Proposisjonen om ny saldering av statsbudsjettet 2005
inneholder forslag om endringer på statsbudsjettet og redegjørelser
for endringer som er vedtatt av Stortinget eller foreslått
i proposisjoner fra regjeringen Bondevik II og regjeringen Stoltenberg
II hittil i år.
Budsjettpolitikken er forankret i retningslinjer
som innebærer at petroleumsinntektene fases gradvis inn
i norsk økonomi, om lag i takt med utviklingen i forventet
realavkastning av kapitalen i Statens petroleumsfond. Bruken av
petroleumsinntekter måles ved det strukturelle, oljekorrigerte
underskuddet.
En fullstendig beregning av det strukturelle,
oljekorrigerte underskuddet for statsbudsjettet blir foretatt to ganger
i året, i nasjonalbudsjettet og i revidert nasjonalbudsjett.
Beregningen av det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet foretas
som et ledd i en helhetlig gjennomgang av norsk økonomi,
blant annet ved hjelp av makroøkonomiske modeller.
I Nasjonalbudsjettet 2005 ble det strukturelle,
oljekorrigerte underskuddet for 2005 anslått til 66,4 mrd. kroner.
Anslaget ble nedjustert med 1,1 mrd. kroner i Revidert nasjonalbudsjett
2005, til 65,3 mrd. kroner. I Nasjonalbudsjettet 2006 ble anslaget
ytterligere nedjustert med 3 mrd. kroner som følge av oppjusterte anslag
for skatter og avgifter mv. Det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet
ble dermed anslått til 62,3 mrd. kroner i 2005 både
i Nasjonalbudsjettet 2006 og i Regjeringens tilleggsproposisjon.
De endringene som foreslås i forbindelse
med nysalderingen, bidrar til økte utgifter og reduserte
inntekter utenom skatter og avgifter på i alt drøyt
1 1/2 mrd. kroner i 2005 i forhold til anslagene i Nasjonalbudsjettet 2006.
Samtidig bidrar anslagsendringer til å øke statsbudsjettets
skatte- og avgiftsinntekter i 2005 med drøyt 1/2
mrd. kroner. Disse endringene i bevilgninger og anslag bidrar isolert
sett til å øke det strukturelle, oljekorrigerte
underskuddet i 2005 med om lag 1 mrd. kroner i forhold til anslaget
i Nasjonalbudsjettet 2006. Det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet
kan etter dette anslås til 63,3 mrd. kroner.
Regjeringen vil komme tilbake med oppdaterte
tall for det strukturelle underskuddet i 2005 i forbindelse med
statsregnskapet for 2005 og Revidert nasjonalbudsjett 2006, som
en del av en ny, samlet gjennomgang av utviklingen i norsk økonomi.
Det oljekorrigerte underskuddet i statsbudsjettet
for 2005 anslås nå til 70,6 mrd. kroner og tilsvarer
den faktiske bruken av petroleumsinntekter som dekkes ved en tilsvarende
overføring fra Statens petroleumsfond.
Siden Stortinget vedtok statsbudsjettet i fjor
høst er det oljekorrigerte underskuddet på statsbudsjettet
redusert med drøyt 3,7 mrd. kroner. Denne reduksjonen skyldes
i stor grad reduserte utgifter under regelstyrte ordninger i folketrygden
på 4 mrd. kroner. I tillegg bidrar økte utbytter
og netto renteendringer til å redusere det oljekorrigerte
underskuddet med om lag 1 mrd. kroner. I motsatt retning trekker
reduserte skatte- og avgiftsinntekter med 1 mrd. kroner.
Netto kontantstrømmen fra petroleumsvirksomheten er økt
med om lag 78,5 mrd. kroner fra saldert budsjett til nysalderingen.
Dette skyldes blant annet at skatter og avgifter fra petroleumsvirksomheten
er økt med 42 mrd. kroner fra saldert budsjett, mens inntektene
fra Statens direkte økonomiske engasjement (SDØE)
er økt med 33,1 mrd. kroner, begge deler i hovedsak som følge
av høyere oljepris enn opprinnelig lagt til grunn.
Den reelle, underliggende utgiftsveksten anslås
nå til 2 pst. fra regnskap 2004 til anslag på regnskap
2005. Den nominelle underliggende utgiftsveksten er på 4,7 pst.
I Nasjonalbudsjettet 2005, som ble fremmet høsten 2004
av Regjeringen Bondevik II, ble den reelle, underliggende utgiftsveksten
anslått til om lag 1 3/4 pst. Anslaget var uendret
i Revidert nasjonalbudsjett 2005.
Anslag på regnskap 2005 viser et oljekorrigert
underskudd på 70,6 mrd. kroner, som er 10,1 mrd. kroner lavere
enn i 2004. Fra regnskap 2004 til nysaldert budsjett 2005 har inntektene
utenom petroleumsvirksomhet netto økt med 32,7 mrd. kroner.
Skatte- og avgiftsinntektene har økt med 35,3 mrd. kroner.
Fra regnskap 2004 har utgiftene utenom petroleumsvirksomhet økt med
om lag 24 mrd. kroner, hvorav veksten i folketrygdens utgifter utgjør
om lag 5,4 mrd. kroner.
Statsbudsjettets netto kontantstrøm
fra petroleumsvirksomheten i 2005 anslås nå til
283 mrd. kroner, som i sin helhet overføres til Statens
petroleumsfond. Etter at statsbudsjettets oljekorrigerte underskudd
er dekket ved en overføring fra Petroleumsfondet, avsettes
dermed netto 212,4 mrd. kroner i Petroleumsfondet i 2005. Fondets
renteinntekter og utbytte anslås til 40,9 mrd. kroner.
Det samlede overskuddet på statsbudsjettet og Statens petroleumsfond
anslås dermed til 253,3 mrd. kroner.
Tabell 1. Statsbudsjettet
og Statens petroleumsfonds inntekter og utgifter eksklusive lånetransaksjoner
i 2004 og 2005 (mill. kroner)
| | Regnskap
2004 | Nysaldert
budsjett 2005 |
1. | Statsbudsjettets stilling | | |
| A Statsbudsjettets inntekter
i alt | 746 408 | 863 066 |
| A.1 Inntekter fra petroleumsvirksomhet | 222 068 | 306 072 |
| A.2 Inntekter
utenom petroleumsinntekter | 524 341 | 556 993 |
| B Statsbudsjettets utgifter
i alt | 622 247 | 650 646 |
| B.1 Utgifter til petroleumsvirksomhet | 18 661 | 23 060 |
| B.2 Utgifter
utenom petroleumsvirksomhet | 603 587 | 627 586 |
| Statsbudsjettets oljekorrigerte
overskudd (A.2-B.2) | -79 246 | -70 593 |
+ | Overført
fra Statens petroleumsfond | 80 727 | 70 593 |
= | Statsbudsjettets
overskudd før lånetransaksjoner | 1 481 | 0 |
2. | Statens petroleumsfond | | |
| Statsbudsjettets netto
kontantstrøm fra | | |
| petroleumsvirksomhet (A.1-B.1),
overføres til Statens petroleumsfond | 203 407 | 283 012 |
- | Overført til statsbudsjettet | 80 727 | 70 593 |
+ | Renteinntekter
og utbytte i fondet mv. | 33 255 | 40 900 |
= | Overskudd
i Statens petroleumsfond | 155 935 | 253 319 |
3. | Statsbudsjettet og
Statens petroleumsfond | | |
| Samlet overskudd | 157 417 | 253 319 |
Kilde: Finansdepartementet
Statsbudsjettets brutto finansieringsbehov anslås
til 6,3 mrd. kroner i 2005, mot 39,1 mrd kroner i 2004. Den store
reduksjonen fra 2004 må ses i sammenheng med avdragsprofilen
på statens gjeld med relativt små avdrag i 2005.
I 2005 får statskassen 12,5 mrd. kroner i inntekter fra
salg av aksjer i Statoil ASA. Inntektene fra denne finanstransaksjonen
overføres i sin helhet til Statens petroleumsfond.
Tabell 2. Statsbudsjettets
lånetransaksjoner og finansieringsbehov i 2004 og 2005
(mill. kroner)
| | Regnskap
2004 | Nysaldert
budsjett 2005 |
| Lånetransaksjoner
utenom petroleumsvirksomheten | | |
| Utlån, aksjetegninger
mv. | 78 304 | 71 419 |
- | Tilbakebetalinger | 85 296 | 65 622 |
- | Statsbudsjettets
overskudd | 1 481 | 0 |
= | Netto finansieringsbehov | -8 472 | 5 797 |
+ | Gjeldsavdrag | 47 541 | 492 |
= | Statsbudsjettets
brutto finansieringsbehov | 39 069 | 6 289 |
| Netto finanstransaksjoner
knyttet til petroleumsvirksomheten | | |
| Salg av aksjer i Statoil
ASA, avdrag mv. | 9 859 | 12 478 |
- | Utlån,
aksjetegninger mv. | 0 | 0 |
= | Netto finanstransaksjoner
knyttet til petroleumsvirksomheten overføres
til Statens petroleumsfond | 9 859 | 12 478 |
Kilde: Finansdepartementet
Den reelle, underliggende utgiftsveksten anslås
nå til 2 pst. fra regnskap 2004 til anslag på regnskap
2005, jf. omtale ovenfor.
Ved beregning av den reelle, underliggende utgiftsveksten
korrigeres det for utgifter til petroleumsvirksomhet, dagpenger
til arbeidsledige og renteutgifter på statsgjelden, jf.
tabell 3. I tillegg korrigeres det for enkelte regnskapsmessige
og tekniske forhold og for enkelte endringer på utgiftssiden
som har motposter på inntektssiden. For veksten fra 2004
til 2005 gjelder dette:
– Dekning
av utgifter til flyktninger i Norge over bistandsbudsjettet. Dette
er en intern overflytting av midler på statsbudsjettet
fra Utenriksdepartementet for å dekke utgifter under Kommunal-
og regionaldepartementet, Barne- og familiedepartementet og Utdannings-
og forskningsdepartementet.
– Ekstraordinær nedbetaling
av fylkeskommunal gjeld i forbindelse med at ansvaret for barnevern, familievern
og rusomsorg er flyttet fra fylkeskommunene til staten og kommunene.
Utgiftene på statsbudsjettet øker i forbindelse
med reformen ettersom de nevnte sektorene tidligere ble delvis finansiert
med fylkeskommunale skatteinntekter.
– Økte utgifter som følge
av at kommunal selskapsskatt overføres som rammeoverføring
til kommunene.
– Reduksjon i rammeoverføringer
til kommunene som følge av økt kommunal skatteandel.
Siden satsen for fellesskatten som inntektsføres på statsbudsjettet
endres tilsvarende, innebærer ikke denne justeringen noen
svekkelse av statsbudsjettet.
– Overgang til nye budsjetteringsprinsipper
for enkelte statlige virksomheter.
– Netto økte utgifter
som følge av kompensasjon til offentlig forvaltning ved
omlegging av arbeidsgiveravgiften og elavgiften.
– Dagpenger til arbeidsledige
er i utgangspunktet holdt utenfor ved beregning av den underliggende utgiftsveksten
fordi endringer i dagpengeutbetalingene er sterkt avhengig av konjunkturutviklingen. Det
ble vedtatt innstramminger i regelverket fra 2003. Disse regelverksendringene
har budsjettvirkninger for 2004 og 2005 som skal inngå ved beregningen
av den underliggende utgiftsveksten.
– Endring i regelverket for merverdiavgift
som påvirker utgiftssiden med tilsvarende endring på inntektssiden.
– Refusjoner mv. som ikke er med
i bevilgningene i budsjettet, men som først inngår
både på utgiftssiden og inntektssiden i regnskapet.
Hvert år bidrar dette til at regnskapet gir noe høyere
utgifter og inntekter enn det nysalderte budsjettet. Dette gjelder
blant annet refusjon av utgifter til arbeidsmarkedstiltak, lærlinger,
fødselspenger/adopsjonspenger og sykepenger for
statsansatte.
– Merutgifter som påløper
som følge av merinntektsfullmakter.
Tabell 3. Statsbudsjettets
underliggende utgiftsvekst fra regnskapet for 2004 til nysaldert
budsjett for 2005 (mill. kroner og prosentvis endring)
| | 2004 | 2005 |
| Statsbudsjettets utgifter | 622 247 | 650 646 |
- | Statlig petroleumsvirksomhet | 18 661 | 23 060 |
- | Dagpenger til arbeidsledige | 11 092 | 9 768 |
- | Renteutgifter | 16 787 | 15 851 |
= | Utgifter utenom petroleumsvirksomhet,
dagpenger til arbeidsledige og
renteutgifter | 575 707 | 601 967 |
- | Flyktningeutgifter i Norge
finansiert over bistandsrammen | 760 | 424 |
- | Tilskudd til gjeldsslette
i fylkeskommunene pga. statlig overtakelse av
barnevern, familievern og rusomsorg | 561 | 17 |
- | Kommunal selskapsskatt
bevilget som rammeoverføring | | 5 486 |
+ | Endringer i rammeoverføringer
pga. økt kommunal skatteandel | | 3 610 |
- | Ekstra skyssvederlag for
helsepersonell | 57 | |
- | Økte utgifter
pga. omlegging av arbeidsgiveravgiften | | 1 170 |
- | Endrede regler for dagpenger | 258 | 1 012 |
+ | Nettobudsjettering Meteorologisk
Institutt | | 122 |
+ | Økte utgifter
pga. omlegging av elavgiften | 368 | |
+ | Endring i regelverket for
merverdiavgift | | 435 |
- | Merutgifter som motsvares
av merinntekter | 1 891 | |
- | Utgifter som
ikke budsjetteres, men føres i regnskapet (refusjoner mv.) | 1 528 | |
= | Underliggende utgifter | 571 020 | 598 026 |
| Verdiendring i pst. | | 4,7 |
| Prisendring i pst. | | 2,7 |
| Volumendring i pst. | | 2,0 |
Kilde: Finansdepartementet
Tabell 4 viser utviklingen i hovedtallene på statsbudsjettet
for 2005 etter at budsjettet ble vedtatt i Stortinget høsten
2004. Tabell 5 gir en tilsvarende oversikt for lånetransaksjoner
og statsbudsjettets finansieringsbehov.
Tabell 4. Statsbudsjettets
og Statens petroleumsfonds inntekter og utgifter eksklusive lånetransaksjoner
i 2005 (mill. kroner)
| | Saldert
budsjett 2005
vedtatt
høsten
2004 | Endringer
til og med framleggelsen av Revidert nasjonalbudsjett 2005 | Endringer etter
Revidert nasjonalbudsjett 2005 | Nysaldert budsjett 2005 |
1. | Statsbudsjettets stilling | | | | |
| A Statsbudsjettets inntekter
i alt | 785 100 | 52 967 | 24 998 | 863 066 |
| A.1 Inntekter fra petroleumsvirksomhet | 227 677 | 57 794 | 20 601 | 306 072 |
| A.2 Inntekter
utenom petroleumsinntekter | 557 423 | -4 827 | 4 397 | 556 993 |
| B Statsbudsjettets utgifter
i alt | 654 965 | -2 820 | -1 499 | 650 646 |
| B.1 Utgifter til petroleumsvirksomhet | 23 200 | 2 131 | -2 271 | 23 060 |
| B.2 Utgifter
utenom petroleumsvirksomhet | 631 765 | -4 951 | 772 | 627 586 |
| Statsbudsjettets oljekorrigerte
overskudd (A.2-B.2) | -74 342 | 124 | 3 625 | -70 593 |
+ | Overført
fra Statens petroleumsfond | 74 342 | -124 | -3 625 | 70 593 |
= | Statsbudsjettets
overskudd før lånetransaksjoner | 0 | 0 | 0 | 0 |
2. | Statens petroleumsfond | | | | |
| Statsbudsjettets netto
kontantstrøm fra | | | | |
| petroleumsvirksomhet (A.1-B.1),
overføres til Statens petroleumsfond | 204 477 | 55 663 | 22 872 | 283 012 |
- | Overført til statsbudsjettet | 74 342 | -124 | -3 625 | 70 593 |
+ | Renteinntekter
og utbytte i fondet mv. | 39 600 | 3 600 | -2 300 | 40 900 |
= | Overskudd
i Statens petroleumsfond | 169 735 | 59 387 | 24 197 | 253 319 |
3. | Statsbudsjettet og Statens
petroleumsfond | | | | |
| Samlet overskudd | 169 735 | 59 387 | 24 197 | 253 319 |
Kilde: Finansdepartementet
Nysaldert budsjett 2005 viser et oljekorrigert
underskudd på 70,6 mrd kroner, som er drøyt 3,7
mrd. kroner lavere enn i saldert budsjett 2005.
Medregnet forslag i denne proposisjonen er det
foreslått eller vedtatt endringer i inntektsbevilgningene som
samlet sett reduserer inntektene (ekskl. petroleumsvirksomhet og
lånetransaksjoner) med 0,4 mrd. kroner siden budsjettet
ble vedtatt i fjor høst. Hovedtallene bak dette er reduserte
anslag for skatter og avgifter med 1 mrd. kroner og en netto økning
av utbytte og renteinntekter med 0,7 mrd. kroner.
Nysaldert budsjett 2005 viser at utgiftene siden
saldert budsjett 2005 er vedtatt eller foreslått redusert
med 4,2 mrd. kroner (ekskl. utgifter til petroleumsvirksomhet og
lånetransaksjoner). Bak dette nettotallet er det mange
utgiftsøkninger og utgiftsreduksjoner av ulik størrelse.
Gjennom året er bevilgningene under folketrygden satt ned
med til sammen knapt 4 mrd. kroner, hvorav 2,4 mrd. kroner i forbindelse
med nysalderingen. Etter Stortingets behandling av bevilgningsendringer
i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2005 er det vedtatt
eller fremmet proposisjoner (inkl. denne proposisjonen) som innebærer
en svekkelse av budsjettbalansen med til sammen 0,8 mrd. kroner. Dette
gjelder bl.a. følgende saker:
– Nødhjelp
til jordskjelvkatastrofen i Asia mv. med til sammen 560 mill. kroner.
– Økt rammetilskudd til
kommunene med 300 mill. kroner i forbindelse med ordningen med merverdiavgiftskompensasjon.
– Forslag om økte bevilgninger
til ordningene med stykkprisfinansiering i spesialisthelsetjenesten med
til sammen 704 mill. kroner.
– Investeringstilskudd til fase
1 i utbyggingen av St. Olavs hospital i Trondheim med 2,9 mrd. kroner.
– 268 mill. kroner til den statlige
toppfinansieringen av ressurskrevende brukere i kommunene.
Statsbudsjettets netto kontantstrøm
fra petroleumsvirksomhet anslås nå til 283 mrd.
kroner, som er 78,5 mrd. kroner høyere enn i saldert budsjett
2005, og 22,9 mrd. kroner høyere enn i Revidert nasjonalbudsjett 2005.
Etter at det er overført 70,6 mrd. kroner til statsbudsjettet
avsettes det netto 212,4 mrd. kroner i Petroleumsfondet. Inklusive
renteinntekter og utbytte i Statens petroleumsfond på 40,9
mrd. kroner anslås overskuddet i Petroleumsfondet i 2005
til 253,3 mrd. kroner.
I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) ble
kapitalen i Statens petroleumsfond anslått til om lag 1 312
mrd. kroner ved utgangen av 2005. Anslaget var blant annet basert
på en samlet netto overføring fra statsbudsjettet til
Statens petroleumsfond i år på om lag 213,6 mrd. kroner.
Anslagene i denne proposisjonen innebærer isolert sett
en reduksjon i netto overføringer fra statsbudsjettet til
Petroleumsfondet i 2005 på 1,2 mrd. kroner i forhold til
anslaget i tilleggsproposisjonen. Lavere anslåtte inntekter
fra petroleumsvirksomheten trekker statens petroleumsinntekter ned
med 0,2 mrd. kroner, mens økt oljekorrigert underskudd
trekker nettooverføringene til Petroleumsfondet ned med
1 mrd. kroner.
Regnskapstall fra Norges Bank viser at kapitalen
i Statens petroleumsfond var 1 280,5 mrd. kroner ved utgangen
av 3. kvartal. Endelige tall for kapitalen i Petroleumsfondet ved
utgangen av året vil bli presentert i stortingsmeldingen
om statsregnskapet for 2005.
Anslag på regnskap 2005 viser et brutto
finansieringsbehov på 6,3 mrd. kroner,
som er 9,8 mrd. kroner lavere enn i saldert budsjett, jf. tabell
5. Dette skyldes i stor grad redusert utlånsvekst i Statens Pensjonskasse
og Husbanken med til sammen 3,7 mrd. kroner, økt tilbakebetaling
i Husbanken med 2,3 mrd. kroner og salg av aksjer i Cermaq med om
lag 1,3 mrd kroner. I tillegg innebærer statens salg av
aksjer i Hydro, Telenor og Yara i forbindelse med selskapenes tilbakekjøp
av egne aksjer til å redusere finansieringsbehovet med
om lag 2,3 mrd kroner.
Tabell 5. Statsbudsjettets
lånetransaksjoner og finansieringsbehov i 2005 (mill. kroner)
| | Saldert
budsjett
2005
vedtatt
høsten
2004 | Endringer
til og med framleggelsen av Revidert nasjonalbudsjett
2005 | Endringer etter
Revidert nasjonalbudsjett 2005 | Nysaldert budsjett 2005 |
| Lånetransaksjoner
utenom petroleumsvirksomheten | | | | |
| Utlån, aksjetegninger
mv. | 68 810 | -1 688 | 4 297 | 71 419 |
- | Tilbakebetalinger | 53 181 | 5 334 | 7 115 | 65 622 |
- | Statsbudsjettets
overskudd | 0 | 0 | 0 | 0 |
= | Netto finansieringsbehov | 15 630 | -7 023 | -2 817 | 5 797 |
+ | Gjeldsavdrag | 500 | 0 | -8 | 492 |
= | Statsbudsjettets
brutto finansieringsbehov | 16 130 | -7 023 | -2 826 | 6 289 |
| Netto finanstransaksjoner
knyttet til petroleumsvirksomheten | | | | |
| Salg av aksjer i Statoil
ASA, avdrag mv. | 0 | 12 478 | 0 | 12 478 |
- | Utlån,
aksjetegninger mv. | 0 | 0 | 0 | 0 |
= | Netto finanstransaksjoner
knyttet til petroleumsvirksomheten overføres til Statens
petroleumsfond | 0 | 12 478 | 0 | 12 478 |
Kilde: Finansdepartementet
Fra saldert budsjett til nysaldert budsjett
er folketrygdens samlede utgifter redusert med om lag 3 995
mill. kroner. Folketrygdens inntekter er redusert med om lag 921
mill. kroner. Folketrygdens finansieringsbehov er dermed redusert
med om lag 3 074 mill. kroner i nysaldert budsjett.
Det er tidligere forutsatt at folketrygdens
finansieringsbehov skal dekkes ved statstilskudd, jf. Gul bok 2005.
Det er imidlertid fortsatt usikkert hvor stort det endelige regnskapsresultatet
vil bli. I denne proposisjonen foreslås det derfor at folketrygdens
finansieringsbehov for 2005 dekkes ved statstilskudd uten angivelse
av beløp, jf. forslag til romertallsvedtak.
Folketrygden inngår som en ordinær
del av statsbudsjettframlegget. De ulike departementers bevilgningsforslag
under folketrygden er innarbeidet i de respektive fagproposisjoner.
Nedenfor følger en summarisk oversikt over bevilgningsendringer
under folketrygden som er vedtatt av eller foreslått for
Stortinget i år.
I saldert budsjett for 2005 ble det bevilget
239 745,1 mill. kroner på folketrygdens utgiftsside.
Senere er det vedtatt reduksjoner i bevilgningene på i
alt 1 605,4 mill. kroner:
– En reduksjon
på 4 890,8 mill. kroner i forbindelse med behandlingen
av Revidert nasjonalbudsjett 2005, jf. St.prp. nr. 65 (2004-2005)
Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet
folketrygden 2005 og Innst. S. nr. 240 (2004-2005).
– En økning på 3 288,0
mill. kroner i forbindelse med trygdeoppgjøret per 1. mai
2005, jf. St.prp. nr. 72 (2004-2005) Om trygdeoppgjøret
2005.
– En reduksjon på 2,6
mill. kroner i forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 46 (2004-2005)
Ny arbeids- og velferdsforvaltning.
I tillegg er det foreslått bevilgningsendringer
på til sammen -2 425,9 mill. kroner i forbindelse
med nysalderingen høsten 2005, jf. St.prp. nr. 20 (2005-2006) Arbeids-
og sosialdepartementet, St.prp. nr. 12 (2005-2006) Helse- og omsorgsdepartementet,
og St.prp. nr. 21 (2005-2006) Barne- og familiedepartementet.
Tabell 6. Statsbudsjettets
og Statens petroleumsfonds inntekter og utgifter eksklusive lånetransaksjoner
i 2005 (mill. kroner)
| | Anslag på
regnskap
2005 i
Gul bok
2006 | Nysaldert
budsjett
2005 |
1. | Statsbudsjettets stilling | | |
| A Statsbudsjettets inntekter
i alt | 863 067 | 863 066 |
| A.1 Inntekter fra petroleumsvirksomhet | 306 722 | 306 072 |
| A.2 Inntekter
utenom petroleumsinntekter | 556 345 | 556 993 |
| B Statsbudsjettets utgifter
i alt | 649 711 | 650 646 |
| B.1 Utgifter til petroleumsvirksomhet | 23 732 | 23 060 |
| B.2 Utgifter
utenom petroleumsvirksomhet | 625 979 | 627 586 |
| Statsbudsjettets oljekorrigerte
overskudd (A.2-B.2) | -69 634 | -70 593 |
+ | Overført
fra Statens petroleumsfond | 69 634 | 70 593 |
= | Statsbudsjettets
overskudd før lånetransaksjoner | 0 | 0 |
2. | Statens petroleumsfond | | |
| Statsbudsjettets netto
kontantstrøm fra | | |
| petroleumsvirksomhet (A.1-B.1),
overføres til Statens petroleumsfond | 282 990 | 283 012 |
- | Overført til statsbudsjettet | 69 634 | 70 593 |
+ | Renteinntekter
og utbytte i fondet mv. | 42 100 | 40 900 |
= | Overskudd
i Statens petroleumsfond | 255 456 | 253 319 |
3. | Statsbudsjettet og Statens
petroleumsfond | | |
| Samlet overskudd | 255 456 | 253 319 |
Kilde: Finansdepartementet
Tabell 7. Statsbudsjettets
lånetransaksjoner og finansieringsbehov i 2005 (mill. kroner)
| | Anslag på
regnskap
2005 i
Gul bok
2006 | Nysaldert
budsjett
2005 |
| Lånetransaksjoner
utenom petroleumsvirksomheten | | |
| Utlån, aksjetegninger
mv. | 67 322 | 71 419 |
- | Tilbakebetalinger | 58 515 | 65 622 |
- | Statsbudsjettets
overskudd | 0 | 0 |
= | Netto finansieringsbehov | 8 807 | 5 797 |
+ | Gjeldsavdrag | 500 | 492 |
= | Statsbudsjettets
brutto finansieringsbehov | 9 307 | 6 289 |
| Netto finanstransaksjoner
knyttet til petroleumsvirksomheten | | |
| Salg av aksjer i Statoil
ASA, avdrag mv. | 12 478 | 12 478 |
- | Utlån,
aksjetegninger mv. | 0 | 0 |
= | Netto finanstransaksjoner
knyttet til petroleumsvirksomheten overføres
til Statens petroleumsfond | 12 478 | 12 478 |
Kilde: Finansdepartementet
Anslag på regnskap 2005 viser at det
oljekorrigerte underskuddet er 1 mrd. kroner høyere enn
anslått i Gul bok 2006. Etter framleggelsen av Gul bok
2006 innebærer ny informasjon om utgiftsanslagene for de
regelstyrte ordningene i folketrygden reduserte utgifter. I motsatt
retning trekker utgiftsøkninger fremmet i denne proposisjonen
og i omgrupperingsproposisjoner fremmet av andre departementer,
herunder forslaget om 2,9 mrd. kroner i investeringstilskudd til
fase 1 i utbyggingen av St. Olavs hospital i Trondheim. Netto kontantstrøm
fra petroleumsvirksomheten anslås redusert med 0,2 mrd.
kroner i forhold til i Gul bok 2006.
Det er fra og med 1995 blitt avsatt midler i
Statens petroleumsfond. Statsbudsjettets netto kontantstrøm fra
petroleumsvirksomheten overføres i sin helhet til Statens
petroleumsfond ut fra regnskapsførte inntekter og utgifter.
Tilbakeføringen fra fondet for å dekke statsbudsjettets
oljekorrigerte underskudd fastlegges imidlertid endelig ved nysalderingen
ut fra anslag på regnskap for budsjettåret. Endret
netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten etter nysaldert
budsjett vil dermed i sin helhet innebære endret netto
avsetning i fondet.
Ved at tilbakeføringen til statsbudsjettet
fastsettes endelig ved Stortingets behandling av nysalderingsproposisjonen,
vil et lavere oljekorrigert underskudd i regnskapet enn forutsatt
ved nysalderingen medføre at statsregnskapet gjøres
opp med et overskudd. Tilsvarende vil et høyere oljekorrigert
underskudd i regnskapet enn forutsatt ved nysalderingen medføre
at statsregnskapet gjøres opp med et underskudd.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Marianne Aasen Agdestein, Kari Henriksen, Torgeir Micaelsen, Reidar Sandal,
lederen Karl Eirik Schjøtt-Pedersen og Eirin Kristin Sund,
fra Fremskrittspartiet, Gjermund Hagesæter, Ulf Leirstein,
Jørund Rytman og Christian Tybring-Gjedde, fra Høyre,
Svein Flåtten, Peter Skovholt Gitmark og Jan Tore Sanner,
fra Sosialistisk Venstreparti, Magnar Lund Bergo og Heikki Holmås,
fra Kristelig Folkeparti, Hans Olav Syversen, fra Senterpartiet,
Per Olaf Lundteigen, og fra Venstre, Lars Sponheim, viser
til at denne innstillingen er avgitt på bakgrunn av foreløpig
versjon av St.prp. nr. 29 (2005-2006). Komiteen slutter
seg til Regjeringens forslag om at finansieringsbehovet for folketrygden
i 2005 skal dekkes ved statstilskudd, jf. forslag II under kapittel
7 Komiteens tilråding.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at finanspolitikken
som ble ført i forrige stortingsperiode bidro til rekordlav
rente og konkurransedyktig kronekurs, noe som er positivt både
for husholdninger med store lån og for arbeidsplasser og
næringsliv.
Disse medlemmer er overrasket
over at Fremskrittspartiet i sine merknader til nysalderingen viser
at partiet fortsatt ikke har tatt inn over seg at bruken av oljepenger
påvirker renten og kronekursen. Det klare råd
fra de økonomiske miljøene som følger
norsk økonomi er at det bør vises tilbakeholdenhet
i bruken av oljepenger, både av hensyn til finansiering
av fremtidige pensjoner og av hensyn til presstendensene i økonomien.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at det oljekorrigerte underskuddet nå anslås
til 70,6 mrd. kroner, som utgjør en reduksjon av underskuddet
på 3,7 mrd. kroner siden budsjettet ble vedtatt høsten
2005. I tidligere år har avviket vært enda større.
For statens inntekter har anslagene vært enda mindre treffsikre.
Netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomhet anslås
nå til 283 mrd. kroner, som er 78,5 mrd. kroner høyere
enn i saldert budsjett for 2005.
Dette understreker at det verken er mulig eller
nødvendig å forsøke å finsikte økonomien,
slik Stortinget i fullt alvor gjør når det gjelder
budsjettbehandlingen. I forbindelse med forhandlinger om statsbudsjettet, fremholder
til enhver tid de regjerende partiene nødvendigheten av å ikke
bruke mer oljepenger enn det som opprinnelig er foreslått
av Regjeringen. Dette først og fremst fordi det angivelig
er viktig av hensyn til rente og kronekurs. Når man så ett år
senere foretar en nysaldering av budsjettet, er det åpenbart
ikke like viktig å forholde seg til den samme "stramheten"
som i det opprinnelige budsjettet.
Disse medlemmer konstaterer derfor
at handlingsregelen ikke er til hinder for en faktisk bruk av oljepenger
i et større omfang enn hva som foreslås i ordinært
statsbudsjett.
Disse medlemmer konstaterer videre
at anslaget for den reelle underliggende utgiftsveksten har økt
fra 1,75 pst. i Nasjonalbudsjettet for 2005 til 2 pst.