Peter Frølich (H) [11:36:55 ] (komiteens leder og ordfører
for saken): Denne rapporten gir oss mulighet til å sjekke at tidligere
revisjoner, og det som vi har påpekt i stortingsbehandlingen av
dem, faktisk er blitt fulgt opp av regjeringen.
Denne gangen har
Riksrevisjonen rapportert på oppfølgingen av elleve saker. Syv av
dem avsluttes. Det er godt nytt. På denne måten kan vi se at det
som Riksrevisjonen gjør, og som vi melder fra om og vedtar i denne salen,
faktisk følges opp og resulterer i konkrete forbedringer.
Det er fire saker
Riksrevisjonen har sagt at de vil følge videre. Dette er viktige
saker, med stor betydning for folk i Norge. For det første gjelder
det oppfølging av rapporten om barnefattigdom. Riksrevisjonen viser
til at det er gjort mange gode tiltak på dette feltet de seneste årene.
For eksempel er det mer enn en dobling i tilskuddsmidler mot barnefattigdom
fra 2014 til 2018, og spesifikke tiltak rettet mot innvandrere,
som har en større andel av barn som vokser opp i fattigdom. Dessverre
fortsetter andelen barn som vokser opp i barnefattigdom, å øke.
I 2019 var det 115 000 barn som vokste opp i familier med vedvarende
lav inntekt. Det er særlig behov for å se saken i sammenheng med
skole- og utdanningspolitikk, sosialpolitikk, økonomisk utjevning og
arbeidslivspolitikk. Det er derfor en samlet komité som støtter
Riksrevisjonen i fortsatt oppfølging av denne saken.
Den andre saken
gjelder rapporten om hvordan investeringer i jernbanen påvirker
togtilbudet. Undersøkelsen viser at togtilbudet har bedret seg betydelig
fra 2016 til 2019, med tanke på antall avganger og reisetid på strekninger,
men samtidig er det blitt flere innstilte tog og forsinkelser. Riksrevisjonen
forklarer dette med økt vedlikeholdsetterslep. Departementet på
sin side hevder at det er flere større prosjekter som ferdigstilles, og
at det derfor forventes en forbedring. Derfor støtter komiteen at
Riksrevisjonen fortsetter å følge saken.
Den tredje saken
gjelder rapporten om henvisningspraksis fra fastlegene til spesialisthelsetjenesten. Det
er helt klart store utfordringer med fastlegeordningen. Mottiltakene
som er blitt lansert, trenger mer tid til å virke. Komiteen slutter
seg derfor til at Riksrevisjonen følger også denne saken videre.
Den siste saken
gjelder godstransport fra vei til sjø og bane. Til tross for at
det er gjort mange tiltak på dette feltet, har ikke Riksrevisjonen
funnet noen dokumenterbar effekt av tiltakene. Der er departementets
tilbakemelding at det har vært vanskelig å vurdere resultatene av
de iverksatte tiltakene, og da er komiteen enig i at det er en sak
som bør følges videre.
Jeg vil avslutte
med igjen å takke Riksrevisjonen for godt og samvittighetsfullt
arbeid. Jeg ser fram til at regjeringen følger opp de føringene
som ligger i saken, også fra komiteens side.
Lubna Boby Jaffery (A) [11:40:57 ] : Disse debattene kan kanskje
bli litt gjentagende, for det er en samlet komité som slutter seg
til Riksrevisjonens anbefalinger.
Riksrevisjonen
gjør en svært viktig jobb med sine forvaltningsrevisjoner. De går
inn og ser på om våre vedtak her i Stortinget gjennomføres og settes
ut i livet på en effektiv måte, i tråd med Stortingets mål, vedtak
og regelverk. Riksrevisjonens kapasitet til å gå svært grundig inn
i store samfunnsfelt er en viktig del av kontrollen med forvaltningen.
Forvaltningsrevisjoner bidrar til å skape en bedre og mer effektiv
forvaltning.
I dokumentet vi
nå har til behandling, rapporterer Riksrevisjonen på hvordan oppfølgingen
av tidligere forvaltningsrevisjoner har vært, og det er godt å se
at de fleste av forvaltningsrevisjonene Riksrevisjonen har gjort,
ikke behøver å forfølges videre.
Samtidig stiller
vi i Arbeiderpartiet oss bak at Riksrevisjonen følger videre fire
viktige områder, noe også komiteens leder var innom:
Bekjempelse av
barnefattigdom har det vært bredt politisk engasjement for i Stortinget,
men utviklingen har likevel gått i gal retning. Her kreves det betydelig
politisk oppmerksomhet videre, og det er viktig at også Riksrevisjonen
følger videre med på det som må gjøres.
Også investeringene
i jernbanen, og overføring av gods til bane og sjø, er det bred
enighet om, men det tar tid å komme fram til de resultatene man
ønsker. Derfor er det viktig at også disse temaene forfølges og
gis oppmerksomhet.
Det samme gjelder
arbeidet med å sikre god henvisningspraksis fra fastlegene til spesialisthelsetjenesten. Når
mennesker blir syke, er vi avhengig av at fastlegene har kapasitet
og mulighet til å henvise oss videre, og at det ikke er tilfeldig
om man får hjelp i spesialisthelsetjenesten. Her er vi ikke i mål,
og i lys av en lenge pågående fastlegekrise er det ekstra viktig
å følge dette videre.
Jeg ønsker også
å takke Riksrevisjonen for den gode og viktige jobben de har gjort
her, og jeg ser fram til også neste års revisjoner.
Nils T. Bjørke (Sp) [11:43:35 ] : Eg vil fyrst takka saksordføraren
og komitéleiaren for ein god gjennomgang. Eg har likevel lyst til
å kome innom nokre av desse punkta.
Dette er eit viktig
dokument, sjølv om det ofte ikkje får så stor merksemd i Stortinget.
Rapportane til Riksrevisjonen fortel korleis det går etter at me
har fatta vedtak her i salen. Det er ei tilbakemelding til det politiske
miljøet om korleis vedtaka våre vert til i røynda, i folks liv. Kritikken
i rapportane er eit startpunkt for å gjera forvaltinga betre.
Offentlege tenester
er til for folk. Forvaltinga skal gjera det beste ut av ressursane
sine for å gjera tenestene betre og setja politiske mål ut i livet.
Når Riksrevisjonen held fram med å rapportera om ei sak, er det
ikkje dette som skjer.
Eg vil trekkja
fram to saker frå innstillinga som syner kor viktig oppfølginga
av rapportane er:
I 2017 rapporterte
Riksrevisjonen om at dei store investeringane i jernbanen i for
liten grad har vorte retta mot eit betre togtilbod. Trass i store
investeringar har utviklinga i føreseielege vilkår for reisande
vore negativ på alle strekningar i perioden 2016–2019, utanom på
strekninga Sandnes–Stavanger. Ein samla komité støttar at Riksrevisjonen
vil følgja saka vidare. Spesielt viktig er dette når førre regjering
stadig fokuserte på at det vart så mykje rimelegare med dei stadige
omorganiseringane og konkurranseutsetjingane, og ein ser at det
ikkje fungerer i praksis.
Det er òg naudsynt
at Riksrevisjonen held fram med å følgja opp undersøkinga frå 2018
om overføring av godstransport frå veg til sjø og bane. Det har
vore eit klart mål for Stortinget i fleire tiår å overføra 30 pst.
gods frå veg til sjø og bane. Styresmaktene har ikkje evna å styrkja
konkurranseevna korkje på sjø eller bane samanlikna med vegtransport.
Tiltaka som er sette i verk så langt, har ikkje hatt nokon målbar
effekt. Delar av løyvingane er enno ikkje nytta. No må departementet
tenkja nytt om måten dei arbeidar med dette på, og Riksrevisjonen
må passa på korleis det går. Difor er denne handsaminga i dag viktig.
Statsråd Jon-Ivar Nygård [11:46:04 ] : Økt jernbanetransport
er viktig for å nå målet om et mer effektivt og miljøvennlig transportsystem,
og for at tog skal benyttes, må togtilbudet være attraktivt sammenliknet
med andre transportformer. Derfor er jeg glad for at Riksrevisjonen
har rettet oppmerksomheten mot dette viktige målet.
Riksrevisjonen
hadde følgende merknader og anbefalinger i 2017:
sørge
for at ruteplanleggingen forbedrer togtilbudet i takt med infrastrukturens
kapasitetsutvidelse
sikre
at Jernbanedirektoratet og Bane NOR er godt koordinert, slik at
forhold som påvirker muligheten for å ta ut effekter av investeringer,
er en integrert del av prosjektene
sørge
for at de store investeringsprosjektene har klare, tidsfastsatte
og etterprøvbare mål for hvordan togtilbudet kan forbedres
Kontroll- og konstitusjonskomiteen
avgav i november 2017 en enstemmig innstilling, der den støttet
Riksrevisjonens anbefalinger.
Riksrevisjonen
har siden fulgt opp med å gjøre nye analyser av reisetid, frekvens
og forutsigbarhet, både for årene 2017, 2018 og 2019. I juni i fjor
ba Riksrevisjonen Samferdselsdepartementet om å redegjøre for tiltak som
er iverksatt for å følge opp anbefalingene og merknadene fra 2017.
Videre ble departementet bedt om å kommentere Riksrevisjonens nye
analyser for 2017–2019, og departementet, under daværende statsråd
Knut Arild Hareide, oversendte sitt svar til Riksrevisjonen i august
i fjor.
Jeg er helt enig
i Riksrevisjonens anbefalinger. Denne regjeringen ønsker også forbedringer
i togtilbudet, til glede for de reisende og for godskunder, og jeg
er allerede i gang med flere tiltak for å oppnå dette. Jeg er også helt
enig i at investeringene må føre til at jernbanen blir mer attraktiv.
La meg likevel få lov til å kommentere noen faktiske forhold som
vi må være klar over for å kunne gripe tak i rotårsaken til de utfordringene
jernbanen ennå står overfor.
For det første
har jernbanen det siste tiåret opplevd stor tverrpolitisk satsing.
Dette har innebåret en kraftig økning i bevilgninger, mange nye
utbygginger, investeringer i materiell og store endringer i togtilbudet.
Satsingen har gitt resultater, og veksten i antall reisende fram til
pandemien inntraff, var betydelig. Det tar imidlertid tid å utvikle
en moderne jernbane. Selv om vi har hatt, og har foran oss, store
utbygginger, består fremdeles jernbanenettverket i Norge av over
92 pst. enkeltspor. Det er få omkjøringsveier, og vedlikeholdsetterslepet ved
utgangen av 2021 er beregnet å være på over 23 mrd. kr. Dette gjør
åpenbart transport på jernbane sårbar for forsinkelser og gir liten
fleksibilitet til å endre rutetilbudene.
For det andre
er det sånn at rutemodellen på Østlandet ble lagt helt om i 2012
og 2014 for å gi et togtilbud tilpasset passasjerenes behov og økt
utnyttelse av infrastrukturen. Antall togreisende og antall togavganger
har siden økt markant. Eksempelvis har etterspørselen etter togreiser
langs aksen Drammen–Oslo–Lillestrøm økt til 17,5 millioner reisende
per år i årene fra 2012 til 2019, en vekst på hele 65 pst.
Jernbanens vekst
og suksess har også skapt trengsel, økte driftsproblemer, slitasje
på infrastruktur og materiell og også behov for mer kapasitet. Vi
har nå en veldig høy utnyttelse av infrastrukturen, og dette gjør
at forsinkelser sprer seg enda raskere og får større konsekvenser enn
de ellers ville hatt.
For å få høyest
mulig utnyttelse av eksisterende nett må den knappe kapasiteten
forvaltes best mulig. Jeg har derfor nettopp tatt grep for å sikre
sterk statlig styring av den knappe infrastrukturen og gitt flere
oppgaver til Jernbanedirektoratet om hvordan vi kan bedre hverdagen
til de reisende.
Dersom jernbanen
skal ta sin del av veksten i tråd med målsettingene om nullvekst
i biltrafikken, var det før pandemien beregnet et behov for kapasitetsøkning på
opp mot 30 pst. utover økningen av planlagte investeringstiltak.
På grunn av overbelastet jernbaneinfrastruktur i Oslo vil det imidlertid
ikke være mulig å forbedre togtilbudet ytterligere med mange flere
avganger. Et større grep på kortere sikt for å få på plass flere
reisende er derfor å utnytte den tilgjengelige transportkapasiteten
om bord i togene på en mer effektiv måte, og det ser vi også nærmere
på.
Riksrevisjonen
peker på at vi må sørge for et forbedret togtilbud gjennom bedre
ruteplanlegging i takt med at infrastrukturens kapasitet blir utvidet.
Det er jeg også helt enig i. Det er også det vi arbeider etter.
For å oppnå forbedringer i togtilbudet må infrastrukturtiltak være
ferdig, materiell må være tilgjengelig, ruteplaner endret og avtaler
inngått med togselskapene.
Jernbanedirektoratet
har fått ansvar for å koordinere alle disse tiltakene. Store utbyggingsprosjekter
reguleres nå i avtaler mellom Bane NOR og direktoratet. Direktoratet
legger i sine anbefalinger til departementet vekt på effekten av
investeringer i infrastrukturtiltak. Alle brikkene som trengs for
å realisere en slik tilbudsforbedring, samles i en såkalt effektpakke,
som da gir Jernbanedirektoratet mulighet til god koordinering av
samtlige tiltak som er nødvendige for å realisere tilbudsforbedringen.
Jernbanedirektoratet
har utarbeidet en tilbudsbok som gir oversikt over mulighetene for
trinnvis utbedring av togtilbudet. I tilbudsboken er mulige tilbudsforbedringer
som følge av enkeltvise infrastrukturtiltak beskrevet. Ingen av
disse er imidlertid av et omfang som gir grunnlag for en grunnruteendring
nå, slik kontroll- og konstitusjonskomiteen etterlyste i 2017. Denne
tilbudsboken er offentlig, og det er mulig for togoperatører å foreslå
endringer hvis de ønsker å kjøre et togtilbud utover det avtalefestede
tilbudet.
Som omtalt i Nasjonal
transportplan 2022–2033 og i Samferdselsdepartementets budsjettproposisjon
for 2022 har Bane NOR nå fått økt ansvar for å levere effektforbedringene
innenfor gitte økonomiske og tidsmessige rammer. Disse rammene avtales
mellom Bane NOR og Jernbanedirektoratet for de ulike effektpakkene. Rammebetingelsene
vil besvare Riksrevisjonens anbefalinger om at de store investeringsprosjektene
har klare, tidsfastsatte og etterprøvbare mål for hvordan togtilbudet
kan forbedres. Gitt at rammebetingelsene overholdes, prioriterer
Bane NOR selv gjennomføringsrekkefølgen av de ulike prosjektene.
Foretak har også fått større operasjonell frihet i den konkrete
utformingen av investeringstiltakene med mål om å hente ut mest
mulig effekt av hver investerte krone.
Når det gjelder
de oppdaterte analysene for 2017–2019, har Riksrevisjonen funnet
at kundeopplevelsen med hensyn til reisetid og frekvens på de undersøkte
relasjonene enten er forbedret eller uforandret i perioden. Forutsigbarhet
har imidlertid vist en nedadgående trend. På de fleste av de relasjonene
som Riksrevisjonen har undersøkt, er det ikke tatt i bruk ny infrastruktur
i perioden.
Det har de siste
tiårene vært betydelige bevilgningsøkninger til både ny jernbaneinfrastruktur
og drift og vedlikehold av den eksisterende infrastrukturen. På tross
av dette har altså vedlikeholdsetterslepet totalt sett økt, med
redusert forutsigbarhet som resultat. Den økte frekvensen de senere
årene på flere strekninger, som nevnt innledningsvis, bidrar også
til økt slitasje på infrastrukturen og til at forsinkelser forplanter
seg lettere.
I årene framover
vil flere større prosjekter tas i bruk på de undersøkte relasjonene
og dermed erstatte eksisterende infrastruktur. Det gjelder bl.a.
sammenhengende dobbeltspor mellom Oslo og henholdsvis Moss, Tønsberg
og Hamar og flere større tiltak både på Vossebanen og Trønderbanen.
Det forventes at disse prosjektene vil gi en bedring i forutsigbarheten
etter ferdigstillelse.
Vi har begrenset
infrastrukturkapasitet, få omkjøringsmuligheter, Oslotunnelen som
flaskehals og et høyt vedlikeholdsetterslep. Dette gjør det ekstra
viktig med en sterk statlig styring og forvaltning av den knappe
kapasiteten, så vi har et best mulig togtilbud til de reisende og
godskundene. Mange grep er tatt for å sikre at togtilbudene, materiellinvesteringene
og utviklingen i infrastruktur er godt koordinert. Disse grepene
skal også sikre at vi får forbedringer i togtilbudet av de store
bevilgningene som brukes på jernbanen, til avtalt kost og tid.
Presidenten: Flere
har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.
Votering, se voteringskapittel