Stortinget - Møte fredag den 24. april 2020

Dato: 24.04.2020
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 244 L (2019–2020), jf. Prop. 75 L (2019–2020))

Søk

Innhold

Sak nr. 7 [12:05:33]

Innstilling fra justiskomiteen om Midlertidig lov om rekonstruksjon for å avhjelpe økonomiske problemer som følge av utbrudd av covid-19 (rekonstruksjonsloven) (Innst. 244 L (2019–2020), jf. Prop. 75 L (2019–2020))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra justiskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

Lene Vågslid (A) [] (leiar i komiteen og ordførar for saka): Denne midlertidige loven har me i justiskomiteen behandla på skikkeleg vis på under ei veke. Det har me gjort for å bidra til nødvendige tiltak og at me får på plass endringar som kan hjelpe norske bedrifter og viktige arbeidsplassar som no står i fare for å gå konkurs som fylgje av koronautbrotet.

Eg vil starte med å takke komiteen for eit svært godt samarbeid – litt intenst – og gode forhandlingar.

I ei tid der mange bedrifter blir hardt ramma, er det viktig at me på Stortinget bidreg til at bedrifter ikkje går over ende. Det kan gode og sunne bedrifter faktisk oppleve når kontantstraumen i ein periode plutseleg stoppar heilt opp. Komiteen meiner at effektive rekonstruksjonsreglar kan bidra til at bedrifter som under normale omstende ville klart seg godt, i større grad no kan reddast og viktige arbeidsplasser og verdiar sikrast.

Med endringane Stortinget vedtek i dag, kan ein lettare få ytterlegare kredittar og lån som er nødvendige for å kome over kneika. Spesielt viktig er det at nye kredittar får superprioritet, som gjer at desse blir sikra framfor eldre gjeld.

Statsråden må òg merke seg dei tydelege føringane som kjem frå justiskomiteen. Det er ein samla komité som meiner at regjeringa må fylgje nøye med på korleis denne loven verkar undervegs, og at regjeringa må kome med endringsforslag viss det viser seg at innretninga ikkje gjev det resultatet me ynskjer. Ein slik type fortløpande evaluering vil òg gje grunnlaget for å vurdere ei forlenging viss det viser seg å vere nødvendig. Komiteen meiner det må leggjast vekt på om tiltaka har hatt ynskt effekt, f.eks. om små og mellomstore bedrifter nyttar reglane i tilstrekkeleg grad, og om reglane gjev arbeidstakarane eit nødvendig vern, slik som føresett.

Hovudregelen i denne midlertidige loven inneber at tilsette kan ta del i drøftingane og bli konsulterte ved rekonstruksjonsforhandlingar. Men det blir òg stilt eit unntak der regjeringa i forskrift kan gje retten moglegheit til å unnlate å nemne opp kreditorutval for dei minste bedriftene. Dermed blir òg dei tilsette si stemme vald bort i forslaget til regjeringa.

Eg er difor glad for at det er ein samla komité som i dag føreslår å sikre at tilsette blir høyrde i alle rekonstruksjonsprosessar. Komiteen fremjar difor eit forslag som sikrar at dette må varetakast når regjeringa utformar slike forskrifter. Viss retten etter dette unnlèt å nemne opp kreditorutval, skal ein sikre at dei tilsette blir høyrde på ein annan måte. I krisetider må me òg passe på at retten og vernet til arbeidstakarane blir sikra, og det oppnår me no, med det forslaget komiteen får vedteke i dag.

Statistikk frå SSB frå 9. januar 2020 viser at det er mindre enn 5 pst. av alle selskap i Noreg som har meir enn 50 tilsette. Arbeidarpartiet meiner det er prinsipielt og reelt viktig at det er hovudregelen i loven som primært skal brukast i desse viktige prosessane. Som ein ser av innstillinga, meiner Arbeidarpartiet at det bør vere eit tak på 30 personar som definerer det som skal vere små føretak, og me fremjar det som eit eige forslag.

Det er viktig at me no stiller til disposisjon alle nødvendige og fungerande verktøy som kan hjelpe så mange bedrifter som råd gjennom den krisa me no står i. Viss desse reglane blir brukte tidleg nok på ein riktig måte, meiner me dei vil kunne utgjere ein forskjell for mange bedrifter med tilsette som kan få berga arbeidsplassane sine. Med færre i arbeid vil me kunne få lågare omsetning, som igjen resulterer i endå færre arbeidsplassar. Denne negative spiralen vil me i Arbeidarpartiet bidra alt me kan i denne prosessen for å endre. Viss me ikkje får til dette, vil det kunne utfordre vår felles velferd. Den norske modellen er eit svært viktig bidrag for å sikre dette, og eg er glad for at dei tilsette si stemme òg no, gjennom komitéforhandlinga, er sikra.

Som ein ser, er det ein samla komité som stiller seg bak tilrådinga. SV har varsla, i eige forslag, at dei stemmer imot § 66 nr. 3. Det kjem representanten frå SV til å gjere greie for sjølv.

Elles tek eg opp det forslaget Arbeidarpartiet står bak, og takkar igjen for eit godt samarbeid i ei veldig viktig sak.

Presidenten: Representanten Lene Vågslid har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Frida Melvær (H) []: Eg vil òg få takke komiteen for eit utruleg godt samarbeid i denne saka. Koronakrisa set definitivt òg oss stortingsrepresentantar på prøve, og det går fort i svingane når vi skal einast om viktige tiltak for bedrifter, på svært kort tid. Eg vil særleg rette ei stor takk til leiaren av justiskomiteen, som har leia dette arbeidet på ein framifrå måte.

Proposisjonen vi behandlar i dag, inneheld ei rekkje tiltak for å gjere rekonstruksjonsprosessen for bedriftene enklare og meir effektiv. Det overordna målet med desse endringane er at fleire bedrifter skal ha eit enklare regelverk å halde seg til, i tillegg til at tiltaka skal bidra til at fleire bedrifter overlever ein potensiell konkurs.

Mellom anna opnar vi for at forhandlingar om rekonstruksjon kan innleiast tidlegare enn i dag, og det skal verte lettare å vedta ein rekonstruksjonsplan. I tillegg opnar vi for at det skal verte lettare å selje bedrifta og gjere om gjeld til aksjekapital. Det vert òg opna for at bankane kan få førsteprioritet for pantet sitt dersom dei kjem bedriftene i møte med nye lån.

Frå Stortingets side har alle partia i justiskomiteen sikra at i dei tilfella der retten vel ikkje å nemne opp kreditorutval, skal tilsette i alle bedrifter vere med på drøftingar i samband med dette. Alle partia i komiteen er òg einige om at det er viktig at denne retten vert sikra for dei tilsette, òg i små og mellomstore bedrifter.

Vi er òg einige om at regjeringa undervegs skal vurdere om lova fungerer etter føremålet, og at det i denne vurderinga skal takast omsyn til om lova hjelper bedriftene til lengre levetid, og at interessene til tilsette og aksjonærar er best mogleg beskytta. Ei fortløpande evaluering av lova er særleg viktig i ei lite føreseieleg tid, og det er viktig å ha eit godt grunnlag for å evaluere tiltaka, slik at dei anten kan forlengjast eller endrast til det beste for bedriftene.

Eg vil gjerne òg knyte ein kommentar til levetida til lova. Vi meiner at lova må få god tid på seg til å fungere. Rekonstruksjonsprosessar pleier å ta lang tid, og dersom regjeringa skal ha eit godt grunnlag for å evaluere lova, er det etter vår oppfatning nødvendig at ho skal få verke fram til 1. januar 2022 – slik regjeringa har føreslått.

Eg vil gjerne òg få grunngje kvifor regjeringspartia ikkje støttar forslag nr. 1, frå Arbeidarpartiet og SV. Det har sin bakgrunn i at vi ikkje ønskjer å definere kva som reknast som ei lita bedrift på bakgrunn av eit konkret tal på tilsette. Det kan vere behov for forenkla reglar for bedrifter som har meir enn 30 tilsette, og det kan òg vere behov for å bruke dei alminnelege reglane for bedrifter under 30 tilsette. Vi ønskjer at dette skal vurderast i kvart enkelt tilfelle, slik at bedriftene følgjer det regelsettet som passar best for situasjonen i den enkelte bedrifta. For regjeringspartia har omsynet til fleksibilitet i kvart enkelt tilfelle vore avgjerande for å lande på denne konklusjonen.

Eg vil gjerne igjen takke for et godt samarbeid i ein hektisk lovgjevingsprosess. Ein så stor grad av semje på tvers av partilinjene viser at vi evnar å samarbeide godt når landet og bedriftene våre verkeleg treng oss.

Per-Willy Amundsen (FrP) []: La meg starte med å gi ros til justisministeren og regjeringen for at man har fått denne saken raskt til Stortinget. Samtidig vil jeg gi ros til vår komitéleder og til komiteens gode samarbeid, og for at man har håndtert saken raskt, som komitélederen påpekte, på under én uke. Det er viktig. Det er viktig når vi ser de signalene vi må ta inn over oss, når vi leser i media hver eneste dag – sist i dag, med SSBs beskrivelse av nedgang i bruttonasjonalprodukt – om det som er mørke skyer på himmelen i tiden fremover. Det er en realitet, det må vi forholde oss til, og det må vi også tilpasse oss så godt som mulig.

Dette mener jeg er en svært god lov, for den gir muligheter til bedrifter som på lang sikt kan ha et stort potensial, og som på lang sikt i høyeste grad er levedyktige, men som i en akutt situasjon her og nå står i fare for å gå konkurs. Rekonstruksjon vil i den sammenheng være et alternativ som betyr at vi kan redde flere bedrifter og legge grunnlaget for å ta vare på flere arbeidsplasser. Det kan kun være av det gode.

Jeg vil til og med kanskje gå så langt som til å si – og dette vil man jo komme tilbake til, for denne loven er midlertidig, som flere har vært inne på – at det kan være mye som taler for at det uansett er riktig å ha denne typen åpning og bestemmelse. Jeg registrerer at man i media litt sånn populært har omtalt dette og sammenliknet det med det amerikanske systemet med «Chapter 11». Det er kanskje ikke en helt håpløs sammenlikning, for jeg tror mange har observert at det systemet man har i USA, som kanskje legger til rette for et mer dynamisk næringsliv, har man lyktes med. Det kan være at man i den prosessen som vil komme i forbindelse med en permanent lov, hvor man høster erfaringer og gjennomgår dem, kanskje også kan gjøre loven enda bedre. Men vårt utgangspunkt er at dette er svært godt.

Jeg er glad for at Stortinget viser vilje og evne til å ta inn over seg den krisen vi står i. Dette er en alvorlig krise og en utfordring for næringslivet og arbeidsplassene i tiden som kommer. Stortinget viser seg også nå som stort, tar ansvar og håndterer det, på tvers av alle partier, så godt vi kan. Vi kommer med nye regler som legger til rette for at vi kan gjøre nettopp dette – redde bedrifter og arbeidsplasser. Det er mange som kjenner på usikkerhet der ute. Da er vår første jobb som tillitsvalgte i nasjonalforsamlingen å sørge for at vi gjør alt det vi kan for å ta vare på arbeidsplassene til folk flest der ute.

Jeg takker for samarbeidet. Jeg mener nok en gang at vi her ser Stortinget på sitt beste, i samarbeid med regjeringen: Vi får frem saker raskt og kommer med gode beslutninger som gjør oss – gitt den vanskelige situasjonen – best mulig i stand til å håndtere krisen.

Jenny Klinge (Sp) []: Først vil eg få takke dei andre medlemene i komiteen for eit godt samarbeid i ei svært rask behandling av denne proposisjonen, og ein særleg takk til saksordførar Vågslid for ein kjempegod innsats.

Senterpartiet er oppteke av å hjelpe både bedriftene og arbeidsfolk i desse vanskelege tidene, og det har vi bidrege til m.a. gjennom dei breie forlika som er inngått her på Stortinget dei siste vekene. Ein del bedrifter har kome eller vil dessverre kome i ein svært vanskeleg økonomisk situasjon som følgje av koronapandemien og dei restriksjonane som er sette i verk. Eit lovverk som bidreg til både ein raskare prosess og større fleksibilitet, er viktig for å unngå unødvendige konkursar og tap av arbeidsplassar framover. Effektive rekonstruksjonsreglar kan bidra til at bedrifter som i normale tilfelle er lønsame, i større grad kan reddast og verdiane sikrast.

Det er viktig for Senterpartiet at den mellombelse lovendringa faktisk oppfyller intensjonen med endringa. Derfor ønskjer vi at regjeringa følgjer med på korleis lova blir brukt, og at dei eventuelt raskt kjem tilbake til Stortinget med forslag om endring viss det skulle vise seg nødvendig.

I samband med ein rekonstruksjonsprosess er det viktig at dei tilsette i både små og store bedrifter får ta del i prosessen, og at dei blir høyrde undervegs. I dette lovutkastet er det ikkje definert kva som skal reknast som små bedrifter. Det er fordelar og ulemper ved å setje eit fast tal på t.d. kor mange arbeidstakarar det skal vere i ei bedrift for at ho skal kunne reknast som lita. Senterpartiet er einig med fleirtalet i at ein bør unngå ei talfesting i lovteksten, fordi vi meiner det no er mest tenleg. Ikkje minst merkar vi oss at departementet i proposisjonen legg opp til at ein nærare definisjon av små bedrifter skal kome i forskrift.

I tråd med det vi skriv om løpande evaluering i merknadene, og at regjeringa må gjere framlegg til endringar om det er nødvendig, er det klart at definisjonen på små bedrifter òg er noko regjeringa må følgje med på verknaden av framover. Sjølv om dette blir fastsett i forskrifter og slik ikkje må til Stortinget igjen, vil det vere naturleg at regjeringa vurderer endringar også i dei komande forskriftene viss det etter kvart viser seg at den første definisjonen av små bedrifter som regjeringa set, ikkje er tenleg eller har negative sider.

Det er ingen tvil om at justisministeren og Stortinget har snudd seg raskt rundt då regjeringa kom med dette forslaget, og eg håper at denne raske behandlinga vil vere til hjelp for den enkelte bedrifta i denne krevjande situasjonen.

Petter Eide (SV) []: Stortinget behandler nå en lov om rekonstruksjon i forbindelse med denne pandemien for bedrifter som har vært i krise. Vi kommer til å vedta den samlet. Jeg synes denne saken er i tråd med hvordan storting og regjering har håndtert denne pandemien. Det har vært god respons fra både storting og regjering i disse sakene. Vi har tatt ansvar alle sammen, og vi har prøvd å unngå partipolitisk strid, nettopp for å vise både folk, bedrifter og selskaper osv. at det er et samlet politisk Norge som står bak de tiltakene som vi leverer på.

Så skal jeg ikke gå i detalj om den loven, for den synes jeg er glimrende redegjort for av justiskomiteens leder, og jeg er enig i hennes betraktninger. Hun har for øvrig gjort en fantastisk jobb. Vi fikk dette lovforslaget for bare få dager siden, og det har blitt jobbet døgnet rundt nå, under ledelse av komiteens leder, og det har imponert oss alle.

Jeg skal heller bruke tiden på å redegjøre for to reservasjoner som SV har. Vi kommer til å stemme for denne loven, men vi har altså to reservasjoner. Vi mener at med de to tingene vi da ikke ville gå inn for, kunne loven stått seg veldig bra likevel.

Det ene er knyttet til varighet, og jeg vil veldig gjerne at justisministeren etterpå kommenterer hvorfor regjeringen her foreslår en varighet ut 2021. Dette er en midlertidig lov, og når det er en midlertidig lov, mener vi at den i prinsippet bør vare kortest mulig. I begrunnelsen for en varighet på halvannet år skriver departementet at man ønsker å vinne erfaringer med nye regler, fordi det er nyttig å ha med seg i vurderingen i framtidige endringer av denne loven. Så her bruker man altså denne midlertidige loven til noe helt annet enn en pandemibekjempelse; man bruker denne loven til å skaffe seg erfaringer knyttet til en endring av et nytt lovverk. Jeg synes det er uheldig, for vi bør ikke bruke denne krisesituasjonen til å eksperimentere med lovgivningen. Til det er situasjonen for alvorlig. Så må det også legges til at denne loven vil ha store økonomiske konsekvenser både for selskaper, for kreditorer og ikke minst for statens mulighet til skatteinntekter. Dermed synes jeg det er uheldig at man har en vikarierende begrunnelse, for å kalle det det, for varigheten.

Vår andre reservasjon er knyttet til dette med skatt. I loven ønsker man også å legge fram at det offentlige ikke skal ha fortrinnsrett for skatt for de selskapene som er i konkursforhandlinger. Staten vil da bli en kreditor på lik linje med – jeg holdt på å si – enhver pølsebu som har krav i det selskapet som er i konkursforhandlinger, og det synes vi er uheldig. Vi mener at det ikke er riktig å eksperimentere med skattelovgivningen under denne krisesituasjonen, også fordi provenytapet her ikke på noen måte er beregnet.

Disse to tingene kombinert, både en varighet på halvannet år og et unntak fra fortrinnsretten for skatt, gjør at denne loven har svært usikre økonomiske konsekvenser. Skal man gjøre endringer i skatteregimet for selskaper, må det være basert på en egen utredning og et langt mer solid beslutningsgrunnlag.

SV ønsker altså å legge fram forslag om disse to tingene i dag: en kortere varighet, en varighet kun ut dette året, og i tillegg ønsker vi ikke å endre på at staten skal ha fortrinnsrett i skatte- og momsinnbetalinger. Med det tar jeg opp SVs forslag.

Presidenten: Da har representanten Petter Eide tatt opp det forslaget han refererte til.

Solveig Schytz (V) []: Koronakrisen har skapt store problemer og store inntektstap for mange bedrifter. Det er veldig alvorlig, og det skaper stor usikkerhet for mange. At flest mulig har en jobb å gå til – til sommeren, til høsten, til neste år og i årene som kommer – er helt avgjørende både for økonomien og for det enkeltmennesket det gjelder.

Justis- og beredskapsdepartementet har lagt fram forslag til en ny midlertidig lov om rekonstruksjon for å avhjelpe økonomiske problemer som følge av utbruddet av covid-19, der målet er å redusere risikoen for unødige konkurser i levedyktige virksomheter som er rammet av en akutt svikt i inntektene som følge av utbruddet. Effektive rekonstruksjonsregler kan bidra til at bedrifter som under normale omstendigheter vil være lønnsomme, i større grad kan reddes og arbeidsplasser og verdier sikres.

Jeg er veldig glad for at det er bred enighet i komiteen i denne saken, og jeg vil takke særlig saksordfører Lene Vågslid, og også resten av komiteen, for et veldig godt samarbeid.

Statsråd Monica Mæland []: Først og fremst: Tusen takk for veldig godt samarbeid med komiteen og med saksordføreren – et viktig og godt samarbeid i denne situasjonen. Jeg er veldig glad for at en enstemmig komité støtter forslaget i proposisjonen om en midlertidig lov om rekonstruksjon for å avhjelpe økonomiske problemer som følge av utbrudd av covid-19.

Regler om gjeldsforhandlinger følger altså i dag av konkursloven, men det åpnes i veldig liten grad forhandlinger etter disse reglene. I korte trekk skyldes det at reglene er lite egnet til å gjennomføre en vellykket rekonstruksjon av virksomhetene. Den situasjonen vi nå er i, og de akutte effekter av utbruddet av covid-19 for norsk økonomi, gjør det særlig viktig å få på plass mer effektive gjeldsforhandlingsregler. Det må påregnes at mange virksomheter vil få økonomiske problemer på grunn av svikt i inntektene, og flere virksomheter kan dermed få behov for å finne ordninger med kreditorer som kan hjelpe dem gjennom en vanskelig periode for å unngå konkurs.

Forslaget er begrunnet i enpersonsutredningen om rekonstruksjonsregler som var på høring høsten 2016. Det foreslås omfattende endringer i de gjeldende regler om gjeldsforhandling i konkursloven, og det foreslås at reglene gis i en egen midlertidig lov. I den nye loven brukes begrepet «rekonstruksjon» i stedet for «gjeldsforhandling». Det understrekes at et siktemål med forslaget er å gi flere virkemidler til forhandlinger med kreditorer utover ren nedsetting av gjelden. I tillegg foreslås det bl.a. at forhandlinger om rekonstruksjon vil kunne innledes tidligere enn i dag, mens skyldneren fortsatt har midler igjen.

Et stort problem med dagens regler er at det ved åpning av gjeldsforhandlinger ofte er lite midler igjen som kan bidra til at man får en løsning for virksomhetene. Med lovforslaget vil det også bli lettere å vedta en rekonstruksjonsplan, og det gis adgang til flere rekonstruksjonstiltak enn i dag, f.eks. det å gjøre om gjeld til aksjekapital ved rekonstruksjon med tvangsakkord. Det åpnes for å kunne gjøre midlertidig unntak fra det offentliges fortrinnsrett for krav på skatt og merverdiavgift, og det åpnes for å få pantesikkerhet for lån til finansiering under rekonstruksjon med prioritet foran alle andre panthavere. I tillegg styrkes skyldnernes beskyttelse mot åpning av konkurs og gjennomføring av tvangsdekning under rekonstruksjonsforhandlinger. Samlet har forslagene til formål å etablere et mer effektivt verktøy for å få ryddet opp i virksomheters gjeldsproblemer og sortere ut hvilke virksomheter som kan være levedyktige.

Lovforslaget antas å kunne føre til flere vellykkede gjeldsforhandlinger og et redusert antall konkurser, og dermed at viktige arbeidsplasser kan reddes og verdier kan skapes. Det gjelder generelt, men det får særlig betydning for å redusere risikoen for unødige konkurser i levedyktige virksomheter som er rammet av en akutt svikt i inntektene. Slike virkninger vil være positive både for den enkelte bedrift, for kreditorene, for næringslivet generelt og for samfunnet totalt sett.

La meg da kort kommentere noe av det som har vært tatt opp i de tidligere innleggene.

Representanten Petter Eide satte spørsmålstegn ved midlertidigheten. Da må jeg være veldig tydelig på at grunnen til at vi veldig fort har fått fremmet dette, er koronasituasjonen. Men denne enpersonsutredningen ble jo i sin tid gjort fordi det generelt har vært et ønske om å få på plass sånne regler, også i Norge. Det er mange andre land som har det, og de reglene vi har, er lite egnet både i en akuttsituasjon og i en normalsituasjon.

Så er det slik at man nå ønsker å samle erfaring fra ulike saker, fra ulike deler av landet, og det tar litt tid. Det gjør vi for å kunne fremme en permanent lov, men som da vil bli undergitt permanent og ordentlig lovbehandling – det er en ordentlig lovbehandling, dette også, men altså: da på mer ordinær måte og med ordinære høringer og den type ting. Så det er bakgrunnen for at lengden er som den er.

Når det gjelder skatt, er det slik at det offentlige har en fortrinnsrett. Vi sier at det kan gis en fortrinnsrett, men at det offentlige ikke alltid skal ha det. Det handler om at det offentlige også er med på et spleiselag, en dugnad, for å redde arbeidsplasser. Det mener jeg er viktig – det er et viktig bidrag fra det offentlige, og det kommer det offentlige til gode når man redder arbeidsplasser.

Jeg vil også si til komiteen at når man har fått på plass § 61 andre ledd nr. 4 om ansattes rettigheter, er det veldig bra, veldig viktig – og en god lov er blitt enda bedre.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 7.

Votering, se voteringskapittel