Komiteen viser til at Zaniar Matapour var i myndighetenes søkelys i forkant av terrorangrepet, men at opplysningene myndighetene satt på – i både politiet/PST og i Etterretningstjenesten – av flere grunner aldri ledet frem til handlinger som kunne ledet til pågripelse.

Komiteen tar til etterretning at 25. juni-utvalget konkluderer med at det er mulig at angrepet natt til 25. juni 2022 kunne vært forhindret dersom PST hadde opprettet en forebyggende sak mot Matapour i månedene frem mot angrepet.

Komiteen viser videre til 25. juni-utvalgets funn om at PST satt på relevant egenprodusert etterretning om Matapour, men ikke delte denne etterretningen med radikaliseringskontaktene i politiet som hadde ansvar for å følge ham opp.

Komiteen tar videre til etterretning at 25. juni-utvalget kritiserer PST for ikke å ha oppdaget Arfan Bhattis opplasting av et brennende pride-flagg på Facebook kort tid før angrepet, tross konkrete varlser som omtalte ham, og at de mener dette både avdekker uklare ansvarslinjer i PST, samt at det vitner om en manglende oppmerksomhet mot begivenheter og arrangementer av særskilt betydning for trusselutsatte minoritetsgrupper i sivilsamfunnet.

Komiteen viser til at det har vært for liten oppmerksomhet i PST om at utsatte minoriteter er en sentral del av fiendebildet til en rekke trusselaktører. Skeive har ifølge Oslo Pride i høringen, ikke vært nevnt som et utsatt mål for terror fra ekstreme ekstremister på tross av en rekke terrorangrep mot denne gruppen de senere årene.

Komiteen vil understreke at PST i denne saken trolig hadde hjemmel til å opprette forebyggende sak, men valgte å ikke gjøre det. Dette bekreftes av tidligere sjef i PST, Roger Berg, i høringen den 29. september 2023, da han uttalte følgende:

«At man kunne opprette forebyggende sak mot Matapour etter stoppen, er riktig. Det kunne man gjøre. Det var ikke noe juridisk i veien for det, men det må man vekte opp mot andre saker man står i, og opp mot annen informasjon man har.»

Komiteen viser videre til at utvalgsmedlem Jacob Ravndal uttalte følgende i høringen:

«den juridiske terskelen for å opprette sak er ganske lav. Det er rett og slett bare at det skal være en grunn til å undersøke om noen planlegger et lovbrudd innenfor PSTs mandat. Så det er en lav terskel i utgangspunktet. Sånn sett er det rimelig å anta at det er ganske mange tilfeller hvor den terskelen har eksistert, og at man ikke har opprettet forebyggende sak. Det er en rimelig antakelse å gjøre. Så er spørsmålet: Det er jo en skala fra hvor den terskelen ligger, og opp til det nivået hvor man faktisk gjør det. Det er vår vurdering at den avstanden er for stor, at det har vært tilfeller hvor det har vært en såpass stor grunn til å undersøke, men at man likevel ikke har gjort det på grunn av at det har manglet ressurser. Hvor mange saker det er tilfelle for, har vi ikke oversikt over, som Jansen sa, men vi mener at denne saken definitivt er et slikt tilfelle, hvor det etter vår vurdering var grunn til å undersøke, og at man ikke gjorde det av bl.a. ressurshensyn.»

Komiteen mener Roger Berg i høringen kastet lys over dette med følgende uttalelse:

«Selv om PST har muligheten, står PST med et trusselbilde i dag hvor man har så mange som uttrykker ekstreme holdninger, som er på internett og fremmer synspunkter som er lovlige og ikke straffbare, men som er ekstremistiske. Det gjør de fullt lovlig. PST står med et stort antall personer som gjør det. Så kan man opprette en forebyggende sak og gå i Oslo tingrett og få tvangsmiddelbruk i forebyggende øyemed på et veldig lavt mistankegrunnlag. Det er inngripende hvis man gjør det, at man gjør det overfor Norges befolkning. Da skal man vite at man har en sak hvor det er grunnlag for å gjøre det. Man skal også vite at man har muligheten til å følge opp den informasjonen man innhenter. Man kan ikke starte en forebyggende sak uten å vite at man har ressurser til å følge opp med avlytting, spaning, med de ressursene som PST har. Der står PST i en kontinuerlig skvis, ikke minst etter angrepet i Ukraina i februar.»

Komiteen oppfatter uttalelsene som en sammenblanding av terskelen for å opprette forebyggende sak og terskelen for å bruke inngripende politimetoder. Komiteen forutsetter at det ikke er noen uklarhet rundt dette i PST, og ber justis- og beredskapsministeren forsikre seg om at denne uklarheten utelukkende skyldes den muntlige formen som ble brukt i høringen.

Komiteen viser til at utvalget konkluderer med følgende sentrale funn:

«Det er mulig at angrepet natt til 25. juni 2022 kunne vært forhindret dersom PST hadde opprettet en forebyggende sak mot Zaniar Matapour i månedene frem mot angrepet.»

og videre at:

«Det er mulig at angrepet kunne ha vært avverget som følge av et varsel PST mottok fra E-tjenesten fem dager før angrepet inntraff.»

Komiteen mener en slik konklusjon må tas på det aller største alvor.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne mener at dette viser at ressurser er avgjørende for å opprette forebyggende saker, men også at det virker som om at PST vurderer at saker ikke opprettes før terskelen for også å bruke inngripende politimetoder nås. Dette er etter disse medlemmers vurdering svært uheldig.

Disse medlemmer videre vise til hva Roger Berg uttalte på høringen den 29. september 2023 rundt beslutningen om å ikke opprette en forebyggende sak på Matapour:

«Jeg har selv lest rapporten fra dem som var og snakket med Matapour og mente at han ikke var så farlig. Han hadde et voldspotensial, han støttet ISIL, han mente at de vantro ikke fortjente livets rett, men han var innenfor ytringsfriheten, og det er legitimt å mene det. Men veien fra å gå fra ord til handling er alltid veldig krevende å finne ut av, og der står PST med en rekke saker hver eneste dag hvor man ikke bare har en guffen følelse, men også klump i magen.»

Disse medlemmer mener at hvis en person med ISIL-sympatier med voldspotensial ikke når opp i prioriteringen i PST, så er det verdt for PST å se på bruken og terskelen for bruk av forebyggende saker og for Stortinget til å se på ressursene til PST på dette området.

Disse medlemmer viser videre at utvalget i sin rapport på side 39 beskriver at PST gjorde vurderinger av Matapour i tidsrommet 2019–2022, der det fremkommer at de mente at han hadde høy voldskapasitet, men tilsynelatende ingen intensjon om å begå politisk vold i Norge. Disse medlemmer viser også til at den 22. april 2022 ble Matapour og Arfan Bhatti stanset av politiet i en bil som fulgte etter to SIAN-medlemmer. I bilen ble det funnet to kniver og ingen mobiltelefoner. Disse medlemmer viser til at Bhatti er velkjent for PST for sine meninger og holdninger, og mener det i etterkant er svært vanskelig å forstå at det ikke på dette tidspunkt ble opprettet en forebyggende sak. Det er etter disse medlemmer sin mening også vanskelig å forstå at PST ikke vurderte hvem Bhatti hadde i sin omgangskrets i Norge, hvem han hadde kontakt med for å utføre en operasjon eller terrorangrep i Norge, eller at PST ikke sjekket Bhattis sosiale medier eller utførte de andre anbefalingene i etterretningsrapporten fra kontraterroravdelingen i PST tirsdag 21. juni. Disse medlemmer mener 25. juni-utvalgets beskrivelse av de foregående dagene før terrorangrepet bør være til ettertanke, ikke minst for PST selv, og legger til grunn at forholdene som beskrives her, tas tak i og forbedres.

Disse medlemmer er av den oppfatning at det er betydelige avvik mellom det utvalget avdekker og påpeker, og den forståelsen tidligere sjef PST har av hendelsesforløpet i høringen. Disse medlemmer mener høringen og komiteens arbeid styrker utvalget sin fremstilling av hendelsesforløpet.

Komiteens medlemmer fra Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne mener det er alvorlig at tidligere sjef PST, Roger Berg, forsøker å dekke over organisasjonens egne feil i ettertid ved å for eksempel beskrive et møte på fredag 24. juni 2022 som så langt disse medlemmer har klart å avdekke, aldri fant sted. Disse medlemmer viser til at Roger Berg beskrev dette møtet på denne måten:

«Jeg var selv i møte på fredag ettermiddag. Jeg ville ha et kontrollerende, avsluttende møte før noen skulle starte ferie, noen gikk ut i helg, og noen skulle fortsette å jobbe. Har vi et juridisk grunnlag for å starte opp en sak? Har vi noe som tilsier at vi skal slå en terroralarm? Vi visste at det var Pride, vi visste om Arfan Bhatti, som hadde lagt ut dette flagget. Dette var det ikke første gangen han hadde gjort. Dette gjorde han kontinuerlig i mange år, fant balansen akkurat mellom trusler og ytringer og utfordret myndighetene på dette. Vi visste at han var i Pakistan. Det var ikke noe grunnlag for å opprette, vurderte vi da ut fra det vi visste på det tidspunktet. Jeg spurte flere ganger. Har vi ikke noe grunnlag for at vi kan starte en sak, starte med en avlytting, gå i tingretten med hastekompetanse? Vi hadde ikke det på det tidspunktet, og da er det jo også feil av PST å starte på et ikke-objektivt grunnlag. Er det ikke et objektivt grunnlag for å starte en sak, skal man heller ikke gjøre det.

Det var noe av skvisen man sto i. Så ser man i ettertid – og det er jeg helt enig i – at vi burde ha gjort det. Da er det jo i hvilken grad det var en feilvurdering. Men ut fra det vi visste der og da, hadde vi ikke grunnlag. Jeg ba om håndsopprekning fra dem som var på møtet, de som skulle ut i ferie, om hvis vi kommer over informasjon som gjør at vi må starte på grunnlag av det vi hadde fra E-tjenesten og andre. Det var unisont at da dropper vi ferie. Da kutter vi ferie, og vi jobber, hvis det er noe som tilsier at vi kan jobbe med noe konkret.»

Disse medlemmer vil trekke frem følgende sitat fra utvalgsmedlem Jacob Ravndal i det avgraderte referatet fra den lukkede høringen 16. november 2023:

«Vi har reagert veldig på den uttalelsen fra Roger Berg. Vi mener den er beviselig feil. Det var ikke noe ledermøte etter det mye omtalte møtet. Det var et operativt ledermøte før det, men ikke etter det. Det er vi rimelig sikre på. Der tror vi han husker feil. Og det at de skal ha diskutert Pride der, er vanskelig for oss å forstå.»

Disse medlemmer vil understreke at denne kritikken ikke gjelder nåværende sjef for PST eller for PST som organisasjon.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet mener det er alvorlig å beskylde tidligere sjef PST for forsøk på å dekke over feil i egen organisasjon, basert på en påstand fra Jacob Ravndal i lukket høring, og som han selv uttalte at de ikke var mer enn rimelig sikre på. Disse medlemmer vil understreke at de tre representantene i utvalget Jansen, Ravndal og Eriksen var de siste som møtte til høring (lukket), og at Roger Berg dermed ikke har fått anledning til å imøtegå utvalgets påstander.

Komiteen mener det er av avgjørende betydning for tilliten til PST at tilsvarende uklarhet ikke får oppstå i andre saker tjenesten har ansvar for å håndtere.