Velferd
Ministerrådsforslag om samarbeidsprogram
for nordisk likestillingssamarbeid 2019–2022 (B 326/velferd) ble
lagt frem av den svenske barne-, eldre- og likestillingsministeren
Lena Hallengren. Hallengren opplyste at Ministerrådet de kommende
fire årene vil satse på fremtidens arbeidsliv, velferd, helse- og
livskvalitet, makt og innflytelse, og likestillingsarbeid med fokus
på menn og maskulinitet. Ministeren opplyste at likestilt helse
er et nytt mål i den svenske likestillingspolitikken, og også i
det felles nordiske samarbeidsprogrammet. Hallengren opplyste at
metoo-bevegelsen var et viktig spørsmål i det nordiske samarbeidet,
og at dette var inkludert i hele det svenske formannskapsprogrammet
i 2018, etter initiativ fra statsminister Stefan Löfven. Metoo ble
blant annet diskutert av de nordiske likestillingsministrene og
løftet frem på FNs kvinnekommisjons møte i New York.
Nina Sandberg (A) var Utvalget for velferd
i Norden sin talsperson og mente at likestillingsprogrammet er et viktig
instrument blant annet for å motarbeide et kjønnssegregert arbeidsmarked.
Sandberg la til at Nordisk råd er positive til at menn og maskulinitet
har blitt løftet inn som et nytt innsatsområde, og at Norden har en
viktig rolle å spille internasjonalt. Nina Sandberg la også frem
et medlemsforslag som anbefaler de nordiske regjeringene å utvikle
et fellesnordisk utvidet likelønnssertifikat (A 1735/velferd), etter
inspirasjon fra Island.
Helge André Njåstad (FrP) opplyste under
debatten at Fremskrittspartiet i likhet med partigruppen Nordisk frihet
kom til å reservere seg mot deler av forslagets ordlyd, da innføring
av et likelønnsertifikat etter deres oppfatning vil medføre for
mye byråkrati.
Sveriges barne-, eldre- og likestillingsminister
Lena Hallengren redegjorde for nye planer og en rekke milepæler
i det nordiske helse- og sosialsamarbeidet (Dokument 12/2018). Hallengren
opplyste bl.a. at Ministerrådet hadde fulgt opp 13 av 14 konkrete
initiativer i den såkalte Kønbergrapporten fra 2014, om det fremtidige nordiske
helsesamarbeidet. Hallengren la til at den reviderte Arjeplogavtalen
skulle signeres i Stockholm 11. desember, og en ny felles nordisk
utdanning i smittevern vil få sin oppstart ved Gøteborgsuniversitet
sommeren 2019. Ministrene vil følge opp rapporten og forslagene
som utreder Árni Páll Árnason har levert, der han har foretatt en
strategisk gjennomgang av sosialområdet.
Bente Stein Mathisen (H) var Utvalget
for velferd i Norden sin talsperson. Stein Mathisen uttrykte tilfredshet
med Árni Páll Árnasons rapport, der flere forslag er i tråd med
Nordisk råds tidligere forslag rettet mot utsatte barn og unge.
Stein Mathisen viste i denne sammenhengen til Nordisk råds planlagte
rundebordskonferansen om forebyggende folkehelsesamarbeid, med fokus på
å hindre frafall i den videregående skolen. I sitt innlegg tok Stein
Mathisen opp forventninger til Nordisk ministerråds redegjørelse
om arbeidet mot antibiotikaresistens, og ønsket at denne ville komme
våren 2019.
Ketil Kjenseth (V) tok i sitt innlegg
opp ønsket om et tettere medisinsk samarbeid i distriktene i Norden, både
om utdanning og også om organiseringen av det og det akutte tilbudet.
Kjenseth viste til studiebesøk til Kiruna og Narvik, der Utvalget
for velferd i Norden fikk god informasjon også om det samiske folk
og urfolks helse.
Tore Storhaug (KrF) presenterte medlemsforslaget om
økt samarbeid mellom de nordiske helsevesen (A 1752/velferd) på
vegne av Utvalget for velferd i Norden. Nina Sandberg (A) opplyste
at forslaget som opprinnelig kom fra Den sosialdemokratiske gruppen,
har som formål å utnytte kapasiteten og tilgjengeligheten av helsetjenestene
i Norden, slik at alle kan få tilgang og lik kvalitet på tjenestene
uansett hvor man bor. Sandberg la til at forslaget hadde fått god
respons fra berørte parter under høringsrundene.