På vei mot et indre marked for kapital

I lys av brexit, ønsker EU å få på plass et regelverk som gjør det like naturlig å hente kapital fra andre EU-land som fra sitt eget. Kommisjonen presenterte 8.- og 12. mars en rekke initiativ rettet mot kapitalmarkedsunionen, blant annet om crowdfunding.

«Now the European Parliament and Member States should accelerate work on pending CMU proposals, so we can get this important project past the finish line before the next European elections», sa Kommisjonens visepresident Valdis Dombrovskis ved fremleggelsen 8. mars av to handlingsplaner og et forordningsforslag om folkefinansiering (crowdfunding).

Lovforslaget om crowdfunding skal bedre adgangen til finansiering, særlig for nystartede virksomheter og små virksomheter. Kommisjonen skriver i pressemeldingen at Europa henger etter andre store verdensøkonomier på dette området, og forslaget skal gjøre det lettere for crowdfunding-plattformer å kunne tilby sine tjenester over hele EU, blant annet ved å innføre en felles EU-lisens. Den europeiske forbrukerorganisasjonen BEUC mener en slik lisens må bli obligatorisk: «These rules have been set up to help crowdfunding platforms, not consumers. The licence is a solid basis, but it should be mandatory for any platform operating in the EU», sier generaldirektør Monique Goyens i en pressemelding.

Forordningsforslaget er merket som EØS-relevant. 6. mars avga finanskomiteen sin innstilling til et representantforslag om crowdfunding. Et flertall i komiteen bestående av regjeringspartiene og KrF «mener det er ønskelig med et europeisk regelverk som regulerer folkefinansiering, men ser behovet for å forenkle dagens norske regelverk inntil et slikt EU-regelverk er på plass».

Kommisjonen presenterte 8. mars også en handlingsplan for bærekraftig finansiering, som bygger på rapporten som en uavhengig ekspertgruppe la frem 31. januar, og en handlingsplan for en konkurransedyktig og innovativ finanssektor (FinTech), som skal gjøre det mulig for finanssektoren å nyttiggjøre seg teknologiutviklingen innen områder som blockchain, kunstig intelligens og skytjenester. 12. mars la Kommisjonen frem ytterligere tre initiativ for å styrke det grenseoverskridende markedet for investeringsfond, fremme EU-markedet for obligasjoner og realkredittobligasjoner med fortrinnsrett, og gi investorer større sikkerhet i forbindelse med transaksjoner med verdipapirer og fordringer på tvers av grensene. Kommisjonen har så langt lagt frem tolv lovforslag knyttet til kapitalmarkedsunionen, hvorav tre forslag er endelig vedtatt. De siste forslagene ventes fremlagt innen mai.

 

Gassmarkedsforslag møter juridiske hindringer

Europakommisjonens forslag om å endre EUs gassmarkedsdirektiv fra 2009 er i strid med FNs havrettskonvensjon, mener Rådets jurister. Kommisjonen ønsker med forslaget å utvide direktivet til å gjelde alle transmisjonsrør mellom EU-land og tredjeland.

EUs gassmarkedsdirektiv (2009/73) er en del av tredje energimarkedspakke, som for tiden er til behandling i Stortinget. Direktivet skal sikre åpenhet og konkurransefrihet i EUs felles energimarked. Endringene som Kommisjonen foreslo i november 2017, utvider direktivets virkeområde til å gjelde alle transmisjonsrør mellom et EU og tredjeland, fram til EUs juridiske grense.

Ifølge Euractiv, som har fått tilgang til et notat fra 1. mars, mener Rådets juridiske tjeneste at forslaget kan være i strid med FNs havrettskonvensjon artikkel 56 og 58. Artiklene handler om lands rettigheter og plikter i den eksklusive økonomiske sonen. De etterlyser en begrunnelse fra Kommisjonen for at EU kan regulere offshore rørledninger i et EU-lands økonomiske sone.

Kommisjonen mener imidlertid at artikkel 79 (4) i havrettskonvensjonen åpner for at EU kan utvide gassmarkedsdirektivet til å gjelde den eksklusive økonomiske sonen. Artikkel 79 (4) gjelder kyststaters rett til å fastsette vilkår for kabler eller rørledninger som kommer inn på deres land- eller sjøterritorium. Dette tilbakevises av juristene i Rådet: «The wording of the provision merely reserves the right of the coastal State to establish additional conditions beyond resource related matters for pipelines within its territory or territorial sea». De etterlyser ytterlige utreding om spørsmålet.

Business Europe kritiserer Kommisjonen for at det ikke er gjennomført en konsekvensanalyse og en høring før forslaget ble vedtatt. I et brev til Europaparlamentets industri-, forsknings- og energikomité (ITRE), ber de om at de utsetter voteringen 21. mars. Et sentralt spørsmål i Parlamentets behandling av saken er i hvor stor grad det skal åpnes opp for å unnta rørledninger fra de nye kravene. Kommisjonen foreslår å gjøre unntak for rør der prinsippene om forsyningssikkerhet og effektiv funksjon av markedet er sikret på annen måte. Unntakene må være begrunnet og tidsbegrenset.

Olje- og energidepartementet publiserte 9. mars et faktanotat om forslaget til endring av direktivet. Det vises til at forslaget i hovedsak omfatter transmisjonsrør (interconnectors), og i mindre grad oppstrøms rørledningsnett. En foreløpig vurdering er at kommisjonens forslag ikke påvirker reguleringen av norske gassrørledninger: «Norge er del av EUs indre energimarked gjennom EØS-avtalen og har innarbeidet EUs lovgivning på energimarkedsområdet i EØS-avtalen. Dette inkluderer gassdirektivet. De norske gassrørledningene til Europa er oppstrøms rørledningsnett i direktivets forstand, og oppfyller direktivets krav til slike rørledninger».

Bakgrunnen for forslaget er diskusjonen om Nord Stream 2, den planlagte gassrørledningen fra Russland via Østersjøen til Tyskland. Den har møtt motstand i flere land fordi det vil gjøre EU mer avhengig av russisk gass.

 

Høring om retten til privat reklame på hjelm

Saken i EFTA-domstolen om reklame på hjelmen til alpinisten Henrik Kristoffersen, har vakt internasjonal interesse. Skal hensynet til folkehelse eller retten til egne sponsoravtaler veie tyngst? Utfallet av saken kan legge føringer i andre liknende saker.

I forkant av den muntlige høringen i EFTA-domstolen 7. mars, har EFTA-domstolen utarbeidet en rettsmøterapport i saken hvor alpinisten Henrik Kristoffersen har saksøkt Norges Skiforbund for at de har nektet ham å inngå en individuell sponsoravtale med Red Bull om reklame på hjelm/hodeplagg. Rapporten gjengir sakens faktum og partenes anførsler. Saken har vakt interesse også internasjonalt, noe antallet skriftlige innlegg i saken illustrerer.

Det er Oslo tingrett som har bedt EFTA-domstolen om en rådgivende uttalelse i saken. EFTA-domstolen skal blant annet ta stilling til hvilke rettslige kriterier som særlig skal tillegges vekt ved vurderingen av om et nasjonalt idrettsforbunds ordning med forhåndskontroll og samtykke for individuelle sponsoravtaler skal anses som en restriksjon på utøverens tjenestefrihet etter EØS-avtalen artikkel 36 (fri flyt av tjenester) eller tjenestedirektivet. Henrik Kristoffersen hevder at Norges Skiforbunds nektelse er i strid med EØS-avtalens regler om fri flyt av tjenester og tjenestedirektivet. Han hevder blant annet at ordningen utgjør en EØS-stridig «tillatelsesordning», og det at Aksel Lund Svindal inngikk en avtale med Red Bull mens Kristoffersen nektes en tilsvarende avtale, utgjør forskjellsbehandling i strid med direktivet. 

Norges Skiforbund, som er saksøkt, anfører på sin side at det ikke finnes noe EØS-rettslig grunnlag for Kristoffersens krav om merket. Det er Norges Skiforbund som eier rettighetene til merket på hjelm/hodeplagg til det norske alpinlandslaget. Skiforbundet mener at avslaget er basert på deres eierskap og avtalefrihet. Vurderingen og godkjenningen av slike private sponsoravtaler innebærer et element av skjønn som er nødvendig for å kunne beskytte blant annet hensynet til idrettens integritet på en effektiv måte.

I tillegg til partene, har Norge, Sverige, Nederland, EFTAs overvåkningsorgan ESA samt Europakommisjonen inngitt skriftlige innlegg. Innleggene er noe forskjellige hva gjelder hvorvidt saken har en EØS-rettslig dimensjon, og etter hvilke regler ordningen i så fall utgjør en restriksjon. Samtlige anfører imidlertid at ordningen i alle tilfeller vil være begrunnet i tvingende allmenne hensyn, herunder hensynet til folkehelsen og hensynet til å fremme og utvikle idrettsaktiviteter, samt at ordningen er proporsjonal. Europakommisjonen avviser også Kristoffersens argument om at han har blitt forskjellsbehandlet i forhold til Lund Svindal, da de faktiske omstendighetene ikke er sammenlignbare.

Advokat Arne Andersen i Kluge advokatfirma tror at utfallet av denne saken vil legge føringer i andre liknende saker blant utøvere i Europa: «Ja, det tror jeg. Det viser interessen fra andre land også. Etter hva jeg har skjønt er også det svenske idrettsforbundet opptatt av disse spørsmålene nå. Skjæringspunktet mellom det kommersielle i idretten og de samfunnsmessige formålene, havner veldig på spissen».

 

Sveits åpner for domstolsløsning

Den sveitsiske regjeringen har lagt fram planer for de videre forhandlingene med EU, og åpner blant annet for en voldgiftsdomstol som skal avgjøre tvister. Regjeringen ønsker å få på plass en ny rammeavtale med EU i løpet av 2018.

EU og Sveits forhandler om et nytt institusjonelt rammeverk, hvor det fra EUs side er ønske om både en løsning for overvåking og domstolskontroll knyttet til dagens avtaler. Sveits vedtok sitt forhandlingsmandat i desember 2013, og det er dette mandatet som regjeringen har gjennomgått på nytt. Den 2. mars presenterte regjeringen den nye forhandlingsstrategien, og viser i pressemeldingen til at de ønsker en rask avklaring med EU som gir rettslig sikkerhet for eksportindustrien, og sikrer stabiliteten i økonomien og i forholdet til EU. Den sveitsiske utenriksministeren påpekte at det å få de fire partiene i regjeringen til å bli enige om en felles plattform for videre forhandlinger med EU, er et stort skritt framover.

Spørsmålet om en domstol som skal avgjøre tvister er kontroversielt i Sveits, og spesielt høyresiden er bekymret for å avgi suverenitet til utenlandske dommere. EU åpnet i januar for å se på en løsning med voldgiftsdomstol. Den skal bestå av tre dommere – fra hver av partene, samt en uavhengig valgt dommer.

Den sveitsiske regjeringen ønsker imidlertid at den nye rammeavtalen, hvor en slik domstolsløsning inngår, kun skal omfatte fem områder: luftfart, jernbane, fri bevegelse av personer, bearbeidede landbruksvarer, og gjensidig anerkjennelse av standarder. På disse områdene skal ny EU-lovgivning automatisk tas inn. Ifølge Reuters vil imidlertid Sveits selv bestemme hvilke EU-regler som skal vedtas, men at EU kan pålegge mottiltak i de tilfeller hvor Sveits ikke overtar regelverket. Voldgiftsdomstolen skal i den sammenhengen kunne avgjøre om tiltakene var hensiktsmessige.

Statsstøtte er et annet betent tema i forhandlingene. Regjeringen skriver i pressemeldingen at de har bedt relevante departementer om å samarbeide med kantonene om å utvikle en todelt løsning «that provides for autonomous supervisory bodies for both Switzerland and the EU».

Parallelt med forhandlingene om det institusjonelle rammeverket foregår det også forhandlinger mellom Sveits og EU på andre områder. Det gjelder blant annet deltakelse i EUs elektrisitetsmarked og sveitsiske børsers tilgang til EUs finansmarked. At EU har vært lite villig til å gi innrømmelser i disse forhandlingene, blir av mange sett på som et resultat av de fastlåste forhandlingene om en institusjonell avtale, og også i lys av brexit-forhandlingene.

Financial Times skriver at Sveits «mykere» holdning til domstolsløsningen kan sette presedens for Storbritannias fremtidige tilknytning til EU. De viser samtidig til at EUs forhandlere er bekymret for at det nye innspillet fra Sveits er for smalt, og at Europakommisjonen uttalte at: «the most important principle guiding the negotiations remains that there cannot be any cherry-picking».

 

Norden og Baltikum med euro-innspill

Åtte nordlige EU-land har levert et felles innspill til drøftingene om den fremtidige utviklingen av eurosamarbeidet. De ønsker ikke å overføre ny kompetanse til EU-nivå.

Den felles erklæringen, publisert 5. mars, er sammenfattet i et notat til Folketingets Europaudvalg. I erklæringen presenterer finansministre fra Danmark, Finland, Sverige, Estland, Latvia, Litauen, Irland og Nederland seks felles holdninger og verdier knyttet til den fremtidige arkitekturen til Den økonomiske og monetære union (ØMU). Finansministrene mener at diskusjoner om euro-reformene bør tas i et «inkluderende format» med de ni landene utenfor eurosamarbeidet, og at alle nye tiltak «should be open on a voluntary basis to non-euro area countries on equivalent terms».

De åtte finansministrene vil fokusere på tiltak hvor det i stor grad er enighet mellom medlemslandene, som å ferdigstille bankunionen og å få fremgang i utviklingen av kapitalmarkedsunionen. EUs krisefond, den europeiske stabilitetsmekanisme (ESM), bør også styrkes, og eventuelt omdannes til et europeisk monetært fond (EMF) som kan ta større ansvar for støtteprogram og lån til kriserammede EU-land.

I erklæringen står det at utvikling av ØMU bør vektlegge reel verdiskaping, og ikke vidtgående myndighetsoverføring til EU-nivå, blant annet knyttet til utviklingen av ESM: «Decision making should remain firmly in the hands of member states. The current subscribers to the ESM Treaty stress the importance of preserving the current voting rules, as fostered by the current intergovernmental set-up».

Europakommisjonen la 6. desember frem en pakke med initiativ for et tettere eurosamarbeid, noe som skal gi eurolandene en bedre beskyttelse ved fremtidige finanskriser. Blant forslagene er et ønske om å opprette et europeisk valutafond, EMF, med utgangspunkt i dagens ESM. Ifølge siste utgave av Økonominytt, er det fortsatt er uenighet om ESM skal fortsette som en mellomstatlig institusjon, eller underlegges EU-lovgivningen. Kommisjonen vil ha en endring, mens en rekke land ønsker at ESM forblir mellomstatlig.

Frankrike åpnet i fjor for vidtgående endringer for å gi EU-institusjonene mer makt over den felles valutaen, for å skape det president Emmanuel Macron kalte et «multispeed» Europa, blant annet et felles budsjett for euroområdet overvåket av Europaparlamentet. EUobserver skriver at den tyske enigheten om en regjeringskoalisjon har åpnet opp for at reelle forhandlinger om euroreformer kan begynne snarlig. Angela Merkel har i regjeringsforhandlingene uttalt at hun ikke støtter forslaget om et eget eurobudsjett, samtidig som hun går lengre enn erklæringen til den nordlige gruppen, ved å si at et fremtidig EMF bør være en fullverdig EU-institusjon under Europaparlamentets kontroll, i stedet for et mellomstatlig organ. 

 

Hvilke EU-saker prioriterer Sverige i 2018?

Den svenske regjeringen prioriterer fire områder: et sosialt Europa, en ambisiøs klima-, energi- og miljøpolitikk, økt migrasjonssamarbeid og et sikkert EU. Globalt klimalederskap og å skape framtidstro blir en av EUs viktigste oppgaver, mener regjeringen.

Regeringens övergripande prioriteringar för EU-arbetet 2018 ble nylig lagt fram. Den svenske regjeringen viser til at prioriteringene styrker Sveriges mulighet til å påvirke. Publikasjonen inneholder i alt 31 punkter fordelt på fire områder.

Europaportalen.se mener prioriteringene ikke skiller seg vesentlig fra de tre tidligere årene. De påpeker imidlertid at det har skjedd en endring når det gjelder kravet til fordeling av asylsøkere. For to år siden gikk regjeringen inn for «en permanent och tvingande omfördeling», for ett år siden «en jämnare fördeling», mens 2018-prioriteringen ikke omtaler fordeling direkte, men at «alla medlemsstater tar ett solidariskt ansvar».

Nytt i år er også den delen som handler om EUs nye langtidsbudsjett. Den svenske regjeringen vil ha et moderne budsjett med omprioriteringer til fordel for sikkerhet, migrasjon, konkurransekraft, forskning og klimaomstilling. Det betyr mindre landbruksstøtte og regional støtte. Det understrekes også at alle land må stå opp for felles verdier og vedtak, og at det skal koste å ikke ta ansvar.

Brexit omtales kort. Sverige vil prioritere samholdet i EU27, og at at EU-samarbeidet utvikles og forbedres. Samtidig ønsker den å etablere en sterk og omfattende handelsforbindelse med Storbritannia etter at landet har gått ut av EU. Generelt ønsker regjeringen at EU skal ha en ambisiøs frihandelsagenda med flere handelsavtaler.

På sikkerhetsområdet vil Sverige arbeide for at både de militære og sivile prioriteringene i EUs globale strategi skal gjennomføres, inkludert forsvarssamarbeidet Pesco og sivil krisehåndtering. Regjeringen ønsker å opprettholde sanksjonen mot Russland, og fortsette tilnærmingsprosessen mot landene i Vest-Balkan. En styrket yttergrensekontroll er viktig. Det samme er terrorbekjempelse, hvor muligheten til å utveksle informasjon tilsvarer det som er nødvendig for et «effektivt och rättssäkert samarbete». Cybersikkerhet er et annet prioritert område.

Den norske regjeringen skal i løpet av våren legge fram både en ny fireårig strategi for samarbeidet med EU og et arbeidsprogram for 2018. I Europautvalget 7. februar sa utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) at regjeringen vil være tydelig på hva den vil i forholdet til EU og Europa i bredere forstand. Regjeringen er opptatt av et sterkt, samlet Europa som samarbeider om felles utfordringer. Det gjelder på områdene justis, migrasjon og klima, og også på sikkerhets- og forsvarsområdet, hvor Søreide viste til at Europa må ta sin del av ansvaret, som et viktig supplement til NATO. Regjeringen vil forsvare rettsstatsprinsipper og demokrati, og fortsette støtten til utvikling av sivilt samfunn gjennom EØS-midlene.

 

Rapporter, artikler, nettsider og andre tips

The Nordic electricity market in the EU´s Energy Union – seminar 15. mai, arrangert av Nordisk institutt for sjørett: «what exactly is ACER’s function and responsibility? What does it mean in practice that the national regulatory authorities shall act independent of the national government? What particular challenges arise for non-EU Member States, such as Norway? And which challenges and opportunities do the EU legislation entail for the Norwegian power sector?».

Lagmannsrettens dom i saken om ulovlig snøkrabbefangst ved Svalbard – seminar 15. mars, arrangert av Nordisk institutt for sjørett.

The Nordic Electric Vehicle Outlook 2018 – rapport utgitt av International Energy Agency (IEA) og Nordic Energy Research: «The report assesses the current status of the electric car market, the deployment of charging infrastructure, and the integration with the electricity grid at country level. It analyses the role of European, national, and local policy frameworks in supporting these developments. The analysis also provides insights on consumer behaviour and includes an outlook on the progress of electric mobility in the Nordic region up to 2030».

Large Carnivore Management Plans of Protection : Best Practices in EU Member States – rapport fra Europaparlamentet som analyserer det juridiske rammeverket for store rovdyr (bjørn, gaupe, ulv og jerv), og hvordan forvaltningen er i dag. Rapporten kommer med anbefalinger. Forvaltningen i Norge omtales også.

Fake News and Online Disinformation

  • Rapport  – fra en høynivå ekspertgruppe, som gir råd til Europakommisjonen. Blant annet anbefaler de en selvregulerende tilnærming, at onlineplattformer bør være åpne på hvordan algoritmer brukes for å velge ut nyheter, og at europeiske presseorganisasjoner bør samarbeide om å bedre synligheten av pålitelige nyheter.
  • Eurobarometer – opinionsundersøkelse, som blant annet viser at 83 prosent mener desinformasjon utgjør en fare for demokratiet. Omtrent halvparten mener at faktasjekk ikke er en løsning, siden man ikke når ut til de som så informasjonen i første omgang.

Nordic-Baltic security in times of uncertainty : the defence-energy nexus – sluttrapport i et felles prosjekt mellom Nupi og The Polish Institute of International Affairs: «The project sought to explore Polish and Norwegian perceptions of the post-2014 changes in the security environment, to discover if and how energy questions are present in the thinking about the defence of Poland and Norway in a crisis, and to recommend areas where Polish-Norwegian collaboration could help enhance security in the region».

 

Brexit - et utvalg artikler og rapporter

European Defence and Third Countries after Brexit – Policy Brief fra Nupi: «With the UK’s exit from the EU, the ‘third country’ role in the CSDP will inevitably be altered, as one of the largest military powers in Europe will stand outside of the EU. For current third countries – like Norway and Iceland – this should lead to caution regarding immediate participation and a pragmatic approach to the developments. Energy and resources should not be invested before post-Brexit institutions and practices have been established».

Framework for future EU-UK relations – At a Glance fra European Parliamentary Research Service (EPRS). Kort, 2-siders oversikt, publisert i forkant av brexit-debatten i Europaparlamentet 13. og 14. mars.

Junckers tale til Europaparlamentet 13. mars – Europakommisjonens formann talte i dag i Europaparlamentet i forbindelse med med debatten om retningslinjene om rammen for de framtidige samarbeidet mellom EU og Storbritannia.

EFTA-UK Trade in 2017 – oversikt fra EFTA-sekretariatet: «In 2017, the UK remains EFTA’s third largest export market for goods after Germany and the US. For Norway it is the single largest export market on the back of strong oil and gas exports, while it is Switzerland’s fifth largest market and Iceland’s third largest after the Netherlands and Spain. Vice versa, the EFTA markets contribute about 5 percent of the UK’s external trade for both goods and services».

Exiting the EU: sectoral assessments – Commons Library briefing, UK Parliament: «On 1 November 2017 the House of Commons resolved that the so-called "Brexit Impact Assessments" should be provided to the Committee on Exiting the EU. This short briefing paper sets out the background to the debate and the Government's response to the resolution».


Stortingsbiblioteket overvåker norske og internasjonale nyhetskilder, tidsskrifter og nettsider. Formålet er å fange opp nye politiske initiativ, behandlingen av sentrale saker i de nordiske landene, bakgrunn om saker i media og annen relevant informasjon for EU/EØS-arbeidet i Stortinget. Nyhetsbrevet er rettet mot stortingsrepresentanter og ansatte, men eksterne kan også abonnere.

Følgende har bidratt i denne utgaven: Jeannette Berseth og Erik Eriksen (stortingsbiblioteket), og Tone Kristin Aursland (utredningsseksjonen).

Kontaktinfo

Stortingsbiblioteket: bibl@stortinget.no
Ansvarlig: Jeannette Berseth


Sist oppdatert: 13.03.2018 13:06 


Motta EU/EØS-nytt

Skriv inn din e-postadresse for å motta nyhetsbrevet fra Stortinget




Om nyhetsbrevet