1.1 Kap. 2460 og kap. 5460 Garanti-Instituttet for Eksportkreditt

1.1.1 Utgifter (kap. 2460)

1.1.1.1 Innledning

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2001-2002) Nærings- og handelsdepartementet

GIEK er en forvaltningsbedrift lokalisert i Oslo. GIEK skal fremme norsk eksport av varer og tjenester og investeringer i utlandet ved å tilby eksportkredittforsikringer, eksportgarantier og produkter som er tilknyttet dette. I tillegg tilbys investeringsgarantier ved norske investeringer i utlandet. GIEK kan avdekke kommersiell og politisk risiko.

Fra 1. januar 2001 er GIEKs virksomhet innen kortsiktig kredittforsikring (de vesentligste deler av den tidligere Forretningsdelens tilbud) skilt ut i et heleid datterselskap, GIEK Kredittforsikring AS.

GIEK forvalter følgende garantiordninger:

• – Alminnelig garantiordning (tidligere kalt Samfunnsdelen) - som dekker garantier gitt etter 31. desember 1993. Aktiviteten er begrenset til en total ansvars- og tilsagnsramme på 35 mrd. kroner, som også dekker ansvar før 1. januar 1994 under Gammel alminnelig ordning.

• – Garantiordning for investeringer i og eksport til utviklingsland (U-landsordningen) - med ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar på 1,5 mrd. kroner.

• – Garantiordningen for eksport til og investeringer i det tidligere Sovjetunionen og de baltiske land (SUS/Baltikum-ordningen) - med en ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar på 3 mrd. kroner.

GIEK administrerer i tillegg Gammel alminnelig ordning, Gamle særordninger, Statens varekrigsforsikring, Garanti-Instituttet for skip og borefartøyer AS og avvikling av Garantiordningen for anbud, tilbud og forundersøkelser.

GIEKs kjernevirksomhet utføres under Alminnelig garantiordning, mens de øvrige ordninger administreres mot godtgjøring for administrasjonsutgifter. GIEK mottar også en godtgjøring fra GIEK Kredittforsikring AS for utførte fellestjenester.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til orientering.

1.1.1.2 Garantivedtak

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2001-2002) Nærings- og handelsdepartementet

Rammene for GIEKs drift av de ulike garantiordningene fastsettes av Stortinget gjennom årlige garantivedtak. Samlet garantiramme for Alminnelig ordning og Gammel alminnelig ordning ble i forbindelse med revidert budsjett 2001 økt med 5 mrd. kroner, fra 30 til 35 mrd. kroner, jf. Innst. S. nr. 325 (2000-2001). Dette ble gjort for å sikre fortsatt garantikapasitet i 2001. Denne rammeutvidelsen løste et kortsiktig behov, men det langsiktige behovet for garantikapasitet tilsier at rammen bør utvides ytterligere. Dette skyldes at etterspørselen etter garantier har vært sterkt økende de senere år, og at det er en tendens mot større og mer kompliserte saker.

I garantimarkedet er det i dag en økende tendens til at ett lands garantiinstitutt avdekker det totale prosjektansvaret selv om det også er betydelig utenlandske leveranser. Dette innebærer at ett garantiinstitutt på vegne av andre håndterer søknad, tilsagn, poliseutstedelse og dokumentasjon og har all kontakt med långivende banker. Dette betegnes å fronte. Den som fronter, står ansvarlig overfor bank/eksportør for hele kreditten som ytes, men mottar reforsikring fra andre lands garantiinstitutter for beløpene disse skal stå ansvarlig for.

Avtaler mellom deltakende garantiinstitutter regulerer organiseringen av reforsikringen, og den som fronter har full oppdekning fra de deltakende institutter. Fordi prosjektene er store og har store leveranser fra vestlige land, søker GIEK fra starten av om å oppnå prinsipptilsagn om reforsikring fra andre garantiinstitutter. Ved eventuell erstatning vil GIEK ha en uomtvistelig rett til å kreve de andre. I perioden fra tilsagn gis til polise utstedes, vil ofte fronteren formelt være eneansvarlig. I denne perioden vil det imidlertid ikke kunne oppstå mislighold og erstatningsansvar, og tilsagnet kan trekkes ved risikoøkning.

Denne framgangsmåten medfører at store kontraktsbeløp vil belaste garantirammen fram til det tidspunkt ansvaret overføres gjennom reforsikringer. Denne utviklingen medfører behov for større garantirammer enn tidligere. Dersom GIEK pga. kapasitetsproblemer ikke kan fronte, er det en risiko for at multinasjonale selskaper flytter viktige leveranser fra Norge til land hvor garantiinstituttet har slik kapasitet. Det er GIEKs erfaring at behovet for fronting varierer fra bransje til bransje, men at behovet er stort i bransjer som er viktige for Norge.

Det garantiinstituttet som fronter, mottar en ekstra godtgjørelse i tillegg til sin normale andel av premien, som utgjør om lag 10 pst. av premien. I store saker utgjør dette betydelige beløp. Dersom GIEK systematisk ligger bak og ikke fronter, vil dette kunne påvirke premieinntektene i betydelig grad.

Det foreslås derfor å øke garantirammen for Alminnelig ordning og Gammel alminnelig ordning med 5 mrd. kroner, slik at total ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar blir 40 mrd. kroner, jf. forslag til vedtak VIII, 3 i Gul bok under Nærings- og handelsdepartementet.

Garantiordningen for SUS/Baltikum foreslås videreført innenfor en uendret totalramme for nye tilsagn og gammelt ansvar på 3 mrd. kroner, jf. forslag til vedtak VIII, 4 i Gul bok under Nærings- og handelsdepartementet.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til Regjeringens forslag om garantifullmakter, jf. forslag til vedtak II under A. Rammeområde 21 i kapittel 8 nedenfor.

Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti vil be Regjeringa føreta ein gjennomgang av dei ulike garantiordningane innanfor GIEK, for å vurdere om desse fungerer etter føremålet. Inntil ein slik gjennomgang ligg føre, vil desse medlemene gå imot Regjeringa sitt forslag om å auke garantiramma for Alminneleg ordning og Gammal ordning med 5 mrd. kroner.

Desse medlemene fremjar følgjande forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag om garantifullmakter knyttet til GIEK, med følgende endringer:

Nr. 1 skal lyde:

1. Garanti-Instituttet for Eksportkreditt fullmakt om nye garantier innenfor en ramme for nye garantier og gammelt ansvar på inntil 35 000 mill. kroner ved eksport til og investeringer i utlandet innenfor den alminnelige ordning (tidligere Samfunnsdelen) og inkludert gammel alminnelig ordning. Garantivirksomheten skal finne sted innenfor de rammer som Consensusavtalen setter. Alminnelig ordning skal drives i balanse på lang sikt. Nærings- og handelsdepartementet kan gi utfyllende bestemmelser om gjennomføringen av dette vedtak."

Komiteen viser til merknader under punkt 3.1.22 i innstillingen når det gjelder trekkfullmakter under kap. 2460 postene 96 og 97.

1.1.1.3 Post 24 Driftsresultat

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2001-2002) Nærings- og handelsdepartementet

GIEKs garantiordninger dekker selv sine administrasjonsutgifter. For de ordningene som GIEK administrerer for andre, mottar GIEK refusjon for sine administrasjonsutgifter. Som følge av generell pris- og lønnsvekst og nødvendige investeringer i nytt økonomi- og saksbehandlersystem foreslås administrasjonsbevilgningen økt til 40,5 mill. kroner for 2002.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

1.1.1.4 Post 50 Tilskudd til risikoavsetningsfond for SUS/Baltikum-ordningen

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2001-2002) Nærings- og handelsdepartementet (regjeringen Stoltenberg)

SUS/Baltikum-ordningen ble opprettet som et midlertidig virkemiddel i en periode da den politiske usikkerheten i området var svært høy. I Baltikum kan GIEK nå avdekke risikoen under sin Alminnelige garantiordning. Risikoen i resten av det tidligere Sovjetunionen er fortsatt så høy at det er behov for en videreføring av ordningen. Ordningen fungerer slik at GIEK avgjør selv hvor mye av tilskuddsrammen som skal belastes for hver enkelt garanti, men skal sørge for at akkumulerte premieinntekter og belastning av tilskuddet til risikoavsetning til sammen gjør at SUS/Baltikum-ordningen går i balanse på lang sikt. Det foreslås å videreføre bevilgningen med samme beløp som for 2001, dvs. 45 mill. kroner.

Sammendrag fra St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002) (regjeringen Bondevik II)

Den økonomiske utviklingen i de Baltiske landene er nå slik at flere av de prosjektene som tidligere ble finansiert gjennom SUS/Baltikum-ordningen, nå kan behandles under GIEKs alminnelige ordning. Videre er det en positiv næringsutvikling i Russland og i andre deler av det tidligere Sovjetunionen. Dette har ført til at GIEK nå har redusert fondsbelastningen ved utstedelse av tilsagn og poliser for enkelte land i området. Alt i alt innebærer det at behovet for en særlig garantiordning for disse landene nå er mindre. I statsbudsjettet for 2002 er det foreslått en bevilgning på 45 mill. kroner. Denne bevilgningen foreslås redusert med 20 mill. kroner til 25 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Kystpartiet viser til at regjeringen Stoltenberg foreslo en bevilgning på 45 mill. kroner under SUS/Baltikum-ordningen. Disse medlemmer viser til at risikoen i det tidligere Sovjetunionen utenom Baltikum fortsatt er høy og at regjeringen Bondevik II med sitt forslag om å kutte 20 mill. kroner på kap. 2460 post 50 Tilskudd til risikoavsetningsfond for SUS/Baltikum-ordningen svekker norske bedrifters muligheter til å være med på næringsutvikling i Russland, Ukraina og Hviterussland. Disse medlemmer er uenig i at tilskuddsordningen kuttes, men tar til etterretning den rammesum for rammeområde 21 som ble vedtatt i forbindelse med behandlingen av finansinnstillingen.

Komiteen viser til merknader under punkt 3.1.22 i innstillingen når det gjelder trekkfullmakter under kap. 2460 postene 96 og 97.

1.1.2 Inntekter (kap. 5460)

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2001-2002) Nærings- og handelsdepartementet

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

1.2 Eksportfinans ASA

1.2.1 Kap. 954 Eksportfinans ASA post 90 Kjøp av aksjer

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2001-2002) Nærings- og handelsdepartementet

Eksportfinans er bankenes felles institusjon for å utvikle og tilby konkurransedyktige, langsiktige finanstjenester til eksportnæringene og kommunal sektor.

Ved behandlingen av St.prp. nr. 84 og Innst. S. nr. 325 (2000-2001) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2001, bevilget Stortinget 410 mill. kroner til kjøp av 15 pst. av aksjene i Eksportfinans ASA.

Kjøpet av eierandelen ble gjennomført ved en rettet kapitalutvidelse i selskapet. Staten betalte ca. 401,5 mill. kroner for aksjene, etter avtalt pris basert på bokført egenkapital pr. 30. juni 2001.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til orientering.

1.2.2 Kap. 934 Internasjonaliseringstiltak post 73 Støtte ved kapitalvareeksport

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2001-2002) Nærings- og handelsdepartementet

Stortinget besluttet i 1978 å opprette en ordning med fast rente og valutakurssikring ved finansiering av kapitalvareeksport, den såkalte 108-ordningen. Utgangspunktet for rentefastsettelsen er Consensusavtalen innenfor OECD. Avtalen regulerer konkurransen mellom OECD-landene, bl.a. når det gjelder rente- og avdragsvilkår for offentlig støttede lån ved kapitalvareeksport.

I henhold til Consensusavtalen tilbys lån på såkalte CIRR-vilkår (Commercial Interest Reference Rates).

108-ordningen omfatter pr. i dag ikke skip. Det foreslås en utvidelse av 108-ordningen ved at det åpnes for CIRR-finansiering av kontrakter knyttet til bygging av skip for både innenlands og utenlands levering.

Med hensyn til nye tilsagn om finansiering av kontrakter under 108-ordningen i 2002, foreslår Nærings- og handelsdepartementet at Eksportfinans ASA gis tilsagn om statlig dekning av underskudd på avregningskonoten for 108-ordningen som følge av tilsagn om lån fram til 31. desember 2002, jf. forslag til vedtak VI, 2 i Gul bok under Nærings- og handelsdepartementet.

Komiteens merknader

Komiteen viser til at forslag om tilsagnsfullmakt under VI, 2 i Gul bok under Nærings- og handelsdepartementet ble fremmet under kap. 971 post 70 i 2000 og 2001, jf. omtale under kap. 934 i St.prp. nr. 1 (2001-2002) Nærings- og handelsdepartementet.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om tilsagnsfullmakt, jf. forslag til vedtak III under A. Rammeområde 21 i kapittel 8 nedenfor.

Komiteen viser til Budsjett-innst. S. nr. 8 (2001-2002) fra næringskomiteen når det gjelder den øvrige omtale under kap. 934.

1.3 Rammeområde 21 - tilråding

Komiteen viser til at netto utgiftsramme for rammeområde 21 ved Stortingets vedtak 28. november 2001 er endelig satt til -387 400 000 kroner, jf. Budsjett-innst. S. I (2001-2002). Komiteen viser til at komiteens forslag til bevilgning, jf. forslag til vedtak I under A. Rammeområde 21 i kapittel 8 nedenfor, er i samsvar med denne rammen, jf. Stortingets forretningsorden § 19.