Til Stortinget
Barn er av natur nysgjerrige, undrende, utforskende og interesserte.
Dersom ikke voksne lærer dem annet, våger de å stille
spørsmål ved alt fra de enkleste sannheter til
mer komplekse årsakssammenhenger. Ingen utfordring er for
liten eller for stor.
Det er den samme innstillingen man finner hos fremragende forskere
og energiske gründere. Evnen til nyskaping og innovasjon
næres av en kultur som verdsetter nysgjerrighet. Av en
kultur for entreprenørskap, som ikke feller dom, men som
imøtekommer ideene våre og lar oss prøve
dem i praksis.
For barn faller denne innstillingen naturlig. For arbeids- og
næringslivet er den et konkurransefortrinn. Utfordringen
er å ivareta og videreutvikle denne evnen gjennom oppveksten.
Dette er en oppgave for skolen. Skolen er den viktigste læringsarenaen
for barn og unge, og den spiller en nøkkelrolle i utviklingen
av holdninger og kunnskaper hos fremtidige arbeidstakere. Mener
man at verdi- og nyskaping og økt innovasjonstakt er nødvendig
for utviklingen av norsk nærings- og arbeidsliv, må man
satse bevisst på å styrke interessen og ferdighetene
for dette allerede tidlig i utdanningsløpet. Evnen til
entreprenørskap finnes hos de unge, men den må som
alt annet stimuleres for å vokse og videreutvikles.
Satsingen på entreprenørskap i skolen betyr
både å satse på et mål og en
metode for læring. Målet for læringen
er å forberede barn og unge til fremtidens nærings-
og arbeidsliv. For å få til det må vi
bli langt flinkere til å knytte kontakt mellom skole og
næringsliv, og til å ta eksisterende arbeidsplasser
i bruk som læringsarenaer. Unge må selv få erfare
hvilke krav som stilles i næringslivet og se hvilke muligheter
som finnes. Et tettere samarbeid mellom skole og lokalt næringsliv
vil gjøre bedriftene bedre i stand til å kommunisere
sine fremtidige behov til utdanningssystemet, samtidig som elevene
vil få større innsyn og innsikt i de prosesser
som foregår på en arbeidsplass. Dette fordrer
at begge parter må åpne opp for hverandre. Skolene
må bli enda flinkere til å åpne seg mot
omgivelsene, og lokalt arbeids- og næringsliv må være
villige til å ta imot skolene når de banker på porten.
Men vel så viktig som å oppfylle viktige læringsmål
i grunnopplæringen, så byr innføring
av entreprenørskapsopplæring i skolen på gode
læringsmetoder. Entreprenørskap i utdanningen
er en arbeidsform som involverer miljøet rundt skolen i
langt større grad enn de tradisjonelle skolebesøkene
hos bedrifter og arbeidsplasser. Med støtte fra lærere
på skolen og mentorer i næringslivet lærer
elevene selv å etablere og drive forskjellige former for
bedriftsvirksomhet. De deltar på ulike trinn og nivåer
i prosessen, men felles for dem alle er at de gis et større
ansvar for egen læring og at de stimuleres til å bruke
nettverk utenfor skolen. Ved å arbeide på denne
måten får elevene en bedre forståelse
for det de lærer, fordi de umiddelbart opplever nytten
og verdien av kunnskaper formidlet gjennom skolen.
Arbeidsmåten bygger på en pedagogisk plattform der
metoden "learning by doing" står sentralt, og innebærer
stor grad av prosjektarbeid og praktiske læreformer. Elevmedvirkning
og elevansvar vektlegges også tungt. Gjennom den omfattende
forskningsevalueringen av Reform 97 (Norges Forskningsråd 2003)
er det avdekket at skolen ikke evner å gi alle elever en
tilrettelagt opplæring, noe som medfører at altfor
mange elever går igjennom grunnopplæringen uten
et tilfredsstillende læringsutbytte. Mye av dette forklares
med læringsformene i skolen. Metoder som hovedsakelig baserer
seg på teoretisk læring fortrenger at mye av elevenes
læring skjer gjennom en praktisk og sosial tilnærming
til lærestoffet. Ved å styrke de praktiske læringsformene,
samt samhandlingen og arbeidsdelingen mellom elevene, vil man kunne
trekke langt flere elever med i opplæringen og bidra til
at flere av dem opplever økt læringsutbytte. En
slik mulighet har man gjennom å øke satsingen
på entreprenørskap i skolen.
Entreprenørskap som metode i skolen kan innføres
på mange vis. På barnetrinnet kan det bety å gi
representanter for foreldre og samfunns- og næringsliv en
naturlig rolle i opplæringen og å knytte kontakter med
nærmiljøet. Deretter kan elevene stimuleres til å forstå den økonomiske
sirkulasjonen i et lokalmiljø og lære om hva skatter
og avgifter brukes til. Dette kan videre utvides til innsikt i større
nasjonale oppgaver og til forståelse for hvordan en nasjonal
og internasjonal økonomi fungerer. Hele veien vil det være snakk
om utforskende arbeidsmetoder der elevene læres til å stille
spørsmål og å søke ut av skolen
for å finne svar på dem.
På ungdomstrinnet kan elevene videre ta disse erfaringene
i bruk gjennom å etablere elevbedrifter. Elevbedrift er
et konsept i regi av Ungt Entreprenørskap, og er i realiteten
en miniatyr av det arbeidsliv som elevene senere vil møte.
Her viskes skillet mellom praktiske og teoretiske evner og interesser
ut, og elevene oppdager at det i et samfunn er behov for et mangfold
av kunnskaper og ferdigheter. Elevbedrifter gir mange muligheter
for konkretisering av teoretisk lærestoff innenfor de fleste
fag. Elevene lærer seg å gjøre beregninger,
produsere, lage ulike grafiske uttrykk, markedsføre og
selge osv., og ikke minst, å samarbeide om en felles idé.
Etablering av elevbedrifter i grunnopplæringen byr på muligheter
både for elever som vil være utøvende,
og for dem som heller foretrekker å organisere og lede
det hele.
En videre progresjon fra ungdomstrinnet til det videregående
trinnet er etableringen av ungdomsbedrifter. Her stilles større
krav til selvstendig arbeid hos elevene og de må bl.a.
registrere seg i Brønnøysundregistrene, og skaffe
seg kunnskaper om skatter og avgifter. Erfaringer fra de videregående
skolene som hittil har brukt etablering av ungdomsbedrifter som
verktøy i opplæringen, er et utstrakt samarbeid mellom
ulike fag og studieretninger på skolene, fordi elevene
oppdager at bedriftene deres har behov for sammensatte kunnskaper.
Dette fremmer en større fleksibilitet og tverrfaglighet
i den videregående opplæringen.
Felles for både ungdomsbedrifter og elevbedrifter er
at elevene får vel så mye tilbakemelding og evaluering
fra personer utenfor skolen, som fra egne lærere. Denne
kontakten oppleves som viktig av elevene, og fører til
at de ofte strekker seg lenger i prosessen og legger mer arbeid
i produktene sine enn de ville gjort i en lukket skolehverdag.
Både næringslivet og elevene vil vinne på å åpne opp
for hverandre. Å innføre entreprenørskap
som mål og metode i grunnopplæringen vil fremme
en læring som tar større hensyn til begge parters
behov og som de begge vil ha stort utbytte av i fremtiden. Det vil
kunne fremme en sosial læring, som forankrer seg i lokal-
og næringslivets behov. Det vil kunne fremme en praktisk
læring som tar hensyn til at mye kunnskap fester seg bedre
om vi får lov til å gjøre og ikke bare
se og høre. Og sist men ikke minst, det vil kunne fremme
en tilrettelagt læring som tar utgangspunkt i hver enkelt
elevs evner og behov.
Ved en rekke grunn- og videregående skoler foregår
det allerede i dag utstrakt entreprenørvirksomhet, enten
gjennom egne elev- og ungdomsbedrifter eller ved at entreprenørskapselementer
på ulikt vis tas i bruk i undervisningen. Dette er i stor
grad takket være virksomheten til stiftelsen Ungt Entreprenørskap
(UE).
Ungt Entreprenørskap ble etablert som en ideell forening
i 1997 med formål om å:
gi barn og ungdom forståelse
for betydningen av verdiskapning og nyskapning i næringslivet,
gi ungdom innsikt i nærings- og arbeidslivets vilkår,
knytte næringslivet og skolene tettere sammen,
fremme barns og ungdoms kreativitet, samarbeidsevne og ansvarsbevissthet,
gi ungdom forståelse for god forretningsskikk i samsvar
med grunnleggende etiske prinsipper, og lyst til selv å etablere
egen bedrift.
En rekke nasjonale aktører står bak etableringen av
organisasjonen, deriblant Utdannings- og forskningsdepartementet
(UFD), Kommunal- og regionaldepartementet (KRD), Nærings-
og handelsdepartementet (ND), Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO),
Landsorganisasjonen i Norge (LO), Utdanningsforbundet, Skattedirektoratet
og Innovasjon Norge. I tillegg er flere private selskaper engasjert både
faglig og finansielt. Organisasjonen søker å ligge
i spennet mellom privat og offentlig sektor, både med hensyn
til finansiering og styring, og ønsker å virke
som en sterk aktør for samarbeidet mellom lærings-
og næringsvirksomhet.
I dag har UE ett hovedkontor og 18 regionkontorer (fordelt på 19
fylker) med nærmere 40 ansatte. De er etablert i alle fylker
og det er fylkesleddene i organisasjonen som står for arbeidet
ut mot skolene. Disse nedlegger et betydelig arbeid. I de fleste
fylker er UE det eneste organiserte tiltaket innenfor entreprenørskap
i opplæring og utdanning, og fylkesleddene har etter hvert
utviklet et solid nettverk innenfor så vel privat som offentlig
sektor. I 2002 ble det bevilget 2,5 mill. kroner fra Kommunal- og
regionaldepartementet, 2,5 mill. kroner fra Nærings- og
handelsdepartementet, 3 mill. kroner fra Statens nærings-
og distriktsutviklingsfond (SND) og 400 000 kroner fra Utdannings-
og forskningsdepartementet til "Program for nyskaping og entreprenørskap
i opplæring og utdanning i Norge" gjennom Ungt Entreprenørskap.
Programmet skal virke ut 2005, og i løpet av perioden bidra
til å utvikle metoder, materiell og nettverk som skal bli
brobyggere mellom skole og lokalt næringsliv og fremme
entreprenørskap i undervisningen på alle nivåer
i skoleverket.
Programmet har som målsetting å utvikle og
implementere modeller og metoder innenfor entreprenørskap
i utdanningen, som hvert år skal omfatte:
minst 20 pst. av et årskull
elever i grunnskolen (ca. 100 000 elever pr. år)
minst 20 pst. av et årskull i videregående
skole (ca. 12 000 elever pr. år)
minst 10 pst. av et årskull i høyskole
og universitet (ca. 1 500 studenter pr. år).
Siden oppstartsåret har de årlige bevilgninger
blitt redusert. Til tross for dette er det etter hvert opparbeidet
en betydelig kompetanse i nettverket. I skoleåret 2003/2004
rapporterer organisasjonen om følgende aktivitet:
Ca. 5 pst. av et årskull
i ungdomsskolen er registrert som brukere av UEs elevbedriftsmateriell.
Ca. 14 pst. av et årskull i videregående
skole var med i ungdomsbedrifter. Dette omfatter 7 800 elever
i 1 255 ungdomsbedrifter.
171 studenter har deltatt i 35 studentbedrifter. Dette er
en økning på 100 pst. fra fjoråret, men for å nå målet
om 10 pst. må 1 500 studenter engasjeres årlig.
For å kunne måle i hvilken grad UEs arbeid
gir resultater har organisasjonens aktiviteter blitt fulgt opp av
forskningsmiljøer. Nord-Trøndelagsforskning gjennomførte
i 2003 en undersøkelse blant tidligere ungdomsbedriftselever.
De fant at 92 pst. av dem anbefalte andre ungdommer å delta
i ungdomsbedrift, og at 20,5 pst. av dem som nå var kommet
opp i aldersgruppen 25-34 år hadde etablert sin egen bedrift etter å ha
deltatt. Gjennomsnittet for bedriftsetablering blant befolkningen
i samme aldersgruppe er på kun 4,1 pst. Lignende resultater
sees i Sverige. Dette viser at det å få praktisk
erfaring fra det å starte opp og drive bedrift i ung alder øker
evnen og lysten til å etablere egen bedrift betraktelig
(Nord-Trøndelagsforskning 2003).
Undersøkelsen viser også at 30 pst. av dem
som har etablert egen bedrift etter videregående skole
er kvinner, og 50 pst. av dem som arbeider som ledere i dag er kvinner.
For Norge ellers er kvinneandelen som innehaver 19 pst., som styreleder
11,3 pst. og som daglig leder 16,5 pst. Dette viser at ungdomsbedrifter
er positive bidragsytere i et likestillingsperspektiv, fordi de
kan bidra til å øke kvinneandelen i ledende stillinger
i næringslivet (Nord-Trøndelagsforskning 2003).
Østlandsforskning har fått ansvaret for følgeforskningen
av det programmet som UE nå arbeider i tråd med.
I sin første evalueringsrapport skriver de bl.a.:
"Ungdomsbedrift som metode oppleves som viktig, lærerikt
og meningsfylt og skaper gode læringsarenaer
og arbeidsmiljø mellom elevene, samt i relasjonene elev
og lærer. Økt selvtillit og personlig utvikling
på flere hold hos elevene synes ofte å være konkrete
resultater av deltakelse i ungdomsbedrift."
De skriver videre:
"Når det gjelder skolenes samarbeid med næringslivet,
viser våre resultater at det er stor variasjon i måten
skolene jobber ut mot bedriftene og hvordan de får disse
involvert som sponsorer og rådgivere/mentorer. Det
kan se ut til at dette i stor grad er basert på personlig
kjennskap mellom lærer og bedriftseier el.a, men det er
samtidig tendenser som tyder på at bedriftenes involvering
i skolen har sammenheng med deres profil og lokale engasjement.
Det vil på sikt være interessant å se
nærmere på hvordan det lokale næringslivet
selv ser på og forholder seg til skolenes ungdomsbedriftssatsinger."
(Østlandsforskning 2003).
Det er bred politisk enighet om viktigheten av å satse
på nyskaping og entreprenørskap i Norge. Skal vi
opprettholde et høyt velferdsnivå, må vi
satse på å utvikle et innovativt og kunnskapsrikt
næringsliv. I sin plan for innovasjonspolitikken i Norge
"Fra idé til verdi" uttrykker Regjeringen sin visjon slik:
"Norge skal være et av verdens mest nyskapende land
der bedrifter og mennesker med pågangsmot og skaperevne
har gode muligheter til å utvikle lønnsom virksomhet.
På viktige områder skal Norge ligge i tet internasjonalt
når det gjelder kunnskap, teknologi og verdiskaping".
Planen er undertegnet av fem statsråder, deriblant utdanningsstatsråden,
kommunalstatsråden og næringsstatsråden.
Disse tre har igjen utarbeidet en strategiplan for entreprenørskap
i utdanningen: "Se mulighetene og gjør noe med dem!" Planen
omfatter hele utdanningsløpet fra barneskolen til universitet og
lærerutdanning, og målbærer følgende
visjon:
"Det norske utdanningssystemet skal bli blant de beste i verden
når det gjelder opplæring i entreprenørskap."
Dit er det fortsatt langt igjen. Til tross for de politiske visjonene
og det omfattende arbeid og nettverk som organisasjonen Ungt Entreprenørskap
(UE) har etablert, er det altfor få elever som får
noen form for opplæring i entreprenørskap i løpet
av utdanningen sin. Så langt har entreprenørskap
i utdanningen vært av altfor begrenset omfang. Det er for
få skoler som er involvert, og på de skolene som
er involvert, er det bare en mindre del av elevene som har et reelt
tilbud om deltakelse. Blant dem som arbeider med å ta i bruk
entreprenørskap i utdanningen, beskrives tilbudet både
som for ildsjelbasert og for vilkårlig til å kunne
treffe alle elever. Det kreves derfor et stort løft for
at tilbud om entreprenørskap skal nå ut til alle som
er interessert og for at arbeidslivsorientering og kontakt med næringslivet
skal bli en realitet for alle elever i grunn- og videregående
skole.
Å løfte omfanget på tilbudet krever
også at man løfter kompetansen til dem som skal
veilede elevene, både i skolen og i næringslivet. Å ta
i bruk entreprenørskap som et tilbud i grunnopplæringen,
fordrer at man har lærere som kan tilrettelegge opplæringen
og mentorer og rådgivere som kan følge opp fra
næringslivets side. Det betyr at man må satse
på entreprenørskap i lærerutdanningen,
på generell kompetanseheving og kursing på området
og på å utvikle et aktivt samspill mellom skoler
og lokalt næringsliv.
For å få til dette vil det være nødvendig å etablere finansieringsformer
som fremmer langsiktighet. Både UEs innsats og andre aktørers
engasjement for å innføre entreprenørskap
i skolen finansieres i dag i stor grad gjennom prosjektmidler. Dette
medfører at det brukes uforholdsmessig mye tid på å utforme
prosjektsøknader og at det er vanskelig å etablere
aktiviteter og samarbeid som strekker seg særlig langt fremover
i tid. Flere etater og institusjoner varsler at det er vanskelig å tildele
prosjektmidler utover en viss periode, og med de føringer
som ligger på midlene som overføres fylkeskommunene,
er det svært vanskelig å få støtte
til langsiktige tiltak. Ungt Entreprenørskap karakteriserer
sitt arbeid som en "kulturendring". De bedriver et langsiktig arbeid
der nye elever kommer til hvert år. Skal de kunne forvente
resultater av sin virksomhet, vil de være avhengig av en sikrere
finansiering enn det de har i dag. De ønsker en langsiktig
grunnfinansiering, som strekker seg over flere år.
Utfordringene består altså i å løfte
omfanget, kompetansen og finansieringen av entreprenørskapssatsingen
i skolen. Dette understøttes av sluttrapporten fra EU-kommisjonens
ekspertgruppe innenfor utdanning i entreprenørskap. De
understreker behovet for langsiktighet i arbeidet og kommer med
følgende anbefalinger:
Planer for praktisk opplæring.
Det må utarbeides planer for alle nivåer av utdanningen,
og disse må få større utbredelse.
Spesifikk undervisning av lærere. Denne er i dag for
dårlig og mangelfull og utgjør den største hindringen
for å ta i bruk programmer og aktiviteter for entreprenørskap
i utdanningen. Dersom ikke lærerne er tilstrekkelig opplært
og motivert, kan man ikke forvente særlig fremgang på dette området.
En ramme for utdanning i entreprenørskap må innføres
på nasjonalt (eller regionalt) nivå. Det må utvikles
spesifikke tiltak med mulighet for et langsiktig og bærekraftig
perspektiv.
(EU-rapport: Best Procedure of the Enterprice Directorate-General
of the European Commision, 2002.)
Det er nødvendig å iverksette tiltak dersom
man vil få opp omfanget, kompetansen og finansieringen av
entreprenørskapsopplæringen i skolen. De viktigste
tiltakene må rettes inn mot selve grunnopplæringen.
Dersom satsingen på entreprenørskap i utdanningen
ikke skal hvile på ildsjeler og vilkårlig satsing
i lokalt skole- og næringsliv, så må entreprenørskapsopplæring
gis en forpliktende plass i skolens læreplaner. Tilbudet
må ikke organiseres som et eget fag, tvert om er entreprenørskap
med sitt tette forhold mellom teori og praksis, svært egnet
for tverrfaglig samarbeid. Stortinget har i forbindelse med behandlingen
av St.meld. nr. 30 (2003-2004) Kultur for læring, nylig
fattet vedtak om at teknologi og design skal innføres som
tverrfaglig emne i grunnopplæringen. Dette nye emnet representerer
en flerfaglig sammenheng hvor praktisk, skapende arbeid med å bringe
produktideer fram til ferdige produkter, går hånd
i hånd med innlæring av teoretiske kunnskaper
og oppøving av grunnleggende ferdigheter. Teknologi og
design representerer derfor en god arena for entreprenørskap
i skolen, og vil kunne bety en betydelig styrking av entreprenørskapsopplæringen.
I prinsippet finnes det mange slike arenaer for entreprenørskap
i grunnopplæringen, noe som viser at entreprenørskapsopplæringen
ikke bare bør knyttes til ett fag eller emne, men må gjøres
til redskap og felles aktivitetsarena for hele skolen.
Med sitt tette forhold mellom teori og praksis vil entreprenørskapsopplæring
kreve stor grad av tverrfaglig samarbeid. Det er derfor nærliggende å tenke seg
at entreprenørskapsopplæringen bør organiseres etter
modell av teknologi og design, hvor temaets kompetansemål
spres ut i en rekke fag og emner i grunnopplæringen.
Selv om entreprenørskapsopplæringen organiseres
som et tverrfaglig emne, bør den likevel samles og forankres
i en egen læreplan der mål og innhold for opplæringen
på alle trinn tydelig fremgår. Erfaringene fra
Reform 97 viser at teknologi som fagområde lett forsvinner
når det legges uforpliktende inn i andre fag. En egen lære-
eller temaplan hvor relevante kompetansemål knyttet til
entreprenørskap i de ulike fagene fremgår, vil
kunne forhindre dette. Temaplanen vil ikke bare bidra til å lette
den enkelte lærers arbeid med opplæringen, ved å samle
kompetansemålene, men også gi emnet den nødvendige
helhet og sammenheng.
Det er viktig at entreprenørskap som tverrfaglig emne
og metode for læring forankres i samarbeidet mellom skole
og lokalt nærings- og arbeidsliv. I utarbeidelsen av egne
læreplaner bør det derfor gis stort rom for lokale
løsninger. Dette er i tråd med den økte handlingsfriheten
som gis skolene i forbindelse med innføringen av nye læreplaner
i grunnopplæringen fra 2006. Utarbeidelsen av egne læreplaner
for entreprenørskapsopplæring bør foregå parallelt
med dette læreplanarbeidet.
En god entreprenørskapsopplæring forutsetter
at skolens lærere og næringslivets mentorer og
rådgivere har tilstrekkelig med kompetanse til å veilede
elevene, både faglig og metodisk. En økt satsing
på entreprenørskap i skolen vil kreve etter- og
videreutdanning av lærere og utvikling av nye og egnede læremidler
og utstyr. Organisasjonen Ungt Entreprenørskap har allerede
utviklet en rekke metoder og materiell for entreprenørskapsopplæring,
bl.a. et opplegg med tilrettelagt opplæring for elever
med spesielle behov. Mye av dette bør kunne anvendes og videreutvikles,
men utviklingen av læringsverktøy bør
også inngå i den samlede satsingen på nye
læremidler som er i gang i forbindelse med innføringen av
nye læreplaner fra 2006. For å sikre stabil tilgang på kompetanse
i entreprenørskap i grunnopplæringen i framtiden
må emnet og metodikken også inn i lærerutdanningen.
Det nedlegges allerede et stort arbeid for entreprenørskapsopplæring
i den offentlige skolen, i tråd med politiske prioriteringer.
Ikke minst gjennom "Program for nyskaping og entreprenørskap
i opplæring og utdanning i Norge" i regi av organisasjonen Ungt
Entreprenørskap (UE). Men satsingen blir for fragmentarisk
og ujevnt fordelt overfor landets skoler, fordi finansieringsmidlene
hovedsakelig er prosjektbaserte og kun dekker kortere tidsperioder.
Dette vanskeliggjør langsiktig satsing og planarbeid, noe som
vil forsterkes ytterligere når perioden for programsatsingen
gjennom UE opphører etter neste år.
Med den kompetanse og det nettverk som organisasjonen UE etter
hvert har opparbeidet seg, og med det faglige og finansielle samarbeidet
som de har etablert mellom aktører fra departementer,
arbeidslivsorganisasjoner, Innovasjon Norge og privat næringsliv,
virker det hensiktsmessig å videreutvikle entreprenørskapsopplæringen
i Norge i nært samarbeid med denne organisasjonen. For
at organisasjonen skal kunne lede an i en videre satsing, vil de
være avhengig av en fast og langsiktig grunnfinansiering. Ungt
Entreprenørskaps arbeid bør kunne sikres ved at
man viderefører programmet for entreprenørskap
i utdanningen også etter 2005, og at det finansieres gjennom
en egen bevilgning på statsbudsjettet. Organisasjonen selv
foreslår en årlig bevilgning på 23 mill.
kroner, der 1 mill. kroner fordeles til UE i hvert av fylkene og
4 mill. kroner anvendes til deres nasjonale og internasjonale arbeid.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
1. Stortinget ber Regjeringen innføre
entreprenørskap som obligatorisk tverrfaglig emne og metode
i grunnopplæringen. Entreprenørskapsopplæringen
skal forankres i en egen læreplan, der mål og
innhold for opplæringen på alle trinn tydelig fremgår.
Utformingen av egne læreplaner for entreprenørskap
gjøres i sammenheng med den øvrige reformering
av læreplanverket frem mot 2006.
2. Stortinget ber Regjeringen organisere alle tverrfaglige
emner (entreprenørskap, teknologi og design, miljølære)
i grunnopplæringen i egne lære- eller temaplaner.
Temaplanene må angi kompetansemål for hvert emne
og utformes slik at emnets helhet og intensjon trer tydelig frem.
Innholdet i disse planene må koordineres slik at de understøtter
hverandre på beste måte.
3. Stortinget ber Regjeringen legge til rette for et kompetanseløft
innenfor entreprenørskapsopplæringen. Et kompetanseløft
vil kreve etter- og videreutdanning av lærere og utvikling
av nye og egnede læremidler, samt faglig og metodisk entreprenørskapsopplæring
i lærerutdanningen. Regjeringen bes komme tilbake til Stortinget
på egnet måte med et samlet opplegg.
4. Stortinget ber Regjeringen ta ansvar for at "Program
for nyskaping og entreprenørskap i opplæring og
utdanning i Norge" gjennom organisasjonen Ungt Entreprenørskap
(UE) føres videre. Statlig finansiering skal foregå gjennom
egen bevilgning over statsbudsjettet.
17. november 2004