-
Muntlig spørsmål
Datert: 20.03.2024
Besvart: 20.03.2024 av utviklingsminister Anne Beathe Kristiansen Tvinnereim
I perioden etter at regjeringa tiltrådte i oktober 2021, har det skjedd store endringer i bistandsforvaltningen, i innretningen av bistanden og i de humanitære behovene, og ikke minst har geopolitiske forhold nokså fundamentalt endret rammebetingelsene for utviklingspolitikken – for å nevne noe.
Bistandsbudsjettet er nå på 51,7 mrd. kr, sammenlignet med 41,9 mrd. kr som lå i Solberg-regjeringas siste budsjettforslag for 2022. Til tross for det har ikke utviklingsministeren levert en eneste sak om bistandspolitikk til Stortinget, bortsett fra budsjettene, som alle statsråder leverer.
I Solberg-regjeringas tid holdt daværende utviklingsminister Nikolai Astrup sin utviklingspolitiske redegjørelse våren 2018, og daværende utviklingsminister Dag-Inge Ulstein holdt sin våren 2019. Det la grunnlaget for brede og gode debatter i Stortinget om innretningen av bistanden, resultater og utviklingstrekk. Utviklingsminister Tvinnereim har ikke holdt noen utviklingspolitisk redegjørelse for Stortinget i sine to år og fem måneder i stolen. Både Høyre, Kristelig Folkeparti og nå sist hennes eget parti, Senterpartiet, har etterlyst denne redegjørelsen og flere ganger bedt om at hun skal holde den.
Hva er grunnen til at utviklingsministeren ikke har bedt Stortinget om å få holde en utviklingspolitisk redegjørelse?
-
Muntlig spørsmål
Datert: 20.03.2024
Besvart: 20.03.2024 av klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen
I dag har vi lært at landbruksministeren har eggløsning. Jeg håper likevel at det er klima- og miljøministeren som går svanger med et svar på mitt spørsmål. Det handler om CBAM, EUs karbongrensejusteringsmekanisme. Konstitusjonelt ligger det under finansministeren, men hensikten og resultatene av CBAM, altså reduksjon i klimagassutslippene, er statsråd Bjelland Eriksens bord.
Hensikten med CBAM er å hindre at EUs klimapolitikk bidrar til karbonlekkasje. CBAM skal hindre at europeisk industri legger ned eller flytter ut av Europa i stedet for å legge om til lavere utslipp. Det vil også gi landene vi importerer fra, et insentiv til å kutte egne utslipp og kan derfor få en positiv global effekt. Fra Norges side er det foreløpig helt uklart om regjeringen mener CBAM bør innføres eller ikke. På et møte i Europautvalget for snart et år siden uttalte finansministeren at regjeringen ville ta stilling til deltakelse i CBAM så snart det var vedtatt i EU. Siden har ingenting skjedd.
Norsk industri er nå bekymret for innretningen på CBAM. Et eksempel er innen aluminiumsproduksjon, der industrien frykter at industrielt skrapmetall med høyt karbonavtrykk fra land utenfor Europa vil utkonkurrere lavkarbonproduksjon i Europa. Så lenge Norge ikke har tatt stilling til om vi ønsker å være en del av CBAM, er det lite vi kan gjøre for å påvirke regelverket politisk, men vi blir påvirket av det, enten vi er med eller ikke.
Er statsråden enig i at det såkalte skraphullet for aluminium i CBAM må tettes for å hindre karbonlekkasje og høyere globale utslipp, og hva gjør han helt konkret for å påvirke EU i denne saken?
-
Spørretimespørsmål
Datert: 06.03.2024
Besvart på vegne av: Samferdselsministeren
Besvart: 20.03.2024 av helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol
Om statsråden ser et behov for å gi kommuner flere verktøy, som for eksempel forhøyde bøter ved gjentatte overtredelser av parkeringsreglene
-
Muntlig spørsmål
Datert: 06.03.2024
Besvart: 06.03.2024 av utenriksminister Espen Barth Eide
Om regjeringa har bestemt seg for å slutte seg til det tsjekkiske initiativet for å gi Ukraina artillerigranater som Europa ikke klarer å produsere og levere, og hvis ikke, hva er grunnen til at Norge holder igjen
-
Muntlig spørsmål
Datert: 06.03.2024
Besvart: 06.03.2024 av finansminister Trygve Slagsvold Vedum
Om hvordan finansministeren og regjeringen skal sikre bedre konkurranse i bankmarkedet
-
Spørretimespørsmål
Datert: 29.02.2024
Besvart: 06.03.2024 av utenriksminister Espen Barth Eide
Om hva utenriksministeren gjør for å sikre Gazas gravide og fødende kvinners trygghet
-
Spørretimespørsmål
Datert: 28.02.2024
Besvart: 06.03.2024 av helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol
Om det er en ønsket utvikling innenfor den tverrfaglige spesialiserte rusbehandlingen når anbud ikke reservers for ideelle og klinikken Arken måtte legge ned tilbudet
-
Muntlig spørsmål
Datert: 28.02.2024
Besvart: 28.02.2024 av forsvarsminister Bjørn Arild Gram
Om hvorfor Norge ikke kan signalisere at de også ønsker å støtte Tsjekkias initiativ til finanisering av kjøp av 800 000 artillerigranater til Ukraina
-
Muntlig spørsmål
Datert: 28.02.2024
Besvart: 28.02.2024 av helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol
Om hvordan statsråden planlegger å styrke organiseringen av arbeidslivet, også innenfor helsevesenet, dersom økningen i bruk av vikarbyråer og innleie utfordrer den norske arbeidslivsmodellen
-
Spørretimespørsmål
Datert: 22.02.2024
Spørsmålet er trukket tilbake
Helse Sør-Øst har nylig utlyst anbud innenfor tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Anbudet reserveres ikke for ideelle, slik først forespeilet, men det åpnes også for kommersielle aktører. Samtidig reduseres antallet døgnplasser med 123. Dette er plasser som pasientene i regionen trenger. Nå er den ideelle klinikken Arken, landets eneste behandlingssted kun for kvinner, bekymret for å måtte legge ned tilbudet. Det vil være i strid med anbefalingene fra Kvinnehelseutvalget.
Er dette en ønsket utvikling for regjeringen?
-
Muntlig spørsmål
Datert: 14.02.2024
Besvart: 14.02.2024 av kommunal- og distriktsminister Erling Sande
Om hvilket konkret initiativ vil statsråden ta for å øke byggetakten og senke kostnadene for boliger i pressområdene
-
Spørretimespørsmål
Datert: 14.02.2024
Besvart: 28.02.2024 av kommunal- og distriktsminister Erling Sande
Om statsråden har en plan for å oppdatere byggteknisk forskrift, slik at det blir tydelig for offentlige og kommersielle byggherrer at vi nå har to typer standarder for vannbaserte automatiske slukkeanlegg tilgjengelig for norsk brannsikring
-
Muntlig spørsmål
Datert: 07.02.2024
Besvart: 07.02.2024 av statsminister Jonas Gahr Støre
I 2020 ble staten saksøkt for åpningen av nye olje- og gassfelt. Høyesterettsdommen som fulgte, ga et viktig utfall: Staten fikk en plikt til å utrede de globale klimakonsekvensene av nye olje- og gassfelt og en plikt til å la være å godkjenne nye felt dersom utvinningen var i strid med Grunnloven § 112 om retten til et levelig miljø. Regjeringen har fulgt opp dommen ved å gi selskapet Rystad Energy et utredningsoppdrag. De konkluderte med at mer norsk olje og gass er bra for den globale klimaeffekten. Det er jo ganske oppsiktsvekkende når vi vet at det er forbrenningen av fossil energi som i hovedsak skaper klimaendringene, og at det ikke er rom for mer ny olje- og gassutvikling om vi skal nå 1,5-gradersmålet. Det var derfor ingen overraskelse, men samtidig en lettelse for oss som er opptatt av å stanse klimaendringene, da Greenpeace og Natur og Ungdom nylig vant en knusende dom over staten i Oslo tingrett. Tingretten konkluderer med at vedtakene om plan for utbygging og drift for oljefeltene Yggdrasil, Breidablikk og Tyrving er ugyldige, nettopp fordi klimaeffekten ikke er utredet skikkelig.
Men disse feltene er jo bare tre av over tjue slike endelige tillatelser, eller PUD-er, som er gitt etter høyesterettsdommen, og som derfor kan være gitt på ugyldig grunnlag. Er statsministeren enig i at høyesterettsdommen fra 2020 påla staten å utrede de globale klimakonsekvensene av nye olje- og gassfelt? Og kan statsministeren garantere at klimakonsekvensene er tilstrekkelig utredet i alle de andre PUD-ene som er tildelt etter høyesterettsdommen?
-
Muntlig spørsmål
Datert: 07.02.2024
Besvart: 07.02.2024 av statsminister Jonas Gahr Støre
Takk for muligheten til å rette opp inntrykket av en usosial høyreside som ikke bryr seg om sosiale forskjeller, slik representanten fra SV prøvde å male et bilde av her.
Jeg tenkte jeg skulle ta en litt annen innfallsvinkel. Noe av det viktigste vi kan gjøre for å gi barn og unge muligheten til å lykkes i livet, er å sikre en god skole og en god utdanning for alle. Jeg vet at det er mange skoleeiere, skoleledere og lærere som jobber veldig godt, men dessverre er det mange piler som peker i feil retning for norsk skole i dag.
Min største bekymring er knyttet til elevenes læring. Ifølge PISA-undersøkelser har ferdighetene til norske 15-åringer stupt fra 2015 til 2022. Stadig flere elever presterer på det laveste nivået innenfor lesing, matematikk og naturfag. Litt enkelt sagt ligger norske 15-åringer nå ca. ett år etter det de gjorde i 2015. PISA løfter fram Norge som ett av landene som ikke presterer i tråd med utdanningsnivået i befolkningen og økonomisk innsats. Avstanden mellom de sterkeste og de svakeste elevene har økt.
Med elevenes nivå som synker, får vi samtidig også tall som viser at antallet ukvalifiserte lærere øker. Det er også nedgang i søkningen til lærerutdanningen, så det er lite bedring å spore i nær framtid. Vi har 40 000 lærere som ikke jobber i skolen, og kommunene roper opp om store rekrutteringsutfordringer.
Jeg vet at disse tallene uroer regjeringen. Senest i dag var kunnskapsministeren på Politisk kvarter med sine bekymringer for norsk skole, og statsministeren har selv brukt flere viktige anledninger til å snakke om skole, bl.a. NHOs årskonferanse.
Det som uroer meg, er at det eneste tiltaket regjeringen så langt har presentert mot disse komplekse utfordringene, er mobilforbud og reduksjon av skjermbruk i skolen. De snakker ikke om det som er den viktigste innsatsfaktoren for elevenes læring, nemlig læreren.
Mitt spørsmål til statsministeren blir derfor: Når skal regjeringen begynne å snakke om den viktigste innsatsfaktoren for elevenes læring, nemlig læreren?
-
Muntlig spørsmål
Datert: 31.01.2024
Besvart: 31.01.2024 av justis- og beredskapsminister Emilie Mehl
Om hvordan ministeren vil sikre en kulturendring i politiet sånn at vi klarer å beskytte dem som risikerer å bli drept av partneren sin
-
Spørretimespørsmål
Datert: 24.01.2024
Besvart: 31.01.2024 av finansminister Trygve Slagsvold Vedum
Om hva som er statsrådens begrunnelse for å stramme inn lovverket og lukke det forsinkede eierskapsregisteret
-
Muntlig spørsmål
Datert: 17.01.2024
Besvart: 17.01.2024 av finansminister Trygve Slagsvold Vedum
Om finansministeren og regjeringen er enig i at vi må gjøre mer for å bekjempe ulikhet gjennom å omfordele skattesystemet og bygge ut velferden
-
Muntlig spørsmål
Datert: 17.01.2024
Besvart: 17.01.2024 av finansminister Trygve Slagsvold Vedum
Om finansministeren er enig i at det i hovedsak er forhold utenfor regjeringens kontroll som nå gjør at det går bedre i norsk økonomi
-
Spørretimespørsmål
Datert: 08.01.2024
Besvart: 17.01.2024 av justis- og beredskapsminister Emilie Mehl
Om hva regjeringen vil gjøre for å sikre voldsutsatte i Norge, og om man vil arbeide for en raskere ikrafttredelse av regler om omvendt voldsalarm vedtatt av Stortinget før jul
-
Spørretimespørsmål
Datert: 04.01.2024
Besvart: 10.01.2024 av helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol
Om statsråden kan være tydelig på at ingen akutt- eller fødetilbud i Helse Nord blir lagt ned