Meld feil

7. Etterretningstjenesten (E-tjenesten)

7.1 Generelt om kontrollen

Utvalget har i 2016 gjennomført 4 inspeksjoner av E-tjenesten sentralt, i tillegg til inspeksjon av E-tjenestens avdeling ved Forsvarets Operative Hovedkvarter (FOH), se kapittel 8.1.

Utvalget skal sikre at virksomheten i E-tjenesten holdes innenfor tjenestens fastlagte oppgaver og at det ikke øves urett mot noen, jf. EOS-kontrollinstruksen § 11 nr. 1 bokstav a. Utvalget er i sin kontroll av E-tjenesten særlig opptatt av at tjenesten ikke bryter med det lovfestede forbudet mot å overvåke eller på annen fordekt måte innhente informasjon om norske fysiske og juridiske personer som oppholder seg på norsk territorium, jf. e-loven § 4 første ledd. I inspeksjonene i E‑tjenesten fører utvalget kontroll med følgende punkter:

Tjenestens tekniske informasjonsinnhenting.
Tjenestens informasjonsutveksling med innenlandske og utenlandske samarbeidende tjenester.
Tjenestens datasystemer.
Foreleggelsessaker for Forsvarsdepartementet og interne godkjenningssaker.49

Under inspeksjonene blir utvalget regelmessig orientert om E-tjenestens løpende virksomhet, blant annet om tjenestens samarbeidssaker med andre EOS-tjenester, trusselsituasjonen og foreleggelsessaker for Forsvarsdepartementet, samt interne godkjenninger. Dette kan være godkjenninger av overvåking eller deling av informasjon om norske rettssubjekter til utenlandske partnere. Slike godkjenninger kan for eksempel gi E-tjenesten en intern tillatelse til å overvåke en nordmanns kommunikasjonsutstyr når personen er i utlandet. Lovgivningen stiller her ikke krav om ekstern tillatelse fra retten, slik som for PST når det gjelder for eksempel kommunikasjonskontroll.

Et annet sentralt kontrollpunkt for utvalget er å føre tilsyn med at tjenesten overholder Forsvarsdepartementets bestemmelser om innsamling av informasjon om norske personer utenfor norsk territorium, og at tjenesten for øvrig respekterer rettighetene som oppstilles i Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK), herunder EMK artikkel 8 om retten til respekt for privatliv.

E-tjenesten har også i 2016 orientert utvalget om avvik i sin tekniske innsamling. Utvalget har stilt oppfølgingsspørsmål til ett av tilfellene. Utvalget vil orientere om resultatet av undersøkelsen i neste årsmelding.

Utvalget har i 2016 holdt seg oppdatert om utviklingen innenfor tjenestens tekniske systemer, installasjoner og kapasiteter. Utvalgets teknolog og tekniske sakkyndige har hatt flere møter med E-tjenesten i meldingsåret, med det formål å styrke EOS-utvalgets tekniske forståelse på dette feltet. Kompetansebyggingen i utvalget vil være av stor betydning for utvalgets evne til å forstå den tekniske utviklingen i tjenesten, og for å opprettholde en effektiv kontroll med E-tjenestens virksomhet også fremover.

7.2 Særskilt melding om rettsgrunnlaget for E-tjenestens overvåkingsvirksomhet

EOS-utvalget varslet i årsmeldingen for 2015 at det i 2016 ville overlevere en særskilt melding til Stortinget om hjemmelsgrunnlaget for E-tjenestens overvåkingsvirksomhet. Meldingen ble avgitt til Stortinget 17. juni 2016. EOS-utvalget mente at den faktiske, teknologiske og rettslige utviklingen som har funnet sted siden etterretningsloven ble vedtatt, ga grunnlag for å melde fra til Stortinget om et mulig behov for endringer i Etterretningstjenestens regelverk.

Kontroll- og konstitusjonskomiteen avga sin innstilling til Stortinget 31. januar 201750 med forslag til Stortinget om å gjøre følgende vedtak:

«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag til en revidert lov om Etterretningstjenesten.»

EOS-utvalget har etter avgivelsen av meldingen kontrollert Etterretningstjenesten på ordinær måte og i tråd med redegjørelsen for kontrollopplegget gitt i den særskilte meldingen. Utvalget vil fortsette med det også i 2017.

7.3 Utvalgets innsynsrett i E-tjenesten

Utvalget har i tidligere årsmeldinger gitt utfyllende redegjørelser for utvalgets innsynsrett i E-tjenesten. I henhold til EOS-kontrolloven § 4 kan utvalget «kreve innsyn i … forvaltningens arkiver og registre, lokaler, installasjoner og anlegg av enhver art». Stortinget besluttet i et plenarvedtak i 1999 at det skulle gjelde en særskilt prosedyre for tvist om innsyn i E-tjenestens dokumenter. Vedtaket førte ikke til endring i utvalgets lov eller instruks.51 Bakgrunnen for Stortingets vedtak fra 1999 er den særlige sensitiviteten som knytter seg til enkelte av E-tjenestens kilder, identiteten til personer i okkupasjonsberedskapen og spesielt sensitive opplysninger mottatt fra utenlandske samarbeidende tjenester.

EOS-utvalget ba i 2013 Stortinget avklare om utvalgets innsynsrett slik den er nedfelt i lov og instruks skal gjelde fullt ut også for E-tjenesten, eller om Stortingets vedtak fra 1999 skal opprettholdes. På Stortingets anmodning er spørsmålet behandlet i rapporten fra Evalueringsutvalget for EOS-utvalget, som ble avgitt til Stortinget 29. februar 2016.52 Etter en drøftelse konkluderte Evalueringsutvalget slik:

«I lys av dette foreslår Evalueringsutvalget at EOS-utvalget gis en ubetinget innsynsrett også i Etterretningstjenestens særlige sensitive informasjon, likevel slik at utvalgets plikt til å balansere kontrollbehovet opp mot hensynene til rikets sikkerhet, vern av kilder og samarbeidet med andre land skjerpes. Innenfor en slik løsning kan dagens ordning der særlig sensitiv informasjon holdes utenfor EOS-utvalgets frisøksadgang opprettholdes, slik at innsyn bare gis på anmodning fra utvalget. Videre foreslår Evalueringsutvalget at innsyn bare gis til EOS-utvalgets leder og nestleder. Disse to kan beslutte om det skal gis kritikk i saker som involverer særlig sensitiv informasjon. Leder og nestleder må videre være enige for at kritikk skal uttales i disse sakene. Den generelle regelen om at utvalget avgjør hva det skal søke innsyn i og omfanget av og utstrekningen av kontrollen bør, etter Evalueringsutvalgets syn, gjelde også her.»

Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité har i sin innstilling53 til Evalueringsutvalgets rapport bemerket følgende:

«Komiteen registrerer at Evalueringsutvalget drøfter begrensningene i EOS-utvalgets innsyn i Etterretnings-tjenesten. I utgangspunktet har EOS-utvalget full innsynsrett, men såkalt «særlig sensitiv informasjon» er unntatt. Evalueringsutvalget foreslår at EOS-utvalgets leder og nestleder skal ha innsyn også i denne. Etter komiteens syn vil en ordning føre til en uheldig todeling i EOS-utvalget, der enkelte medlemmer har dårligere forutsetninger for å gjennomføre kontrollen enn andre.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, mener begrensningen i innsynet i «særlig sensitiv informasjon» må løses enten ved at et samlet EOS-utvalg gis tilgang, eller ved at dagens ordning, basert på Stortingets vedtak fra 1999, opprettholdes. Flertallet mener at dagens ordning med ugraderte transparente kriterier for hvilke deler av Etterretningstjenestens virksomhet som er unntatt løpende demokratisk kontroll, bør videreføres. Flertallet understreker også at utvalget må ha mulighet til å gå inn i saker i denne kategorien der de mottar klager.»

Det fremgår også av innstillingen at representanter fra komiteen vil fremme forslag om endring av EOS-kontrolloven i et eget representantforslag til Stortinget. Det vil da bli tatt nærmere stilling til Evalueringsutvalgets forslag til endringer.

EOS-utvalget vil følgelig fortsette sin praksis med å anmode E-tjenesten om rutinemessige orienteringer om antallet saker og datamengder som unntas fra utvalgets innsyn, samt hvilken av de fire kategoriene saken faller inn under. Med «særlig sensitiv informasjon» menes:

Identiteten til E-tjenestens og utenlandske partneres menneskelige kilder.
Identiteten til utenlandske partneres særskilt beskyttede tjenestemenn.
Personer og operative planer i okkupasjonsberedskapen.
E-tjenestens og/eller utenlandske partneres særlig sensitive utenlandsoperasjoner* som ved kompromittering
1. alvorlig kan skade forholdet til fremmed makt – grunnet operasjonens politiske risiko, eller
2. kan medføre alvorlig skade eller tap av liv for eget personell eller tredjepersoner.

*Med «utenlandsoperasjoner» menes her operasjoner rettet mot utenlandske forhold (fremmede stater, organisasjoner eller individer), inkludert aktivitet relatert til slike operasjoner som forberedes og gjennomføres på norsk territorium.

Som redegjort for i forrige årsmelding fastsatte E-tjenesten i 2015 Retningslinjer for behandling av særlig sensitiv informasjon. Av retningslinjene fremgår det blant annet at dersom informasjonen ikke lenger kan anses for å være særlig sensitiv, skal den ikke lenger kategoriseres som dette og gjøres tilgjengelig for utvalgets kontroll. Slik avkategorisering av særlig sensitiv informasjon skal vurderes ved endt operasjon og deretter ved faste tidsintervaller. E-tjenesten har avkategorisert fire operasjoner i 2016. Disse operasjonene er følgelig blitt tilgjengeliggjort for utvalgets kontroll.

EOS-utvalget mener det er positivt at E-tjenesten med sine retningslinjer viser evne og vilje til å etablere ordninger som sikrer at unntak fra utvalgets innsynsrett ikke strekkes lenger enn begrunnelsen rekker. Dette er en styrke for den demokratiske kontrollen med tjenesten.

Som utvalget redegjorde for i årsmeldingen for 2015 hadde tjenesten ytterligere forbedret og tilrettelagt for utvalgets søk på egenhånd. I 2016 har EOS-utvalgets anmodninger om tilgang til systemer umiddelbart blitt møtt av E-tjenesten. Utvalget er tilfreds med E-tjenestens tilrettelegging for utvalgets innsyn og kontroll.

7.4 E-tjenestens tilgang til folkeregisteret

Utvalget har tatt opp enkelte spørsmål med E-tjenesten om tjenestens tilgang til offentlige registre. I lengre tid har utvalget vært opptatt av spørsmål om sletting av personer i tjenestens innsamlingssystem, samt hvordan og når tjenesten identifiserer en person som norsk og hvilke undersøkelser tjenesten foretar i den forbindelse. Innhenting av informasjon om en norsk borger i Norge er forbudt etter e-loven § 4.

E-tjenesten opplyste til utvalget i 2012 at tjenesten ikke har tilgang til folkeregisteret. Begrunnelsen for utvalgets interesse for spørsmålet er at det etter utvalgets syn vil være mindre integritetskrenkende for en person at tjenesten gjør søk i folkeregisteret fremfor at tjenesten henter inn opplysninger om personen, en innhenting som altså kan være ulovlig dersom personen er norsk og befinner seg i Norge.

Verken e-loven, e-instruksen eller i tilhørende forarbeider sier noe om hvilken grad av sannsynlighet som kreves for å avgjøre om en person er norsk eller ikke, og om en person befinner seg på norsk territorium. Utvalget er av den oppfatning at søk i folkeregistret vil kunne gi et avgjørende bidrag til å få fastsatt en persons nasjonalitet.

I avsluttende uttalelse i saken oppfordret utvalget E-tjenesten om å be Forsvarsdepartementet om tilgang til folkeregisteret, jf. EOS-kontrollinstruksen § 7 siste ledd. I E-tjenestens svar til utvalget opplyste tjenesten at den, etter en dialog med departementet, foretok en fornyet vurdering av spørsmålet om tilgang til folkeregisteret. På bakgrunn av denne vurderingen kom tjenesten til at tilgang til folkeregisteret ikke anses nødvendig per nå. Utvalget har tatt dette synspunktet til orientering.

7.5 Forslag fra E-tjenesten

E-tjenesten foreslo å forberede mulig unntak fra e-loven § 4 første ledd i krise og krig med hjemmel i beredskapsloven § 3 første ledd, for politisk beslutning dersom situasjonen krever det, og begrenset til nødvendige innhentingstiltak for å støtte forsvarskampen. På denne bakgrunn stilte utvalget spørsmål om hvorvidt det vil være tilfredsstillende at unntak reguleres på annen måte enn gjennom Stortingets behandling av eventuelle unntaksbestemmelser i e-loven. Utvalgets utgangspunkt var blant annet at generelle fullmaktsbestemmelser ikke nødvendigvis i seg selv gir tilstrekkelig forutberegnelighet for norske borgere.

E-tjenesten opplyste senere at dets forslag om å innføre dette som et mulig tiltak i Beredskapssystemet for Forsvaret (BFF) så langt ikke er tatt til følge av Forsvarsdepartementet, men at det ikke innebærer at tiltaket er utelukket å innføre etter en konkret vurdering og politisk beslutning i en gitt krisesituasjon.

I avsluttende brev til tjenesten opprettholdt utvalget sitt standpunkt om at potensielle unntak fra E-tjenestens rettslige rammeverk under gitte scenarioer i tilfelle bør lovreguleres, og at det var noe vanskelig å se hvilke avgjørende forskjeller en eventuell lovregulering isolert sett vil kunne utgjøre for regjeringens handlefrihet, sammenlignet med E-tjenestens forslag. Dersom E-tjenestens forslag igjen blir aktuelt, antok utvalget at dets synspunkter vil inntas i en helhetsvurdering.

Forrige kapittel

Neste kapittel