Stortinget - Møte torsdag den 5. januar 2023

Dato: 05.01.2023
President: Nils T. Bjørke
Dokumenter: (Innst. 136 S (2022–2023), jf. Dokument 8:267 S (2021–2022))

Søk

Innhold

Sak nr. 7 [13:22:02]

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentant Seher Aydar om å sikre ungdom helserettigheter gjennom å utvide egenandelsfritaket (Innst. 136 S (2022–2023), jf. Dokument 8:267 S (2021–2022))

Talere

Presidenten []: Etter ønske frå helse- og omsorgskomiteen vil presidenten ordna debatten slik: 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av regjeringa.

Vidare vil det – innanfor den fordelte taletida – bli gjeve høve til inntil sju replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får òg ei taletid på inntil 3 minutt.

Bård Hoksrud (FrP) []: På vegne av saksordføreren vil jeg takke komiteen for arbeidet med saken. Jeg regner med at de forskjellige partiene vil redegjøre for sitt syn i saken.

For oss i Fremskrittspartiet er det naturlig at egenandelstaket skal følge myndighetsalder, slik det også gjøres ved tannbehandling. Derfor la vi også inn midler for å dekke inn kostnaden til dette i vårt alternative budsjett.

I statsrådens vurdering av forslaget den 9. september anmodet hun helse- og omsorgskomiteen om ikke å gå videre med representantforslaget, og hun sa at regjeringen ville komme tilbake til vurdering av egenandelen for aldersgruppen fra 16 til 18 år i sine budsjettforslag til Stortinget. Men regjeringen kom i hvert fall ikke tilbake til det i sitt forslag til budsjett for i år.

Jeg har ingenting imot at regjeringen og SV har prioritert at personer mellom 23 og 26 år skal få halvert pris på tannbehandling, i stedet for å gå inn for å heve egenandelstaket for dem som er 16 og 17 år, hvorav mange har enda dårligere råd og mindre mulighet til å finansiere høye egenandeler på sine helsetjenester, og hvor det er foreldrenes økonomi som avgjør om man har mulighet til det eller ikke.

I utgangspunktet ønsket Fremskrittspartiet at egenandelene for 2023 skulle vært redusert for alle, og at de mellom 16 og 18 år skulle sluppet hele denne utgiften fordi disse vil være avhengig av om foreldrene har mulighet til å betale for det eller ikke. Det kan få store negative konsekvenser, spesielt for den enkelte, men det kan også bli ganske dyrt for samfunnet dersom personer som er mellom 16 og 18 år, ikke kan gå til lege eller ikke kan kjøpe medisiner fordi de ikke har råd til det. Derfor mener vi at dette er et godt forslag, og vi støtter at egenandelsfritaket utvides, slik at grensen settes ved myndighetsalder.

Det er spesielt at SV, som jeg trodde var et parti som var opptatt av både å redusere egenandeler og å gjøre noe med egenandelene, faktisk velger å stemme imot dette forslaget. Jeg er ikke like overrasket over at Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Høyre er imot, men det er trist for dem som er mellom 16 og 18 år, der noen kan risikere å ikke ha råd til å få de helsetjenestene man burde få.

Jeg vil ta opp det forslaget som Fremskrittspartiet er med på, og så vil Fremskrittspartiet subsidiært støtte det forslaget Venstre kommer til å fremme litt senere i debatten. Jeg regner med at Venstres representant vil redegjøre for det, og jeg håper da, når flertallet ikke ønsker å stemme for det forslaget Fremskrittspartiet er med på, om å sørge for at det blir gratis, at de i hvert fall kan stemme for et forslag der man anmoder om at regjeringen kommer tilbake med en sak som nettopp går på det. Jeg skjønner at ikke alle har lagt det inn i sine budsjetter, eller alternative budsjetter, men det har Fremskrittspartiet gjort. Derfor mener vi også det er helt naturlig å støtte dette gode forslaget, som vil betyr mye for mange unge.

Presidenten []: Representanten Bård Hoksrud har då teke opp det forslaget han refererte til.

Truls Vasvik (A) []: Det er enighet – det er jeg ganske sikker på – her i salen om at det er viktig at egenandelene i vårt felles helsevesen er så lave som mulig. Det er også viktig at alle skal ha lik tilgang til helsetjenester av høy kvalitet uavhengig av økonomi og geografi. Det er faktisk grunnfjellet i helsevesenet vårt. Egenandelsordningen skal sikre at alle skal ha råd til å få nødvendig helsehjelp og medisiner i landet vårt uansett alder, sykdomsbilde eller sosioøkonomisk status.

Jeg har ingen problemer med å se forslagsstillers gode intensjon med dette forslaget. Det er viktig at vi hele tiden gjør vurderinger av om egenandelene er på et riktig nivå, både beløpsmessig og aldersmessig, for det er mange som har det tøft i dagens situasjon, med økende renter og høy inflasjon.

I statsbudsjettet for i år har regjeringen klart å holde økningen i egenandelene langt under inflasjonen. Det er veldig bra. Statsråden er også tydelig på at regjeringen vil vurdere endringer av egenandelsordningen i kommende statsbudsjetter. Det er også viktig å tenke på at den omtalte aldersgruppen allerede har tilrettelagte og tverrfaglige helsetjenester uten egenandel gjennom helsestasjonen og skolehelsetjenesten fram til en alder av 20 år.

For neste års budsjett er det også framgang for en mer solidarisk organisering av egenandelene. Det er en utfordring at utgiftene til medisinske kostnader for mange er svært høye i årets første måneder, fram til egenandelstaket og frikortet slår inn. Dette kan hindre noen pasienter i å oppsøke og få nødvendig helsehjelp. Vi er derfor glad for at det i budsjettenigheten er slått fast at det i løpet av 2023 skal utredes hvordan medisinske kostnader knyttet til egenandelstaket kan fordeles utover hele kalenderåret, og ser fram til en sak til Stortinget om dette.

Jeg vil også tillate meg å vise til Hurdalsplattformen og regjeringens ambisjoner på dette området. Vi skal jobbe for å fjerne egenandelen for pasienter til og med 25 år for behandling i offentlig psykisk helsevern og gradvis utvide ordningen med gratis fastlege, slik at det blir gratis å gå til fastlegen til og med fylte 18 år.

Det er ingen tvil om at dette er et spørsmål om penger og budsjett, samtidig som det er viktig å tenke helhet i saker som gjelder universelle ordninger. Det er igangsatt en utredning om tannhelse og egenandeler, og vi i Arbeiderpartiet og Senterpartiet mener det vil være helt naturlig å gjøre en helhetlig vurdering i etterkant av dette. I den sammenhengen vil det også være naturlig å ta med seg de mange gode høringsinnspillene som er gitt i denne saken.

Erlend Svardal Bøe (H) []: Høyre er opptatt av å skape en god og tilgjengelig helse- og omsorgstjeneste som setter pasientenes behov i sentrum. Solberg-regjeringen gjorde mye for å styrke arbeidet med forebygging og tidlig innsats i helse- og omsorgstjenesten, og den prioriterte barn og unge høyt på agendaen. Blant annet ble helsestasjons- og skolehelsetjenesten betydelig styrket, fritt behandlingsvalg ble innført, noe som fikk ned ventetidene for behandling innen rus og psykisk helse, og det ble etablert flere ulike lavterskeltilbud.

Høyre kommer ikke til å støtte forslagene som er fremmet i denne saken. Det er viktig at endringer i grunnleggende ordninger, som egenandeler, ikke blir gjort stykkevis og delt, men gjøres helhetlig og blir sett i sammenheng med resten av tilbudet i helse- og omsorgstjenesten. Det mener vi at dette forslaget ikke legger opp til.

Det er også fremmet et løst forslag i saken, om at regjeringen skal komme tilbake med en vurdering av å utvide egenandelsfritaket i forbindelse med statsbudsjettet for 2024. Høyre kommer ikke til å støtte det forslaget heller, og grunnen til det er at regjeringen i sitt brev til Stortinget skriver at de vil gjøre en vurdering og komme tilbake med forslag til Stortinget i forbindelse med senere budsjettforslag.

Selv om det ikke kom en slik vurdering i forbindelse med regjeringens forslag til statsbudsjett for 2023 – sikkert fordi forslaget ble fremmet etter at statsbudsjettet var lagt fram – regner jeg med at regjeringen kommer tilbake igjen med en slik vurdering, som varslet, i statsbudsjettet for 2024. Derfor vil Høyre også avvente den vurderingen.

Hans Inge Myrvold (Sp) []: La meg få starta med bakgrunnen for dette representantforslaget. Det handlar om helserettane til barn og ungdom. Pasient- og brukarrettslova regulerer i dag dei overordna føringane og måla for den samla pasienttryggleiken. Samstundes har lova slik ho framstår i dag, eit eige kapittel som omhandlar rettane til barn, gjennom § 6-1.

Forslagsstillaren rettar i forslaget sitt søkjelyset mot FNs barnekonvensjon og forholdet vi som nasjon har til denne. Eg vil nytta høvet til å minna oss på at Noreg, som det fyrste landet i verda, fekk etablert sitt eige barneombod i 1981, og seinare kom det òg ein eigen barneminister. I 2003 vart barnekonvensjonen òg ein del av norsk lovgjeving.

I konvensjonen heiter det at alle barn har rett til best mogleg helsehjelp og nok mat og drikke. Dei felles helsetenestene våre er breitt samansette. Gode, tilrettelagde helsetenester i heile landet er avgjerande for barn og ungdom. Særleg handlar dette om god helseoppfølging gjennom oppveksten, i kombinasjon med skulehelsetenesta og helsestasjonar. Kommunane og fylkeskommunane ber ansvaret sitt på ein god måte. Dette er helseteneste utan krav til eigendel, også for den aldersgruppa som er omtalt i dette forslaget. Like fullt er gode, spesialiserte tenester gjennom helseføretaka avgjerande når det krevst. Her er spisskompetansen samla for å yta dei beste helsetenestene òg for barn og ungdom.

Når det gjeld sjølve forslaget i saka, om å heva alderstaket i eigendelsordninga frå 16 til 18 år, er dette eit forslag som Senterpartiet vil vurdera ut frå ei samla vurdering opp mot statsbudsjettet. Regjeringa har uttrykt at ho særleg fokuserer på å heva alderstaket til 25 år innan psykisk helsevern. Samstundes har Stortinget vedteke å setja ned eit tannhelseutval som skal gjennomgå denne delen av helsetenesta på ein heilskapleg måte, deriblant finansiering.

Det vil vera klokt å sjå samla på eigendelsordninga opp mot ei samla helseteneste på alle nivå for barna og ungdommane våre. Dette må gjerast etter utgreiing og prioritering til statsbudsjettet. Senterpartiet vil difor ikkje stemma for dette enkeltforslaget her i dag.

Marian Hussein (SV) []: Jeg vil starte med å takke Rødt for å ha fremmet dette forslaget, og for å ha tatt denne saken opp til debatt i Stortinget. Vi i SV støtter intensjonen og mener at dette er et fornuftig forslag og også et ganske kostnadseffektivt tiltak.

Denne talerstolen brukes til ulike historiefortellinger. Jeg kan ikke kjenne meg helt igjen i den historiefortellingen representanten fra Fremskrittspartiet forsøker å skape her, for vi vet at mens Fremskrittspartiet hadde hånden på rattet og var med og styrte landet med Høyre, økte forskjellene. Egenandelene økte, og fattige mennesker fikk ikke mer å leve for, de fikk tvert imot mindre. I den tiden da representanten Hoksrud var minister osv., jobbet jeg i tjenester for mennesker med uføretrygd og så hvordan pengene ikke strakk til, enten det var til fysioterapibehandling eller til en cola når man hadde vært på tur.

Det samfunnet og det stortingsflertallet vi har i denne salen nå, har jeg tenkt å bruke til faktisk å redusere forskjellene. Derfor er jeg glad for gjennomslaget SV fikk i forhandlingene med regjeringen for å se på hvordan man kan endre egenandelstaket og ordningene. Det som er veldig tydelig, er at veldig mange mennesker i Norge bruker altfor mye av sine ressurser til å være syke, og dermed har de ikke mer å leve av.

Dette forslaget handler om dem som er mellom 16 år og 18 år. Det vi vet når det gjelder unge mennesker og tannbehandling, er at veldig mange lar være fordi vi har en privat tannhelsetjeneste. Det hullet i velferden har vi tenkt å fylle, og den velferden skal vi bygge videre.

Jeg synes det er veldig positivt å høre at regjeringen skal komme tilbake med en sak og se på egenandelstaket for denne gruppen. Noe annet vi har støttet Rødt i i forbindelse med denne saken, handler om å gjennomføre en evaluering av hele egenandelssystemet, for vi ser at kombinasjonen av egenandelstak og andre utgifter – enten det er til pasientreiser eller til ikke-møtt-gebyrer – gjør det veldig dyrt å være syk i Norge. Vi kan ikke ha det sånn at det skal straffe seg ekstra økonomisk for mennesker å være syke. De endringene ser vi fram til å få gjort noe med og å bruke dette stortingsflertallet – i motsetning til hva Fremskrittspartiet gjorde – til faktisk å redusere forskjeller.

Med det tar jeg opp forslaget SV er en del av.

Presidenten []: Representanten Marian Hussein har teke opp det forslaget ho refererte til.

Seher Aydar (R) []: Egenandeler i helsetjenester er en barriere for folk med dårlig økonomi, og det er med på å øke helseforskjellene. Hvis alle skal ha lik tilgang til helsetjenester og alle barn skal ha lik tilgang til helsetjenester, forutsetter det at økonomien ikke står i veien. Likevel må 16–18-åringer betale egenandeler på lik linje med voksne hos lege, på poliklinikk på sykehus, på røntgeninstitutt og hos fysioterapeut, i tillegg til en del medisiner og utstyr på blå resept.

Veldig få 16-åringer har en inntekt som gjør at de er økonomisk selvstendige, slik at de kan betale helsehjelp uten å få penger fra foreldrene. Da barnetrygden ble forlenget til 18 år, var argumentet nettopp at få forsørger seg selv før de fyller 18 år. Fritak for egenandeler i helsetjenestene burde følge det samme prinsippet.

For familier som møter det nye året med regningsbunker de sliter med å betale, eller som de må skrape sammen penger for å få betalt, betyr 400 kr på sykehuset eller 200 kr hos fastlegen veldig mye. Det er ganske mange mennesker i landet vårt som har skikkelig dårlig råd. Det burde ikke stå i veien for at 16-åringer, 17-åringer og 18-åringer kan dra til legen uten å føle at det blir enda en byrde for foreldrene som allerede sliter økonomisk. Det er det dette handler om.

Jeg hører at flere partier snakker om at det finnes et eller annet utvalg som jobber med tannhelse. Det er flott det, men det har ingenting med denne saken å gjøre. Jeg hører at både Arbeiderpartiet, Høyre og Senterpartiet snakker om at vi må se helhetlig på det. Men de snakket ikke om at vi måtte se helhetlig på det da høyreregjeringen slengte på bordet 450 kr ekstra for å nå egenandelsfritaket før de ga seg i regjering. Denne regjeringen videreførte det, og det ble økt en gang til dette året. Da var det greit. Det er altså greit å øke egenandelstaket, men når det gjelder alt som har med fritak å gjøre, må vi stoppe opp og tenke helhetlig. Det er ikke konsekvent. Er man for, så er man for. Er man mot, så er man mot. Man kan godt være ærlig på at man ikke prioriterer det, men da må man si det. Vikarierende argumenter mener jeg at man kanskje kan spare seg for.

Legeforeningen har tatt til orde for en evaluering av hele ordningen med egenandeler for å sikre at ordningen ikke forsterker de sosiale helseforskjellene og ikke er i strid med prinsippet om likeverdig tilgang til helsetjenester, uavhengig av sosioøkonomisk status. Det støtter vi, og det er også derfor vi fremmer forslag om det i dag. I høringsinnspillene ytrer flere bekymring for at egenandeler i helsetjenesten, særlig for barn og ungdom, svekker tilgangen til helsetjenester for folk med dårlig økonomi.

Sykdom rammer i større grad folk som har dårlig råd, og derfor går egenandeler hardest ut over dem som allerede har det vanskeligst. Det er på tide at barn unntas fra egenandeler, og det er også på tide at vi gjør noe konkret for å møte de økende forskjellene.

Grunde Almeland (V) []: Jeg vil først takke forslagsstillerne for å ta opp et viktig tema om hvordan vi kan styrke ungdoms helserettigheter. Venstre har vært opptatt av dette temaet svært lenge, til tross for at vi nå ikke sitter i komiteen og får vært med på innstillingen der.

Vi var bl.a. aktive i arbeidet med Norges første ungdomsstrategi, fordi det å gi ungdom tilgang til digitale helsetilbud og ikke minst sørge for en historisk opptrapping av skolehelsetjenesten og helsestasjoner, også for ungdom, var viktig i alle årene med Venstre i maktposisjon. Ketil Kjenseth, tidligere stortingsrepresentant for Venstre, var en av initiativtakerne til å lage en ungdomshelsestrategi og lanserte den sammen med helseminister Bent Høie i 2016. Han var også initiativtaker til at ungdom selv fikk være med på å påvirke innholdet i strategien gjennom toppmøtet om ungdomshelse under ungdoms-OL på Lillehammer samme år.

For oss i Venstre er det viktig at ungdom blir hørt, at deres behov møtes, og at det legges til rette for at det kan leves et fritt og selvstendig liv. Overgangen fra barn til voksen må gjøres så sømløs som mulig, og jeg vil oppfordre den sittende regjering til å videreføre satsingen Venstre tok initiativ til i denne strategien.

I ungdomshelsestrategien tas det bl.a. opp hvor viktig det er at vi har en helsetjeneste som er lett tilgjengelig for ungdom. Ungdom trenger en helhetlig og sammenhengende helsetjeneste. Ungdom er en gruppe som dessverre ofte faller mellom to stoler. De er ikke barn og ikke voksne. Å heve aldersgrensen for egenandeler for helsetjenester fra 16 til 18 år er et grep i riktig retning i så måte.

Jeg vil også varsle at samtlige forslag her er svært gode, og derfor støtter Venstre forslag nr. 2, fra SV, Rødt og Pasientfokus, om at egenandelssystemet evalueres, i den hensikt å finne ut hva som forsterker sosiale helseforskjeller. Vi støtter også at regjeringen skal vurdere egenandelene, men stemmer ikke for forslag nr. 1. Vi foreslår heller, i vårt løse forslag, at regjeringen finner en løsning på dette i statsbudsjettet for 2024. Det løse forslaget som herved da er fremmet, håper jeg at flere vil stemme for, og jeg hører også at flere har varslet det allerede.

Avslutningsvis vil jeg nevne at jeg synes det er litt merkelig av Høyre å stå på talerstolen og si at de støtter dette, de ønsker dette, de regner med at det kommer – altså selve vurderingen av dette – men ikke kan være med på å forplikte en regjering til å faktisk komme med den vurderingen i statsbudsjettet for 2024. Hvis de virkelig ønsker den vurderingen, er det ikke problematisk å stemme for dette. Jeg synes også det var rart at SV ikke ønsket å støtte dette forslaget, for dette er også en fin forpliktelse, regner jeg med, i og med at SV egentlig støttet hele dette forslaget. Så jeg håper at de vil varsle at de vil støtte det likevel.

Presidenten []: Representanten Grunde Almeland har teke opp det forslaget han refererte til.

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Lik tilgang til helsetjenester av høy kvalitet, uavhengig av økonomi, er et grunnleggende prinsipp i vår felles helsetjeneste. Derfor er en rekke helsetjenester helt gratis for barn og unge under 16 år. Det handler om å bygge tillit til en tilgjengelig tjeneste helt fra start. Barn og unge har også tilbud om gratis helsestasjons- og skolehelsetjeneste og gratis psykolog til de er 18 år, og gode ordninger for gratis eller billigere tannbehandling helt til de er 26 år. Det har denne regjeringen og SV allerede sørget for.

I Hurdalsplattformen står det at regjeringen gradvis vil utvide ordningen med gratis fastlege, sånn at det blir gratis helt til fylte 18 år. Dette er viktig for oss, for det skal ikke være sånn at ungdom lar være å oppsøke helsehjelp på grunn av foreldrenes eller ens egen økonomiske situasjon. Men med et stramt budsjett for 2023 har vi måttet prioritere mellom mange gode formål.

Egenandelstaket er en ordning som skal skjerme pasienter som har høye helseutgifter, gammel som ung. Egenandeler skal fortsatt holdes på et lavt nivå. Det slår vi fast i vår egen regjeringsplattform. Egenandeler og egenandelstaket er i statsbudsjettet for 2023 satt til om lag forventet inntektsvekst. Det har vært viktig å innrette den årlige økningen i egenandelene og egenandelstaket sånn at det ikke svekker kjøpekraften i befolkningen. Egenandeler og/eller egenandelstaket reguleres årlig i statsbudsjettet.

Jeg er enig i at det er viktig å gjøre flere helsetjenester opp til 18 år gratis gjennom å fjerne egenandelene for denne gruppen. Derfor vil regjeringen komme tilbake i de kommende budsjettprosessene og vurdere å heve aldersgrensen for fritak for egenandeler.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Seher Aydar (R) []: Jeg vil takke statsråd Kjerkol for at hun helt ærlig sier hva realitetene er. Jeg lurer bare på en konkret ting knyttet til Hurdalsplattformen og hva regjeringens politikk er, og som jeg ser ikke blir prioritert i år. Er det slik at regjeringen er for å fjerne egenandelsfritaket for både spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten for alle barn opp til 18 år, eller gjelder det bare for fastlege?

Statsråd Ingvild Kjerkol []: I Hurdalsplattformen forplikter vi oss til gradvis å utvide ordningen med gratis fastlege, slik at det blir gratis å gå til fastlegen til og med fylte 18 år. Spesialisthelsetjenesten er også gratis, men også der er det egenandeler. Jeg refererer Hurdalsplattformens tekst, og den er knyttet til fastlege – som jeg oppfattet at spørsmålet til representanten Aydar handlet om.

Bård Hoksrud (FrP) []: Statsråd Kjerkol sier at tilgang til like tjenester for alle innenfor helseområdet er grunnleggende, og at det er noe alle er enige om. Det kan man jo si, men mange som er 16, 17 eller 18 år og har foreldre som ikke har økonomi til å kunne betale egenandeler, får nå utfordringer med at man må betale egenandeler, og at kostnadene har økt kraftig. Statsråd Kjerkol sier at det skal holdes på et lavt nivå, men mener statsråden at en økning langt over forventet prisvekst både i fjor og i år er et lavt nivå på egenandeler?

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Det er et prinsipp om at egenandelene skal justeres i tråd med prisutviklingen, slik at det ikke svekker kjøpekraften i befolkningen. Det er et prinsipp som ble innført av den forrige regjeringen. Det betyr at egenandelen reguleres slik at deres relative kostnad i økonomien verken går opp eller ned. Det er nivået vi har holdt oss på.

To år tilbake i tid la Solberg-regjeringen på en ekstraordinær økning. Jeg vil berømme Fremskrittspartiet for å tilbakeføre det i de budsjettforhandlingene man hadde med regjeringen den gangen. Den økningen syntes jeg var urimelig, og jeg var enig med Fremskrittspartiet den gangen.

Bård Hoksrud (FrP) []: Jeg har lyst til å utfordre statsråden, for representanter fra regjeringspartiene har vært på talerstolen her og sagt at de skal vurdere dette fram til 2024. Hvorfor kan man ikke da stemme for forslaget fra Venstre, om at man ber regjeringen om å komme tilbake med en vurdering av om man skal redusere eller gjøre noe med egenandelene i statsbudsjettet for 2024? Jeg synes det er spesielt. Hvorfor kan ikke statsråd Kjerkol sørge for at regjeringspartiene støtter forslaget, som man sier at man skal gjøre? Det er rart å stemme mot noe man egentlig er for. Eller synes statsråd Kjerkol at det er logikk i det?

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Regjeringen vil, på samme vis som dette året, ha en budsjettprosess fram til statsbudsjettet for 2024 legges fram. Da vil vi vurdere også dette punktet i Hurdalsplattformen, som er viktig for oss. Det opplever jeg at jeg har full støtte fra regjeringspartiene til å gjøre.

Presidenten []: Replikkordskiftet er avslutta.

Me avbryt debatten i sak nr. 7 for å gå til votering over dei debatterte sakene på dagens kart.

Det ble tatt en pause i debatten for å votere. Debatten fortsatte etter voteringen.

Presidenten []: Vi held då fram med debatten i sak nr. 7. Første talar er representanten Bård Hoksrud.

Bård Hoksrud (FrP) []: Jeg kunne ikke dy meg da representanten fra SV var oppe og pratet om historiefortelling. Det er bra at statsråden i salen var tydelig på at det var Fremskrittspartiet som sørget for at egenandelene for helsetjenester ikke ble økt da regjeringen kom til Stortinget og foreslo en økning i forbindelse med budsjettet for 2021. Men den gang SV satt i regjering, var det altså sånn at fattigdommen blant barn og unge økte på tross av at SV sa det var den viktigste saken man skulle sørge for å gjøre noe med. Så når representanten Hussein er opptatt av historien, må hun i hvert fall ha med seg hele historien, og det var da fattigdommen økte.

Med denne regjeringen og de forslagene som ligger om egenandeler, er jeg redd SV er med på å øke egenandelene – både i det budsjettet vi hadde i fjor, og i det budsjettet vi har nå. Økningen i fjor var ganske høy – over 400 kr. For mange er det mye penger, og når man må betale det helt på begynnelsen av året også, er det en stor utgiftspost.

Det er interessant å høre på representantene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Høyre, som alle sier at ja, det er veldig viktig at vi nå ser på egenandelene, ser på dette, og at vi må bruke tiden fram til budsjettet i 2024. Men de stemmer altså imot forslag som ikke er mer forpliktende enn at man sier at man skal se på dette fram til statsbudsjettet i 2024. Jeg skjønner at ikke alle har, som Fremskrittspartiet, sørget for at det er lagt inn penger for faktisk å gjøre dette. Men Fremskrittspartiet har lagt inn penger, og vi vil, og det er derfor vi også støtter det primære forslaget. Vi mener at når man står på denne talerstolen og prater om viktigheten av at man skal ha lave egenandeler, er det spesielt at man økte dem kraftig i fjor. Først var det Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, så var det altså Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV som gjennomførte det som kom fra Solberg-regjeringen, og så blir det videreført med en ytterligere økning i årets budsjett.

Dette er egenandeler. Det betyr noe. Det betyr faktisk noe for omtrent alle mennesker. I hvert fall alle som har lite, vet og kjenner på det når den aller største delen av utgiftene kommer i januar, februar og kanskje mars – da må man betale hele egenandelen. Og den har altså gått opp fra 2 400 kr til over 3 000 kr. For dem som sitter i denne sal, er sikkert ikke det noe stort problem, men for veldig, veldig mange der ute som nå sliter – og nå er det mange som sliter – er dette en stor belastning. Så jeg håper at de partiene som har vært oppe og sagt at de er for dette, faktisk stemmer for forslag og ikke stemmer ned forslag de i hvert fall har sagt fra talerstolen at de er enig i. Hvis ikke viser de til fulle at de egentlig ikke ønsker dette.

Seher Aydar (R) []: Det er blitt sagt veldig mange ord som jeg støtter, fra denne talerstolen, om tilgjengelighet for alle. Det er faktisk reelt at penger står i veien for flere. Det er et faktum som folk opplever i hverdagen sin, i livet sitt. Jeg registrerer at regjeringen ikke har prioritert det for dette budsjettet – det er reelt, det er vedtatt, det er sånn det er. Men jeg forstår egentlig ikke hvorfor man ikke kan forplikte seg til å si at ved neste budsjettbehandling ser vi på det.

Det jeg heller ikke forstår, er hvorfor det ikke er flere partier som støtter at man skal evaluere hele egenandelsordningen. Når Legeforeningen, som ikke har noen egeninteresse i dette, tar til orde for en evaluering av hele ordningen med egenandeler for å sikre at ordningen ikke forsterker de sosiale helseforskjellene og ikke er i strid med prinsippet om likeverdig tilgang til helsetjenester uavhengig av sosioøkonomisk status, skjønner ikke jeg hvorfor dette forslaget ikke får mer støtte. Hva er det som gjør at vi har bestemt oss for at det skal være egenandeler i helsetjenesten, og at de skal øke – med mindre det finnes et parti som av og til klarer å kjempe gjennom at det kan stoppes, og ikke økes? Men det er som om det er en uskreven regel. Og hvem er det som har bestemt det? Er det ikke politikere? Det er ikke naturbestemt. Og hvorfor kan vi ikke vurdere å se på om det vi har bestemt, står i veien for et veldig viktig prinsipp som handler om likeverdige helsetjenester for alle? Det forstår jeg egentlig ikke helt.

Alle kan si at de er bekymret for den økonomiske situasjonen veldig mange befinner seg i. Alle kan stå på denne talerstolen og si at det ikke er bra med økte forskjeller. Men vi må se på realitetene. Hva gjør vi for å endre på det? Hvordan prioriterer vi? Hvem prioriteres? Hva er det som gjør at det finnes mennesker som har blitt rikere og rikere gjennom alle kriser, både priskrisen som vi befinner oss i, og koronakrisen? Det er helt greit, men at egenandelene i takt med det også skal øke, det er også greit. Hvordan prioriterer vi da? Hvorfor kunne vi ikke tatt fra dem som har blitt rikere og rikere gjennom begge krisene vi har befunnet oss i de siste tre årene? Kunne ikke de bidratt litt mer til fellesskapet sånn at egenandelene kunne gått ned?

Det er et prioriteringsspørsmål, for dette er ikke bare en priskrise, det er en forskjellskrise, og den forskjellskrisen må møtes med tiltak som reelt sett gjør noe med den virkeligheten folk befinner seg i. Og den virkeligheten folk befinner seg i, endrer seg ikke med gode ord fra denne talerstolen. Det holder faktisk ikke. Den endrer seg reelt sett med hvordan det ligger an med sparekontoen, hvordan det ligger an med brukskontoen, og hvordan det faktisk ligger an med tilgangen til helsetjenester. Og det er det jeg skulle ønske at vi reelt sett kunne diskutert i dag.

Marian Hussein (SV) []: Jeg kunne ikke vært mer enig med forrige representant om viktigheten av å evaluere dette, for det er et system som det virker som at man har gitt opp. Det er ikke nødvendigvis alle som har tatt inn over seg hva det egentlig betyr å være syk, være uføretrygdet. Hvor mye penger betyr det egentlig i måneden, når husleien og de faste utgiftene er betalt? For veldig mange betyr det at man kanskje har 3 000 kr eller 4 000 kr å leve av, veldig ofte mye mindre enn det vi tror. De siste månedenes debatt om hvor lite fattigfolk har å leve av, tror jeg har vist veldig mange hva det dreier seg om, og de ulike møtene med hjelpetjenestene.

Det er svært interessant å følge denne debatten og den uenigheten som det tegner til å bli på borgerlig side. For vi kan ikke si at historien ikke er viktig, men historien har vist oss at man ikke evnet å prioritere å fjerne egenandelstaket for 16- og 18-åringer den gangen.

Så er det veldig interessant å se Fremskrittspartiet, som går hardt ut og kjemper for folk som har dårlig råd, når de også i sitt alternative budsjett foreslår å tilbakeføre karensåret. Karensåret sendte utrolig mange mennesker som var syke, som ikke var ferdig avklart i helsevesenet, ut til sosialhjelpskø, og veldig mange måtte leve på sin partner fordi familien samlet sett hadde akkurat litt for mye til å være ordentlig fattige. Dette var mennesker jeg som ansatt møtte i Nav-køen.

Og ja, den gangen SV sist satt i regjering, var det en historiefortelling, men det var et forsøk på en historiefortelling som har vist seg å være tilbakeført. SV har brukt sin posisjon og de prosentene vi har hatt i oppslutning, til faktisk å forsøke å redusere forskjellene. Da handler det også om å bygge opp velferd, og det skal vi fortsette med, men det er jo noen andre som må endre seg i dette.

Så er det alltid interessant å høre at det partiet som i hvert fall brukte sin posisjon til å kjempe for skattekutt for milliardærene, nå later som om det er de som kjemper for den lille mann.

Presidenten []: Representanten Bård Hoksrud har hatt ordet to gonger tidlegare og får ordet til ein kort merknad, avgrensa til 1 minutt.

Bård Hoksrud (FrP) []: Jeg bare konstaterer at representanten fra SV er veldig opptatt av dem som har lite, men jeg konstaterer også at representanten fra SV i løpet av to år, to budsjetter, altså foreslo å øke kostnadene for mange av dem som har lite penger, med over 500 kr. Det er SVs takk og hjelp til dem som er fattige og sliter. Det er altså høyere egenandel fordi SV ikke er opptatt av å redusere egenandelene, men ønsker å utvide dem, og ikke vil at unge mellom 16 år og 18 år skal slippe å betale egenandel for helsetjenester.

Presidenten []: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 7.

Votering, se torsdag 12. januar