Europakommisjonen la den 24. oktober frem en handlingsplan for å støtte europeisk vindkraftindustri. Planen inneholder i alt femten konkrete tiltak for å fremme utbygging av vindkraft i EU. Offshore fornybar energi vil være et sentralt bidrag for å nå EUs ambisiøse energi- og klimamål og redusere avhengigheten av importert fossilt brensel. Miljø-NGOer ønsker handlingsplanen velkommen, men uttrykker samtidig bekymring over mangelen på bestemmelser om innbyggerinvolvering.
Forordning om digitale tjenester i det indre marked (DSA – Digital Services Act) innfører omfattende nye forpliktelser for ulike kategorier av digitale tjenestetilbydere. En sentral målsetning med DSA er å bekjempe ulovlig innhold, desinformasjon og samfunnsmessig risiko på nett. Størstedelen av DSA får ikke virkning før 17. februar neste år, men for enkelte aktører gjelder den allerede, herunder for Facebook, Instagram, Tik Tok og X. Kommisjonen har nå utgitt en anbefaling til medlemsstatene om koordinering av reaksjoner på ulovlig innhold frem til 17. februar 2024. Anbefalingen er et ikke-bindende dokument, der Kommisjonen «oppfordrer» medlemsstatene til i størst mulig grad å samarbeide og bidra til håndhevingen av DSA før februar 2024. DSA-forordningen er merket EØS-relevant, men er fortsatt til vurdering hos EFTA-statene. For Norges del vil full innføring av DSA derfor trolig skje betydelig senere enn 17. februar 2024.
I forrige uke skal de viktigste politiske partiene i Europaparlamentet ha blitt enige om et kompromiss om ny forordning om forebygging og bekjempelse av seksuelt misbruk av barn (Child Sexual Abuse Regulation – CSAM-forordningen). Lovforslaget reiser vanskelige spørsmål om avveiing av retten til privatliv på nett og behovet for effektive tiltak for å forhindre og avdekke overgrep mot barn på nettet, og uenigheten har vært stor blant EUs medlemsland. Avstemninger både i Rådet og Europaparlamentet er derfor utsatt. Striden dreier seg særlig om såkalte sporingsordre, som blant annet kan innebære at ende-til-ende-kryptering brytes. Det har også vært bekymring for at kriteriene for å be om en sporingsordre er for uklar, og for at teknologien som benyttes, er for usikker og unøyaktig. Kompromisset som nå er oppnådd, skal blant inneholde krav om målretting av sporingsordre og uavhengig revisjon av teknologien som brukes.
Mandag 16. oktober vedtok IMCO-komiteen og komiteen for internasjonal handel i Europaparlamentet sin posisjon til forordningsforslaget om forbud mot produkter på EU-markedet produsert ved tvangsarbeid. Forordningsforslaget vil lage et rammeverk for å undersøke bruken av tvangsarbeid i bedrifters leverandørkjeder. Rettsakten er merket EØS-relevant. Både svenske og danske myndigheter stiller seg positive til forordningsforslaget. Samtidig anfører Danmark at «Det forventes, at forslaget vil medføre væsentlige statsfinansielle konsekvenser, idet etablering og drift af en eller flere nationale tilsynsmyndighed(er) til at sikre håndhævelse af forordningen vil kræve ressourcer.» Plenumsbehandling av komiteenes posisjoner er tentativt berammet 20. november. Rådet har ennå ikke vedtatt sin posisjon.
Europaparlamentets miljøkomité (ENVI) vedtok 24. oktober sin posisjon til to lovforslag som har vært svært omdiskutert. Vedtakene gjelder forslaget til emballasjeforordning og forordningsforslaget om bærekraftig bruk av plantevernmidler. ENVI stemte også over en ikke-bindende innsigelse mot Kommisjonens forslag om ny godkjenning av markedslisensen for ugressmiddelet glyfosat, som ikke ble vedtatt.
Europaparlamentets industri-, forskings- og energikomité (ITRE) stemte over forordningsforslaget Net Zero Industry Act den 25. oktober. Vedtaket ble gjort med 43 stemmer for, 12 imot og 3 avholdende stemmer. ITREs posisjon inkluderer en mer omfattende liste over teknologier som skal dekkes av forordningen enn Kommisjonens opprinnelige forslag, herunder kjernefysisk fisjon- og fusjonsteknologi. Videre fremmes ideen om etablering av industriklynger («Net-Zero Industry Valleys»). Behandling i plenum skal etter planen foregå under Europaparlamentets sesjon 20.-23. november. Når Rådet har vedtatt sin posisjon kan triologiforhandlinger starte.
Europakommisjonen har lagt frem en EU-strategi for å møte trusler knyttet til ulovlig og farlig bruk av droner ment for sivilt bruk. I meddelelsen fastsetter Kommisjonen en overordnet EU-politikk for å hindre at det økende antallet droner fører til en ukontrollert økning av trusler i det sivile luftrommet. Meddelelsen er ledsaget av to håndbøker som inneholder praktisk veiledning om sentrale tekniske aspekter ved EUs dronepolitikk.