Meld feil

Merknad

2. Komiteens behandling

Som ledd i behandlingen av saken har kontroll- og konstitusjonskomiteen sendt skriftlige spørsmål til statsministeren, justis- og beredskapsministeren og forsvarsministeren. Korrespondansen er vedlagt denne innstillingen.

2.1 Kontrollhøringer

Som ledd i behandlingen av saken har kontroll- og konstitusjonskomiteen avholdt flere kontrollhøringer. Høringene ble avholdt 29. september, 2. oktober og 16. november 2023.

Det fremgår av invitasjonsbrevene til høringene at komiteen hadde besluttet at høringene skulle omhandle – men ikke begrense seg til – følgende problemstillinger:

1. Kan det identifiseres underliggende årsaker til svakhetene som har kommet fram i 25. juni-utvalgets rapport?
2. Hvilke beslutninger ble tatt i forkant av angrepet? Hva var gjort for å forebygge og avdekke angrep, og hva var bakgrunnen for beslutningene som ble tatt i politi- og etterretningstjenestene i ukene før angrepet?
3. Hvilke beslutninger ble tatt under håndteringen av angrepet?
4. Hvilke beslutninger er tatt i etterkant av angrepet, og hvordan følges 25. juni-utvalgets anbefalinger og identifiserte utfordringer opp?
5. Hvilke endringer og initiativ er gjennomført for å følge opp kontroll- og konstitusjonskomiteens bemerkninger om kompetent ledelse og klare ansvarsforhold innad i departementene og i underliggende etater fra Innst. 210 S (2012–2013)?

2.1.1 Åpen kontrollhøring 29. september 2023

Komiteen avholdt en åpen kontrollhøring i saken 29. september 2023.

Følgende ble invitert og møtte til høringen:

Utvalgsleder Pia Therese Jansen
Oslo Pride v/leder Dan Bjørke
Støttegruppa 25. juni v/leder Espen Evjenth
Politiets Fellesforbund v/nestleder Ørjan Hjortland
Tidligere sjef for Politiets sikkerhetstjeneste Roger Berg
Tidligere politimester i Oslo politidistrikt Beate Gangås.

Stenografisk referat fra høringen følger som vedlegg 13 til denne innstillingen.

2.1.2 Åpen og lukket kontrollhøring 2. oktober 2023

Komiteen avholdt en åpen og en lukket kontrollhøring i saken 2. oktober 2023. Følgende ble invitert og møtte til den åpne høringen:

Politidirektoratet v/politidirektør Benedicte Bjørnland
Sjef for Politiets sikkerhetstjeneste Beate Gangås
Sjef for Etterretningstjenesten Nils Andreas Stensønes
Politimester i Oslo politidistrikt Ida Melbo Øystese
Tidligere justis- og beredskapsminister Monica Mæland
Forsvarsminister Bjørn Arild Gram
Justis- og beredskapsminister Emilie Mehl.

Stenografisk referat fra den åpne høringen følger som vedlegg 14 til denne innstillingen.

Samme dag avholdt komiteen også en lukket kontrollhøring med de samme deltakerne, samt tidligere sjef for Politiets sikkerhetstjeneste Roger Berg.

Beate Gangås deltok i den lukkede høringen både som tidligere politimester i Oslo politidistrikt og sjef for Politiets sikkerhetstjeneste.

Det ble tatt stenografisk referat fra høringen. Komiteen har i samråd med Forsvarsdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet fått utarbeidet en avgradert versjon av referatet fra den lukkede høringen.

2.1.3 Åpen og lukket kontrollhøring 16. november 2023

Komiteen avholdt en åpen og en lukket kontrollhøring i saken 16. november 2023.

Norges institusjon for menneskerettigheter v/direktør Adele Matheson Mestad ble invitert og møtte til den åpne høringen. Stenografisk referat fra den åpne høringen følger som vedlegg 15 til denne innstillingen.

Utvalgsleder Pia Therese Jansen møtte til en lukket høring samme dag sammen med utvalgsmedlemmene Christoffer Eriksen og Jacob Ravndal. Det ble tatt stenografisk referat fra høringen. Komiteen har i samråd med Forsvarsdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet fått utarbeidet en avgradert versjon av referatet fra den lukkede høringen.

2.2 Dokument 7:1 (2023–2024) Særskilt melding fra EOS-utvalget om Etterretningstjenestens rolle i 25. juni-saken

2.2.1 EOS-utvalget

EOS-utvalget utfører en legalitetskontroll. Formålet med utvalgets kontroll er å klarlegge om og forebygge at noens rettigheter krenkes, og å påse at tjenestenes virksomhet ikke utilbørlig skader samfunnets interesser og holdes innenfor lov, direktiver og ulovfestet rett. Utvalgets kontroll omfatter blant annet om inngripende metoder er hjemlet i lov, og om samarbeidsplikten med andre norske myndigheter, herunder varslingsplikten, er overholdt.

EOS-utvalget rapporterer årlig til Stortinget gjennom en årsmelding. Utvalget kan også avgi særskilt melding til Stortinget, jf. EOS-kontrolloven § 17 tredje ledd.

På bakgrunn av sakens karakter besluttet utvalget å avgi en særskilt melding om Etterretningstjenestens rolle i 25. juni-saken, Dokument 7:1 (2023–2024).

2.2.2 Bakgrunnen for undersøkelsen og avgrensninger

I kjølvannet av hendelsen 25. juni 2022 ble det oppnevnt et utvalg som skulle evaluere PST og politiets håndtering av hendelsen (evalueringsutvalget). Det lå utenfor evalueringsutvalgets mandat å evaluere Etterretningstjenesten (E-tjenesten).

Det ble i offentligheten fremsatt kritikk av at evalueringsutvalgets mandat var avgrenset mot E-tjenestens rolle i saken. Det ble også fremsatt alvorlige påstander i offentligheten om E-tjenestens rolle i den. Mest alvorlig var påstander om at E-tjenesten hadde fremprovosert hendelsen 25. juni 2022, og at E-tjenesten ikke delte all relevant informasjon den hadde med PST i forkant av hendelsen.

På denne bakgrunn besluttet EOS-utvalget i februar 2023 å undersøke E-tjenestens rolle i saken. Basert på EOS-utvalgets eget mandat, evalueringsutvalgets mandat og rapport, påstander fremsatt i offentligheten og utvalgets initielle undersøkelser i saken, besluttet utvalget i juni 2023 å avgrense sine videre undersøkelser av E-tjenestens befatning med saken til om hvorvidt E-tjenesten

1. ved sin kildeføring fremprovoserte skytingen 25. juni 2022
2. overholdt samarbeidsplikten overfor PST i forkant av angrepet, og i den forbindelse om E-tjenesten overholdt plikten til rettidig å dele all relevant informasjon med PST i forkant av angrepet.

2.2.3 EOS-utvalgets konklusjoner

Utvalget har vurdert om E-tjenesten ved sin kildeføring fremprovoserte skytingen 25. juni 2022, og om E-tjenesten rettidig delte all relevant informasjon i saken med PST i forkant av angrepet. Utvalget har etter sin undersøkelse av saken ikke funnet grunnlag for å kritisere E-tjenesten.

Utvalgets konklusjoner er som følger:

Undersøkelsen har ikke avdekket at det foreligger brudd på forbudet i E-tjenestens virksomhetsutøvelse mot å fremprovosere handlinger som ellers ikke ville blitt begått.
Det er ikke holdepunkter for at E-tjenestens kildeføringen medførte at angrepet ble mer alvorlig eller omfangsrikt enn det ellers ville ha blitt.
E-tjenesten har overholdt sin varslings- og rapporteringsplikt etter e-loven § 2-4 første ledd.
E-tjenesten varslet PST og ga sine vurderinger rettidig etter e-loven § 2-4 første ledd bokstav a.

Det ligger utenfor utvalgets mandat å vurdere effektiviteten og kvaliteten i tjenestenes arbeid.

Etter samarbeidsinstruksens § 4 skal forholdene legges til rette for et nært og tillitsfullt samarbeid mellom tjenestene, både generelt og i konkrete saker. Utvalget har notert seg at E-tjenesten og PST har inngått en ny samvirkeplan blant annet på bakgrunn av forbedringspunktene evalueringsutvalget har påpekt. Den skal bidra til å videreutvikle samvirket mellom E-tjenesten og PST gjennom bedre utnyttelse av tjenestenes samlede ressurser, økt informasjonsutveksling og samhandling, og hensiktsmessig arbeidsdeling for å effektivt kunne møte aktuelle trusler og sikkerhetsutfordringer. En av flere målsettinger er å sikre hensiktsmessig grad av integrasjon mellom relevante fagmiljøer og funksjoner i E-tjenesten og PST både i det løpende samvirket og i tilfeller av forhøyet trussel. Utvalget ser positivt på dette.

Forrige kapittel

Neste kapittel