øynene og bare forestille seg. Den levende fjorden er ikke lenger en realitet. Selv dykker jeg en del, og det å dykke i Oslofjorden er ikke akkurat særlig spennende, for livet under vann er langt ifra hva det burde være. Situasjonen er kritisk. Det kan man se med egne øyne hvis man dykker, og det bekreftes av bl.a. Miljødirektoratet, som er tydelig på hvor dårlig den økologiske tilstanden i fjorden vår faktisk er.

Det positive er at det er mulig å gjøre noe med dette. Det som også er positivt, er at det egentlig er et ganske bredt flertall både i befolkningen og politisk for å gjøre noe. Problemet er at mye av det vi har gjort til nå, på langt nær har vært nok. Selv om vi har hatt mange gode intensjoner og flere gode planer, har det likevel skortet på gjennomføring og konkrete tiltak, i hvert fall i et sånt monn at det har brakt oss i riktig retning.

Den negative utviklingen for fjorden fortsetter dessverre. Derfor trengs det nå et taktskifte. Jeg ser fram til den planen som regjeringen skal legge fram, og har store forventninger til hva den vil inneholde.

Jeg er også glad for at vi som komité klarer å bli enige om noe som har blitt identifisert som en stor utfordring for mange der ute, nemlig at de ulike aktørene som har interesser, ikke har vært godt nok koordinert, og at det ikke har vært godt nok samarbeid. Derfor er det bra at komiteen går sammen om å gi et konkret oppdrag til statsråden om dette, og jeg ser fram til hvordan statsråden følger opp det enstemmige vedtaket det ser ut til å bli.

Så en kort kommentar til noen av vedtakene som ikke får flertall. Det ble kommentert at man fremmer forslag om en lov bare fordi man ønsker en lov. Poenget med en sånn samlet lov er å gjøre det lettere for ulike aktører å forholde seg dette. Vi har gode erfaringer med nettopp det fra markaloven, og det gjør også det arbeidet man skal gjøre i fellesskap, bedre og lettere å gjennomføre.

Statsråd Andreas Bjelland Eriksen [12:54:51]: Regjeringen prioriterer høyt arbeidet med å bedre Oslofjordens tilstand. For å forsterke og supplere arbeidet under vannforskriften ble det i 2021 utarbeidet en egen Oslofjordplan. Regjeringen har aktivt fulgt opp planen med en rekke tiltak, rettet særlig mot viktige påvirkninger som jordbruk, avløp og fiskeri. Vi ser at planen har virket.

Samtidig skal vi anerkjenne at vi er langt ifra i mål. Det vil ta tid å nå god tilstand, og innsatsen må forsterkes. Regjeringen vil derfor i løpet av 2026 lansere en ny Oslofjordplan. Jeg mener en egen oslofjordlov ikke er veien å gå. Jeg er redd vi gjennom å lage en ny lov bruker mye tid på lovarbeid – tid som burde vært brukt på å redde Oslofjorden. Dagens ordning, med en egen Oslofjordplan som koordinerer og samordner innsatsen, i kombinasjon med stadig strengere statlige rammer, er godt egnet for at fjorden skal oppnå god tilstand.

Forslagsstillerne nevner selv at det viktigste er nye og effektive nasjonale verktøy for å redde fjorden, og at det kan løses på ulike måter, bl.a. ved å forsterke dagens lover og regler. I forslaget nevnes markaloven som modell. Oslofjorden er utsatt for langt flere og mer sammensatte påvirkningsfaktorer enn de markaloven regulerer. Markaloven er derfor lite egnet som mal for å ivareta Oslofjorden. Vi har allerede lover som gjør det mulig med tilpassede og strengere regler for påvirkningene på Oslofjorden. Jeg kan forsikre om at regjeringen i arbeidet med en ny Oslofjordplan vurderer nye kraftfulle tiltak, herunder strengere regler for påvirkningene på fjorden.

Når det gjelder forslaget om verneområder, jobber regjeringen med å gjennomføre marin verneplan fra 2004. I tillegg er det satt i gang arbeid med å identifisere nye kandidatområder for vern. Jeg vil vurdere nye områder, inkludert nye og utvidelse av eksisterende verneområder i Oslofjorden, som en del av dette arbeidet.

Engasjementet for å ta vare på Oslofjorden er stort, og det er jeg veldig glad for. Det betyr også at forståelsen for selv inngripende tiltak, er stor der ute. Vi skal bruke de virkemidlene som kreves for å klare å snu tilstanden. Det er ikke noe som er gjort over natten, det tar tid, men vi begynner nå virkelig å se avkastningen av tiltakene som er satt i verk på avløp, landbruk og innen fiskeri, hvor vi har tatt store steg i riktig retning. Det er gledelig å se at naturrestaureringen også begynner å virkelig få virkning.

Vi må fortsette å forsterke innsatsen og ta til oss utfordringene knyttet til f.eks. koordinering, som vi absolutt opplever som et konstruktivt og godt innspill, sånn at vi bygger videre på den brede enigheten for å redde Oslofjorden.

Une Bastholm (MDG) [13:10:41]: Først vil jeg takke energi- og miljøkomiteen for god behandling av Miljøpartiet De Grønnes representantforslag – i en travel tid, kan man legge til. Jeg er ikke i tvil om at det er et sterkt engasjement på tvers av partier for Oslofjorden. Det jeg derimot er i tvil om, er om det får høy nok prioritet de neste ti årene nå til at vi faktisk får fjorden i en radikalt mye bedre tilstand som gjør at vi fortsatt kan ha f.eks. yrkesfiskere som kan leve av fjorden, og ikke minst på nytt få generasjoner som kan vokse opp med å fiske krabbe fra brygga eller dra ut på båten med bestefar – slik veldig mange som lever rundt Oslofjorden, har vokst opp med.

Oslofjorden er jeg veldig opptatt av å minne om at er et skrekkeksempel på noe som kan skje i mange andre fjorder rundt omkring i landet hvis vi ikke forstår at fjordene våre trenger en helhetlig forvaltning. Jeg mener at Oslofjorden også er et eksempel på at vi ikke har en helhetlig nok forvaltning av fjordene våre i dag. I Norge har vi vært bortskjemt med flotte fjorder, spennende fosser, elver og bekker og vakre innsjøer, men vi har ikke tatt nok på alvor hvordan man beskytter vannmiljøet. Fjorden kommer i tillegg under press fra klimaendringer – det gjelder Oslofjorden, men det gjelder ikke minst også andre fjorder rundt kysten vår – og derfor tror jeg at vi bør gjøre alt vi kan for å lære av Oslofjorden som eksempel og prøve å unngå at det skjer med andre fjorder.

En av grunnene til at Miljøpartiet De Grønne foreslår en egen lov for Oslofjorden, er at vi ser at helheten fort forsvinner hvis man har en forvaltning av fjorden som om den var frisk, og det er det vi har i dag. Derfor kommer også myndighetene veldig sent på banen med nye virkemidler. Vi ser fram til en ny tiltaksplan for fjorden nå, men med all respekt: Det er egentlig ikke nye planer folk der ute ber om, de ber om krafttak sånn at vi får reddet fjorden mens vi kan.

Den positive nyheten når det handler om marine miljøer, er at det faktisk er mulig å restaurere deme helt tilbake, men det vil fortere kunne reetablere seg hvis vi ikke nå ødelegger så hardt at det blir umulig. En måte vi så å si kan gå over den terskelen på, er rett og slett at vi ikke klarer å redde arter som er spesifikke for Oslofjorden.

Vi er veldig glade for at vi nå fikk 100 mill. kr til Oslofjorden i revidert nasjonalbudsjett. Det er ikke minst en kjempegod nyhet for ideelle organisasjoner og yrkesfiskere, som får litt mer til kompensasjon, men også kanskje får en ny sjanse på naturrestaureringsmidlene. Jeg håper også at det til sammen vil vise hvor sterkt engasjementet for fjorden vår er der ute.

Hans Edvard Askjer (KrF) [13:14:06]: Et utvalg i Kristelig Folkeparti har over tid arbeidet grundig med hva som faktisk skal til for å redde Oslofjorden. Det er ikke mangel på kunnskap som er problemet. Vi vet hva som skjer: forurensning, avrenning fra landbruk og avløp, nedbygging av natur, overfiske og et økosystem som er under et voldsomt press. Fisken forsvinner, naturen svekkes, og klokken – den tikker.

Derfor vil jeg starte med å si: Vi setter pris på initiativet bak dette Dokument 8-forslaget. Det bidrar til å holde trykket oppe. Samtidig mener vi at svaret ikke er enda en ny lov. Vi trenger ikke flere papirer i skuffen – vi trenger mer kraft i gjennomføringen. Det som trengs nå, er samordning og handlekraft. Staten, kommunene og sektormyndighetene må jobbe i samme retning – raskere og mer forpliktende enn i dag.

Vi må også tørre å være tydelige: Oslofjorden trenger sterkere beskyttelse. Kristelig Folkeparti mener det er helt nødvendig med flere verneområder, og vi er positive til å utvide eksisterende nasjonalparker der det er faglig grunnlag for det. Naturen må få pusterom. Uten det vil vi ikke klare å restaurere livet i fjorden.

Samtidig kan vi ikke lukke øynene for de enorme investeringene som nå ligger på kommunenes bord. Kommuner med avrenning til Oslofjorden står overfor milliardkrav til oppgradering av avløp og rensing. Dette er nødvendig, men det er også en belastning som kan knekke kommuneøkonomien.

Derfor mener vi at staten må ta et større ansvar. Det er ikke rimelig at regningen i hovedsak skyves over på de kommunene som tilfeldigvis ligger ved fjorden. Oslofjorden er et nasjonalt ansvar – ikke et lokalt problem.

Dette handler ikke om et enten-eller. Vi må både styrke vernet, gjennomføre tiltak og sikre finansiering. Derfor mener Kristelig Folkeparti at vi må få på plass større øremerkede midler til restaureringstiltak i Oslofjorden, slik at nødvendige grep faktisk blir gjennomført.

Vi vet hva som må gjøres. Nå er spørsmålet om vi har vilje til å gjøre det – i tide. Kristelig Folkeparti er klare.