Veiledningen er publisert som en «spørsmål og svar-liste», og tar opp de mest presserende gjennomføringsspørsmålene som sektoren har reist. Kommisjonen omtaler den som den første veiledningen til mobilitetspakke 1, og at flere veiledninger kan bli publisert dersom det er behov.

Den sosiale delen av mobilitetspakken har vært omstridt, og uenigheten mellom medlemslandene har i stor grad utspilt seg over en øst/vest akse. Land som støtter forslaget, blant annet gjennom samarbeidsalliansen Road Alliance (hvor Norge er med), har argumentert med at reformer er nødvendig for å stanse sosial dumping i veitransportsektoren, mens motstanderne mener tiltakene er proteksjonistiske og spesielt skadelig for land på EUs yttergrense.

De vedtatte kjøre- og hvilketidsbestemmelsene innebærer at sjåfører skal vende hjem til hjemsted eller selskapets driftsbase hver fjerde uke, at kjøretøyet skal vende hjem hver åttende uke, og at virksomheten skal betale for sjåførens innkvartering når sjåføren skal gjennomføre normal ukehvil hjemmefra.

Men ordlyden i teksten har blitt tolket ulikt. Noen selskaper har hevdet at sjåfører kan frita arbeidsgivere fra disse pliktene. Et hovedbudskap i Kommisjonens veiledning er at sjåfører må kunne velge mellom hjemsted eller selskapets base, og at selskapet ikke kan unngå forpliktelsen om å tilby en reell mulighet til å returnere. Arbeidet må organiseres deretter - selv om sjåføren selv velger å tilbringe hvile andre steder. Veiledningen omtaler også hvilken dokumentasjon som kreves for at arbeidsgiver skal kunne bevise at reglene overholdes, en presisering av når arbeidsgiver skal dekke reisekostnader, og en klargjøring av om reglene omfatter selvstendige næringsdrivende.

De vedtatte reglene sier at sjåførene skal overnatte utenfor lastebilen ved normal ukehvile (på 45 timer eller mer), for arbeidsgivers regning. Ifølge veiledningen kan ikke myndighetene kreve at sjåførene dokumenterer at ukehvilen skjer utenfor kjøretøyet. Bøter kan bare gis når de blir «tatt på fersken» i en kontroll.

Veiledningen kommer også med presiseringer om sjåførenes registreringsplikt når de krysser landegrenser. Blant annet skal sjåfører i kjøretøy med en analog fartsskriver registrere landene der den daglige arbeidsperioden startet og avsluttes (dette gjaldt tidligere kun kjøretøy utstyrt med digital fartsskriver). Registreringene skal gjøre det mulig å kontrollere overholdelsen av utstasjoneringsreglene for sjåfører og kabotasje.

Regelverket er foreløpig ikke tatt inn i EØS-avtalen. Utenriksminister Ine Eriksen Søreide redegjorde for saken i Europautvalget 20. oktober, og sa at regelendringene er relativt omfattende og må ses i sammenheng med hverandre: «Samferdselsdepartementet har i samarbeid med de andre EFTA- og EØS-landene startet arbeidet med å innlemme de nye reglene i EØS-avtalen».

Flere østeuropeiske land har anlagt søksmål for EU-domstolen knyttet til den sosiale delen av mobilitetspakken. De mener det nye regelverket er diskriminerende for land på EUs yttergrense, og vil medføre økt forurensning. De har også bedt Kommisjonen om å utarbeide en konsekvensutredningen om det de kaller unødvendige reiser med tomme lastebiler gjennom Europa, noe de mener ikke er forenelig med Green Deal og det indre marked. Se EU/EØS-nytt 28. oktober 2020.

Det vedtatte regelverket i mobilitetspakke 1 innføres gradvis. Nye regler for kabotasje og utstasjonering skal gjelde fra februar 2022. Egne skreddersydde regler om utstasjonering av sjåfører var nødvendig, siden spørsmålet har skapt mye forvirring. Denne uken kom EU-domstolen med en uttalelse hvor den slår fast at utstasjoneringsdirektivet får anvendelse for internasjonal transport i veisektoren. Det er en nederlandsk fagforening som har tatt saken til domstolen. Om sjåfører kan betraktes som utstasjonert til et EU-land, beror på en samlet helhetsvurdering og avhenger blant annet av om det er en «tilstrekkelig forbindelse» mellom deres arbeid og landet, uttalte EU-domstolen, og understreket at det faktum at sjåfører fikk instruksjonene fra det nederlandske selskapet, og startet og avsluttet der, er i seg selv ikke nok til å etablere denne forbindelsen.