Søk

Innhold

1. Om EOS-utvalgets virksomhet i 2016

1.1 Utvalgets mandat og sammensetning

EOS-utvalget er et permanent, stortingsoppnevnt kontrollorgan. Utvalget har til oppgave å kontrollere norske virksomheter som utøver etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste (EOS-tjeneste). Utvalgets mandat følger av EOS-kontrolloven og EOS-kontrollinstruksen.1 Utvalgets kontroll gjelder bare EOS-tjeneste som utøves av offentlig myndighet, eller som er under styring av eller på oppdrag fra offentlig myndighet.2

Formålet med kontrollen er i henhold til EOS-kontrolloven § 2 første ledd å:

  1. klarlegge om og forebygge at det øves urett mot noen, herunder påse at det ikke nyttes mer inngripende midler enn det som er nødvendig etter forholdene, og at tjenestene respekterer menneskerettighetene,

  2. påse at virksomheten ikke utilbørlig skader samfunnslivet, og

  3. påse at virksomheten holdes innen rammen av lov, administrative eller militære direktiver og ulovfestet rett.

Utvalget skal i sin kontroll iaktta hensynet til rikets sikkerhet og forholdet til fremmede makter.3 Utvalget skal ikke søke et mer omfattende innsyn i graderte opplysninger enn det som er nødvendig ut fra kontrollformålene, og skal så vidt mulig ta hensyn til kildevernet og vern av informasjon mottatt fra utlandet.4 Kontrollen med enkeltsaker og operasjoner skal være etterfølgende, men utvalget har rett til å bli informert om tjenestenes løpende virksomhet. Kontrollen skal være til minst mulig ulempe for tjenestenes løpende operative virksomhet.5

Utvalget har syv medlemmer. Medlemmene velges for et tidsrom på inntil fem år av Stortinget i plenum etter innstilling fra Stortingets presidentskap.6 Det oppnevnes ikke varamedlemmer. Medlemmene kan gjenoppnevnes.

Utvalget er et uavhengig organ. Medlemmer av utvalget kan derfor ikke samtidig være stortingsrepresentanter. Utvalget har en bred sammensetning, der både ulik politisk bakgrunn og erfaring fra andre samfunnsområder er representert. Utvalgets medlemmer og ansatte i sekretariatet må ha sikkerhetsklarering og autorisasjon for høyeste nivå både nasjonalt og etter traktat Norge er tilsluttet.7 Det vil si sikkerhetsklarering og autorisasjon for henholdsvis STRENGT HEMMELIG og COSMIC TOP SECRET. Under følger en oversikt over utvalgets sammensetning og medlemmenes funksjonsperioder:

Eldbjørg Løwer, Kongsberg, leder

1. juli 2011–30. juni 2019

Svein Grønnern, Oslo, nestleder

13. juni 1996–30. juni 2021

Trygve Harvold, Oslo

7. november 2003–30. juni 2016

Theo Koritzinsky, Oslo

24. mai 2007–30. juni 2019

Håkon Haugli, Oslo

1. januar 2014–30. juni 2021

Øyvind Vaksdal, Karmøy

1. januar 2014–30. juni 2021

Inger Marie Sunde, Bærum

1. juli 2014–30. juni 2019

Eldfrid Øfsti Øvstedal, Trondheim

1. juli 2016–30. juni 2021

Utvalget støttes av et sekretariat, som for tiden består av elleve personer. Ved utgangen av 2016 bestod sekretariatet av sekretariatsleder, som er jurist, seks juridiske saksbehandlere, én samfunnsviter, én teknolog og to administrativt ansatte.

1.2 Utført kontrollvirksomhet

Utvalgets kontrollvirksomhet utøves i hovedsak ved at utvalget gjennomfører anmeldte inspeksjoner i EOS-tjenestene. EOS-kontrollinstruksen krever at utvalget gjennomfører minst 23 inspeksjoner hvert år.8 I meldingsåret har utvalget gjennomført 26 inspeksjoner. Politiets sikkerhetstjeneste (PST) er inspisert 10 ganger, Etterretningstjenesten (E-tjenesten) 5 ganger, Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) 4 ganger og Forsvarets sikkerhetsavdeling (FSA) 3 ganger. Personellsikkerhetstjenesten i Politidirektoratet, personellsikkerhetstjenesten hos Fylkesmannen i Rogaland, etterretnings- og sikkerhetsfunksjoner ved Sjøforsvarets hovedbase (Haakonsvern) og Forsvarets operative hovedkvarter (FOH) er også inspisert.

I årsmeldingen for 2015 redegjorde utvalget nærmere for todelingen av sine inspeksjoner. Utvalget har merket seg at kontroll- og konstitusjonskomiteen i sin innstilling til Stortinget ga uttrykk for at dette er en riktig deling.9 Utvalget har videreført denne praksisen også i 2016.

For å gjøre utvalgets kontroll målrettet og effektiv gjennomfører sekretariatet grundige forberedelser i tjenestene. Forberedelsene er stadig styrket de siste ti årene. Gjennomføringen av inspeksjoner avtales i møter mellom utvalgets kontaktpersoner i tjenestene og sekretariatet, og bekreftes deretter i et inspeksjonsbrev i forkant av inspeksjonen. Inspeksjonsforberedelse er en ressurskrevende del av sekretariatets virksomhet.

Utvalget kan i all hovedsak gjennomføre inspeksjoner direkte i tjenestenes elektroniske systemer. Dette innebærer at inspeksjonene inneholder betydelige uanmeldte elementer. Dette reduserte behovet for uanmeldte inspeksjoner i 2016.

I 2016 opprettet utvalget 51 saker av eget tiltak, mot 37 saker i 2015. Sakene utvalget har tatt opp av eget tiltak, er hovedsakelig oppfølging av funn fra utvalgets inspeksjoner.

Utvalget undersøker klager fra enkeltpersoner og organisasjoner. Det kom inn 3210 klager på EOS-tjenestene i 2016, mot 23 klager i 2015. Utvalget prioriterer klagesaksbehandlingen og bruker stadig mer ressurser på den. Utvalget har på formelt grunnlag avvist noen klagesaker, blant annet under henvisning til at forholdet faller utenfor utvalgets kontrollområde. Klager og henvendelser som faller innenfor utvalgets kontrollområde, undersøkes i den eller de tjenester som klagen retter seg mot. Utvalget praktiserer generelt sett en lav terskel for å behandle klagesaker.

Utvalgets medlemmer møtes månedlig, med unntak av juli måned. Hvert medlem bruker omtrent fire arbeidsdager i forbindelse med hver møtesyklus, inkludert gjennomgang av saksdokumenter i forkant av utvalgets møter og inspeksjoner. Utvalget har i 2016 hatt 12 interne heldagsmøter på utvalgets kontor, i tillegg til en rekke interne arbeidsmøter på stedet i tilknytning til inspeksjonene. I disse møtene drøfter utvalget planlagte og gjennomførte inspeksjoner, samt behandler klagesaker og saker tatt opp av eget tiltak.

EOS-tjenestene har gjennomgående vist forståelse for utvalgets kontroll også i 2016. Erfaringene har vist at kontrollen bidrar til å sikre enkeltindividets rettssikkerhet – og til å skape tillit i befolkningen til at tjenestene opererer innenfor sine rettslige rammeverk.

1.3 Ekstern evaluering av EOS-utvalget

Som redegjort for i tidligere årsmeldinger nedsatte Stortingets presidentskap 27. mars 2014 et utvalg ledet av daværende førstelagmann Bjørn Solbakken, som skulle evaluere EOS-utvalgets virksomhet og rammebetingelser. Bakgrunnen var at EOS-utvalget over tid hadde registrert en utvikling innenfor EOS-feltet av betydning for utvalgets lovpålagte kontrolloppgaver, og utvalget foreslo derfor en ekstern og fremtidsrettet evaluering av sin virksomhet.

Evalueringsutvalget leverte sin rapport til Stortinget 29. februar 2016.11 Kontroll- og konstitusjonskomiteens innstilling til Stortinget forelå 15. desember 2016.12 Det fremgår av innstillingen at representanter fra komiteen vil fremme forslag om endring av EOS-kontrolloven i et eget representantforslag til Stortinget. Det vil da bli tatt nærmere stilling til evalueringsutvalgets forslag til endringer. EOS-utvalget ser frem til Stortingets videre behandling av saken.

EOS-utvalget har videre merket seg Stortingets øvrige merknader til evalueringsrapporten, som vil bli lagt til grunn i kontrollvirksomheten fremover. Det vises særlig til at Stortinget mener EOS-utvalget bør foreta egne disposisjoner for å «effektivisere saksbehandlingen, redusere antall heldagsmøter og utnytte sekretariatets kompetanse og kapasitet bedre».

EOS-utvalget vurderer løpende sin arbeidsform, og alle rutinepregede kontrolloppgaver er delegert til sekretariatet. Det gjør at utvalget kan prioritere prinsipielt viktige saker og spørsmål. Samtidig vil slike disposisjoner gjøre det fortsatt mulig å kombinere vervet som utvalgsmedlem med deltakelse i det ordinære arbeidsliv, som Stortinget påpeker er viktig. Utvalget deler denne oppfatningen.

EOS-utvalget vil til enhver tid ta hensyn til Stortingets merknader. Utvalget vil i 2017 påbegynne en systematisk vurdering av hvilke kontrolloppgaver som kan delegeres til sekretariatet for å innfri Stortingets ønske om mer effektiv saksbehandling og reduksjon i antall heldagsmøter.