4.1 Generelt om kontrollen

I 2016 har utvalget gjennomført 6 inspeksjoner i Den sentrale enhet (DSE). Utvalget har videre gjennomført inspeksjoner av PST-enhetene i politidistriktene Sør-Trøndelag, Vestfold, Nordland og Sør-Vest.

I inspeksjonene i tjenesten kontrollerer utvalget særlig følgende:

• Tjenestens behandling av personopplysninger (personregistreringer).

• Tjenestens nye og avsluttede forebyggende saker (f-saker) og etterforskingssaker (e-saker). Hvert halvår kontrolleres alle løpende f- og e-saker.

• Tjenestens bruk av skjulte tvangsmidler (for eksempel telefonavlytting og romavlytting).

• Tjenestens utveksling av informasjon med innenlandske og utenlandske samarbeidspartnere.

Under inspeksjonene blir utvalget regelmessig orientert om blant annet PSTs løpende virksomhet, herunder tjenestens nye f- og e-saker, om PSTs trusselvurderinger og om tjenestens samarbeid med andre EOS-tjenester.

Utvalget har også i 2016 hatt oppmerksomhet rettet mot samarbeidet mellom PST og E-tjenesten, særlig knyttet til samarbeidssaker og informasjonsutveksling tjenestene imellom.

Utvalget ba i 2016 om å bli orientert om tjenestens avviksrapportering. PST avdekket at tjenestens eget system for avviksrapportering ikke var tilfredsstillende for avvik knyttet til behandling av personopplysninger. PST orienterte utvalget om at et nytt system for håndtering av avvik vil bli innført. Utvalget vil følge opp PSTs system for avvikshåndtering i 2017.

Under inspeksjonene av de lokale PST-enhetene kontrollerer utvalget papirarkiver. I 2016 stilte utvalget spørsmål om funn av et dokument som ikke var relevant for PSTs arbeid. Det viste seg at PST oppbevarte dokumentet på vegne av politidistriktet. Tjenesten vil sørge for at det formelle omkring slik oppbevaring blir ivaretatt heretter (databehandleravtale15). Utvalget tok tjenestens redegjørelse for dette til orientering.

4.2 PSTs urettmessige behandling av fortrolig kommunikasjon mellom advokat–klient og lege–pasient

Under en inspeksjon i DSE i april 2015 gjennomførte utvalget kontroll av PSTs system for kommunikasjonskontroll. Utvalget foretok målrettede søk etter kommunikasjon som nyter et særlig vern etter straffeprosessloven. Søkene viste at PST oppbevarte 38 samtaler som var fortrolige og beskyttede advokat–klientsamtaler og lege–pasientsamtaler. Utvalgets medlemmer hørte gjennom enkelte av disse samtalene.

Det er i prinsippet ikke et forbud mot at politiet avlytter fortrolig kommunikasjon, men kommunikasjonen nyter et særlig vern, som er nærmere regulert i straffeprosessloven. På samme måte som retten ikke kan ta imot forklaring fra advokater, leger mv. om «noe som er betrodd dem i deres stilling»16, plikter påtalemyndigheten å «snarest mulig»17 tilintetgjøre opptak og notater fra kommunikasjonskontroll om det samme.

De kontrollerte samtalene var avlyttet i perioden september 2009 til februar 2015. I avsluttende uttalelse til PST i 2016 ga utvalget uttrykk for at tjenesten skulle ha tilintetgjort disse samtalene «snarest mulig», og fant det derfor klart kritikkverdig at PST fortsatt oppbevarte samtalene i sitt system ved utvalgets inspeksjon i april 2015. Ved avslutningen av saken ga utvalget følgende uttalelse:

«Utvalget legger til grunn at de 38 samtalene, som PST innhentet ved kommunikasjonskontroll i perioden september 2009 til februar 2015 og som fremgår av vedlegget til utvalgets brev 10. juni 2015, i all hovedsak er fortrolige og beskyttede advokat-klientsamtaler og lege-pasientsamtaler, jf. straffeprosessloven § 119. Utvalget mener dermed at tjenesten skulle ha tilintetgjort disse samtalene 'snarest mulig', jf. straffeprosessloven § 216g bokstav b, og finner det derfor klart kritikkverdig at PST fortsatt behandlet (oppbevarte) samtalene … ved utvalgets kontroll i april 2015.

…

Til samtale nr. 19, jf. vedlegget til utvalgets brev 10. juni 2015, skriver PST i tjenestens brev 29. januar 2016 at '[s]amtalen ble ikke slettet da den ikke ble oppfattet som en advokat–klientsamtale'. I forbindelse med utvalgets kontroll ble følgende notert fra tjenestens sammendrag … knyttet til den aktuelle samtalen: '[Person] ringer [person] og samtaler om rettssaken'. Utvalget mener at tjenestens sammendrag taler for at også dette er vernet og fortrolig advokat-klientkommunikasjon. PST kritiseres derfor også for ikke å ha tilintetgjort denne samtalen tidligere i henhold til straffeprosessloven § 216g.

Utvalget merker seg at PST anser det som svært beklagelig at denne typen samtaler er å finne i [tjenesten], og at samtlige samtaler nå er eller vil bli slettet. For utvalget indikerer dette at tjenesten allerede har tatt til seg det som er kjernen i denne uttalelsen fra utvalget. Det er positivt.»

4.3 Manglende revurdering etter fem år

4.3.1 Bakgrunn

En sentral del av utvalgets inspeksjoner i PST er kontrollen med tjenestens arbeids- og etterretningsregister, Smart. Arbeidsregistreringer som ikke er tilført nye opplysninger etter fem år, skal gjennomgås av tjenesten, jf. politiregisterforskriften § 22-3 tredje ledd. Opplysningene skal slettes dersom de ikke lenger er nødvendige for formålet. Utvalget stilte i en sak spørsmål om årsaken til at opplysninger ikke var revurdert, selv om registreringene ikke var tilført nye opplysninger på mer enn fem år.

4.3.2 Kriteriet «nye opplysninger»

Om en person var det sist tilført opplysninger i 2009, men vedkommende var omhandlet i en trusselvurdering i en logg fra 2012. Opplysninger om personen var ikke revurdert. Utvalget stilte spørsmål om tolkningen av kriteriet «nye opplysninger» og hvilke kriterier som ligger til grunn for å avbryte fristen for revurdering etter fem år. PST opplyste at det for å avbryte fristen må tilflyte tjenesten ny informasjon som ikke tidligere har vært kjent og som anses relevant for tjenestens oppgaveutførelse. Den tekniske utformingen av Smart hadde medført at også andre registreringer, herunder loggføringen, avbrøt fristen. Tjenesten var oppmerksom på at dette ga uheldige utfall, og hadde endret kriteriene for hva som utløste fristavbrytelse, slik at siste registrerte etterretningshendelse danner utgangspunktet for beregning av fristen. PST bemerket at endringen av ressurshensyn ikke var gitt tilbakevirkende kraft, slik at opplysninger om ca. 100 personer først vil revurderes senest fem år etter siste registrering. Opplysninger om personen utvalget stilte spørsmål om, var i denne kategorien, og opplysningene ble slettet.

Utvalget sa seg enig i tjenestens tolkning av «nye opplysninger» og merket seg at så mange som 100 personer av ressurshensyn ikke var omfattet av endringene i datascriptet18 i Smart. På generelt grunnlag minnet utvalget om at ressurshensyn og eventuelle svakheter ved datatekniske løsninger ikke fritar PST fra å følge gjeldende regelverk.

4.3.3 Revurdering av opplysninger om juridiske personer

Relatert til registrering av en virksomhet opplyste PST i sitt svar at datascriptet ikke legger opp til revurdering av organisasjoner. Utvalget pekte på at «registrerte» i politiregisterloven § 2 nr. 6 omfatter både fysiske og juridiske personer, og at kravet til revurdering i forskriften § 22-3 tredje ledd ikke er begrenset til personopplysninger. PST sa seg enig med utvalget i at juridiske personer også omfattes av kravet, og opplyste at tjenesten vil se på muligheten for å innta juridiske personer i datascriptet for femårsrevurdering. Utvalget uttalte at en slik endring bør la seg gjennomføre.

PST har etter utvalgets avsluttende uttalelse vist til at det er tekniske utfordringer knyttet til etterlevelse av regelverkets krav til revurdering av opplysninger, men at tjenesten vil se på muligheter for å endre praksis. Utvalget forventer at det påpekte snarlig bringes i orden og vil følge opp saken i 2017.

4.4 Registrering av opplysninger om person som har vært mistenkt i straffesak

I en sak stilte utvalget spørsmål til PST om bakgrunnen for at arbeidsregistreringene knyttet til en person ikke var blitt revurdert i henhold til femårsregelen, jf. politiregisterforskriften § 22-3 tredje ledd. PST viste til at vedkommende hadde inngått i en etterforskningssak og svarte videre at politiregisterlovens bestemmelser om sletting og sperring av opplysninger19 ikke gjelder for «opplysninger i straffesaksdokumenter». Utvalget stilte spørsmål om tjenesten mente at samtlige registreringer på personer i Smart som har vært mistenkt i en etterforskingssak, omfattes av begrepet «straffesaksdokumenter» i politiregisterforskriften § 25-2.

PST uttalte at begrepet har vært gjenstand for omfattende rettspraksis, og viste til at sakens dokumenter etter gjeldende rett omfatter «omtrent alle dokumenter som produseres under etterforskingen». Utvalget oppfattet tjenesten dit hen at den mener at samtlige arbeidsregistreringer på objekter i Smart som har vært mistenkt i en etterforskingssak, er unntatt fra kravet om femårsrevurdering, ettersom dette er «opplysninger i straffesaksdokumenter».

Ved avslutningen av saken uttalte utvalget følgende:

«Utvalget er ikke enig i PSTs tolkning av regelverket. Utvalget kan ikke se at det gjelder unntak fra kravet om femårsrevurdering av arbeidsregistreringer i Smart for opplysninger om personer som har vært mistenkt i etterforskingssak. PSTs tolking av regelverket innebærer, slik utvalget oppfatter det, at arbeidsregistreringer på objekter som har vært tilknyttet en etterforskingssak aldri skal revurderes og eventuelt slettes. Utvalget mener det er lite sannsynlig at dette har vært lovgivers hensikt. Det vises til at unntaket fra sletting og sperring i politiregisterforskriften § 25-2 knytter seg til 'straffesaksdokumenter', og ikke til 'arbeidsregistreringer' etter politiregisterforskriften § 22-3 tredje ledd. Etter utvalgets oppfatning må det derfor skilles mellom opplysninger som journalføres i en etterforskingssak og som må anses som 'straffesaksdokumenter', og de etterretningsopplysninger som inntas som arbeidsregistreringer i Smart.

Utvalgets uttalelse gir PST en oppfordring til å endre sin praksis, og utvalget ber PST om en tilbakemelding om hva som blir foretatt, jf. kontrollinstruksen § 7 siste ledd.»

PST har også i denne saken vist til at det er tekniske utfordringer knyttet til etterlevelse av regelverkets krav til revurdering av opplysninger, men at tjenesten vil se på muligheter for å endre praksis. Utvalget forventer at det påpekte snarlig bringes i orden, og vil følge opp saken i 2017.

4.5 PSTs behandling av opplysninger om døde personer

Det følger av politiregisterforskriften § 22-3 første ledd at opplysninger ikke skal oppbevares lenger enn nødvendig ut fra formålet med behandlingen. PST har tidligere opplyst til utvalget at dersom en person som er registrert i Smart dør, skal opplysningene om vedkommende slettes fra Smart, eller det skal gis en ekstraordinær begrunnelse for hvorfor det fortsatt er nødvendig å behandle opplysninger om vedkommende. Utvalget har i meldingsåret merket seg at tjenesten fortsatt behandlet opplysninger i Smart om tre personer etter at de var døde, og stilte spørsmål ved grunnlaget for behandlingen. Som følge av utvalgets spørsmål slettet PST opplysninger om personene fra registeret.

Utvalget kritiserte tjenesten for å ha behandlet opplysninger om personene i flere år etter deres død uten at dette var nødvendig.

Utvalget registrerte at det totalt sett ble behandlet opplysninger om 367 personer i Smart etter deres død.

I årsmeldingen for 2012 skrev utvalget at PST vurderte å innføre en rutine som fanger opp at personer dør, slik at det kan foretas en ekstraordinær gjennomgang av opplysningene om dem. På spørsmål fra utvalget i meldingsåret svarte PST at en slik rutine ikke var etablert.

Utvalget uttalte til PST at tjenesten bør innføre en slik rutine. Utvalget ba samtidig PST om å vurdere om det fortsatt er grunnlag for å behandle opplysninger om alle personene som etter registreringen har avgått ved døden. PST uttalte at det er en svakhet ved systemet at registrering av dødsfall ikke automatisk utløser krav om gjennomgang av registreringen. Tjenesten opplyste at den arbeider med en månedlig rutine for kvalitetssikring og vedlikehold av opplysninger i Smart, der blant annet personer som er avgått ved døden vil revurderes. PST hadde ved årsskiftet ikke ferdigstilt gjennomgangen som utvalget har etterspurt.

Utvalget merker seg at tjenesten arbeider med en teknisk løsning for å sikre at registreringer blir revurdert kort tid etter at tjenesten får inn opplysninger om registrerte personers dødsfall. Utvalget vil i 2017 følge opp tjenestens gjennomgang av opplysninger om personer som etter registreringen har avgått ved døden.

4.6 Kontroll av PSTs kildearbeid

Den 13. mars 2014 avga utvalget særskilt melding til Stortinget om undersøkelse av påstander om politisk overvåking og PSTs bruk av Christian Høibø som kilde. Under henvisning til den særskilte meldingen og komiteens merknader til denne20 besluttet utvalget å foreta stikkprøver i tjenestens system for kildearbeid (KildeSys)21. I 2015 gjennomgikk utvalget stikkprøver fra KildeSys som PST hadde anonymisert. I 2016 uttrykte utvalget en forventning om at PST skiller kildeidentiteter ut fra KildeSys, slik at utvalget kan foreta selvstendige søk i systemet. Utvalgets innsynsrett i tjenestens kildearbeid har vært et tema mellom utvalget og PST i 2016.

Både erfaringene fra utvalgets særskilte melding i 2014 og de ovennevnte stikkprøvene i 2015 har etter utvalgets syn vist at det er et behov for å føre kontroll med opplysninger som behandles som ledd i PSTs kildeføring. Et sentralt formål er «å klarlegge om og forebygge at det øves urett mot noen», herunder kilden selv, jf. EOS-kontrolloven § 2 første ledd nr. 1.

I henhold til EOS-kontrolloven § 4 kan utvalget «kreve innsyn i … forvaltningens arkiver og registre, lokaler, installasjoner og anlegg av enhver art». Utvalgets «beslutninger om hva det skal søkes innsyn i og om omfanget og utstrekningen av kontrollen er bindende» for PST, jf. EOS-kontrollinstruksen § 6. Tjenesten har rett til å få sine eventuelle protester protokollert og inntatt i utvalgets årsmeldinger, jf. EOS-kontrollinstruksen § 6. På den måten vil Stortinget kunne ta stilling til om utvalget har søkt mer omfattende innsyn enn nødvendig og dermed korrigere EOS-utvalgets kurs.

Utvalget skal etter EOS-kontrollinstruksen § 5 ikke søke mer omfattende innsyn i graderte opplysninger enn det som er nødvendig for kontrollformålene, samt iaktta hensynet til kildevernet. EOS-tjenestene kan ikke påberope seg denne bestemmelsen som hjemmel for å nekte EOS-utvalget innsyn. En del av utvalgets søkearbeid i tjenestenes systemer innebærer å avstå fra ytterligere innsyn i det øyeblikk det er klarlagt at videre innsyn ikke er nødvendig for kontrollformålene. Det er høy oppmerksomhet i utvalget og sekretariatet om denne instruksen fra Stortinget.

Skriftlig og muntlig dialog mellom PST og utvalget har vist at selv om det er forståelse for hverandres synspunkter, har PST prinsipielle motforestillinger til EOS-utvalgets oppfatning om at kun kildens navn og fødselsnummer unntas fra utvalgets regulære kontroll.

Det er redegjort for PSTs innvendinger i evalueringsutvalgets rapport22:

«PSTs begrunnelse for ønsket om å holde informasjon som kan avsløre identiteten til tjenestens kilder utenfor EOS-utvalgets innsyn er på generelt grunnlag knyttet til faren for at kilder vil slutte å dele informasjon med tjenesten dersom den ikke kan gi kildene et ubetinget løfte om anonymitet. I det enkelte tilfelle kan det også være grunn til å frykte for kildens liv og sikkerhet dersom informasjonen kommer ut.

…

Selv om kildens navn ikke fremkommer, viser PST til at bakveisidentifisering alltid vil være mulig fordi informasjonsbildet inneholder beskrivelse av andre identifiserende elementer. PSTs argumentasjon bygger ikke på en konkret antakelse om at EOS-utvalget vil bryte taushetsplikten, men på en generell bekymring for økt risiko for informasjonsspredning dersom EOS-utvalget gis innsyn.»

PST mener at også andre opplysninger enn kildens navn, som sett i sammenheng kan lede en til kildens identitet (kontekstopplysninger), må unntas fra utvalgets kontroll.

Hvilke kontekstuelle opplysninger som kan lede en til kildens identitet, vil bero på en skjønnsmessig vurdering. Hvis en slik vurdering skal tilligge tjenesten, kan utvalget risikere at PST unntar mer enn det utvalget ville ment er nødvendig for kontrollformålet. Dette vil kunne gripe inn i utvalgets mulighet til å oppnå formålet med kontrollen. For å kunne utføre kontrolloppgavene det er pålagt i EOS-kontrolloven, mener utvalget at det må kunne søke i PSTs systemer for behandling av kildemateriale – men slik at kildenes navn og fødselsnummer ikke eksponeres.

EOS-kontrollinstruksen § 13 nr. 3 bokstav g bestemmer at utvalgets årsmelding bør omfatte «en omtale av saker eller forhold som bør behandles av Stortinget». Utvalget imøteser på denne bakgrunn Stortingets syn på utvalgets videre kontroll av PSTs kildearbeid, i lys av fremstillingen ovenfor.

4.7 Nye funn på filområdet i PST-nett

I de fire foregående årsmeldingene har utvalget omtalt sin kritikk av PST for å ha behandlet etterretnings- og personopplysninger utenfor det ordinære etterretningssystemet. Under en inspeksjon i 2016 fant utvalget ytterligere etterretningsopplysninger på det såkalte I-området (i filstrukturen i Windows)23, og utvalget ba PST om en redegjørelse for behandlingen av opplysningene.

Det er ikke et lovkrav at etterretningsopplysninger behandles i spesifikke systemer, men loven stiller krav til opplysningenes formålsbestemthet, nødvendighet og relevans. For å etterleve kvalitetskravene har PST tidligere nedfelt i sine interne retningslinjer at etterretningsopplysninger kun skal behandles i etterretningsregisteret Smart.

I svar til utvalget redegjorde PST for de tjenstlige behov for å behandle etterretningsopplysninger på I-området og at de ovennevnte interne retningslinjene vil bli endret fordi dagens system «ikke medfører en effektiv løsning av samfunnsoppdraget». PST orienterte utvalget om at omleggingen vil medføre behov for intern kontroll av opplysningene som lagres på filområdet.

Utvalget tok til orientering at PST vil endre sine retningslinjer og at det vil bli iverksatt et arbeid for å sikre at tjenesten kan føre internkontroll også med opplysningene som behandles i filstrukturen.

Utvalget la til grunn at PST i det varslede arbeidet også ser hen til og tilrettelegger for utvalgets kontroll av etterretningsopplysninger, og ba om å bli holdt orientert om det videre arbeidet. Endelig ba utvalget om å få en presis oversikt over samtlige filområder som skal brukes til behandling av etterretningsopplysninger.

Ved avslutningen av saken bemerket utvalget at det i lys av den flerårige korrespondansen mellom PST og utvalget om behandling av opplysninger i filstrukturen hadde forventet at PST på eget initiativ hadde orientert utvalget om sin endrede praksis på området.

4.8 PSTs anmodninger om registrering av personer i Schengen Informasjonssystem (SIS)

EOS-utvalget har i årsmeldingene for 2014 og 2015 omtalt PSTs informasjonsutveksling gjennom Schengen Informasjonssystem (SIS). Utvalget har vært opptatt av at Kripos har tilstrekkelig informasjon og grunnlagsdokumentasjon til å vurdere om vilkårene for SIS-registrering er oppfylt når PST anmoder om dette. I årsmeldingen for 2015 pekte utvalget på at regelverket må endres eller klargjøres dersom det skal gjelde særregler for PSTs bruk av SIS.

Justis- og beredskapsdepartementets tilbakemelding i april 2016 bekreftet utvalgets forståelse av at PST må gi Kripos nødvendig grunnlagsdokumentasjon, slik at Kripos på selvstendig grunnlag kan vurdere om vilkårene for SIS-registrering er oppfylt. Dersom graderte opplysninger er nødvendig for å kunne vurdere om vilkårene for SIS-registrering er oppfylt, men PST ikke vil eller kan dele slik gradert informasjon med Kripos, kan ikke vedkommende registreres i SIS.

Når det gjelder vilkårene for registrering i SIS, pekte departementet på at det må «foreligge konkrete holdepunkter som tilsier at personen representerer en alvorlig trussel mot rikets sikkerhet», og at «behovet for registrering må … være forankret i objektive fakta som tilsier at registrering av opplysninger er nødvendig for formålet med registreringen». Etter departementets vurdering er det ikke grunnlag for å innfortolke et vilkår om at det må foreligge en «begrunnet mistanke» i begrepet forebygge, gitt at de øvrige vilkårene i bestemmelsen er oppfylt.

Justis- og beredskapsdepartementets tilbakemelding har vært klargjørende for utvalgets videre kontroll av PST på dette punktet.

Den løpende kontrollen av PSTs anmodninger om SIS-registreringer i 2016 har gitt utvalget det generelle inntrykk at PSTs anmodninger om og forlengelser av SIS-registreringer inneholder mer utfyllende informasjon til Kripos enn tidligere. Utvalget har ikke stilt spørsmål til PST i 2016 knyttet til anmodninger om SIS-registreringer.

4.9 Informasjonsutveksling med utenlandske samarbeidende tjenester/etater

4.9.1 Norske personer registrert i databasen tilhørende Terrorist Screening Center (TSC)

I årsmeldingene for 2013 og 2014 omtalte utvalget at det ble gjort kjent med at det var behandlet opplysninger om et nokså stort antall norske personer i en database tilhørende Terrorist Screening Center (TSC), som er en avdeling i FBI som har til formål å identifisere mistenkte eller potensielle terrorister. Utvalget har tidligere understreket at det er problematisk at det i FBI-databasen TSC er behandlet opplysninger om norske personer og personer med norsk tilknytning uten at man vet grunnlaget for hvorfor disse er registrert. I årsmeldingen for 2014 fremgår det at justis- og beredskapsministeren orienterte utvalget om at han ville fortsette å følge opp saken overfor amerikanske myndigheter og gi et fyllestgjørende svar på utvalgets spørsmål når slik avklaring foreligger.

EOS-utvalget har i 2016 bedt Justis- og beredskapsdepartementet om å få oppgitt hva som er status i departementets oppfølging av saken i etterkant av utvalgets årsmelding for 2014, inkludert den eventuelle videre dialogen som har vært med amerikanske myndigheter. Utvalget har ved tre anledninger24 henvendt seg til departementet i saken, uten å ha fått noe svar.

Under utvalgets inspeksjon i DSE i juni 2016 opplyste PST at tjenesten har tatt opp problemstillingen med FBI. PST skal ha bedt om at navnene i databasen kvalitetssikres, slik at personer som ikke skal stå der, blir fjernet fra databasen.

4.9.2 Utlevering av opplysninger til utenlandsk tjeneste

Under en av utvalgets inspeksjoner i 2015 gjennomgikk utvalget etterretningsinformasjon i Smart der det fremgikk at PST hadde mottatt en forespørsel fra en utenlandsk tjeneste utenfor EU om å identifisere eieren av et telefonnummer. Telefonnummeret hadde ringt inn anonyme meldinger med trusler om eksplosjoner i et tredjeland. PST oversendte denne tjenesten informasjon om en norsk statsborger som var eier av telefonnummeret, herunder personopplysninger om antall registrerte straffesaker og registreringer i PO25.

PST er etter politiloven § 17c pålagt å samarbeide med andre lands politimyndigheter og sikkerhets- og etterretningstjenester, og kan etter politiregisterloven § 22 utlevere opplysninger til utlandet etter nærmere bestemte regler.

Utvalget mente saken burde følges opp fordi det kunne stilles spørsmål om det var nødvendig å oversende informasjonen om registrerte straffesaker og registreringer i PO til den aktuelle tjenesten. På spørsmål fra utvalget anførte PST at tjenesten vurderte det som nødvendig og relevant å opplyse den utenlandske tjenesten om at vedkommende person var kjent av norsk politi. Dette var fordi det ikke kunne utelukkes at det var personen som hadde ringt inn truslene om eksplosjoner, selv om PST hadde indikasjoner på at det kunne være en tredjeperson som disponerte telefonnummeret. Opplysningene om personen ville sette tredjelandets tjeneste i bedre stand til å vurdere situasjonen og håndtere truslene. Det ble også av PST ansett som viktig å opplyse den utenlandske tjenesten så godt som mulig i saken, «av hensyn til å opprettholde et tilfredsstillende samarbeid med dette landets tjenester på kontraterrorfeltet».

PST opplyste for øvrig at det i dag foreligger oppdaterte rutiner for utlevering av opplysninger, som blant annet sikrer at det foretas en særskilt risikovurdering ved utlevering av personopplysninger til land utenfor EU. Ifølge PST sikrer tjenesten i større grad enn tidligere notoritet på vurderinger som gjøres underveis.

I avsluttende brev til PST påpekte utvalget at hensynet til «å opprettholde et tilfredsstillende samarbeid med [det aktuelle landets] tjenester på kontraterrorfeltet» fremstår som irrelevant i vurderingen av om personopplysningene til den norske statsborgeren skulle utleveres til den utenlandske tjenesten. Utvalget bemerket at «hensynet til [personens] personvern må gå foran ønsket om et tilfredsstillende samarbeid med [det aktuelle landets] tjenester».

For øvrig lot utvalget saken bero med den forklaringen tjenesten ga, da utvalget kom til at PSTs svar var tilfredsstillende når det gjaldt vurderingen av hvorvidt det faktisk var nødvendig og relevant å oversende informasjonen til den utenlandske tjenesten.

4.10 PSTs bistandsoppdrag til politiet

PST kan bistå det ordinære politiet både i og utenfor straffesak. Tjenestens adgang til å samarbeide med og bistå det ordinære politiet er uttrykkelig hjemlet i bestemte tilfeller.26 Utvalget har tidligere uttrykt overfor PST at det er enig i at disse bestemmelsene ikke er til hinder for at PST på anmodning kan samarbeide med det ordinære politiet også på andre områder enn de som er uttrykkelig nevnt. Av PST-instruksen § 9 tredje ledd fremgår det at PST kan bistå det øvrige politiet i forbindelse med «bekjempelse av organisert kriminalitet, samt forbrytelser mot menneskeheten, folkemord og grove krigsforbrytelser».

4.10.1 Bistand til politiet i straffesak

I årsmeldingen for 2014 orienterte utvalget om at det hadde stilt spørsmål til en arbeidsregistrering opprettet på bakgrunn av en bistandssak til det ordinære politiet. PST mente at råmaterialet fra slike oppdrag kan oppbevares «så lenge det anses nødvendig».

Under henvisning til politiregisterforskriften § 21-1 nr. 7, der det fremgår at det bare kan behandles hvilken informasjon som er utlevert, hvem som er mottaker og hvorfor opplysningene er utlevert, påpekte utvalget blant annet at PST ikke har hjemmel til å behandle rådata etter at bistandsoppdraget er utført. Utvalget bemerket at grunnlaget for behandlingen av informasjon ved bistandsoppdrag er uklart, noe PST var enig i. PST ville ta opp uklarheten rundt regelverket for behandling av informasjon ved bistandsoppdrag med Justis- og beredskapsdepartementet.

Departementet uttalte senere følgende om problemstillingen:

«Departementet er enig i at politiregisterloven § 64 tredje ledd nr. 5 ikke hjemler behandling av opplysninger i disse tilfellene, men man kan ikke se at det er behov for endringer i politiregisterloven. Når PST bistår det øvrige politi i etterforsking etter politiloven § 17 b annet ledd er det tale om behandling av opplysninger i straffesaker. Det fremgår både av politiregisterloven § 5 nr. 1 og § 64 annet ledd at behandling av opplysninger i straffesaker følger reglene i straffeprosessloven, og dette gjelder helt frem til straffesaken er endelig avsluttet. Som følge av dette inneholder politiregisterloven ingen særskilte regler for behandling av opplysninger i straffesaker. Det vises her også til at politiregisterloven ikke var ment å medføre noen endringer i forhold til tidligere rett hva gjelder behandling av opplysninger i straffesaker.

Etter hva departementet kan se vil det være naturlig at de opplysninger PST fremskaffer i forbindelse med bistand blir tatt inn i straffesakens dokumenter eller blir registrert som ledd i den interne saksbehandlingen, jf. politiregisterforskriften § 26-2. Etter at straffesaken er avsluttet vil opplysningene ikke kunne viderebehandles av PST, med mindre det finnes et selvstendig grunnlag for behandling av opplysningene etter politiregisterloven § 64. I den grad PST har behov for å dokumentere hvordan bistandsoppdraget er gjennomført etter at straffesaken er avsluttet, antar departementet at slik informasjon vil kunne lagres uten at personopplysninger fremkommer.»

Utvalget merket seg Justis- og beredskapsdepartementets redegjørelse og noterte seg at «PST tar departementets redegjørelse til etterretning, og vil finne en snarlig løsning for implementeringen av deres lovtolkning». Utvalget tok senere PSTs redegjørelser for dette til orientering.

Utvalget merket seg for øvrig at opplysningene som er behandlet om den aktuelle personen som arbeidsregistreringer i Smart, ville bli slettet. På bakgrunn av de registrerte opplysningene fant utvalget også grunn til å peke på at politiregisterlovens virkeområde ikke er avgrenset til personopplysninger. Loven regulerer også PSTs behandling av opplysninger om blant annet juridiske personer, jf. politiregisterloven § 3.

4.10.2 Bistand til politiet utenfor straffesak

PST svarte ikke direkte på utvalgets øvrige spørsmål om tjenestens grunnlag for å behandle (person)opplysninger ved bistand til det ordinære politiet utenfor straffesak. Sett på bakgrunn av at PST opplyste at det ikke har vært gitt slik bistand fra PST til det ordinære politiet de siste 10 årene som har medført behandling av personopplysninger, lot utvalget spørsmålet bero med den forklaring som PST ga.

4.11 Klagesaker for utvalget

Utvalget har i 2016 mottatt 20 klager rettet mot PST, mot 14 i 2015. Utvalgets uttalelser til klagere skal være ugraderte. Opplysning om at noen har vært gjenstand for overvåkingsvirksomhet eller ikke, anses som gradert hvis ikke annet blir bestemt. Det fremgår av EOS-kontrollinstruksen at det ved klager mot PST kun skal uttales om klagen har gitt grunn til kritikk eller ikke.27

Utvalget har i 2016 uttalt kritikk mot PST i to klagesaker. Utvalget har i begge sakene henvendt seg til Justis- og beredskapsdepartementet med anmodning om å gi en fyldigere tilbakemelding, jf. EOS-kontrollinstruksen § 8 andre ledd. Departementet har ennå ikke svart, også etter utsatte frister og gjentatte purringer. Ved utvalgets sluttbehandling28 av denne årsmeldingen har departementet brukt henholdsvis to og tre måneder etter utvalgets første henvendelse29. Som en konsekvens opplever klagerne uforholdsmessig lang saksbehandlingstid i sine klager til utvalget. Det er uforståelig at Justis- og beredskapsdepartementet ikke har besvart utvalgets anmodninger.

For utvalget er det stadig en stor utfordring at det i begrenset grad kan gi klagere begrunnelse for utvalgets kritikk av PST i klagesaker, se kapittel 3.