Sykefraværet i arbeidslivet er beregnet til å koste 85 mrd. kroner i året, hvorav 47 mrd. kroner består i produksjonstap. Gjennomsnittlig tid i sykehuskø i Norge for de som venter er 201 dager, ifølge NPR ventetider somatiske sykehus pr. 31. desember 2001. En sykefraværsdag koster en arbeidsgiver ca. 1 700 kroner i tillegg til utgiftene til sykelønn, ifølge NHO og SINTEF Unimed 2000.
Tegning av behandlingsforsikring bidrar til at den som tegner forsikringen avlaster det offentlige helsevesen og sparer samfunnet for store utgifter. Behandlingsforsikringen øker arbeidstakerens generelle trivsel og trygghet og øker arbeidslivets effektivitet ved at arbeidstakere som blir syke eller skadet får rask og dekkende behandling og slipper lang ventetid i kø. Dermed reduseres sykepengeutbetalinger både for private og offentlige arbeidsgivere og folketrygden.
I dag betales det arbeidsgiveravgift for forsikringspremien arbeidsgivere betaler for å forsikre sine ansatte. Arbeidstakerne, på sin side, betaler skatt av forsikringspremien fordi denne anses som et lønnsgode for arbeidstakeren. Nettopp beskatningen av private behandlingsforsikringer fører til at en rekke arbeidsgivere lar være å tegne slike forsikringer.
Statens inntekter fra arbeidsgiveravgift og personskatt på behandlingsforsikringer utgjør i dag til sammen om lag 9,5 mill. kroner. Et bortfall av arbeidsgiveravgift og personskatt på behandlingsforsikringer vil således ha et bagatellmessig brutto provenytap for staten. Til gjengjeld må det forventes at omfanget av private behandlingsforsikringer vil øke sterkt, og dermed spare private arbeidsgivere og staten, både som arbeidsgiver og gjennom folketrygden, for mange ganger brutto provenytapet.
Tilbydere av private behandlingsforsikringer har behandlingsgarantier og garanterte ventetidsreduksjoner i forhold til offentlige sykehusinnleggelser. Det er tale om ventetidsreduksjoner på langt over 90 pst. i forhold til den gjennomsnittlige ventetid på sykehusinnleggelse i offentlige sykehus. Tilbydere av private behandlingsforsikringer benytter i stor utstrekning behandlingskapasitet i utlandet og ved innenlandske private sykehus. Alle, også de som ikke har privat behandlingsforsikring, rykker dermed frem i ventekøen for innleggelser og/eller behandling. Undersøkelser viser at kort ventetid og dermed raskere behandling av pasienter også gir kortere rekonvalesentperioder og redusert risiko for uførepensjonering.
Både staten, som arbeidsgiver og gjennom folketrygden, samt private arbeidsgivere og offentlige og private arbeidstakere vil alle vinne - både helsemessig og økonomisk - på å frita private behandlingsforsikringer for arbeidsgiveravgift og personskatt.
På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å unnta private behandlingsforsikringer for arbeidsgiveravgift og personskatt med virkning fra 1. juli 2002."
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Ranveig Frøiland, Svein Roald Hansen, Tore Nordtun, Torstein
Rudihagen og Hill-Marta Solberg, fra Høyre, Svein Flåtten,
Torbjørn Hansen, Heidi Larssen og Jan Tore Sanner, fra
Fremskrittspartiet, Gjermund Hagesæter, lederen Siv Jensen
og Per Erik Monsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Øystein Djupedal,
Audun Bjørlo Lysbakken og Heidi Grande Røys, fra
Kristelig Folkeparti, Ingebrigt S. Sørfonn og Bjørg
Tørresdal, fra Senterpartiet, Morten Lund, fra Venstre,
May Britt Vihovde, og fra Kystpartiet, Karl-Anton Swensen,
viser til at den fikk forslaget til behandling 21. mars 2002 og
at den senere besluttet å behandle det sammen med Revidert
nasjonalbudsjett 2002, jf. St.meld. nr. 2 (2001-2002) og St.prp.
nr. 63 (2001-2002). Komiteen viser videre til at
dokumentet er forelagt finansministeren til uttalelse og til svarbrev
av 26. april 2002, som er vedlagt innstillingen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet vil
vise til at det allerede er etablert en ordning med kjøp
av helsetjenester for sykepenger i regi av trygdeetaten. Denne ble
landsdekkende fra 2000 og 6 608 personer ble dette året
hjulpet av ordningen. Disse medlemmer vil peke på at
i denne ordningen er det ingen tegn til at personer med høy
inntekt og høy status prioriteres. Disse medlemmer mener
at det er av stor betydning at ordningen er universell og ikke avhengig
av den enkeltes lommebok eller bosted.
Disse medlemmer vil understreke
at mangelen på helsepersonell innebærer at all
oppbygging av privat helsetjeneste utenfor helseforetakenes planer,
vil skjerpe konkurransen om og prisen på helsepersonell og
forsterke mangelen på helsepersonell. Disse medlemmer ser
at private tilbud vanligvis bare etableres i de største
byene, og at det fører til enda større vanskeligheter
med å fordele personell det er mangel på til det
regionale og desentrale helsevesenet. Disse medlemmer ønsker
en helsetjeneste som er tilgjengelig for alle etter behov og ønsker
ikke et skattesystem som oppmuntrer til skjev fordeling av helsetjenester.
Disse medlemmer mener at det
er sannsynlig at det er velutdannede, høytlønte
mannlige arbeidstakere som vil nyte godt av ordningen med privat
behandlingsforsikring. Disse medlemmer mener at det
er dårlig fordelingspolitikk å gi skattelette
til denne gruppen.
Disse medlemmer mener at forslaget
bryter med etablerte regler for beskatning, der hovedregelen er
at alle typer inntekt skal beskattes. Disse medlemmer vil
peke på at ordningen dessuten fører til ulik behandling
av skattytere. En skattyter som får behandlingsforsikring
fra sin arbeidsgiver får skattelette, mens en skattyter
som tegner denne forsikringen selv ikke får denne skatteletten.
Disse medlemmer viser til at
finansminister Per-Kristian Foss i brev 8. mai 2002 gir uttrykk
for at han er enig i at "det vil ha positive effekter å innføre
en ordning med fritak for beskatning av arbeidsgivers betaling for
behandling av ansatte". Av brev fra Per-Kristian Foss den 12. juni
2002 framgår det imidlertid at det ikke er lett å dokumentere
denne positive effekten. I brevet heter det nemlig at det er meget
vanskelig å gi anslag for effekter ved endringer i skatteregler
for behandlingsforsikring. Departementet finner det ikke forsvarlig å gi
et konkret anslag. Disse medlemmer konstaterer derfor
at flertallet velger å bruke et virkemiddel de ikke helt
vet om vil redusere sykelønnsutbetalingene.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til budsjettavtalen
med Fremskrittspartiet, omtalt under punkt 1.2 i Innst. S. nr. 255
(2001-2002) - om Fremskrittspartiets subsidiære støtte
til Regjeringens forslag til Revidert nasjonalbudsjett 2002 med
de endringer som følger av avtalen. Disse medlemmer vil
derfor stemme for forslaget fra representantene Siv Jensen og Harald
T. Nesvik om skattelettelse ved tegning av privat behandlingsforsikring
for å redusere sykefravær og sykelønnsutbetalinger.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at skattestimuli i mange sammenhenger bidrar til en mer kostnadseffektiv
utnyttelse av samfunnets ressurser. Selv om det offentlige helsetilbudet
er selve fundamentet, vil private ordninger bidra til å avlaste
det offentlige helsevesen og bidra til å redusere køer,
sykefravær og dermed også kostnader knyttet til
sykefravær.
Etter disse medlemmers oppfatning
vil kombinasjonen av det offentlige helsetilbud og privat helseforsikring
samlet sett gi en effektiv utnyttelse av ressursene i helsesektoren.
Helseforsikring øker enkeltmenneskers og arbeidstakernes
generelle trivsel og trygghet. Videre økes også næringslivets
og offentlig sektors effektivitet ved at enkeltpersoner får
rask behandling og slipper lang ventetid. Helseforsikringer åpner
også for at det voksende tilbudet av private helsetjenester
blir tilgjengelig for folk flest, ikke bare for mennesker med særlig
god økonomi.
Etter disse medlemmers oppfatning
bør man ønske velkommen tiltak som samlet bidrar
til å redusere ventetiden i det offentlige helsevesen,
noe privat helseforsikring vil bidra til.
Tegning av privat helseforsikring i dag anses
for å være en fordel som dermed er skattepliktig.
Gir man skattefritak for slike ordninger, vil det bidra til at statens
utgifter til behandling av syke mennesker blir lavere enn det brutto
provenytap man får som følge av skattelettelsen. Disse
medlemmer vil også presisere at slik skattelette
selvsagt også skal gis til skatteytere som tegner privat
helseforsikring på egen hånd uten at arbeidsgiver
er involvert.
Disse medlemmer viser videre
til at utgiftene knyttet til sykefravær er stigende, blant
annet fordi gjennomsnittlig tid i sykehuskø i Norge er
alt for lang.
Disse medlemmer mener det isolerte
provenytap for staten er relativt lite ved å innføre
slikt skattefradrag, samtidig som staten vil spare betydelige beløp i
sykepengeutbetalinger og behandlingskostnader ved sykehusene.
Disse medlemmer viser til finansministerens svarbrev
til finanskomiteen av 8. mai 2002 hvor det skrives:
"Jeg er enig i at det vil ha positive effekter å innføre en
ordning med fritak for beskatning ved arbeidsgivers betaling for
behandling av ansatte. (…) I et brev til finanskomiteen
av 26. april 2002 varslet jeg at Regjeringen vil komme tilbake til
Stortinget med forslag om at arbeidsgiver innenfor visse rammer
skal kunne tilby sine ansatte dekning av kostnader til behandling
uten at denne fordelen blir gjenstand for beskatning, verken på arbeidsgivers
eller arbeidstakers hånd."
Disse medlemmer viser videre
til Innst. S. nr. 250 (2000-2001), innstilling fra finanskomiteen
om forslag fra stortingsrepresentantene Valgerd Svarstad Haugland,
Siv Jensen, Per-Kristian Foss og Terje Johansen om å fjerne
beskatningen av utgifter til behandling av sykdom. I daværende
Storting hadde ikke Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig
Folkeparti og Venstre flertall, noe som medførte at forslaget
ble nedstemt mot disse partiers stemmer. I Sem-erklæringen
er det uttrykt positiv vilje til å gjennomføre
dette nå, noe som selvsagt støttes av disse
medlemmer.
Disse medlemmer regner derfor
med at Regjeringen snarlig vil følge dette opp.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og
Venstre, ser at det praktisk sett vil være vanskelig å innføre
slikt fritak allerede fra 1. juli 2002 som forslagsstillerne foreslår,
og flertallet fremmer derfor følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen i forbindelse
med statsbudsjettet for 2003 legge frem forslag om å unnta
private behandlingsforsikringer for arbeidsgiveravgift og personskatt
med virkning fra 1. januar 2003."
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet
og Kystpartiet vil vise til brev fra Finansdepartementet
til Senterpartiets stortingsgruppe datert 2. november 2001 med svar
på spørsmålet "Hvor mange årsverk
går tapt på grunn av venting i helsekø?"
I dette brevet er "Unødig venting" definert som venting
ut over 4 uker, og departementet anslår det samlede antall årsverk
som går tapt på grunn av unødig venting
i helsekø til om lag 7 300. Disse medlemmer er
opptatt av at all "unødig venting" blir eliminert ved at kapasiteten
i det offentlige helsevesen bli utbygget og bedre utnyttet. Disse
medlemmer mener at de investeringer og driftsmidler som
trengs for å oppnå dette, vil spare samfunnet
for store kostnader, minske arbeidslivets kostnader og inntektstap,
samt redusere det presset i norsk økonomi som mangel på arbeidskraft
fører med seg. Bevilgninger til dette formål må derfor
kunne regnes som "ikke inflasjonsdrivende". Disse medlemmer vil
følge opp dette resonnement med forslag til økte
bevilgninger ved behandling av Revidert Nasjonalbudsjett.
Komiteen viser til
dokumentet og til det som står foran, og rår Stortinget
til å gjøre slikt
vedtak:
Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med
statsbudsjettet for 2003 legge frem forslag om å unnta
private behandlingsforsikringer for arbeidsgiveravgift og personskatt
med virkning fra 1. januar 2003.
Det vises til brev av 16. april d.å.
der det bes om finansministerens uttalelse vedrørende Dokument
8:90 (2001-2002) Forslag fra stortingsrepresentantene Siv Jensen
og Harald T. Nesvik om skattelettelse ved tegning av privat behandlingsforsikring
for å redusere sykefravær og sykelønnsutbetalinger.
Regjeringen har sett behovet for en bred tiltakspakke for å bedre
helsetilbudet i befolkningen og få ned sykefraværet.
Et overordnet mål bør være raskest mulig behandling
for den som trenger det. I forbindelse med skatteopplegget for 2002
(St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 (2001-2002)) annonserte regjeringen
at den vil komme med forslag om at arbeidsgiver innenfor visse rammer skal
kunne tilby sine ansatte dekning av kostnader til behandling av
sykdom, uten at dette skal komme til beskatning på den
ansattes hånd og uten at det skal svares arbeidsgiveravgift
av ytelsen. Regjeringen er av den oppfatning at private initiativ
til å få ned sykefraværet og få bukt
med de lange ventelistene, må oppmuntres og at forholdene
må legges til rette i de tilfeller arbeidsgiver er villig
til å betale for nødvendig privat behandling.
Etter regjeringens oppfatning er det svært viktig for arbeidstakere
i størst mulig grad å opprettholde kontakten med
arbeidslivet, for på den måten å unngå økt
sannsynlighet for uførepensjonering. For å unngå uførepensjonering
er det gjerne avgjørende at sykmeldte bringes raskt tilbake
i arbeid. I tillegg vil hurtig behandling i stor grad øke
sjansen for et optimalt behandlingsresultat.
Jeg viser i tillegg til at trygdeetaten allerede
i dag praktiserer en ordning med kjøp av behandling i det private
helsevesen for sykmeldte arbeidstakere. Slik behandling er ikke
skattepliktig for arbeidstakeren, da finansieringen av behandlingen
ikke anses som fordel vunnet ved arbeid.
Forslaget om skattefritak for privat behandlingsforsikring
bør sees i sammenheng med forslaget om skattefri dekning
av helseutgifter, og jeg vil derfor komme tilbake til Stortinget
med en samlet vurdering av disse forslagene.
Jeg viser til brev av 26. april med forespørsel
om kommentar til de økonomiske virkninger av å frita
premie til behandlingsforsikring fra arbeidsgiveravgift og inntektsskatt,
som er beregnet av Finansnæringens Hovedorganisasjon (FNH),
jf. også Dok. nr. 8:90 (2001-2002) fra stortingsrepresentantene
Siv Jensen og Harald T. Nesvik.
Jeg er enig i at det vil ha positive effekter å innføre en
ordning med fritak for beskatning ved arbeidsgivers betaling for
behandling av ansatte. Det er imidlertid enkelte svakheter ved forutsetningene
som beregningene fra FNH bygger på. FNH overvurderer trolig
innsparingsmulighetene knyttet til et slikt forslag. Dette skyldes
bl.a. at den faktiske ventetiden for behandling må antas å være
betydelig kortere enn hva FNH har lagt til grunn, og at beregningene
bygger på arbeidstakere som allerede har slik forsikring.
Dette er nærmere omtalt nedenfor.
I et brev til finanskomiteen av 26. april 2002
varslet jeg at Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med forslag
om at arbeidsgiver innenfor visse rammer skal kunne tilby sine ansatte
dekning av kostnader til behandling uten at denne fordelen blir
gjenstand for beskatning, verken på arbeidsgivers eller
arbeidstakers hånd. I denne forbindelse vil departementet
komme tilbake med nærmere beregninger av konsekvenser av forslaget.
FNHs beregninger er illustrasjonsmessig basert
på at en begrenset andel av de om lag 20 000 som i dag
har behandlingsforsikring, får forsikringen betalt av arbeidsgiveren.
Dermed blir utgangspunktet galt. Siden dagens forsikrede allerede
har fått forsikringen betalt av arbeidsgiver, vil et skattefritak
som foreslått gi et provenytap og
ingen gevinst. Kun dersom endringen i skattereglene medfører
at flere tegner behandlingsforsikring,
vil det kunne gi ekstra innsparing i statens utgifter til sykepenger
og sykehus. Det er rimelig å anta at en endring i skattereglene
vil føre til at flere arbeidstakere får slik forsikring.
Det er derfor trolig mer realistisk å ta utgangspunkt i
et anslag på nye forsikringsavtaler som
følge av at skattereglene endres.
Det offentliges netto provenytap av de allerede forsikrede
vil i følge FNH være om lag 10 mill. kroner som
følge av redusert arbeidsgiveravgift og inntektsskatt. Dersom
en i stedet legger til grunn at det er 20 000 nye som får
slik forsikring, vil det ekstra netto provenytapet være
2 mill. kroner, (10 mill. kroner fratrukket effekten av økt
overskudd i bedriftene på 8 mill. kroner1).
Samlet vil provenytapet kunne bli 12 mill. kroner. Fradraget på 8
mill. kroner som skyldes effekten av økt overskudd i bedriftene
betinger imidlertid at sykefraværet mv. påvirkes
slik FNH har forutsatt, jf. avsnitt 3 og 4.
For øvrig har FNH lagt til grunn en
arbeidsgiveravgift på 14,3 pst. Etter gjeldende regler
er satsen i de sentrale delene av landet (sone 1) på 14,1
pst., mens gjennomsnittet på landsbasis er om lag 12,6
pst. Virkningen på innbetalt arbeidsgiveravgift er derfor
noe overvurdert.
Tall for gjennomsnittlig ventetid er hentet
fra Norsk Pasientregister (NPR). Gjennomsnittlig ventetid pr. 31.12.
2001 var om lag 200 dager. Det er imidlertid viktig å være
klar over at slike ventetidstall er usikre og må tolkes
med forsiktighet. NPR skriver blant annet på sine internettsider
at:
"Ventetid angis også som gjennomsnittlig
ventetid for alle pasienter på listen. Det er da viktig å være
klar over følgende: Fordi pasienter uten rett til helsehjelp og
langtidsventere er overrepresentert ved opptelling på et
gitt tidspunkt, vil gjennomsnittlig ventetid i øyeblikkstallet
gi et feilaktig bilde av den reelle ventetid for flertallet av pasienter,
d.v.s. gjennomsnitts ventetid for behandlede pasienter er vesentlig
kortere enn gjennomsnitts ventetid for de pasienter som står
tilbake på ventelisten. Dette står i motsetning
til hva man i første omgang skulle tro."
Jeg vil videre minne om ordningen med kjøp
av helsetjenester, hvor trygdeetaten kan kjøpe behandlingstiltak
for personer som er sykmeldt, under rehabilitering, eller på yrkesrettet
attføring og som venter på et helsetilbud. Hensikten
med ordningen er å redusere ventetid på behandling,
bidra til økt friskmeldingsgrad, raskere retur til arbeidslivet
og reduksjon i sykepengeutbetalingene. I forbindelse med "Intensjonsavtalen
for et inkluderende arbeidsliv", ble bevilgningen styrket med 30
mill. kroner, jf. St. prp. nr. 1 (2001-2002) Tillegg nr 1. For 2002
er det til sammen bevilget om lag 120 mill. kroner til dette tiltaket. Ordningen
vil i betydelig grad kunne behandle de samme personene som vil være
aktuelle for behandlingsforsikring. Behandling som følge
av trygdens kjøp av helsetjenester er ikke fordel vunnet
ved arbeid og dermed ikke skattepliktig.
Departementet antar derfor at ventetiden for
sykmeldte vil være lavere enn for personer som ikke er sykmeldt,
og at innsparingspotensialet knyttet til sykefravær for
folketrygden dermed vil være lavere enn anslått
i notatet fra FNH.
FNH forutsetter at gjennomsnittskostnadene for sykehusbehandling
vil være om lag 25 000 kroner pr. innleggelse, og dette
er beskrevet som pris for ett DRG-poeng.2 Beløpet
er noe i underkant av gjennomsnittskostnadene for sykehusbehandling
i Norge. Etter hva departementet kan se, forutsetter FNH at gjennomsnittlig
ventetid for behandling er 201 dager, mens personer med slik forsikring
i gjennomsnitt vil være tilbake i arbeid allerede innen
fem dager.3 Hvis utredning og behandling
gjennomføres innen et tidsrom på fem dager, har
FNH altså forutsatt at det ikke er nødvendig med
ytterligere restituering etter behandlingen. Med en slik forutsetning
om behandlingstid og behandlingsomfang, virker det ikke rimelig å anta
at gjennomsnittskostnadene ved behandlingen er så høy
som lagt til grunn i notatet fra FNH.
1Totale besparelser (inkl. reduserte sykefraværsutgifter)
for arbeidsgiverne er beregnet til 28 mill. kroner. Med
en skattesats på alminnelig inntekt på 28 pst.
(og der det legges til grunn at alle foretakene er i skatteposisjon),
vil skatteinntektene i følge FNH være om lag 8
mill. kroner høyere etter en omlegging.
2Alle diagnoser tilordnes et visst antall DRG-poeng
avhengig av hvor kostnadskrevende behandlingen er. I St.prp nr.
1 (2001-2002) er det lagt til grunn en kostnad for hvert DRG-poeng
på vel 29 000 kroner.
3Antakelsen om at en er tilbake på jobb
etter fem dager, underbygges av at sparte sykepenger for arbeidsgiverne
er beregnet ut fra fem dagers sykmelding i stedet for
hele arbeidsgiverperioden. (1 000•(16 - 5)•75 800
000).
Oslo, i finanskomiteen, den 14. juni 2002
Siv Jensen
leder |
Ranveig Frøiland
ordfører |
Ingebrigt S. Sørfonn
sekretær |