Til Odelstinget
Regjeringen legger i proposisjonen fram forslag om en endring
av helseforetaksloven som vil gi Kongen hjemmel til å fastsette
særskilte bestemmelser i forskrift om regnskapsføring
av anleggsmidler som foretakene overtar eiendomsretten til, både
når det skjer i forbindelse med overtakelse av ansvaret
for offentlige oppgaver og i forbindelse med omdanning. Det gis
i proposisjonen også en orientering om hovedlinjene i den
forskriften som skal fastsettes med hjemmel i loven.
Det framholdes at forslaget i proposisjonen har sin bakgrunn
i flere stortingsdokumenter, og det gis en omtale av hvordan temaet
er behandlet i henholdsvis Ot.prp. nr. 66 (2000-2001), jf. Innst.
O. nr. 118 (2000-2001), St.prp. nr. 59 (2001-2002), jf. Innst. S. nr.
243 (2001-2002), St.prp. nr. 1 (2002-2003), jf. Budsjett-innst.
S. nr. 11 (2002-2003), St.meld. nr. 5 (2003-2004), jf. Innst. S.
nr. 82 (2003-2004), St.prp. nr. 1 (2003-2004), jf. Budsjett-innst.
S. nr. 11 (2003-2004), St.prp. nr. 63 (2003-2004), jf. Innst. S.
nr. 250 (2003-2004) og St.prp. nr. 1 (2004-2005), jf. Budsjett-innst.
S. nr. 11 (2004-2005). I tillegg gis en omtale av NOU 2003:1 Behovsbasert
finansiering av spesialisthelsetjenesten som er et grunnlagsdokument
for St.meld. nr. 5 (2003-2004).
Det vektlegges at det ved sykehusreformen har vært et
viktig premiss at økonomisk styring av helseforetakene
skal innrettes mot regnskapsmessig balanse. Stortingsdokumentene
om sykehusreformen bygger på særskilte forutsetninger
om regnskapsmessige kostnader knyttet til avskrivninger av bygninger,
anlegg og utstyr som helseforetakene overtok fra fylkeskommunene
ved iverksettelsen av sykehusreformen. Det framholdes at regnskapsføringen
av bygninger, anlegg og utstyr i årsregnskapene for de regionale
helseforetakene for 2003 ikke har vært i samsvar med disse
forutsetningene, og at dette har gjort at de regionale helseforetakene
framstår med årsresultat som ikke bygger på de
forutsetningene som har vært gjort om styring mot regnskapsmessig balanse
og nødvendig nivå på bevilgninger til
helseforetakene som skal dekke kostnader ved avskrivning av anleggsmidler.
Høringsbrev med forslag til endring i helseforetaksloven § 43
ble sendt ut i oktober 2004 med høringsfrist i desember
2004. 22 høringsinstanser har avgitt realitetsuttalelser.
Det uttales at ingen av høringsinstansene som ga realitetsmerknader,
støtter forslagene i høringsbrevet fullt ut, og
at mange er kritiske til forslaget.
Det framgår av helseforetaksloven § 43
at regnskapslovens bestemmelser gjelder for regionale helseforetak
og helseforetak. Det redegjøres for relevante bestemmelser
i regnskapsloven.
Helse- og omsorgsdepartementet legger til grunn at verdifastsettelsen
av helseforetakenes kapital skal bygge på bruksverdien
av de driftsmidler som nyttes for å produsere spesialisthelsetjenester.
En riktig bruksverdi er, slik departementet ser det, den verdien som
kan forsvares ut fra anvendelsen i produksjonen av spesialisthelsetjenester.
Departementet anser at de forutsetninger som de stortingsfastsatte
rammebetingelsene bygger på, er relevante også ved
fastsetting av optimalisert bruksverdi.
Elementer departementet mener bør legges til grunn i
tillegg til den tekniske verdsettingen er:
Eventuelle fradrag som følge
av at bygninger ikke er i bruk og ikke vil bli brukt
Eventuelle fradrag som følge av bygninger og lignende
som det på tidspunktet for overtagelsen var besluttet å rive
og eventuelt bygge nytt og lignende
Det historiske investeringsnivå som har vært
i spesialisthelsetjenesten på 1990-tallet og det nivå som
er lagt til grunn i St.prp. nr. 1 (2003-2004) for å kunne
produsere et ønsket omfang av spesialisthelsetjenester
Muligheter for bedre samordning av investeringer og kapitalbruk
Avleggelsen av årsregnskapene for foretakene for 2003
ble omtalt i St.prp. nr. 63 (2003-2004). Avskrivningsgrunnlaget
ble fastsatt til den gjenanskaffelsesverdien som den tekniske verdsettingen
kom fram til i 2001, redusert for bygninger som ikke er i bruk og
ikke vil bli brukt, og for bygninger og lignende som det på overtagelsestidspunktet
var bestemt at skulle rives. Gjenanskaffelsesverdien ble imidlertid ikke
justert for det historiske investeringsnivå som har vært
i spesialisthelsetjenesten på 1990-tallet og det nivå som
er lagt til grunn i St.prp. nr. 1 (2003-2004), slik departementet
hadde forutsatt. Videre ble en kortere levetid enn den departementet
hadde forutsatt, lagt til grunn. Det påpekes at konsekvensen
av måten årsregnskapene for 2003 ble avlagt på,
er at årlige avskrivningskostnader blir høyere
enn departementet forutsatte, og at dette førte til at
de regionale helseforetakene i 2003 som følge av måten åpningsbalansen
var etablert på, framsto med et samlet underskudd på om
lag 2 mrd. kroner.
Med opplegget som ble brukt i årsregnskapene for 2003,
settes foretakene bare i stand til å gjenanskaffe om lag
60 prosent av gjenanskaffelsesverdien av de anleggsmidlene de overtok,
gitt den inntektsstrømmen foretakene har for å dekke
avskrivninger. Årsaken til dette er at det ble lagt til
grunn kortere levetider enn departementet la til grunn, noe som
medfører høyere årlige avskrivningskostnader.
Dersom departementets opplegg for verdsetting hadde blitt brukt,
ville foretakene være i stand til å gjenanskaffe om
lag 75 prosent av gjenanskaffelsesverdien av de anleggsmidlene de
overtok, gitt den samme inntektsstrømmen.
Helse- og omsorgsdepartementet har i samarbeid med Finansdepartementet
foretatt en nærmere vurdering av om måten regnskapene
ble avlagt på i 2003 tilsier endringer i måten
som regnskapsloven skal gjøres gjeldende for foretakene.
Arbeidet munnet ut i forslagene som ble sendt på høring
i oktober 2004, og som er foreslått i proposisjonen. Sammen
med forslag til forskriftshjemmel ble utkast til forskrift sendt på høring.
Det framholdes at opplegget for verdsetting av foretakenes kapital
som presenteres i forskriftsutkastet, er i tråd med omtalen
i St.prp. nr. 1 (2004-2005). I forhold til opplegget for verdsetting
som ble presentert i St.prp. nr. 1 (2003-2004) medfører
dette at verdiene i balansen vil utgjøre om lag 2/3
istedenfor 3/4 av gjenanskaffelsesverdiene.
Etter utkastet til forskrift vil foretakenes regnskaper ikke
vise underskudd som skyldes at avskrivningsgrunnlaget ikke er justert
i forhold til det historiske investeringsnivå som har vært
i spesialisthelsetjenesten på 1990-tallet og det nivå som
er lagt til grunn i St.prp. nr. 1 (2003-2004). Videre settes foretakene
i stand til å gjenanskaffe om lag 2/3 av kapitalen,
mot 60 prosent slik årsregnskapene for 2003 ble avlagt.
Forskjellen mellom 2/3 og 60 prosent skyldes at det i avleggelsen
av regnskapet for 2003 ble lagt til grunn at man måtte
bruke levetidene i midten av intervallet anbefalt av det tekniske
miljøet som gjorde verdsettingen, mens departementet i
utkastet til forskrift legger til grunn levetidene i den lengste
enden av intervallet. Korrigert for verdiforringelse som følge
av bruk av bygninger og utstyr vil åpningsbalanseverdiene
i opplegget i utkastet til forskrift samlet settes til om lag 45
mrd. kroner mot drøyt 50 mrd. kroner i opplegget presentert
i St.prp. nr. 1 (2003-2004).
Det gis en oppsummering av hovedinnholdet i høringsuttalelsene.
Det framholdes at årsregnskapene for de regionale helseforetakene
for 2003 ble avlagt på en måte som gjør
at de regionale helseforetakene framstår med årsresultat
som ikke bare er et resultat av disponeringer i driften i løpet
av året, men også måten som verdsettingen
av eiendelene i åpningsbalansen er foretatt på.
Det uttales at slike sammensatte årsresultat gjør
det vanskelig å måle hvordan ressursene er forvaltet
i foretaket i løpet av året i forhold til Stortingets
krav til økonomisk resultat, og dette er foranledningen
til forslaget om å gjøre en endring i helseforetaksloven.
Departementets utgangspunkt for å fremme lovforslaget
er at verdsettingen av foretakenes kapital bør baseres
på det bevilgningsnivå som er gitt av Stortinget,
i tillegg til tekniske beregninger av gjenanskaffelsesverdien. For å få et
resultatbegrep for foretakene som er i overensstemmelse med Stortingets
resultatkrav, anser departementet det som mest hensiktsmessig å regulere
regnskapsføringen av anleggsmidlene som foretakene overtok
ved etableringen, i en forskrift. For å kunne gjøre
det, trengs en forskriftshjemmel i helseforetaksloven § 43.
Det har vært en viktig premiss for departementet i arbeidet
med forslaget til lovendring og forskriftsutkast at foretakene fortsatt
skal følge regnskapslovens bestemmelser. Det understrekes
at målet i sykehusreformen om at man gjennom innføring
av resultatorientert regnskap skulle få bedre oversikt
over kostnadene i spesialisthelsetjenesten, ikke endres selv om foretakenes
anleggsmidler verdsettes etter særbestemmelser fastsatt
i forskrift, og at foretakene fortsatt skal føre resultatorientert
regnskap i samsvar med regnskapsloven.
Departementet mener at forskriftsutkastet gir bevilgende myndighet
tilstrekkelig grunnlag til å vurdere bevilgningsbehovet
til spesialisthelsetjenesten, og at det innebærer at det
ikke genereres underskudd i foretakene som følge av måten
verdsettingen er gjort på. Regnskapene vil etter departementets
vurdering gi et riktig bilde av den økonomiske situasjonen til
foretakene. Etter departementets vurderinger er den reelle kapitalkostnaden
de avskrivninger som vil framkomme når eiendelene verdsettes
i tråd med forskriftsutkastet.
Det påpekes at dersom foretakene gjenanskaffer mer kapital
enn bevilgningsnivået setter dem i stand til uten å effektivisere,
vil differansen framkomme som et underskudd i regnskapene når
investeringene aktiveres. Denne type underskudd er underlagt resultatkravet
om økonomisk balanse fra Stortinget, og bør etter
departementets vurdering framgå som underskudd som foretakene
må holdes ansvarlige for. Dette legger forslaget i forskriften
til rette for.
Departementet påpeker at måten å foreta
den regnskapsmessige verdifastsettingen på i regnskapene
som ble avlagt i 2003 og den departementet foreslår, ikke
har noen realøkonomisk forskjell idet behovet for reinvesteringer
ikke er påvirket av hvilke regnskapsregler som gjelder.
Det vises til at inntektsstrømmen til avskrivninger
og verdsettingen som følger av denne, innebærer et
effektiviseringskrav dersom foretakene vil gjenanskaffe alle bygninger
og alt utstyr de har overtatt. Med den foreliggende inntektsstrømmen
til avskrivninger vil effektiviseringen tilsvare om lag 1,4 mrd. kroner
fordelt på de fem regionene over de neste 20-30 år,
enten ved reduksjon av bygningsmassen eller ved effektivisering
av øvrig drift.
Etter departementets vurdering medfører ikke forslagene
i høringsbrevet noen vesentlig endring i forholdet mellom
helseforetak og private virksomheter i spesialisthelsetjenesten,
og de skaper derfor ikke etter departementets vurdering ulike rammebetingelser
for private og offentlige aktører.
I en drøfting av forholdet til EØS-avtalen
konkluderes det med at departementet er av den oppfatning at forslaget
ikke vil være i strid med reglene for offentlig støtte.
Det framholdes at forslaget har økonomiske og administrative
konsekvenser ved at det letter oppfølgingen av de økonomiske
styringskravene som stilles til foretakene, men medfører
betydelig merarbeid i foretakene i forbindelse med regnskapsavleggelsen for
2004 og trolig også merarbeid ved vedlikehold av anleggsregistrene
så lenge eiendeler overtatt ved etableringen står
i disse. Det understrekes at det å eventuelt ikke få etablert
en endelig åpningsbalanse for foretakene også antas å ha
negative økonomiske og administrative konsekvenser.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Bjarne Håkon Hanssen, Britt Hildeng, Asmund Kristoffersen
og Gunn Olsen, fra Fremskrittspartiet, lederen John I. Alvheim og
Harald T. Nesvik, fra Sosialistisk Venstreparti, Olav Gunnar Ballo
og Sigbjørn Molvik, og fra Senterpartiet, Ola D. Gløtvold,
merker seg at Regjeringens forslag til endring av helseforetaksloven
innebærer et avvik fra regnskapslovens alminnelige bestemmelser.
Forslaget innebærer at avskrivningskostnadene blir 1/3
for lave i forhold til hva som er den reelle beregnede kapitalkostnaden.
Det vil si at det avskrives om lag 2 mrd. kroner for lite per år.
Utgangspunktet for å fremme dette lovforslaget er at verdisettingen
av foretakenes kapital må baseres på det bevilgningsnivå som
er gitt av Stortinget, i tillegg til tekniske vurderinger av gjenanskaffelsesverdien.
Flertallet registrerer at samtlige høringsinstanser
er kritiske til forslaget. Hovedgrunnen til det er at de er bekymret
for at regnskapsføringen av anleggsmidlene i foretakene
ikke avspeiler den reelle verdien av disse, og at dette kan ha uheldige
konsekvenser for helsetilbudet til pasientene. Dette fordi departementets
forslag vil kunne medføre et økende etterslep
på vedlikehold og fornyelse av utstyr i sykehusene.
Flertallet bemerker at det nå er tre år
siden sykehusreformen trådte i kraft, og at Regjeringen
på et tidligere tidspunkt burde ha avklart spørsmålene knyttet
til verdifastsetting og avskrivningsnivå for helseforetakene. Flertallet finner
det naturlig å anta at helseforetakene har et potensial
for å effektivisere både anvendelsen av bygninger
og utstyr og selve driften i årene framover. Flertallet anser imidlertid
at unntak fra de alminnelige prinsipper for fastsetting av nivå på avskrivninger
for helseforetakene som foreslås av Regjeringen, vil kamuflere
et økende etterslep på vedlikehold og nyanskaffelser
i sykehussektoren, noe som på sikt vil svekke standarden
på pasienttilbudet vesentlig. Flertallet finner at
Regjeringens forslag bryter med forutsetningen om at åpningsbalansene
for helseforetakene skal baseres på gjenanskaffelseskostprinsippet,
som opprinnelig har vært lagt til grunn av både
Stoltenberg-regjeringen og regjeringen Bondevik 2. Flertallet mener
at saksframstillingen i Ot.prp. nr. 56 (2004-2005) med høringsuttalelser
bekrefter at det vil være nødvendig med et økt
nivå på bevilgningene til helseforetakene for å sikre
et tilfredsstillende pasienttilbud. Flertallet støtter
ikke forslaget til endring av helseforetaksloven § 43
tredje ledd og foreslår at Ot.prp. nr. 56 (2004-2005) ikke
bifalles.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Beate
Heieren Hundhammer, Bent Høie og Elisabeth Røbekk
Nørve, og fra Kristelig Folkeparti, Åse Gunhild Woie
Duesund og Per Steinar Osmundnes, viser til at det har vært
en sentral forutsetning for sykehusreformen at det skal kunne settes
klare økonomiske styringsmål for sektoren innenfor
de rammer og bevilgninger som følger av Stortingets årlige
budsjettvedtak. Disse medlemmer mener at forslaget
i Ot.prp. nr. 56 (2004-2005) vil legge til rette for dette.
Disse medlemmer mener at en omlegging til et nytt
regnskapsregime ikke alene skal innebære økte
overføringer fra staten. Det vises i den forbindelse til
at helseforetakene er satt i stand til å ivareta sine anleggsmidler
på en vesentlig bedre måte enn det fylkeskommunene
var. All sykehusgjeld som fylkeskommunene hadde, over 15 mrd. kroner,
ble slettet i forbindelse med reformen, samtidig som kostnadene
knyttet til disse lånene ble kanalisert som frie inntekter
i basisbevilgningen til de regionale helseforetakene.
Disse medlemmer mener at sykehusreformen, hvor
spesialisthelsetjenesten er organisert i fem regionale helseforetak,
også gir rom for effektivisering av anleggsmidlene. I motsetning
til det effektiviseringskravet som er satt for å nå driftsmessig
balanse, vil effektiviseringskravet for anleggsmidlene bli fordelt
over de neste 20-30 år og synliggjort etter hvert som man
gjenanskaffer bygg og utstyr. Det effektiviseringskravet som blir
stilt til helseforetakene, kan løses ved mer effektiv bruk
av de anleggsmidler som helseforetakene har overtatt, sterkere prioritering
av denne innsatsfaktoren i forhold til andre innsatsfaktorer eller
ved at helseforetakene får tilført økte
inntekter.
Disse medlemmer viser til at dersom lovforslaget
ikke blir vedtatt, vil det genereres et underskudd som følge
av måten som verdsettingen er gjort på. Helseforetakene
vil fremstå med et underskudd som er om lag 2 mrd. kroner
større enn ved Regjeringens forslag. Disse medlemmer mener
at økte ressurser til helseforetakene bør prioriteres
til pasientbehandling.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag i samsvar med forslaget i proposisjonen:
"I
I lov 15. juni 2001 nr. 93 om helseforetak
m.m. (helseforetaksloven) skal § 43 nytt tredje
ledd lyde:
Kongen kan i forskrift fastsette særskilte bestemmelser
om regnskapsføring av anleggsmidler som foretak overtar
eiendomsretten til, både når det skjer i forbindelse
med overtakelse av ansvaret for offentlige oppgaver og i forbindelse
med omdanning, jf. § 50.
II
Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer."
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet vil anmerke at flere helseforetak planlegger
salg av bygninger og arealer som ligger under helseforetakene. Disse
medlemmer vil anmerke at en del av helseforetakenes arealer
er beliggende sentralt med attraktive tomter også til
bruk for offentlige formål som barnehager, skoler og andre
offentlige institusjoner, eller for framtidig utvidelse av spesialisthelsetjenestens
bygningsmasse. Disse medlemmer mener at salg av disse
arealene bare må finne sted etter en politisk gjennomgang
av hvilken bruk arealene bør ha i framtida, inkludert en
overordnet arealplan som ledd i dette. Disse medlemmer mener
derfor at ingen helseforetak skal kunne selge slike arealer uten en
forutgående politisk behandling.
Disse medlemmer fremmer følgende forsalg:
"Stortinget ber Regjeringen om å utarbeide en samlet
arealplan for de arealer som helseforetakene disponerer, og legge
denne planen fram for Stortinget i forbindelse med behandlingen
av statsbudsjettet for 2006."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har
merket seg at forslaget fra Regjeringen har møtt massiv
kritikk fra nesten alle høringsinstanser. Innvendingene
er knyttet til at regnskapene ikke vil gi korrekt informasjon om
den økonomiske situasjonen i helseforetakene dersom lovforslaget
vedtas og de foreslåtte forskriftene gjennomføres. Disse
medlemmer vil understreke at høringsinstansene
mener at den manglende finansiering av kapitalkostnadene i stedet
bør fremkomme som underskudd i regnskapene. Disse
medlemmer vil særlig vise til at de foretakene
som skal omfattes av forskriftsendringen, de regionale helseforetakene,
alle har gått imot forslaget.
Disse medlemmer vil vise til at en viktig intensjon
med helsereformen fra 2002 var å organisere sykehusene
som foretak og la regnskapsføringen følge regnskapsloven.
I Ot.prp. nr. 66 (2000-2001) uttalte daværende Sosial-
og helsedepartement:
"I tillegg til synliggjøring av kapitalkostnader
fører regnskapslovens bestemmelser til at det blir større fokus
på at inntekter og kostnader regnskapsføres i den
perioden de faktisk oppstår. Departementet mener at dette
samlet sett vil gi en god oversikt over og styring med foretakenes økonomi
og viktige bidrag til en god og effektiv bruk av kapital i foretakene."
Disse medlemmer kan ikke se at det er kommet til
nye momenter som skulle tilsi noen endring i den vurderingen som
ble lagt til grunn da helseforetakene ble etablert.
Disse medlemmer vil derfor ikke støtte
Regjeringens forslag til lovendring. Disse medlemmer mener
dermed at helseforetakenes regnskaper bør følge
regnskapsloven fullt ut også når det gjelder avskrivinger.
Disse medlemmer mener at forslaget og høringsuttalelsene
knyttet til dette har aktualisert spørsmålet om
finansieringen av kapitalkostnadene i helseforetakene. Disse
medlemmer ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med
en vurdering av dette. I denne sammenheng ønsker disse
medlemmer en vurdering av hvorvidt den finansieringen det
nå legges opp til, vil være tilstrekkelig for å opprettholde
og videreutvikle en kapitalstruktur i helseforetakene som over tid
sikrer befolkningen tilstrekkelige helsetjenester av god kvalitet. Disse medlemmer ber
departementet i denne sammenheng gjennomgå konsekvensene
for de økonomiske styringsmålene for helseforetakene.
Komiteens medlem fra Senterpartiet må igjen
konstatere at helseforetaksreformen ikke fungerer som den skal,
og at dette er en trussel mot et forsvarlig helsetilbud for landets
befolkning. Dette medlem har tidligere påpekt
at verdifastsettelsen i forbindelse med åpning av kapitalbalansen
for helseforetakene har vært ufullstendig og dermed lite å forholde
seg til. Bl.a. i forbindelse med Budsjett-innst. S. nr. 11 (2004-2005)
uttalte dette medlem:
"at det tjener helsereformen til liten ære at
et av hovedelementene i reformen ennå ikke er skikkelig på plass.
En fullstendig verdifastsettelse, og dermed status for foretakene,
var en forutsetning for den nye driftsmodellen."
Dette medlem mener dette er et klanderverdig forhold
som sykehuseieren, helseministeren og Regjeringen må ta
ansvaret for. Dette forholdet blir ytterligere forverret ved at
Regjeringen i Ot.prp. 56 (2004-2005) legger fram forslag til lovendringer
som vil formalisere denne situasjonen og både på kort
og lang sikt forverre det økonomiske driftsgrunnlaget for
helseforetakene.
Dette medlem har i sammenheng med helseforetakenes økonomi,
både i forbindelse med budsjettrammer og krav om balanseoppnåelse,
påpekt at spesialisthelsetjenesten og våre sykehus
har store økonomiske driftsproblemer. Etter dette
medlems mening er det uakseptabelt at dette skal resultere
i et dårligere behandlingstilbud slik flere av helseforetakene
har varslet om i lengre tid. Den siste meldingen dette medlem har
mottatt, er at et mindre sykehus må sentralisere ambulansetjenesten for å spare
inn så det blir lønnsmidler nok til de sykehusansatte.
Med utgangspunkt i den vanskelige økonomiske situasjon
som har vært, og er, i helseforetakene, har Senterpartiet
fremmet forslag om sletting av akkumulert gjeld. Dessverre har forståelsen
for å lette situasjonen for helseforetakene gjennom et
slikt grep vært svært liten.
Dette medlem kan se at regnskapslovens prinsipper
kan være vanskelige å følge helt ut i
praktisk regnskapsførsel for helseforetakene, spesielt
fordi helsesektoren er og vil være avhengig av bevilgninger
direkte fra staten. Dette ble da også poengtert ved etableringen
av helseforetakene, mens flertallet den gangen mente dette var både
mulig og ideelt.
Dette medlem føler nå at Regjeringen
gjennom sitt opplegg for økonomistyring forsøker å tvinge
helseforetakene i kne slik at de skal måtte slå sammen
enheter og behandlingstilbud og samtidig være nødt
til å selge unna eiendommer. Dette siste har man allerede
sett dårlige eksempler på ved bl.a. Rikshospitalet,
Gaustad og Dikemark. Dette er en særdeles lite framtidsrettet
politikk. Den økonomiske politikken som det legges opp
til overfor helseforetakene, er ikke minst en fare for de små lokalsykehusene
som vil bli de sterkest skadelidende gjennom samordninger ved seksjonering,
divisjonering og sentralisering.
Resultatet av dette er igjen at lokalsykehusene forsvinner som
akuttmedisinske enheter, og dermed blir det et langt dårligere
akuttmedisinsk og beredskapsmessig helsetilbud, ikke bare for mange
i distriktene, men også totalt sett.
Dette medlem vil igjen minne om at en av grunnverdiene
helsereformen skulle bygge på, var å ivareta de
verdier som var skapt i norsk helsevesen. Dette medlem mener
et slikt utgangspunkt er mer enn truet gjennom den politikk som
Regjeringen nå legger opp til, og den er også slik
at det etter dette medlems mening danner et uforsvarlig
utgangspunkt for utvikling, modernisering og nyskapning innen norsk
helsevesen.
Forslag fra Høyre og Kristelig Folkeparti:
Forslag 1
"I
I lov 15. juni 2001 nr. 93 om helseforetak m.m. (helseforetaksloven) skal § 43 nytt tredje ledd lyde:
Kongen kan i forskrift fastsette særskilte bestemmelser om regnskapsføring av anleggsmidler som foretak overtar eiendomsretten til, både når det skjer i forbindelse med overtakelse av ansvaret for offentlige oppgaver og i forbindelse med omdanning, jf. § 50.
II
Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer."
Forslag fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet:
Forslag 2
Stortinget ber Regjeringen om å utarbeide en samlet arealplan for de arealer som helseforetakene disponerer, og legge denne planen fram for Stortinget i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2006.
Komiteens tilråding fremmes av Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet.
Komiteen viser til proposisjonen og
merknadene og rår Odelstinget til å gjøre
følgende
vedtak:
Ot.prp. nr. 56 (2004-2005) - Om lov om endring i lov 15. juni
2001 nr. 93 om helseforetak m.m. (helseforetaksloven) - bifalles
ikke.
Oslo, i sosialkomiteen, den 19. mai 2005
John I. Alvheim |
Bjarne Håkon Hanssen |
leder |
ordfører |