Statsråd Bjarne Håkon Hanssen: Jeg er glad for at jeg har fått anledning til å gi denne redegjørelsen om kugalskap.
Jeg har valgt å holde en åpen linje i denne saken, og har kommunisert aktivt i forhold til forbrukerne, de ulike næringene og i media for å la det alminnelige publikum ta del i de problemstillingene jeg nå skal berøre. En redegjørelse til Stortinget gir meg anledning til en bred gjennomgang av saken.
Regjeringens og mitt utgangspunkt for håndteringen av denne saken er at all mat, også storfekjøtt, som omsettes i Norge, skal være trygg. Og ikke bare det, maten skal oppleves som trygg. I dette ligger et mål om å unngå kugalskap, eller BSE, og dermed den nye varianten av Creutzfeldt-Jakobs sykdom i Norge. De tiltakene vi iverksetter, må ta hensyn til de internasjonale forpliktelser vi har påtatt oss. Disse skal imidlertid ikke være til hinder for at helsen til folk og dyr settes i første rekke. Internasjonal handel med dyr og mat skal være trygg for folk og trygg for dyr.
Siden BSE er en såpass spesiell sykdom, tror jeg at det kan være nyttig at jeg bruker noe tid på å karakterisere denne.
BSE er en fôrbåren sykdom som forårsakes av såkalte prioner, eller sykdomsfremkallende proteiner. Prionene overføres i hovedsak via fôr som inneholder kjøttbenmel som kommer fra BSE-infisert dyremateriale. Så langt en vet i dag, representerer det levende dyret ingen smittefare for dyr eller mennesker, i motsetning til hva som er tilfellet med mange andre dyresykdommer. Det samme gjelder avlsprodukter som sæd og embryo, som heller ikke overfører BSE. Derimot kan kua overføre BSE til kalven før den blir født. Ut fra disse egenskapene kan det slås fast at BSE ikke er en smittsom sykdom i vanlig forstand.
Unge dyr er mest mottakelige for sykdommen. Den korteste kjente inkubasjonstid, dvs. tiden fra dyret blir smittet til det viser symptomer, som en kjenner til, er 20 måneder. Sykdommen observeres hyppigst hos dyr mellom fire og seks år, og viser seg oftest som vedvarende nervøse symptomer med skjelvinger og ustø gange.
BSE-smittestoffet er usedvanlig motstandsdyktig overfor varme. Kjøttbenmel varmes opp til 133o C i 40 minutter eller 136o C i 20 minutter under høyt trykk. Dette vil redusere innholdet av BSE-smittestoff i meget stor grad. Man kan allikevel ikke garantere at alt smittestoff blir inaktivert selv ved en slik varmebehandling.
Det har vist seg at BSE også kan overføres til mennesker i form av den såkalte nye varianten av Creutzfeldt-Jakobs sykdom. Fagfolkene mener at denne sykdommen kan overføres når visse produkter fra BSE-syke dyr spises. Rent kjøtt regnes til de deler av dyret som er tryggest med henblikk på forekomst av smittestoff, og det har aldri vært påvist BSE-smitte i kjøtt. Ut fra eksisterende kunnskap har EUs vitenskapskomite kategorisert potensiell smitte i ulike organer eller deler av BSE-infiserte dyr på følgende måte:
Kategori 1: høyt innhold av smittestoff, f.eks. hjerne, øyne, ryggmarg og sentrale nerver
Kategori 2: middels innhold av smittestoff, f.eks. tarm og milt
Kategori 3: lavt innhold av smittestoff, f.eks. lever og benmarg
Kategori 4: smittestoff ikke påvist, f.eks. muskler, melk, blod, hud og avføring
Det såkalte spesielle risikomaterialet, ofte kalt SRM i daglig tale, utgjøres av hjerne, øyne, ryggmarg, tarm og mandler hos dyr eldre enn tolv måneder.
Forskningen de siste femten årene har gitt mye kunnskap om BSE. Denne, pluss all praktisk erfaring, gjør at jeg har tro på at det er mulig å sette inn gode og treffsikre tiltak. Oppfatningene om sykdommen og overføring av BSE til mennesker og dyr er i all hovedsak samstemte i de vitenskapelige miljøer i Norge og EU. I mine vurderinger har jeg i avgjørende grad basert meg på de faglige råd jeg har fått fra disse miljøene, først og fremst representert ved Veterinærinstituttet i Norge og Den vitenskapelige styringsgruppe i EU.
Utviklingen av BSE i Europa har utløst behov for å treffe mange og raske beslutninger både i EU og i Norge, flere med vidtrekkende betydning for forbrukere og næringsliv. Jeg vil nå gå igjennom de viktigste utfordringene vi har stått overfor, spesielt det siste halve året.
Først noen ord om forholdet her i landet når det gjelder BSE:
I juli i fjor la EUs vitenskapelige styringsgruppe fram en rapport som plasserte Norge i den beste klassen av de 25 land i verden som ble vurdert når det gjelder sannsynligheten for å finne BSE-smitte i dyrepopulasjonen. Ingen andre land i Europa har fått denne gode statusen, selv om en del andre land så langt heller ikke har fått påvist BSE. Utenfor Europa har for øvrig Argentina, Paraguay, Chile, Uruguay, Australia og New Zealand oppnådd samme status som Norge. Den gunstige situasjonen i Norge skyldes flere forhold, bl.a. en begrenset import av livdyr, streng importkontroll av livdyr og kjøttbenmel og strenge krav med hensyn til varmebehandling og restriksjoner på bruk av kjøttbenmel. Når det gjelder fôr, innførte vi et forbud mot bruk av kjøttbenmel til drøvtyggere allerede i 1990.
Siden vi fikk vurdert vår BSE-status i juli 2000, har vi økt sikkerhetsnivået ytterligere. Vi har innført et strengere regime enn tidligere når det gjelder produksjon, omsetning og bruk av fôrvarer. Særlig viktig er forbud mot import, omsetning og bruk av kjøttbenmel til alle produksjonsdyr. I tillegg er det innført slaktemetoder som fjerner spesielt risikomateriale, SRM, til menneskemat. Dette materialet blir nå fjernet fra slakteskrottene og destruert.
Vi har allerede fra januar i år utvidet overvåkings- og kontrollprogrammet for BSE, slik at vi kan danne oss et enda bedre bilde av situasjonen. Dette programmet omfatter testing av slaktede importdyr, avkom etter importerte kyr, alle dyr med symptomer der en ikke kan utelukke BSE, og obligatorisk testing av alle nødslakt og selvdøde storfe. Et kontrollprogram av dette omfang vil innebære testing av om lag 9 000 dyr pr. år.
Med andre ord har vi iverksatt omfattende tiltak for å bevare helsestatusen til norsk storfe. Når ny kunnskap tilsier det, vil vi vurdere å sette inn ytterligere tiltak. Ut fra det vi vet i dag, mener jeg at det er forsvarlig å si at norsk kjøtt er trygt.
Jeg vil imidlertid understreke at ingen kan garantere at vi er fri for BSE. De omfattende undersøkelsene som er satt i gang, kan komme til å vise at vi finner storfe med BSE også i Norge. Jeg minner om at det var mange som tidligere trodde at vi ikke hadde skrapesyke her i landet.
Så noen ord om prosedyrene ved import av levende storfe og de sikkerhetsforanstaltninger som tas.
Den senere tids fokus på behov for et importforbud kan gi enkelte inntrykk av at import av storfe skjer uten spesielle vilkår. Dette er langt fra riktig. Dyret skal ha vært underlagt helsekontroll foretatt av offentlig veterinær på avsenderstedet. Videre er det satt strenge krav til at besetningen dyret kommer fra, skal ha vært fri for de mest alvorlige smittsomme sykdommene i en tid før forsendelsen finner sted, og det skal utstedes helsesertifikater som konstaterer at det ikke har kliniske symptomer på sykdom. Offentlig veterinær på avsenderstedet skal melde fra til distriktsveterinæren her i landet når dyret blir sendt. Mottakeren skal videre melde fra senest 24 timer før dyret ankommer Norge.
Ved ankomst til Norge undersøkes dyret. Blant annet tas det ut prøver for flere sykdommer, dyret settes i isolasjon og merkes særskilt som importdyr i form av et rødt merke i øret. Informasjon om dyret føres så inn i den norske storfeindivid-databasen, som gjør det mulig å ha oversikt over dyret ved enhver forflytning ut av besetningen. Dyreeier er forpliktet til å melde fra til tilsynsmyndighetene når et importert dyr sendes til slakting. Når dyret kommer på slakteriet, blir det tatt ut prøver for undersøkelse med tanke på BSE. Samtidig blir særskilt risikomateriale, SRM, fjernet og destruert. I påvente av svar på BSE-prøven henges dyret i arrest. Skulle prøven vise seg å være positiv, vil hele dyret destrueres.
Det har vært reist krav om at jeg i tillegg til de allerede innførte tiltak, burde ha innført importforbud for levende storfe fra EU-land i tillegg til Storbritannia og Portugal, hvor det allerede foreligger et forbud. Det er et faktum at enhver forflytning av biologisk materiale utgjør en smitterisiko. Spørsmålet er her i hvilken grad et importforbud, i tillegg til alle andre tiltak som er iverksatt, vil utgjøre en vesentlig reduksjon av risikoen for at norske forbrukere kan utsettes for BSE-smitte og dermed utvikle den nye varianten av Creutzfeldt-Jacobs sykdom. Jeg har ikke funnet grunnlag for at dette vil få en slik risikoreduserende effekt, verken i de vurderingene som er kommet fra Veterinærinstituttet, Folkehelsa eller fra EUs vitenskapelige komite.
Jeg har imidlertid, i likhet med alle fagmiljøer, anbefalt næringene å importere sæd og embryo når det er ønskelig å fornye avlsmaterialet i Norge.
Fra flere hold har det vært vist til at Dyrehelsetilsynet har anbefalt importforbud. For meg har det vært viktig at Dyrehelsetilsynet i brev til meg den 18. januar har uttalt bl.a. følgende:
«Et dyr med opprinnelse fra et land med høyere risiko for kugalskapsmitte enn Norge representerer etter dagens kunnskap neppe noen belastning på fôr- og næringskjeden.»
Og videre:
«Det er vår oppfatning at den særlige kontrollen som gjennomføres på importerte dyr ved slakting fører til at kjøtt fra disse dyrene har samme kvalitet med hensyn til kugalskapsmitte som kjøtt fra norske dyr.»
Når de likevel anbefaler et importforbud, har jeg forståelse for at Dyrehelsetilsynet kan komme til denne konklusjonen når saken ses isolert. Men i en bredere sammenheng har jeg, med den begrunnelsen jeg har redegjort for tidligere, likevel kommet til at dette ikke vil være riktig.
Flere har hevdet at testing ikke er en sikker metode for å påvise BSE. Til det vil jeg si følgende:
Testing av storfe i forbindelse med slakting er ett virkemiddel av mange tiltak for å redusere risikoen for overføring av smitte til forbrukerne. Testen er ikke så følsom at den kan påvise minimal forekomst av BSE-smitte hos dyret som blir testet. Testen klarer å påvise BSE-smitte tre til seks måneder før dyret begynner å vise tegn på at det har BSE. I denne perioden har forekomsten av smittestoff i hjernen begynt å stige, men mengden vil være vesentlig lavere enn hva den vil være når sykdomstegnene begynner å vise seg.
Prøvematerialet tas fra hjernen, der konsentrasjonen av smittestoffer i dyret er størst. Det er derfor slik at slakt fra dyr som noen måneder senere ville ha utviklet BSE, kan passere testen uten å bli oppdaget. I denne sammenheng er det viktig å minne om at SRM blir kassert fra alle storfe.
Hvis det mot formodning i deler av slaktet som godkjennes til mat skulle finnes minimale rester av smittestoff, så er det slik ved alle infeksjoner at det må en viss mengde smittestoff til for at sykdommen skal opptre. Ut fra en faglig vurdering er derfor konklusjonen at selv om visse dyr som er i inkubasjonsperioden, kan passere testen uten å bli oppdaget, så er kjøttet fra disse slaktene likevel trygg mat for forbrukerne.
Tilsvarende kan testen gi positivt utslag på noe som ikke er BSE, også kalt falske positive svar. Dette er noe som forekommer ved alle slike testmetoder i større eller mindre grad, og som laboratoriene og myndighetene må forholde seg til. Dersom vi ved testing i Norge får en positiv hurtigtest, vil denne bli satt opp på nytt samme dag for om mulig å utelukke laboratoriefeil. Dersom begge hurtigtestene er positive, vil dette bli ansett som berettiget mistanke og nye, mer nøyaktige og tidkrevende tester vil bli foretatt for å bekrefte eller avkrefte mistanken. Veterinærinstituttet vil i slike tilfeller stå i nær kontakt med EUs referanselaboratorium i Storbritannia.
Jeg har nevnt at alle importerte dyr og avkom testes ved slakting. Dette er resultat av risikovurderinger, og tiltaket kompenserer for at disse dyrene kommer fra land der BSE forekommer. Gjennom denne testingen har vi en type kunnskap om de importerte dyrene vi ikke har om norske slaktedyr, som foreløpig ikke testes på tilsvarende måte. På denne bakgrunn, og med alle andre tiltak jeg har nevnt, har jeg altså trukket den konklusjon at det er grunnlag for å si at kjøtt som kommer fra importerte dyr og som har vært testet fri for BSE, er trygt.
Jeg vil understreke at de tiltakene jeg har beskrevet, er iverksatt med utgangspunkt i det vi vet i dag. Ny kunnskap, endring av sykdomsstatus, smitteveier, avdekking av alvorlige svikt i kontrollrutinene osv. kan gjøre at mine nåværende standpunkt må justeres. Ett av de spørsmål som blir vurdert, også i EU, er om det vil være riktig å starte testing av alle dyr allerede i 24-månedersalderen i stedet for når de er 30 måneder, slik som nå.
Under enhver omstendighet legger vi opp til å sette i gang testing av alle slaktedyr over 30 måneder med virkning fra 1. juli i år.
Et annet spørsmål som er dagsaktuelt, er kommisjonens vedtak om å forby kjøtt på ben eller kjøtt på ryggsøylen. EUs vitenskapelige styringskomité har anbefalt dette som tiltak i de land som ikke har den samme gode status som Norge. Den 7. februar ble det flertall i Den faste veterinærkomité i EU for at alle medlemslandene må fjerne hele ryggraden fra storfe eldre enn 12 måneder. Med andre ord vil salg av T-benstek bli forbudt. Alternativt kan det gjennomføres andre omfattende tiltak. EU-kommisjonen gav Sverige, Finland, Østerrike, Storbritannia og Portugal lov til fortsatt å markedsføre T-benstek under forutsetning av at disse landene tester alle dyr eldre enn 30 måneder allerede fra 1. april i år.
Jeg har i denne forbindelse bedt Veterinærinstituttet om å vurdere hvilken risikoreduserende effekt dette tiltaket vil ha i Norge. Helseministeren har også bedt Folkehelsa om å foreta denne vurderingen. Dersom disse institusjonene kommer fram til samme konklusjon som EUs vitenskapskomité, vil jeg ta saken opp med EU-kommisjonen med sikte på å komme fram til en løsning der vi ikke tester alle dyr eldre enn 30 måneder før 1. juli i år. Det vil altså si at vi ikke fjerner ryggraden eller innfører testing av alle dyr i perioden mellom 1. april og 1. juli.
Veterinærinstituttet har informert meg om at det i England for tiden pågår et omfattende forskningsarbeid for å klargjøre om BSE-smitte finnes i sauepopulasjonen. Et sentralt spørsmål er i så fall om sau er smittet ved at de har fått kjøttbenmel som har inneholdt BSE-smitte fra infisert storfe. Dersom BSE-smitte påvises hos sau, er det en rekke nye problemstillinger som reises når det gjelder forekomst og smittespredning. Veterinærinstituttet følger nøye med i kunnskapsutviklingen på dette feltet, og på denne bakgrunn vil jeg be Instituttet og Dyrehelsetilsynet komme tilbake med en rapport hvor det redegjøres nærmere om denne problemstillingen og eventuelt hvilke konsekvenser en bør trekke av dette.
Når det gjelder internasjonale forhold og de forpliktelser vi har påtatt oss i denne sammenheng, vil jeg for det første vise til de kommentarer jeg allerede har gitt på denne problemstillingen, bl.a. i mitt svar av 7. februar i år til stortingsrepresentant Odd Roger Enoksens skriftlige spørsmål nr. 205 av 1. februar i år.
Et importforbud er i utgangspunktet et anerkjent virkemiddel i internasjonal handel, også i EU og mellom EU-land. Ikke bare er det tillatt, men i gitte tilfeller har vi en internasjonal forpliktelse til å innføre slike tiltak, dersom andre kan bli skadelidende av at så ikke skjer. Jeg har allerede brukt sikkerhetsklausulen 11 ganger hvor jeg har ment at vi har hatt et faglig grunnlag for dette. Et slikt virkemiddel regnes likevel for å være det sterkeste virkemidlet som finnes i internasjonal handel. Både EØS- og SPS-avtalen forutsetter generelt at en bruker de virkemidlene som i minst mulig grad skader handelen, dersom de gir samme eller tilsvarende effekt. Det er altså ikke bare EØS-avtalen som sier noe om hvordan en skal forholde seg til denne type problemstillinger.
En tilleggsvurdering som jeg har lagt vekt på, er at det er viktig at vi internasjonalt fremstår med troverdighet og konsistens i det vi foretar oss. Internasjonal handel er svært viktig for Norge, og, som det har vært sagt fra denne talerstolen mange ganger før, Norge er en stor nettoeksportør av matvarer. Vi kan ikke tillate oss å eksperimentere med eller balansere på kanten av vår troverdighet. Vi har selv opplevd handelsrestriksjoner bl.a. når det gjelder laksesykdommen ILA. I 1993 innførte Frankrike, Spania og Italia nasjonale forbud mot innførsel av norsk laks på grunn av ILA, og dette forbudet gjaldt også til menneskemat. Etter betydelig innsats fra norske forskere og myndigheter ble landene overbevist om at de tiltakene Norge iverksatte, var tilstrekkelig for å sikre fiskehelsen i EU.
Dette viser hvor vilkårlig slike vedtak kan virke dersom en ikke makter å holde seg til anerkjente spilleregler. Jeg tror derfor at det ikke vil føre noe godt med seg å legge opp til en linje som kan virke provoserende, verken i forhold til EU eller WTO, med mindre man har et trygt faglig grunnlag.
Det blir ofte henvist til at flere EU-land har innført importforbud mot andre EU-land, så hvorfor skal ikke vi kunne gjøre det samme? Som sagt ville jeg ha gjort dette dersom det ikke var mulig å oppnå tilfredsstillende trygghet på annen måte.
Når det gjelder de unilaterale tiltakene enkelte land har iverksatt mot BSE, synes det som mange her i landet har lagt til grunn at dette er anerkjent eller godtatt i EU og av EU-kommisjonen. Dette er ikke tilfellet. EUs vitenskapelige komité konkluderte i desember generelt med at de tiltakene som enkelte EU-medlemsland hadde satt i verk, ikke kunne forsvares ut fra en vitenskapelig begrunnelse. Kommisjonen har på sin side sterkt kritisert denne type tiltak og henstilt til medlemmene å oppheve forbudene. De fleste forbudene er nå også opphevet.
Partene i jordbruksoppgjøret har ført ekstraordinære forhandlinger om økonomiske virkemidler for avtaleperioden 2000-2001, knyttet til forbudet mot kjøttbenmel i fôr. Jeg må få si meg meget tilfreds med at vi den 2. februar fikk til en avtale med Norges Bonde- og Småbrukarlag og Norges Bondelag om de økonomiske og andre tiltak. Regjeringen vil presentere disse for Stortinget i en egen proposisjon i nær framtid.
Partene har lagt til grunn beregninger fra Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning og en kostnadsøkning på 100 mill. kr for inneværende avtaleperiode. Kostnadene skal dekkes ved at målprisene for svin, egg og fjørfekjøtt forutsettes økt med 42 mill. kr. Videre omdisponeres innenfor den eksisterende jordbruksavtalen 43 mill. kr til økt dyretilskudd. Næringen dekker 15 mill. kr som egenandel.
Det andre store kostnadselementet, den utvidede testingen, har sammen med gjennomføring av øvrige kontroll- og infrastrukturtiltak et økt bevilgningsbehov over statsbudsjettet utenom avtalen på ca. 33 mill. kr i 2001.
For annet halvår 2001 legges det som nevnt opp til et testprogram for alle storfe over 30 måneder. Dette vil kreve ytterligere 35 mill. kr i tillegg til de allerede nevnte 33 mill. kr for 2001. Partene i jordbruksoppgjøret vil komme tilbake til dette og til de samlede kostnadsmessige virkningene av BSE-tiltakene under de ordinære jordbruksforhandlingene i vår. Partene er enige om at Budsjettnemnda for jordbruket bør spesifisere kostnadene gjennom en egen utredning.
Så noen avsluttende kommentarer. Jeg er fullt på det rene med at det er kompliserte spørsmål vi står overfor. Både den faglige utvikling, forbrukernes reaksjoner og regelverket forandrer seg meget raskt. Vi kan ikke utelukke at det kan bli aktuelt å endre de tiltak vi har satt i verk fram til nå, og importforbud kan være et slikt tiltak. Vi må alle være innstilt på ikke å la det gå prestisje i de standpunktene vi til enhver tid inntar. Dynamikken i dette sakskomplekset er stor, og ingen kan spå noe sikkert om framtiden. Det blir derfor et viktig poeng å føre en balansert debatt basert på den kunnskapen som til enhver tid er tilgjengelig. Overreaksjoner både retorisk og praktisk vil kunne skape unødige fryktreaksjoner hos forbrukerne. Det viktigste nå etter mitt skjønn er å la forbrukerne få ta del i en åpen dialog om alle spørsmål som måtte interessere.
Det er myndighetenes oppgave å påse at all mat er trygg. Og næringen skal sørge for at den er det. Jeg har hele veien lyttet til forbrukerne og tatt næringene med på råd, og jeg har praktisert full åpenhet om kunnskapen som har vært tilgjengelig på dette feltet. Praksisen med full åpenhet og samråd ønsker jeg å videreføre. Dette innebærer bl.a. at jeg akter å gå ut med alle prøveresultat som viser en berettiget mistanke om at vi har fått et BSE-tilfelle, selv om endelig bekreftelse ikke foreligger. Jeg synes vi har fått bekreftet at denne strategien har vært og er riktig. Et bilde på dette er at konsumet av storfekjøtt faktisk er stigende her i landet i motsetning til det en kan observere i de fleste andre land i Europa. Jeg tror videre at samarbeidet mellom myndighetene, næringsutøverne, næringsorganisasjonene og andre relevante organisasjoner har bidratt til vår gode BSE-status. Dette samarbeidet ønsker jeg å videreføre i tiden som kommer.
Til slutt vil jeg gi både Stortinget og den norske forbruker forsikring om at Regjeringen fortsatt vil sette forbrukerne og folkehelsa i fokus for de tiltak som blir vurdert. Jeg vil da særlig legge vekt på åpenhet og redelighet med hensyn til den kunnskap jeg har tilgang på, og de avveininger som jeg gjør meg under marsjen. Så får det heller våge seg at ikke alle finner dette like bekvemt.
Presidenten: Presidenten foreslår at landbruksministerens redegjørelse legges ut til behandling i et senere møte.
– Det anses vedtatt.