90-poster behandles av finanskomiteen utenfor
rammesystemet
Kap. | Post | Formål: | St.prp. nr.
1 | | St.prp. nr.
1 med Tillegg nr. 1-11 |
| | | | | |
Utgifter i hele kroner |
Nærings- og handelsdepartementet |
900 | | Nærings-
og handelsdepartementet (jf. kap. 3900) | 198 900
000 | | 198 900
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 142 900 000 | | 142 900 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | 33 800 000 | | 33 800 000 |
| 22 | Klagenemnda for offentlige
anskaffelser, kan overføres | 2 000 000 | | 2 000 000 |
| 70 | Tilskudd til internasjonale
organisasjoner | 17 000 000 | | 17 000 000 |
| 71 | Tilskudd til Skipsfartens
beredskapssekretariat | 3 200 000 | | 3 200 000 |
901 | | Styret
for det industrielle rettsvern (jf. kap. 3901) | 176 200
000 | | 176 200
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 176 200 000 | | 176 200 000 |
902 | | Justervesenet
(jf. kap. 3902) | 69 200
000 | | 69 200
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 69 100 000 | | 69 100 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 100 000 | | 100 000 |
903 | | Norsk
Akkreditering (jf. kap. 3903) | 17 100
000 | | 17 100
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 17 100 000 | | 17 100 000 |
904 | | Brønnøysundregistrene
(jf. kap. 3904) | 204 200
000 | | 204 200
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 180 800 000 | | 180 800 000 |
| 22 | Forvaltning av AltInn-løsningen, kan overføres | 23 400 000 | | 23 400 000 |
905 | | Norges
geologiske undersøkelse (jf. kap. 3905) | 136 700
000 | | 136 700
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 101 800 000 | | 101 800 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 34 900 000 | | 34 900 000 |
906 | | Bergvesenet
med Bergmesteren for Svalbard
(jf. kap. 3906) | 14 300
000 | | 14 300
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 10 000 000 | | 10 000 000 |
| 30 | Sikrings- og miljøtiltak, kan overføres | 4 300 000 | | 4 300 000 |
907 | | Sjøfartsdirektoratet
(jf. kap. 3907) | 259 800
000 | | 259 800
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 217 400 000 | | 217 400 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 6 000 000 | | 6 000 000 |
| 22 | Flytteutgifter, kan overføres | 36 400 000 | | 36 400 000 |
908 | | Skipsregistrene
(jf. kap. 3908) … | 8 000
000 | | 8 000
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 8 000 000 | | 8 000 000 |
909 | | Tilskudd
til sysselsetting av sjøfolk | 750 000
000 | | 750 000
000 |
| 70 | Tilskudd, overslagsbevilgning | 160 000 000 | | 160 000 000 |
| 71 | Tilskudd til fergerederier
i utenriksfart i NOR, overslagsbevilgning | 270 000 000 | | 270 000 000 |
| 72 | Tilskudd til offshorefartøy
i NOR, overslagsbevilgning | 320 000 000 | | 320 000 000 |
912 | | Bedriftsrettet
informasjonsformidling | 13 000
000 | | 13 000
000 |
| 70 | Tilskudd | 13 000 000 | | 13 000 000 |
913 | | Standardisering | 26 500
000 | | 26 500
000 |
| 70 | Tilskudd. | 26 500 000 | | 26 500 000 |
914 | | Spesielle
IT-tiltak | 86 000
000 | | 86 000
000 |
| 21 | Senter for informasjonssikring, kan overføres | 6 400 000 | | 6 400 000 |
| 22 | Samordning av IT-politikken, kan overføres | 8 100 000 | | 8 100 000 |
| 50 | Tilskudd til høyhastighetskommunikasjon, kan overføres | 71 500 000 | | 71 500 000 |
922 | | Norsk
Romsenter (jf. kap. 3922) | 272 000
000 | | 272 000
000 |
| 50 | Tilskudd. | 272 000 000 | | 272 000 000 |
924 | | Internasjonalt
samarbeid og utviklingsprogrammer | 25 500
000 | | 25 500
000 |
| 70 | Tilskudd, kan
overføres | 25 500 000 | | 25 500 000 |
929 | | Bedriftsrettet
kompetanseoverføring | 14 000
000 | | 14 000
000 |
| 70 | Tilskudd | 14 000 000 | | 14 000 000 |
934 | | Internasjonaliseringstiltak | 58 600
000 | | 58 600
000 |
| 70 | Eksportfremmende tiltak, kan overføres | 12 000 000 | | 12 000 000 |
| 73 | Støtte ved kapitalvareeksport | 43 600 000 | | 43 600 000 |
| 74 | Tilskudd til Nordisk Prosjekteksportfond | 3 000 000 | | 3 000 000 |
937 | | Reiselivstiltak | 2 000
000 | | 2 000
000 |
| 71 | Tilskudd til Svalbard Reiseliv
AS ... | 2 000 000 | | 2 000 000 |
938 | | Omstillingstiltak
... | 35 000
000 | | 35 000
000 |
| 71 | Omstillingstilskudd til
Sør-Varanger, kan overføres | 35 000 000 | | 35 000 000 |
950 | | Forvaltning
av statlig eierskap (jf. kap. 3950 og 5656) | 11 500
000 | | 11 500
000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | 11 500 000 | | 11 500 000 |
953 | | Kings
Bay AS | 13 000
000 | | 13 000
000 |
| 70 | Tilskudd | 13 000 000 | | 13 000 000 |
|
Statsbankene |
2421 | | Nytt
innovasjons- og internasjonaliseringsselskap
(jf. kap. 5325 og 5625) | 799 000
000 | | 838 250
000 |
| 50 | Nyskaping, fond | 113 800 000 | | 143 050 000 |
| 51 | Tapsfond, såkornkapitalfond | 100 000 000 | | 100 000 000 |
| 70 | Administrasjon | 182 800 000 | | 192 800 000 |
| 71 | Internasjonalisering og
profilering | 292 600 000 | | 292 600 000 |
| 72 | Forskning- og utviklingskontrakter | 101 600 000 | | 101 600 000 |
| 73 | Tilskudd til kunnskapsformidling
og kompetanseheving | 6 700 000 | | 6 700 000 |
| 74 | Tilskudd til dekning av
tap på eldre lån og garantier | 1 500 000 | | 1 500 000 |
| | Sum utgifter
rammeområde 9 | 3
190 500 000 | | 3
229 750 000 |
Inntekter i hele kroner |
Inntekter under departementene |
3900 | | Nærings-
og handelsdepartementet (jf. kap. 900) | 2 150
000 | | 2 150
000 |
| 1 | Salgsinntekter fra beredskapslagre | 500 000 | | 500 000 |
| 2 | Ymse inntekter | 150 000 | | 150 000 |
| 3 | Salgsinntekter | 1 500 000 | | 1 500 000 |
3901 | | Styret
for det industrielle rettsvern (jf. kap. 901) | 178 400
000 | | 178 400
000 |
| 1 | Patentavgifter. | 113 400 000 | | 113 400 000 |
| 2 | Varemerkeavgifter | 47 400 000 | | 47 400 000 |
| 3 | Mønsteravgifter | 2 100 000 | | 2 100 000 |
| 4 | Forskjellige avgifter | 8 100 000 | | 8 100 000 |
| 5 | Inntekt av informasjonstjenester | 7 400 000 | | 7 400 000 |
3902 | | Justervesenet
(jf. kap. 902) | 50 300
000 | | 50 300
000 |
| 1 | Justergebyrer | 42 600 000 | | 42 600 000 |
| 3 | Kontroll- og godkjenningsgebyr | 7 600 000 | | 7 600 000 |
| 4 | Oppdragsinntekter | 100 000 | | 100 000 |
3903 | | Norsk
Akkreditering (jf. kap. 903) | 15 200
000 | | 15 200
000 |
| 1 | Gebyrinntekter og andre
inntekter | 15 200 000 | | 15 200 000 |
3904 | | Brønnøysundregistrene
(jf. kap. 904) | 384 500
000 | | 384 500
000 |
| 1 | Gebyrinntekter | 370 700 000 | | 370 700 000 |
| 2 | Oppdragsinntekter og andre
inntekter | 13 800 000 | | 13 800 000 |
3905 | | Norges
geologiske undersøkelse (jf. kap. 905) | 34 900
000 | | 34 900
000 |
| 1 | Oppdragsinntekter | 11 500 000 | | 11 500 000 |
| 2 | Tilskudd til samfinansieringsprosjekter | 23 400 000 | | 23 400 000 |
3906 | | Bergvesenet
med Bergmesteren for Svalbard (jf. kap. 906) | 1 300
000 | | 1 300
000 |
| 1 | Produksjonsavgifter mv. | 1 300 000 | | 1 300 000 |
3907 | | Sjøfartsdirektoratet
(jf. kap. 907) | 161 900
000 | | 161 900
000 |
| 1 | Gebyrer for skip og offshoreinstallasjoner
i NOR | 104 400 000 | | 104 400 000 |
| 2 | Maritime personellsertifikater | 7 700 000 | | 7 700 000 |
| 3 | Diverse inntekter | 100 000 | | 100 000 |
| 4 | Gebyrer for skip i NIS | 46 500 000 | | 46 500 000 |
| 5 | Inntekter av velferdstiltak | 3 200 000 | | 3 200 000 |
3908 | | Skipsregistrene
(jf. kap. 908) | 11 000
000 | | 11 000
000 |
| 1 | Gebyrer NOR | 5 000 000 | | 5 000 000 |
| 2 | Gebyrer NIS | 6 000 000 | | 6 000 000 |
3939 | | Støtte
til skipsbygging (jf. kap. 939) | 64 400
000 | | 64 400
000 |
| 50 | Tilbakeføring
fra fond for støtte ved skipskontrakter | 50 000 000 | | 50 000 000 |
| 51 | Tilbakeføring
fra fond for støtte ved innenlandske
kontrakter om fiskebåter | 14 400 000 | | 14 400 000 |
3961 | | Selskaper
under NHDs forvaltning (jf. kap. 2426 og 5609) | 264 500
000 | | 264 500
000 |
| 70 | Garantiprovisjon, Statkraft
SF | 255 000 000 | | 255 000 000 |
| 71 | Garantiprovisjon, SIVA
SF | 5 820 000 | | 5 820 000 |
| 72 | Låneprovisjon,
SIVA SF | 3 680 000 | | 3 680 000 |
5325 | | Nytt
innovasjons- og internasjonaliseringsselskap (jf. kap. 2421 og 5625) | 59 900
000 | | 59 900
000 |
| 50 | Tilbakeføring
fra landsdekkende innovasjonsordning | 5 000 000 | | 5 000 000 |
| 70 | Låne- og garantiprovisjoner | 54 900 000 | | 54 900 000 |
|
Renter og utbytte mv. |
5609 | | Renter
fra selskaper under NHDs forvaltning
(jf. kap. 2426 og 3961) | 135 550
000 | | 135 550
000 |
| 80 | Renter, SIVA SF | 57 950 000 | | 57 950 000 |
| 81 | Renter, Statkraft SF | 77 600 000 | | 77 600 000 |
| | Sum inntekter
rammeområde 9 | 1
364 000 000 | | 1
364 000 000 |
| | Netto
rammeområde 9 | 1 826
500 000 | | 1 865
750 000 |
II
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Nærings-
og handelsdepartementet i 2004 kan:
overskride
bevilgningen under | mot tilsvarende
merinntekter under |
kap. 900 post 1 | kap. 3900 postene 1 og
2 |
kap. 901 post 1 | kap. 3901 postene 1 og
2 |
kap. 902 post 1 | kap. 3902 postene 1 og
3 |
kap. 902 post 21 | kap. 3902 post 4 |
kap. 903 post 1 | kap. 3903 post 1 |
kap. 904 post 1 | kap. 3904 post 2 |
kap. 905 post 21 | kap. 3905 postene 1 og
2 |
kap. 907 post 1 | kap. 3907 post 3 |
kap. 907 post 21 | kap. 3907 post 5 |
III
Utbetaling under forsikringsordninger
(trekkfullmakter)
Stortinget samtykker i at Nærings-
og handelsdepartementet i 2004 kan foreta utbetalinger
til Statens varekrigsforsikring uten bevilgning i den
utstrekning behovet for utbetalinger under forsikringsordningen overstiger
innestående likvide midler tilknyttet ordningen.
Det etableres en trekkfullmaktskonto for Statens varekrigsforsikring.
Rammen for trekk på trekkfullmaktskontoen for
Statens varekrigsforsikring skal ikke overstige 1 000 mill. kroner.
Utbetalinger på trekkfullmakten posteres under kap. 940
Statens varekrigsforsikring, post 90 Utbetaling iflg.
trekkfullmakt, Statens varekrigsforsikring.
IV
Tap på garantier
Stortinget samtykker i at Nærings-
og handelsdepartementet i 2004 uten bevilgning kan utgiftsføre
fastslåtte tap på garantier for lån til
miljøverntiltak til NOAH AS under kap. 945 NOAH AS post
70 Dekning av garantiansvar for miljøvernlån.
V
Fullmakt til overskridelse
Stortinget samtykker i at Kongen i 2004 kan
overskride bevilgningen under kap. 950 Forvaltning av statlig eierskap,
post 21 Spesielle driftsutgifter, til dekning av meglerhonorarer
og utgifter til faglig bistand ved salg av statlige aksjeposter
samt andre endringer som kan få betydning for eierstrukturen
i selskapene.
VI
Tilsagnsfullmakter
Stortinget samtykker i at Nærings-
og handelsdepartementet i 2004 kan:
Kap. | Post | Betegnelse | Samlet ramme |
2421 | | Nytt innovasjons- og internasjonaliseringsselskap | |
| 50 | Nyskaping, fond | 1 mill. kroner |
| 72 | Forskning og utviklingskontrakter
| 100 mill. kroner |
2. gi Eksportfinans
ASA tilsagn om statlig dekning av framtidig underskudd på avregningskontoen
for eksisterende eksportkredittordning, den såkalte 108-ordningen.
Fullmakten gjelder for samlede framtidige underskudd som
oppstår som følge av tilsagn om lån fram
til 31. desember 2004. Fullmakten har som forutsetning at:
a) Eksportfinans
ASA fram til 31. desember 2004 kan gi tilsagn om lån ved
eksport av kapitalvarer og skip til de gunstigste rentevilkår
og kredittider som OECD (Consensus-reglene) tillater.
b) de enkelte innlån til Eksportfinans
ASA under ordningen må godkjennes av Nærings-
og handelsdepartementet. Nærings- og handelsdepartementet
kan for øvrig utarbeide nærmere retningslinjer
for ordningen.
VII
Fullmakt til å inngå forpliktelser
utover gitt bevilgning
Stortinget samtykker i at Nærings-
og handelsdepartementet i 2004 kan inngå forpliktelser
for inntil 7,5 mill. kroner til utredninger o.l. utover gitt bevilgning under
kap. 900 Nærings- og handelsdepartementet post 21 Spesielle
driftsutgifter.
VIII
Garantifullmakter
Stortinget samtykker i at Nærings-
og handelsdepartementet i 2004 kan gi nytt innovasjons- og internasjonaliseringsselskap
fullmakt til å gi tilsagn om nye garantier for inntil 165
mill. kroner for lån til realinvesteringer og driftskapital,
hvorav 125 mill. kroner er øremerket til fiskerinæringen,
men slik at total ramme for nytt og gammelt ansvar ikke overstiger
300 mill. kroner.
IX
Dekning av forsikringstilfelle
Stortinget samtykker i at Nærings-
og handelsdepartementet i 2004 kan:
1. gi tilsagn til Institutt
for energiteknikk og Statsbygg om dekning av forsikringsansvar for
inntil 60 000 000 spesielle trekkrettigheter (SDR) overfor tredjeperson
for instituttets og Statsbyggs ansvar etter lov av 12. mai 1972
nr. 28 om atomenergivirksomhet, kapittel III.
2. inngå avtaler om forsikringsansvar
under beredskapsordningen for varekrigsforsikring innenfor en totalramme
for nytt og gammelt ansvar på 1 000 mill. kroner.
X
Utlånsfullmakt
Stortinget samtykker i at Nærings-
og handelsdepartementet i 2004 kan gi nytt innovasjons- og internasjonaliseringsselskap
fullmakt til å gi tilsagn om nye landsdekkende risikolån
på inntil 100 mill. kroner.
Ved Stortingets vedtak 26. november 2003 er
netto utgiftsramme for rammeområde 9 fastsatt til kr 2
235 750 000. Dette er en økning på kr 370 000
000 i forhold til framlegget fra Regjeringen i St.prp. nr. 1 (2003-2004)
med St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3 (2003-2004) og St.prp. nr. 1 Tillegg
nr. 4 (2003-2004).
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti mener at Samarbeidsregjeringens
budsjettforslag for 2004 er et budsjett for arbeidsplasser, velferd
og fornyelse. Disse medlemmer mener forslaget viderefører
satsingen på bedre generelle rammebetingelser for næringslivet. Dette
er kombinert med en satsing som styrker næringslivets innovasjonsevne.
Regjeringen viderefører en økonomisk politikk
som har bidratt til lavere rente, svekket kronekurs og moderat lønnsvekst.
Dette er grunnleggende for å styrke verdiskapingen i konkurranseutsatt
sektor. Dermed bidrar Regjeringens politikk til å trygge
eksisterende arbeidsplasser i tillegg til at det dannes grunnlag
for nye arbeidsplasser.
Disse medlemmerviser
til at Regjeringen oppnår målet om at veksten
i statens utgifter ikke skal være større enn den
forventede veksten for fastlands-BNP. Næringspolitikken
består av mange elementer som må ses i sammenheng. Disse
medlemmer viser til Regjeringens satsing på bedre
rammebetingelser i form av et mer konkurransedyktig skatte- og avgiftsnivå, økt støtte
til forskning, satsing på innovasjon og arbeidet for forenkling
og samordning for å lette bedriftenes hverdag.
Disse medlemmer vil understreke
Regjeringens satsing på fornyelse og viser til Regjeringens
prioritering av en aktiv og målrettet innovasjonspolitikk
som blant annet inkluderer entreprenørskap og infrastruktur.
I forslaget er det avsatt 10 mill. kroner for å følge opp
Regjeringens innovasjonsplan i 2004.
Disse medlemmer viser til samordningen
av de næringsrettede virkemidlene i et nytt innovasjons-
og internasjonaliseringsselskap fra 2004. Dette selskapet vil etter
Regjeringens forslag blant annet få ansvaret for et nytt
landsdekkende såkornfond som skal tilføre kunnskapsbedrifter
med stort vekstpotensial kompetanse og egenkapital (100 mill. kroner
i tapsfond og 400 mill. kroner i kapitalmidler). Dette fondet kommer i
tillegg til de fire regionale såkornfondene som ble vedtatt
opprettet i forbindelse med revidert budsjett for 2003.
Disse medlemmer viser til at
Regjeringen fortsetter satsingen på forskning og utvikling
ved å øke de samlede forskningsbevilgningene med
1,1 mrd. kroner. For å bidra til å gjøre
norske bedrifter bedre rustet for konkurranse i et stadig mer kunnskapsbasert næringsliv,
vil Regjeringen videreføre satsingen på ordningen
med skattefradrag for bedriftenes utgifter til forskning og utvikling
(SkatteFunn). Ordningen anslås å innebære
en skattelette for bedriftene på 1,5 mrd. kroner i 2004.
Disse medlemmer viser til Regjeringens
arbeid for å redusere skjemamengden og forenkle regelverk for
bedriftene. Arbeidet med felles elektronisk innrapportering fra
næringslivet (AltInn-prosjektet) er en prioritert del av
forenklings- og samordningsarbeidet. Det foreslås i alt
56,8 mill. kroner til AltInn i budsjettforslaget for 2004. Om lag
60 pst. av den samlede skjemabelastningen for bedriftene omfattes
av AltInn-prosjektet. Prosjektet vil gi effektiviseringsgevinster
for næringslivet og forvaltningen.
Disse medlemmer viser til Regjeringens
satsing på elektronisk infrastruktur og forslaget i St.meld.
nr. 49 (2002-2003) Breiband for kunnskap og vekst,om behovet
for å styrke bredbåndsutviklingen i distriktene gjennom
HØYKOM-ordningen.
Disse medlemmer viser videre
til budsjettavtalen med Arbeiderpartiet der en har økt
antall tiltaksplasser med 6 000 for 1. halvår 2004 og vil komme
tilbake til en ny vurdering av tiltaksnivået for 2. halvår
2004 i Revidert nasjonalbudsjett for 2004.
Disse medlemmermener
Regjeringens forslag til budsjett er et budsjett som fremmer nyskaping
og vekst. Dette er grunnleggende for å skape nye arbeidsplasser
og sikre fremtidig velferd.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet er
bekymret for den stigende arbeidsledigheten og vil sikre arbeid
til alle gjennom en aktiv og målrettet næringspolitikk. Disse
medlemmer viser til at Arbeiderpartiet i sitt alternative
budsjett derfor har foreslått en tiltakspakke på 2,1
mrd. kroner til næringsliv og arbeidsmarked. Arbeiderpartiets
budsjettopplegg legger opp til en aktiv og målrettet næringspolitikk
for nyskapning og satsing på næringer der vi har
gode forutsetninger for å skape nye arbeidsplasser.
Disse medlemmer mener det er
behov for en langt mer aktiv næringspolitikk enn det Regjeringen legger
opp til, med virkemidler som stimulerer til omstilling og nyskaping,
og viser i den forbindelse til Dokument nr. 8:101 (2002-2003) fra
stortingsrepresentantene Jens Stoltenberg, Hill-Marta Solberg, Ranveig Frøiland,
Tore Nordtun og Torstein Rudihagen om tiltak mot den økende
arbeidsledigheten og mot nedbygging av konkurranseutsatt næringsliv
og Innst. S. nr. 266 (2002-2003).
Disse medlemmer viser til forslag
i Arbeiderpartiets alternative budsjett med forslag for en aktiv næringspolitikk.
Disse medlemmer mener det er
riktig og nødvendig å satse langsiktig og systematisk
innenfor næringer der vi har gode forutsetninger for å lykkes, fordi
Norge har god tilgang på naturressurser eller har utviklet
spesiell kompetanse. De fleste av disse næringene er konkurranseutsatte,
og det er viktig å ha en del konkurranseutsatt virksomhet
for å bevare balansen i utenriksøkonomien på lang
sikt.
Disse medlemmer vil foreslå å bevilge
penger til opprustning av skipsflåten gjennom en videreføring av
NOX-reduksjonsprogrammet. Det er et stort
behov for å oppgradere og redusere utslippene fra skipsflåten, blant
annet ferger, fraktebåter og fiskefartøy, disse medlemmer vil
derfor bevilge 10 mill. kroner til å videreføre
dette programmet.
For å opprettholde norsk maritim næring
mener disse medlemmerat
det er nødvendig med stabile ordninger som sikrer norske
sjøfolk konkurransedyktige rammevilkår tilsvarende
det sjøfolk i våre naboland har. Disse
medlemmer viser til at Stortinget våren 2003, etter
forslag fra Arbeiderpartiet, vedtok en utvidelse av nettolønn
til alle sjøfolk på offshorefartøy i
NOR. Disse medlemmer går derfor i sitt alternative
budsjett imot Regjeringens fremlegg til statsbudsjett for 2004,
og foreslår å bevilge 270 mill. kroner mer enn
Regjeringen til nettolønnsordningen i offshoreflåten
i NOR. Disse medlemmer mener at en videre utvidelse
av nettolønnsordningen til nye fartøysgrupper
er viktig, og dette vil bli et sentralt tema når Stortinget
skal behandle den varslede meldingen om skipsfart våren
2004.
Disse medlemmervil
fremheve norsk industris viktige posisjon for å skape verdier
og bidra til sysselsettingen over hele landet. Nye tall fra SSB
viser at det sist år forsvant nærmere 20 000 industriarbeidsplasser i
Norge og dette bekrefter behovet for en helhetlig industripolitikk. Disse
medlemmer viser til NOU 2003:13, Holden II, og mener det
som oppfølgingen av dette er nødvendig at Regjeringen
legger frem en samlet oversikt over hva Regjeringen mener må til
for å sikre norsk eksportindustri gode og robuste rammevilkår
for fortsatt utvikling i Norge.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til en bred politisk enighet om at for å nå målene
om arbeid for alle, videreutvikling av det norske velferdssamfunnet,
rettferdig fordeling og en bærekraftig utvikling, kreves
et sterkt og konkurransedyktig næringsliv. Disse
medlemmer viser til at det i St.prp. nr. 51 (2002-2003)
Virkemiddelproposisjonen - ble slått fast at Norge skal
ligge i tet på viktige områder innenfor kunnskap,
teknologi og verdiskapning.
Disse medlemmer vil hevde at
skal utviklingen snus i positiv retning, kreves en ny næringspolitikk
i videste forstand. En slik politikk må omfatte alle rammevilkår
som påvirker næringslivets konkurranseevne, slik
som den økonomiske politikken, forskningspolitikken, utdanningspolitikken,
energipolitikken, eierskapspolitikken og skattepolitikken i tillegg
til den tradisjonelle næringspolitikken.
Disse medlemmer viser til at
ett av hovedfundamentene i Fremskrittspartiets politikk er at alle
bransjer i utgangspunktet skal drive næringsvirksomhet
basert på prinsippet om fri konkurranse fordi dette også gir gode
samfunnsmessige løsninger. Disse medlemmer vil
hevde at en betydelig reduksjon av skatte- og avgiftstrykket, effektivisering
av offentlig tjenesteproduksjon, konkurranseutsetting av fellesskapets
oppgaver, reduksjon i offentlige utgifter og systematisk deregulering
og avbyråkratisering som ledd i å finansiere skatte-
og avgiftslettelsene, vil være positive signaler som næringslivet
trenger for å skape optimisme og utløse investeringslyst.
Med en slik politikk vil flere virksomheter utvikle en robusthet
som bedrer fremtidsmulighetene og bidrar til verdiskapningen i samfunnet.
Disse medlemmer viser til Budsjett-innst.
S. nr. 1 (2003-2004) for en gjennomgang av Fremskrittspartiets forslag
om skatte- og avgiftslettelser som samlet sett gir et langt lavere
belastningsnivå enn andre partiers budsjettalternativer. Disse
medlemmer mener disse gunstige betingelsene er helt nødvendig for å gjenvinne
tilliten til langsiktig lønnsomhet for investeringer. Disse
medlemmer legger til grunn at en tilstrekkelig reduksjon
av skatter og avgifter og offentlige inngrep vil ha en positiv dynamisk
effekt for norsk økonomi.
Disse medlemmer viser til Regjeringens
ambisjoner for innovasjonspolitikken om at "Norge skal være
et av verdens mest nyskapende land" og "På viktige områder
skal Norge ligge i tet internasjonalt når det gjelder kunnskap,
teknologi og verdiskapning". Disse medlemmer mener
det er nødvendig å endre et av næringspolitikkens
hovedprinsipper fra næringsnøytralitet
til målrettet satsing hvis ambisjonen helt eller delvis
skal kunne innfris. I en tid med en rivende teknologisk utvikling,
enorme endringer i markedene og en skjerpet global konkurranse er
en slik omlegging nødvendig og det må bl.a. satses
målrettet og langsiktig på områder der
vi har særlige forutsetninger så som, biomarin,
energi/offshore og maritim sektor.
Disse medlemmer ser med bekymring
på den manglende kapitaltilgangen til norsk næringsliv
i tidligfase, så som såkorn- og venturekapital.
Den manglende kapitaltilgangen i næringslivet skyldes i
stor grad at staten legger beslag på store deler av verdiskapningen
som finner sted i privat sektor. Disse medlemmer stiller
seg uforstående til viktigheten av at det offentlige skal
spare store beløp investert i utlandet, mens arbeidsledigheten øker
i den innenlandske private sektor. Disse medlemmer mener
betydelige midler bør tilbakeføres til det private
næringslivet her hjemme slik at den etterlengtede veksten
gir større muligheter. Disse medlemmer viser
til at Fremskrittspartiet ønsker en stat som tar aktivt
ansvar for å styrke norske private eiermiljøer,
slik at det private eierskapet i Norge kan styrkes betydelig i forhold
til i dag. Disse medlemmer ønsker en debatt
om hvordan oljeformuen skal disponeres, og at det bør åpnes
for at en større del av denne kan investeres i norske selskaper,
bl.a. gjennom ulike fond hvor private interesser og staten investerer
i fellesskap. Disse medlemmer mener det nye innovasjons-
og internasjonaliseringsselskapet kan bli en viktig brikke som en
del av en aktiv næringspolitikk. Disse medlemmer viser
for øvrig til Fremskrittspartiets merknader og forslag
når det gjelder grep som kan gjenreise vekstkraften i norsk
næringsliv i Innst. S. nr. 264 (2001-2002) og i Innst.
S. nr. 283 (2002-2003).
Disse medlemmer minner om Stortingets
vedtak i tilknytning til Trontaledebatten:
"Stortinget ber Regjeringen utrede ulike måter å gjøre
Norges kapitalstyrke til et konkurransefortrinn for norsk konkurranseutsatt
næringsliv - herunder mulige fondskonstruksjoner."
Dissemedlemmer mener
dette er et skritt fremover for å få gjennomslag
for at landets nye råvare, kapital, i langt større
grad kan bidra til å styrke norsk næringsliv. Disse
medlemmerregner med at en utredning
om opprettelsen av statlig strukturfond som skal være en
co-investor for norske private interesser i forbindelse med utenlandske
oppkjøp eller forretningsmessige og næringsmessige
begrunnede nødvendige restruktureringstiltak av norsk konkurranseutsatt næringsliv,
må være en del av dette arbeidet.
Disse medlemmer vil hevde at
Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2004 vil synliggjøre
en politikk for et friere samfunn hvor enkeltmennesker og bedrifter
gis frihet og oppmuntring til arbeid og innsats. Disse medlemmer vil
gi eksempler i merknader og forslag fra Fremskrittspartiet under næringskomiteens
ansvarsområde som innebærer en styrking og aktiv
næringspolitikk på viktige områder:
– Opprettholde
og styrke hele det norske maritime miljøet med et høyt
antall norske sjøfolk på norskregistrerte skip
gjennom forslag om å innføre nettolønn
for all konkurranseutsatt skipsfart.
– Som et ledd i en økt
satsing på en ny og forbedret infrastruktur, bør
det opprettes et bredbåndsfond av betydelig størrelse.
– Det foreslås en økt
bevilgning for å styrke og utvikle en slagkraftig
landsdekkende innovasjonsordning i det nye innovasjons- og internasjonaliseringsselskapet
slik at det får tilstrekkelige ressurser til å løfte
prosjekter.
– Økte bevilgninger foreslås
til eksportrettet virksomhet som et ledd i å styrke det
offentlige tilbudet til eksportbedrifter som har betydelige konkurranseproblemer
i de internasjonale markedene.
– Videreføre satsingen
på norsk reiselivsnæring ved å øke
bevilgningen til internasjonal markedsføring av Norge som
turistland.
– Styrking av FoU-innsatsen, både
til offentlige og industrielle forsknings- og utviklingskontrakter, gjennom økte
bevilgninger som et bidrag til styrket konkurransekraft og nyskapning
i næringslivet.
– Forslag om et nytt landsdekkende
såkornfond på 500 mill. kroner basert på en
modell som muliggjør økt deltagelse fra private
kilder.
Disse medlemmer har gjennom ovennevnte
forslag synliggjort noen av Fremskrittspartiets forslag som vil
utløse positive krefter i form av arbeidskraft, kapital,
initiativ og skaperevne i næringslivet.
Disse medlemmer viser til at
Fremskrittspartiets primære standpunkt vil fremgå i
særmerknadene til de enkelte budsjettkapitler og i tabellene
i innstillingen.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti understreker
at en innovativ, nyskapende og sunn økonomi kjennetegnes
av fokus på nye og bedre måter å gjøre
ting på. En politisk satsing på et mer innovativt
Norge må derfor følges opp med konkrete og mer
offensive tiltak. I Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett
er samlede næringsrelaterte prioriteringer presentert.
Sosialistisk Venstreparti vil i sum ha 4,3 mrd. kroner mer til et
mer innovativt Norge enn det Regjeringen foreslår.
Innovasjon dreier seg om utvikling. Studier
viser at det store flertallet av norske næringer og bedrifter
i første rekke innoverer gjennom anskaffelse av nytt maskineri.
Et viktig element i en offensiv satsing for innovasjon er dermed å bedre
avskrivningsmuligheten for maskineri og utstyr, fra fem til fire år,
slik at det blir mer lønnsomt å modernisere. Disse
medlemmer viser til merknader under skatteopplegget.
Disse medlemmer viser til at
Stortinget tidligere har vedtatt å øke norsk forskningsnivå opp
mot OECD-nivå, målt i FoU per BNP. Regjeringens
opplegg innebærer en økning av forskningen, men
oppfyller på langt nær det som er nødvendig
i en opptrapping for å nå målsettingen.
I Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett øker
vi derfor samla forskningsinnsats med 1,2 mrd. kroner i forhold
til Regjeringen. Viktige elementer i denne satsinga er å styrke
universitets- og høyskoleforskninga med 500 mill. kroner,
styrke Forskningsrådet med 600 mill. kroner samt øke
forskningsfondet med 2 mrd. kroner med forventet avkastning
100 mill. kroner per år.
Sosialistisk Venstreparti ønsker å styrke
industrielle forsknings- og utviklingskontrakter med 250 mill. kroner
samt styrke landsdekkende innovasjonsordning med 350 mill. kroner.
Sosialistisk Venstreparti ønsker også å etablere
et nytt, lokalt næringsfond for å kompensere for
bortfall av den differensierte arbeidsgiveravgiften, 150 mill. kroner.
Sosialistisk Venstreparti har tidligere gått
mot SkatteFUNN-ordningen, og i sine budsjetter erstattet den krone
for krone med tilskuddsordninger. I påvente av en evaluering
av ordningen og av hensyn til forutsigbare rammevilkår
for næringslivet, går Sosialistisk Venstreparti
inn for å beholde dagens ordning med SkatteFUNN.
Disse medlemmer registrerer at
det i dag skjer eller planlegges en ukoordinert utbygging av fem
ulike digitale nett i Norge, uten at Regjeringen tar ansvar for helheten.
Nettene er lagt under hvert sitt departement; Tetra-nett for nødsamband
(justis), GSM-R for tog (samferdsel), digitalt bakkenett til NRK/TV2
(kultur), UMTS for mobilnett (næring) samt regulær
bredbåndsutbygging (Telenor/privat). Teknologirådet
anslår omfanget av utbygginga til "titalls milliarder kroner", uten
at Nærings- og handelsdepartementet har vist ambisjoner
om koordinering. Disse medlemmer viser i den anledning
til at Stortinget tidligere har bedt Regjeringen om å komme
tilbake til Stortinget med ei samla vurdering av utbygging av den
digitale infrastrukturen i Norge, vedtak 399, 29. april 2003.
Disse medlemmer vil kutte driften
av Halden-reaktoren med bakgrunn i at forskningen på Haldenreaktoren
styrker den mest forurensende typen atombrensel, MOX. Dette brenselet
produseres ved Sellafieldanlegget i Storbritannia. Produksjonen
her fører til store utslipp av radioaktive stoffer til
norske havområder. Norsk Utenrikspolitisk Institutt har
tidligere slått fast at forskningen på MOX i Halden
indirekte bidrar til økt lønnsomhet for Sellafieldanlegget.
I budsjettet for 2004 foreslår Regjeringa å bruke
750 mill. kroner til sysselsetting av sjøfolk, mot 570
mill. kroner i 2003. Bakgrunnen er at Sosialistisk Venstreparti
tidligere i år sørget for flertall i Stortinget
for å utvide nettolønnsordningen til også å gjelde
offshorebåter registrert i NOR - mot at ordningen fremover knytter
rederiene til konkrete forpliktelser om merinvesteringer i HMS,
lærlingeplasser og innovasjon og industriell utvikling
i den maritime klyngen. Sosialistisk Venstreparti følger
Regjeringens oppfølging av dette vedtaket nøye,
og forventer at alle intensjonene i vedtaket innfris. I vårt
forslag til budsjett for ramme 9 er det lagt inn penger tilsvarende
proveny beregnet for Sosialistisk Venstrepartis nettolønnsmodell
for offshorefartøyer i henhold til vedtak 326, gjort i
forbindelse med behandlinga av Dokument nr. 8:21 (2002-2003), i
Innst. S. nr. 143 (2002-2003).
Disse medlemmer vil understreke
at tidligere avtale med regjeringspartiene, sammen med oppfølgende
vedtak i Stortinget om til sammen 1,5 mrd. kroner i fond til næringsutvikling
i næringssvake områder truet med avfolking, ligger
fast. Disse medlemmer forventer at avtale og vedtak
følges opp fra Regjeringen på en skikkelig måte.
Disse medlemmer vil vise til
alternativt budsjett, og forslag om å øke nærbutikkstøtta
med 5 mill. kroner. Dette vil bidra til at 90-100 av våre
mest marginale samfunn kan beholde et helt nødvendig tilbud, og
vil dermed bidra til å opprettholde bosetting i de mest
spredtbebygde delene av landet.
Disse medlemmer viser til Sosialistisk
Venstrepartis alternative budsjett, og foreslår at ramme
9 fordeles slik i forhold til Regjeringens forslag:
Kap. | Post | Formål | |
909 | div. | Støtte til sysselsettinga
av sjøfolk | -210 mill. kroner |
910 | 71 | Støtte til utkantbutikker
| 5 mill. kroner |
929 | 70 | Næringsretta design | 20 mill. kroner |
3908 | 2 | Skipsregistrene | 11 mill. kroner |
2421 | 72 | Forsknings- og utviklingskontrakter | 250 mill. kroner |
| 75 | Landsdekkende ordning | 350 mill. kroner |
| 76 | Kulturbasert næringsutvikling
| 30 mill. kroner |
| 77 | Næringsretta design
| 30 mill. kroner |
Disse medlemmer viser til den
nye budsjettramma for rammeområde 9 som er et resultat
av budsjettforliket mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet.
På denne bakgrunn foreslår disse medlemmer styrking
av den nye enheten Innovasjon Norge med kr 325 000 000 utover Regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at Senterpartiet foreslo rammeområde 9 bevilget med
kr 3 455 750 000 som er 1 590 mill. kroner høyere enn Regjeringens
forslag. Senterpartiets alternative budsjett inneholder tre strategier
for økt verdiskaping; en målrettet, desentralisert
næringspolitikk, økt satsing på lokal
velferd, skole og omsorg, samt en rettferdig skatte- og fordelingsprofil.
Samlet innebærer Senterpartiets næringspakke om
lag 4,6 mrd. kroner i økte utgifter i tillegg til en økning
av fond og låneordninger på 4,8 mrd. kroner.
Dette medlem mener at næringsutvikling
og økt verdiskaping er nødvendig for å opprettholde velferdssamfunnet,
bidra til høy sysselsetting og bosetting i alle deler av
landet. Senterpartiet vil derfor ha en målrettet politikk
for næringsutvikling og verdiskaping i dagens kunnskapssamfunn.
Dette forutsetter massiv satsing på forskning og utvikling,
på stimulering av entreprenørskap og etablerervilje
og utvikling av sterke næringsklynger på områder
der Norge har særskilte fortrinn.
Dette medlem vil arbeide for
en nasjonal næringslivsstrategi der en systematisk legger
til rette for å videreutvikle næringslivet i hele
landet med utgangspunkt i naturressurser, kapitalstyrke og kunnskap.
Dette innebærer at prinsippet om næringsnøytralitet
må vike til fordel for satsing på klart definerte
områder. Dette medlem mener at Regje-ringen må legge
fram en egen sak for Stortinget der den bes om å legge
til rette for å etablere kompetanseprogram for utvalgte
næringer slik at kompetanse kan vedlikeholdes og utvikles
i perioder med manglende oppdrag. Slike program vil kreve et fleksibelt
og nært samarbeid mellom bedrift, kommune og stat.
I statsbudsjettet for 2004 foreslår dette
medlem et målrettet program for verftsindustrien. Dette medlem vil
satse 200 mill. kroner i et løft for å sikre kompetansearbeidsplasser
langs kysten. Teknologibedriftenes Landsforbund (TBL), Fellesforbundet
og Norsk Forening for Fartøyvern har gått sammen
om å kombinere tiltak mot ordretørke innen verksteds-
og skipsbyggerindustrien med restaurering av bevaringsverdige jern-
og stålfartøy. Opplegget vil bidra til å ta vare
på kompetansen ved verftene som ofte er hjørnesteinsbedrifter
i sine lokalsamfunn. En arbeidsplass på disse verftene
gir en ringvirkning på fire arbeidsplasser i lokalsamfunnet,
viser beregninger TBL har fått gjort. Settes det ikke målrettede
tiltak inn nå overfor denne industrien, vil dette kunne
få store negative ringvirkninger. Det er nok å peke
på at SSB sine tall viser at 17 000 arbeidsplasser har
forsvunnet siste år bare i industrien.
Dette medlem har videre registrert
at det fortsatt er et stort behov for å oppgradere skipsflåten
for å legge til rette for reduserte utslipp av NOx. Dette medlem vil derfor
foreslå at det såkalte NOx-reduksjonsprogrammet
videreføres slik at utslippene fra skip, fra for eksempel
ferjer, fraktebåter og fiskefartøy kan reduseres. Dette
medlem foreslår derfor at det bevilges 10 mill.
kroner til å videreføre programmet.
Marine næringer har et enormt potensial.
Dette kan realiseres gjennom prioritering av relevant forskning, produktutvikling,
kommersialisering og markedsføring. Det ligger store muligheter
for verdiskaping dersom Norge satser på biomarin sektor
for å øke kunnskapsinnholdet i produkter, utvikle
bedre produkter i fiskeindustrien og utvikle torsk og andre marine arter
som skjell, til oppdrettsformål. Dette medlem foreslår
derfor en dobling av marint innovasjonsprogram fra 10 til 20 mill.
kroner. I løpet av fem år bør satsingen økes
til 100 mill. kroner. Senterpartiet foreslår også å øke
tilskuddet til fiskeri, havbruk og transportrettet FoU med 5,9 mill.
kroner, sammenlignet med Regjeringens forslag. Dette vil bidra til økt
verdiskapning og bedre utnyttelse av forskningsresultater. Dette medlem viser
til ramme 10 og ramme 17 der disse forslag fremmes.
En moderne og velfungerende infrastruktur er
en forutsetning for arbeidsplasser og utvikling i hele landet. Avstandskostnader
gir bedrifter lokalisert langt fra markedet dårligere konkurransevilkår.
Transportkostnadene for næringslivet må derfor
reduseres.
I første omgang vil dette medlem opprette
et eget breibandfond på 500 mill. kroner som kan bidra
til å gjøre breibandsteknologi tilgjengelig i
alle deler av landet. Dette medlem vil videre foreslå en
samferdselsmilliard og viser til rammeområde 18 der denne
satsingen er nærmere beskrevet.
Dette medlem vil stimulere
til aktivt, langsiktig og byggende eierskap. Derfor vil dette
medlem ha et skattesystem som stimulerer til sparing og
investering fremfor forbruk.
Dette medlem viser til at Senterpartiet
foreslår følgende endringer i skatte- og avgiftssystemet
som bidrar til lettelser for næringslivet:
– stå fast
på Stortingets vedtak om nettolønn for sjøfolk
på bøyelastere og offshorefartøyer
– bedre avskrivningssatser for
landsbruksbygg med 2 pst.
– fjerne arveavgift på næringsformue
– øke fiskerfradraget
til kr 100 000
– foreslå lavere grense
(kr 40 000) for justert MVA-plikt
– frita nyetablerere for etableringsavgifter
i Brønnøysundregistrene
– gå mot Regjeringens
forslag om økte avgifter/gebyrer som finansiering
av det nye Mattilsynet.
God tilgang på kapital og en befolkning
med et utdanningsnivå som er blant verdens høyeste
er noen av landets fremste fortrinn i forhold til de fleste andre land.
Dette medlem foreslår
derfor å:
– øke
muligheten for bruk av offentlige og industrielle forsknings- og
utviklingskontrakter gjennom at bevilgningene økes med
165 mill. kroner
– øke kommunale næringsfond
med 100 mill. kroner
– øke regionale næringstiltak
med 175 mill. kroner.
I tillegg vil dette medlem:
– at permitteringsreglene
endres slik at den maksimale permitteringstiden økes fra
26 uker til 46 uker generelt, og med bransjevise unntak inntil 52
uker
– gå mot Regjeringens
forslag om økt arbeidsgiverperiode ved permittering fra
3 til 30 dager
– at tilskuddene til reiselivstiltak
og merkevarebygging skal økes med 100 mill. kroner.
I tabellen nedenfor er de ulike fraksjoners
primærstandpunkter under rammeområde 9 presentert.
Tabellen viser budsjettforslaget
fra Høyre og Kristelig Folkeparti innenfor vedtatt ramme,
jf. Budsjett-innst. S. I (2003-2004) og primærbudsjettene
til Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og
Senterpartiet slik de framkommer i finansinnstillingen. Avvik i
forhold til Regjeringens forslag i parentes.
Kap. | Post | Formål: | St.prp. nr.
1
med Tillegg
nr. 1-11 | H, KrF
og V | A | FrP | SV | Sp |
| | | | | | | | |
Utgifter rammeområde 9 (i hele tusen
kroner) |
900 | | Nærings-
og handelsdepartementet (jf. kap. 3900) | | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 142 900 | 142 900 (0) | 142 900 (0) | 130 900 (-12
000) | 142 900 (0) | 142 900 (0) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 33 800 | 33 800 (0) | 37 800 (+4
000) | 30 800 (-3
000) | 33 800 (0) | 33 800 (0) |
| 22 | Klagenemnda for offentlige anskaffelser | 2 000 | 2 000 (0) | 2 000 (0) | 2 000 (0) | 2 000 (0) | 2 000 (0) |
| 70 | Tilskudd til internasjonale organisasjoner | 17 000 | 17 000 (0) | 17 000 (0) | 17 000 (0) | 17 000 (0) | 17 000 (0) |
| 71 | Tilskudd til Skipsfartens
beredskapssekretariat | 3 200 | 3 200 (0) | 3 200 (0) | 3 200 (0) | 3 200 (0) | 3 200 (0) |
901 | | Styret
for det industrielle rettsvern (jf. kap. 3901) | | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 176 200 | 176 200 (0) | 176 200 (0) | 161 200 (-15
000) | 176 200 (0) | 176 200 (0) |
902 | | Justervesenet
(jf. kap. 3902) | | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 69 100 | 69 100 (0) | 69 100 (0) | 56 100 (-13
000) | 69 100 (0) | 69 100 (0) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 100 | 100 (0) | 100 (0) | 100 (0) | 100 (0) | 100 (0) |
903 | | Norsk
Akkreditering
(jf. kap. 3903) | | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 17 100 | 17 100 (0) | 17 100 (0) | 17 100 (0) | 17 100 (0) | 17 100 (0) |
904 | | Brønnøysundregistrene
(jf. kap. 3904) | | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 180 800 | 180 800 (0) | 180 800 (0) | 180 800 (0) | 180 800 (0) | 180 800 (0) |
| 22 | Forvaltning av AltInnløsningen | 23 400 | 23 400 (0) | 23 400 (0) | 23 400 (0) | 23 400 (0) | 23 400 (0) |
905 | | Norges
geologiske undersøkelse (jf. kap. 3905) | | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 101 800 | 101 800 (0) | 101 800 (0) | 101 800 (0) | 101 800 (0) | 101 800 (0) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 34 900 | 34 900 (0) | 34 900 (0) | 34 900 (0) | 34 900 (0) | 34 900 (0) |
906 | | Bergvesenet
med Bergmesteren for Svalbard (jf. kap. 3906) | | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 10 000 | 10 000 (0) | 10 000 (0) | 10 000 (0) | 10 000 (0) | 10 000 (0) |
| 30 | Sikrings- og miljøtiltak | 4 300 | 4 300 (0) | 4 300 (0) | 4 300 (0) | 4 300 (0) | 4 300 (0) |
907 | | Sjøfartsdirektoratet
(jf. kap. 3907) | | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 217 400 | 217 400 (0) | 217 400 (0) | 217 400 (0) | 217 400 (0) | 217 400 (0) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 6 000 | 6 000 (0) | 6 000 (0) | 6 000 (0) | 6 000 (0) | 6 000 (0) |
| 22 | Flytteutgifter | 36 400 | 36 400 (0) | 36 400 (0) | 36 400 (0) | 36 400 (0) | 36 400 (0) |
| 72 | NOX-reduksjonsprogram | 0 | 10 000 (+10
000) | 10 000 (+10
000) | 0 (0) | 0 (0) | 10 000 (+10
000) |
908 | | Skipsregistrene
(jf. kap. 3908) | | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 8 000 | 8 000 (0) | 8 000 (0) | 8 000 (0) | 8 000 (0) | 8 000 (0) |
909 | | Tilskudd
til sysselsetting av
sjøfolk | | | | | | |
| 70 | Tilskudd | 160 000 | 160 000 (0) | 160 000 (0) | 413 000 (+253 000) | 160 000 (0) | 160 000 (0) |
| 71 | Tilskudd til fergerederier
i utenriksfart i NOR | 270 000 | 270 000 (0) | 270 000 (0) | 270 000 (0) | 45 000 (-225
000) | 270 000 (0) |
| 72 | Tilskudd til offshorefartøy
i NOR | 320 000 | 590 000 (+270 000) | 590 000 (+270 000) | 590 000 (+270 000) | 335 000 (+15
000) | 590 000 (+270
000) |
910 | | Støtte
til utkantbutikker | | | | | | |
| 71 | Nærbutikkstøtte | 0 | 0 (0) | 0 (0) | 0 (0) | 5 000 (+5
000) | 0 (0) |
912 | | Bedriftsrettet
informasjonsformidling | | | | | | |
| 70 | Tilskudd | 13 000 | 13 000 (0) | 13 000 (0) | 0 (-13
000) | 13 000 (0) | 13 000 (0) |
913 | | Standardisering | | | | | | |
| 70 | Tilskudd | 26 500 | 26 500 (0) | 26 500 (0) | 26 500 (0) | 26 500 (0) | 26 500 (0) |
914 | | Spesielle
IT-tiltak | | | | | | |
| 21 | Senter for informasjonssikring | 6 400 | 6 400 (0) | 6 400 (0) | 6 400 (0) | 6 400 (0) | 6 400 (0) |
| 22 | Samordning av IT-politikken | 8 100 | 8 100 (0) | 8 100 (0) | 8 100 (0) | 8 100 (0) | 8 100 (0) |
| 50 | Tilskudd til høyhastighetskommunikasjon | 71 500 | 66 500 (-5
000) | 71 500 (0) | 71 500 (0) | 71 500 (0) | 571 500 (+500
000) |
922 | | Norsk
Romsenter
(jf. kap. 3922) | | | | | | |
| 50 | Tilskudd | 272 000 | 272 000 (0) | 272 000 (0) | 272 000 (0) | 272 000 (0) | 272 000 (0) |
923 | | Styrking
av den nye enheten IFU/OFU | | | | | | |
924 | | Internasjonalt
samarbeid og utviklingsprogrammer | | | | | | |
| 70 | Tilskudd | 25 500 | 25 500 (0) | 25 500 (0) | 25 500 (0) | 25 500 (0) | 25 500 (0) |
929 | | Bedriftsrettet
kompetanseoverføring | | | | | | |
| 70 | Tilskudd | 14 000 | 14 000 (0) | 16 000 (+2
000) | 0 (-14
000) | 34 000 (+20
000) | 14 000 (0) |
934 | | Internasjonaliseringstiltak | | | | | | |
| 70 | Eksportfremmende tiltak | 12 000 | 12 000 (0) | 12 000 (0) | 12 000 (0) | 12 000 (0) | 12 000 (0) |
| 73 | Støtte ved kapitalvareeksport | 43 600 | 43 600 (0) | 43 600 (0) | 43 600 (0) | 43 600 (0) | 43 600 (0) |
| 74 | Tilskudd til Nordisk Prosjekteksportfond | 3 000 | 3 000 (0) | 3 000 (0) | 3 000 (0) | 3 000 (0) | 3 000 (0) |
937 | | Reiselivstiltak | | | | | | |
| 71 | Tilskudd til Svalbard
Reiseliv AS | 2 000 | 2 000 (0) | 2 000 (0) | 2 000 (0) | 2 000 (0) | 2 000 (0) |
938 | | Omstillingstiltak | | | | | | |
| 71 | Omstillingstilskudd til
Sør-Varanger | 35 000 | 15 000 (-20
000) | 35 000 (0) | 0 (-35
000) | 35 000 (0) | 35 000 (0) |
950 | | Forvaltning
av statlig eierskap (jf. kap. 3950 og 5656) | | | | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 11 500 | 11 500 (0) | 11 500 (0) | 11 500 (0) | 11 500 (0) | 11 500 (0) |
953 | | Kings
Bay AS | | | | | | |
| 70 | Tilskudd | 13 000 | 13 000 (0) | 13 000 (0) | 13 000 (0) | 13 000 (0) | 13 000 (0) |
2421 | | Nytt
innovasjons- og internasjonaliseringsselskap
(jf. kap. 5325 og 5625) | | | | | | |
| 50 | Nyskaping, fond | 143 050 | 223 050 (+80
000) | 313 050 (+170 000) | 143 050 (0) | 143 050 (0) | 383 050 (+240
000) |
| 51 | Tapsfond, såkornkapitalfond | 100 000 | 100 000 (0) | 100 000 (0) | 100 000 (0) | 100 000 (0) | 300 000 (+200
000) |
| 70 | Administrasjon | 192 800 | 192 800 (0) | 209 800 (+17
000) | 192 800 (0) | 192 800 (0) | 192 800 (0) |
| 71 | Internasjonalisering og
profilering | 292 600 | 292 600 (0) | 292 600 (0) | 313 600 (+21
000) | 292 600 (0) | 392 600 (+100
000) |
| 72 | Forskning- og utviklingskontrakter | 101 600 | 161 600 (+60
000) | 251 600 (+150 000) | 126 600 (+25
000) | 351 600 (+250 000) | 266 600 (+165
000) |
| 73 | Tilskudd til kunnskapsformidling
og kompetanseheving | 6 700 | 6 700 (0) | 6 700 (0) | 0 (-6
700) | 6 700 (0) | 6 700 (0) |
| 74 | Tilskudd til dekning av
tap på eldre lån og garantier | 1 500 | 1 500 (0) | 1 500 (0) | 1 500 (0) | 1 500 (0) | 1 500 (0) |
| 75 | Landsdekkende innovasjonsordning | 0 | 0 (0) | 0 (0) | 0 (0) | 350 000 (+350 000) | 0 (0) |
| 76 | Kulturbasert næringsutvikling | 0 | 0 (0) | 0 (0) | 0 (0) | 30 000 (+30
000) | 0 (0) |
| 77 | Næringsrettet
design | 0 | 0 (0) | 0 (0) | 0 (0) | 30 000 (+30 000) | 0 (0) |
| | Sum
utgifter rammeområde 9 | 3
229 750 | 3
624 750 (+395 000) | 3
852 750 (+623 000) | 3
687 050 (+457 300) | 3
704 750 (+475 000) | 4
714 750 (+1
485 000) |
Inntekter rammeområde 9 (i hele tusen
kroner) |
3900 | | Nærings-
og handelsdepartementet (jf. kap. 900) | | | | | | |
| 1 | Salgsinntekter fra beredskapslagre | 500 | 500 (0) | 500 (0) | 500 (0) | 500 (0) | 500 (0) |
| 2 | Ymse inntekter | 150 | 150 (0) | 150 (0) | 150 (0) | 150 (0) | 150 (0) |
| 3 | Salgsinntekter | 1 500 | 1 500 (0) | 1 500 (0) | 1 500 (0) | 1 500 (0) | 1 500 (0) |
| 71 | Tilbakeføring
fra tapsfond | 0 | 25 000 (+25
000) | 0 (0) | 0 (0) | 0 (0) | 0 (0) |
3901 | | Styret
for det industrielle rettsvern (jf. kap. 901) | | | | | | |
| 1 | Patentavgifter | 113 400 | 113 400 (0) | 113 400 (0) | 113 400 (0) | 113 400 (0) | 113 400 (0) |
| 2 | Varemerkeavgifter | 47 400 | 47 400 (0) | 47 400 (0) | 47 400 (0) | 47 400 (0) | 47 400 (0) |
| 3 | Mønsteravgifter | 2 100 | 2 100 (0) | 2 100 (0) | 2 100 (0) | 2 100 (0) | 2 100 (0) |
| 4 | Forskjellige avgifter | 8 100 | 8 100 (0) | 8 100 (0) | 8 100 (0) | 8 100 (0) | 8 100 (0) |
| 5 | Inntekt av informasjonstjenester | 7 400 | 7 400 (0) | 7 400 (0) | 7 400 (0) | 7 400 (0) | 7 400 (0) |
3902 | | Justervesenet
(jf. kap. 902) | | | | | | |
| 1 | Justergebyrer | 42 600 | 42 600 (0) | 42 600 (0) | 42 600 (0) | 42 600 (0) | 42 600 (0) |
| 3 | Kontroll- og godkjenningsgebyr | 7 600 | 7 600 (0) | 7 600 (0) | 7 600 (0) | 7 600 (0) | 7 600 (0) |
| 4 | Oppdragsinntekter | 100 | 100 (0) | 100 (0) | 100 (0) | 100 (0) | 100 (0) |
3903 | | Norsk
Akkreditering
(jf. kap. 903) | | | | | | |
| 1 | Gebyrinntekter og andre
inntekter | 15 200 | 15 200 (0) | 15 200 (0) | 15 200 (0) | 15 200 (0) | 15 200 (0) |
3904 | | Brønnøysundregistrene
(jf. kap. 904) | | | | | | |
| 1 | Gebyrinntekter | 370 700 | 370 700 (0) | 370 700 (0) | 370 700 (0) | 370 700 (0) | 270 700 (-100
000) |
| 2 | Oppdragsinntekter og andre inntekter | 13 800 | 13 800 (0) | 13 800 (0) | 13 800 (0) | 13 800 (0) | 13 800 (0) |
3905 | | Norges
geologiske undersøkelse (jf. kap. 905) | | | | | | |
| 1 | Oppdragsinntekter | 11 500 | 11 500 (0) | 11 500 (0) | 11 500 (0) | 11 500 (0) | 11 500 (0) |
| 2 | Tilskudd til samfinansieringsprosjekter | 23 400 | 23 400 (0) | 23 400 (0) | 23 400 (0) | 23 400 (0) | 23 400 (0) |
3906 | | Bergvesenet
med Bergmesteren for Svalbard (jf. kap. 906) | | | | | | |
| 1 | Produksjonsavgifter m.v. | 1 300 | 1 300 (0) | 1 300 (0) | 1 300 (0) | 1 300 (0) | 1 300 (0) |
3907 | | Sjøfartsdirektoratet
(jf. kap. 907) | | | | | | |
| 1 | Gebyrer for skip og offshoreinstallasjoner
i NOR | 104 400 | 104 400 (0) | 104 400 (0) | 104 400 (0) | 104 400 (0) | 104 400 (0) |
| 2 | Maritime personellsertifikater | 7 700 | 7 700 (0) | 7 700 (0) | 7 700 (0) | 7 700 (0) | 7 700 (0) |
| 3 | Diverse inntekter | 100 | 100 (0) | 100 (0) | 100 (0) | 100 (0) | 100 (0) |
| 4 | Gebyrer for skip i NIS | 46 500 | 46 500 (0) | 46 500 (0) | 46 500 (0) | 46 500 (0) | 46 500 (0) |
| 5 | Inntekter av velferdstiltak | 3 200 | 3 200 (0) | 3 200 (0) | 3 200 (0) | 3 200 (0) | 3 200 (0) |
3908 | | Skipsregistrene
(jf. kap. 908) | | | | | | |
| 1 | Gebyrer NOR | 5 000 | 5 000 (0) | 5 000 (0) | 5 000 (0) | 5 000 (0) | 5 000 (0) |
| 2 | Gebyrer NIS | 6 000 | 6 000 (0) | 6 000 (0) | 6 000 (0) | 17 000 (+11
000) | 6 000 (0) |
3939 | | Støtte
til skipsbygging
(jf. kap. 939) | | | | | | |
| 50 | Tilbakeføring
fra fond for støtte ved skipskontrakter | 50 000 | 50 000 (0) | 50 000 (0) | 50 000 (0) | 50 000 (0) | 50 000 (0) |
| 51 | Tilbakeføring
fra fond for støtte ved innenlandske kontrakter om fiskebåter | 14 400 | 14 400 (0) | 14 400 (0) | 14 400 (0) | 14 400 (0) | 14 400 (0) |
3961 | | Selskaper
under NHDs
forvaltning (jf. kap. 2426 og 5609) | | | | | | |
| 70 | Garantiprovisjon, Statkraft
SF | 255 000 | 255 000 (0) | 255 000 (0) | 255 000 (0) | 255 000 (0) | 255 000 (0) |
| 71 | Garantiprovisjon, SIVA
SF | 5 820 | 5 820 (0) | 5 820 (0) | 5 820 (0) | 5 820 (0) | 5 820 (0) |
| 72 | Låneprovisjon,
SIVA SF | 3 680 | 3 680 (0) | 3 680 (0) | 3 680 (0) | 3 680 (0) | 3 680 (0) |
5325 | | Nytt
innovasjons- og internasjonaliseringsselskap
(jf. kap. 2421 og 5625) | | | | | | |
| 50 | Tilbakeføring
fra landsdekkende innovasjonsordning | 5 000 | 5 000 (0) | 5 000 (0) | 5 000 (0) | 5 000 (0) | 5 000 (0) |
| 70 | Låne- og garantiprovisjoner | 54 900 | 54 900 (0) | 54 900 (0) | 54 900 (0) | 54 900 (0) | 54 900 (0) |
5609 | | Renter
fra selskaper under NHDs forvaltning (jf. kap. 2426 og 3961) | | | | | | |
| 80 | Renter, SIVA SF | 57 950 | 57 950 (0) | 57 950 (0) | 57 950 (0) | 57 950 (0) | 57 950 (0) |
| 81 | Renter, Statkraft
SF | 77 600 | 77 600 (0) | 77 600 (0) | 77 600 (0) | 77 600 (0) | 77 600 (0) |
| | Sum
inntekter rammeområde 9 | 1
364 000 | 1
389 000 (+25
000) | 1
364 000 (0) | 1
364 000 (0) | 1
375 000 (+11
000) | 1
264 000 (-100 000) |
| | Sum
netto rammeområde 9 | 1
865 750 | 2
235 750 (+370 000) | 2
488 750 (+623 000) | 2
323 050 (+457 300) | 2
329 750 (+464 000) | 3
450 750 (+1
585 000) |
| | Sum rammeområde
9 -
rammevedtak | -370
000 | 0 | 253 000 | 87 300 | 94 000 | 1 215
000 |
For så vidt angår
de kapitler som ikke er omtalt under, har komiteen ingen
merknader og slutter seg til Regjeringens forslag i St.prp. nr.
1 (2003-2004) med de endringene som fremgår av St.prp.
nr. 1 Tillegg nr. 3 (2003-2004) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 (2003-2004).
Den enkelte fraksjon slutter seg til Regjeringens
forslag i St.prp. nr. 1 (2003-2004) med de endringene som framgår
av St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3 (2003-2004) og St.prp. nr. 1 Tillegg
nr. 4 (2003-2004), hvor ikke annet fremgår av merknadene
under de enkelte kapitler.
Det foreslås bevilget kr 198 900 000
på kap. 900 og kr 2 150 000 på kap. 3900.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti,
viser til budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet og regjeringspartiene
der kap. 3900 post 71 økes med 25 mill. kroner i forhold
til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti støtter
forslaget om å øke kap. 3900 post 71 med 25 mill.
kroner
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at flere selskaper med statlig eierandel enten er solgt, avviklet
eller delprivatisert, noe som tilsier færre arbeidsoppgaver. Disse
medlemmer minner om moderniseringsarbeidet med elektronisk
saksbehandling i full skala fra 1. januar 2003 og forutsetter besparelser. Disse
medlemmer foreslår på denne bakgrunn å redusere
bevilgningen på kap. 900 post 1 Driftsutgifter med kr 12
000 000 fra kr 142 900 000 til kr 130 900 000 og post 21 Spesielle driftsutgifter
med kr 3 000 000 fra kr 33 800 000 til kr 30 800 000.
Det foreslås bevilget kr 176 200 000
på kap. 901 og kr 178 400 000 på kap. 3901.
Komiteen viser til
Patentstyrets mål for 2004 om å avvirke minst
like mange patent-, varemerke- og designsøknader som antall
innkomne søknader og deretter økt avvirking med
nedarbeiding av restanser påfølgende år. Komiteen regner
med at SANT-prosjektet i full drift kan bidra til å redusere
antallet restanser og søknadsbehandlingstiden.
Komiteen vil understreke betydningen
av Patentstyrets informasjonsarbeid slik at kunnskap om og interessen
for industrielle rettigheter kan økes.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Patentstyrets inntekter blir 2,2 mill. kroner høyere
enn utgiftene til tross for Stortingets krav til selvfinansiering
ved at utgifter og inntekter skal balansere. Disse medlemmer mener selvfinansieringen
kan oppnås gjennom å balansere utgifter og inntekter
på et lavere nivå med reduserte avgiftsatser for
patenter, varemerker og mønstre. Disse medlemmer foreslår
på denne bakgrunn å redusere bevilgningen på kap.
901 post 1 Driftsutgifter med kr 15 000 000 fra kr 176 200 000 til
kr 161 200 000.
Det foreslås bevilget kr 69 200 000
på kap. 902 og kr 50 300 000 på kap. 3902.
Komiteen viser til
at Justervesenets hovedoppgaver er å utføre kontroll
med måleinstrumenter og forvalte nasjonale målestandarder. Komiteen ser
det som viktig at det sikres nasjonal og internasjonal tillit til
norske produkter og tjenester gjennom nøyaktige og pålitelige
målinger ved kjøp, salg og industriell produksjon
bl.a. fordi det bedrer konkurransemulighetene.
Komiteen viser til Justervesenets
arbeid med å utarbeide et forslag til ny lov med ny innretting
av virksomheten basert på økt ansvarliggjøring
av instrumenteierne og hvor private service- og kalibreringsfirmaer kan
utføre den løpende kontrollen. Komiteen registrerer
at det tas sikte på å sende lovforslaget på høring ved årsskiftet
2003-2004.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Innst. S. nr. 230 (1989-1990) hvor en samlet komité sa
seg enig i at virksomheten skulle være selvfinansierende
etter at omkostninger ble dekket gjennom statlige tilskudd i innkjøringsperioden. Disse
medlemmermener at målet
om selvfinansiering fortsatt står ved lag og vil motsette
seg forslaget til utgifter før en fase med overgang til selvfinansiering
innledes. Disse medlemmer foreslår på denne
bakgrunn å redusere bevilgningen på kap. 902 post
1 Driftsutgifter med kr 13 000 000 fra kr 69 100 000 til kr 56 100
000.
Det foreslås bevilget kr 17 100 000
på kap. 903 og kr 15 200 000 på kap. 3903.
Komiteen har merket
seg at Norsk Akkreditering fra 1. januar 2004 vil bli skilt ut fra
Justervesenet, og at bakgrunnene for dette er en henvendelse fra
European Co-operation for Accreditation om at den norske organiseringen
ikke er i tråd med de krav som stilles.
Komiteen har videre merket seg
at Norsk Akkreditering i 2003 ble pålagt å øke
sin selvfinansieringsgrad og at Regjeringen legger til grunn at
en ytterligere økning bør skje i 2004. Komiteen har
videre merket seg at årsaken til at det ikke er 100 pst.
selvfinansiering, er at virksomheten også driver informasjons- og
utviklingsarbeid for å sikre internasjonal tillit
til den norske akkrediteringsordningen, og at Regjeringen til nå har
ment at staten bør bidra gjennom overføringer over
statsbudsjettet.
Komiteen har merket seg at det
foreslås en bevilgning på 17 mill. kroner over
statsbudsjettet og at en regner med en inntekt som følge
av gebyrinntekter og andre inntekter på 15,2 mill. kroner.
Det foreslås bevilget kr 204 200 000
på kap. 904 og kr 384 500 000 på kap. 3904.
Komiteen vil understreke
at arbeidet med skjemasamordning og -forenkling må videreføres
og intensiveres.
Komiteenhar
merka seg at utviklingsdelen av AltInn-prosjektet avsluttes i mai
2004, og at Brønnøysundregistrene skal overta
og lede videreutviklinga av denne løsninga. Komiteen mener
det bør legges til rette for at AltInn-løsninga
kan brukes ved rapportering også til andre statlige etater
enn Brønnøysundregistrene, skatteetaten og Statistisk
sentralbyrå.
Komiteen har merka seg at departementet
mener det er en målsetting å redusere gebyret
ved førstegangsregistrering i Foretaksregisteret. Komiteen er
enig i dette.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til Regjeringens arbeid for
forenkling og tilrettelegging for næringslivet. Brønnøysundregistrene
deltar i AltInn-prosjektet, en internettbasert innrapporteringskanal, som
innebærer at næringsdrivende kan utføre
sine lovpålagte innrapporteringsplikter på en
enkel, sikker og effektiv måte.Disse
medlemmer viser til at dette vil gi effektiviseringsgevinster
for både forvaltningen og næringslivet. AltInn
vil redusere skjemaveldet og gjøre hverdagen enklere for
små og mellomstore bedrifter. Når bedriftene kan
bruke mindre tid på å forholde seg til offentlige
pålegg og rapporteringsplikter, frigjøres ressurser
til produksjon, markedsarbeid og innovasjon.
Disse medlemmer viser til at
budsjettforslaget innebærer reduserte gebyrer i Brønnøysundregistrene. Innsparingen,
som følge av reduserte kostnader i Brønnøysundregistrene,
vil blant annet bli brukt å redusere gebyrene for førstegangsregistrering
av foretak i Foretaksregisteret.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet vil påpeke at Brønnøysundsregistrene
i utgangspunktet skulle være selvfinansierende. I en situasjon
med overskudd bør det etableres ordninger som kan lette
situasjonen for enkelte brukere av registrene. Disse medlemmer ønsker å redusere
kostnadene for nyetablerere knyttet til registrering i Brønnøysundregistrene
og anser at et fritak for denne gruppen også vil oppfylle
målet om at registrene skulle være selvfinansierende,
ikke en inntektskilde for staten.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen komme
tilbake til Stortinget med forslag om å frita nyetablerere
for registreringsavgift i Brønnøysundregisteret."
Ordningen vil bidra med en lettelse for nyetablerere på 100
mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Brønnøysundregistrene har hatt et gebyroverskudd
på mer enn kr 720 000 000 de siste fem årene i
forhold til selvfinansieringsnivået. Disse medlemmer betrakter
gebyroverskuddet som en ekstraskatt for bedriftene og en melkeku
for staten. Disse medlemmer støtter derfor
Regjeringens arbeid med å endre gebyrpolitikken med forventede
gebyrreduksjoner som skal komme i tilknytning til endringer i lov-
og forskriftsverket, og bl.a. medfører en frikopling av
gebyrene i Brønnøysundregistrene fra rettsgebyret. Disse
medlemmer mener arbeidet med endringer i lov- og forskriftsverket
må ha et høyt tempo slik at nivået på gebyrene
i registrene er innarbeidet i tråd med selvfinansieringsprinsippet
senest i statsbudsjettet for 2005.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen tilpasse
gebyrinntektene til driften av Brønnøysundregistrene
ved å innarbeide nivået på gebyrene i
tråd med selvfinansieringsprinsippet senest i statsbudsjettet
for 2005."
Disse medlemmer viser til at
resultatene av Regjeringens arbeid med å redusere oppgavepliktene for
næringslivet og kommunesektoren så langt har vært ubetydelige. Disse
medlemmer mener derfor forenklingsarbeidet må ha
høy prioritet i den nye handlingsplanen for "Et enklere
Norge".
Det foreslås bevilget kr 136 700 000
på kap. 905 og kr 34 900 000 på kap. 3905.
Komiteen viser til
at Norges geologiske undersøkelse (NGU) gjennom sitt arbeid
bidrar til bedre kunnskap om natur og miljø, økt
verdiskaping i mineralindustrien, bedre planlegging og arealforvaltning, bistandsvirksomhet
og informasjonsforvaltning.
NGU prioriterer digitalisering av informasjonsformidlingen
og tilrettelegging for brukertilpasset informasjon gjennom interaktive
webløsninger.
Komiteen støtter forslaget
om å bevilge kr 136 700 000 på kap. 905 og kr
34 900 000 på kap. 3905.
Det foreslås bevilget kr 14 300 000
på kap. 906 og kr 1 300 000 på kap. 3906.
Komiteen viser til
den fastsatte virksomhetsideén for etaten om at Bergvesenet
med Bergmesteren for Svalbard skal arbeide for at Norges mineralske
ressurser forvaltes og utnyttes til beste for samfunnet. Komiteen er
enig i at det er viktig å legge til rette for økt
verdiskapning innen mineralnæringen samt bidra til å redusere
miljømessige konsekvenser av mineraluttak.
Komiteen viser til behovet for å forenkle
og modernisere lovgivningen på mineralsektoren. Komiteen minner
i den sammenheng om merknadene i Budsjett-innst. S. nr. 8 (2002-2003)
med standpunkt om høy fremdrift i lovarbeidet. Komiteen registrerer
at regjeringen har til hensikt å følge opp og
tar sikte på å fremme en odelstingsproposisjon.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet vil understreke betydningen av å ta
særlige miljøhensyn på Svalbard. Det
er derfor svært viktig å arbeide for å etablere
nye arbeidsplasser innen forskning i dette området.
Det foreslås bevilget kr 259 800 000
på kap. 907 og kr 161 900 000 på kap. 3907.
Komiteen har merket
seg at tiltakspakken etter Sleipnerulykken er videreført
og at Sjøfartsdirektoratet i denne sammenheng var engasjert
i IMOs (FNs sjøfartsorganisasjon) arbeid med bedring av
sikkerheten på store passasjerskip.
Komiteen understreker betydningen
av at sikkerhet for funksjonshemmede passasjerer innen maritim transport
vektlegges i arbeidet for å bedre sikkerheten på passasjerfartøy.
Komiteen har også merket
seg at man har formalisert en avtale om samarbeid med Oljedirektoratet
om tilsynet med petroleumsvirksomheten. I tillegg har komiteen merket
seg at direktoratet har arbeidet aktivt innen IMOs miljøkomite.
Komiteen registrerer en økning
i direktoratets budsjett som skyldes en ny post 22 Flytteutgifter,
i forbindelse med Stortingets vedtatte utflytting av direktoratet
til Haugesund.
Komiteen viser til budsjettforliket
mellom Høyre, Kristelig Folkeparti og Arbeiderpartiet og
støtter forslaget om å bevilge kr 272 300 000
til kap. 907 Sjøfartsdirektoratet.
Komiteen viser til at nasjonale
og internasjonale undersøkelser har dokumentert at arbeidsplasser
til sjøs er farefulle og at dødsrisikoen blant
sjøfolk er 5-10 ganger høyere enn i landbasert
industri.
Komiteen viser til uttalte behov
fra sjøfolk om at den akuttmedisinske helsetjenesten til
sjøs er mangelfull og at det kreves en akuttmedisinsk helsetjeneste
for sjøfolk som så langt som mulig kan sidestilles
med tjenesten på land.
Komiteen er kjent med at det
foreligger et prosjektforslag vedrørende telemedisinske
tjenester for skip som departementet har fått seg forelagt.
Komiteen ber Regjeringen om å vurdere å gjennomføre
dette prosjektarbeidet slik det er skissert i prosjektforslaget
og hvor det inngår en vurdering av det offentliges ansvar
vedr. helsetjenesten til sjøs.
Det er foreslått bevilget kr 6 000
000 på post 21.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti,
ser det som viktig å videreføre ordningen med
aviser til sjøfolk, og bevilger derfor 2,5 mill. kroner
innenfor vedtatte budsjettramme.
Kap. 907 post 21 økes med 2,5 mill.
kroner fra kr 6 000 000 til kr 8 500 000, til aviser til sjøfolk.
Det er ikke foreslått bevilgninger
på denne posten.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil satse på en
opprustning av skipsflåten gjennom en videreføring
av NOX-reduksjonsprogrammet, og foreslår
at det bevilges 10 mill. kroner til dette.
Flertallet viser til at Sjøfartsdirektoratet
disponerte til sammen 35 mill. kroner i tilskudd fra statsbudsjettet
til tiltak som reduserer utslipp av nitrogenoksider fra skip i norsk
kystfart (NOX-RED programmet) i perioden
fra 1996 til 2000. Flertallet har merket seg at når
alle prosjektene i programmet er gjennomført, forventes
de ulike tiltakene å gi en total NOX-reduksjon
på 1 500 tonn årlig. I tillegg har flere av tiltakene
gitt reduksjon av CO2, partikler, karbonoksid og
hydrokarboner. Flertallet peker videre på at
en evaluering av programmet har vist at tiltakene er svært kostnadseffektive
sammenliknet med miljøtiltak innen andre sektorer. Da det
fortsatt er et stort behov for å oppgradere og redusere
utslippene fra norske skip både i kystflåten og
offshoreflåten, herunder kystferger, fraktebåter
og fiskefartøy, foreslår flertallet at NOX-RED programmet videreføres.
Flertallet mener midlene bør
benyttes til tiltak som har best kost/nytte i forhold til
Sjøfartsdirektoratets tiltaksanalyse, og til tiltak som
gir dokumenterbare varige løsninger og der EIAPP-sertifikat
kan utstedes. Videre bør tiltak som - i tillegg til NOX - også gir CO2-reduksjoner,
prioriteres. For å bidra til sysselsetting i norsk verftsindustri,
vil flertallet be Regjeringen sørge for
at tiltak og utførelse i størst mulig grad knyttes
opp mot norske produkter og norsk verftsindustri.
Flertallet viser til budsjettforliket
mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet, der det er kommet
til en ny budsjettpost på kr 10 000 000 til NOX-reduksjonsprogrammet.
Det foreslås bevilget kr 8 000 000
på kap. 908 og kr 11 000 000 på kap. 3908.
Komiteen understreker
den viktige rollen korrekte og oppdaterte registre har for rettsvernet
for rettigheter registrert i norske skip samt for det offentliges
kontroll med registrering av skip og deres eierforhold.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, støtter
Regjeringens forslag om å bevilge kr 8 000 000 på kap.
908 og kr 11 000 000 på kap. 3908.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti foreslo
i sitt alternative budsjett å endre gebyrinntektene fra
Norsk Internasjonalt Skipsregister kap. 3908 post 2 med kr 11 000
000 til kr 17 000 000.
Det foreslås bevilget kr 750 000 000
på kap. 909 post 71 og post 72.
Komiteen viser til
at Norge har et av verdens beste maritime miljø, og denne
næringen har utviklet seg til å bli kompetansebasert
samt ledende på innovasjon og forskning.
Komiteen viser videre til at
denne næringen i dag opplever stagnasjon og tendens til
forvitring. Dette ser vi ved at antall skip i flåten går
ned, antall sjøfolk er redusert, verft og utstyrsleverandører
sliter.
Komiteen er opptatt av å opprettholde
norsk maritim næring og at næringen i framtiden
skal få mer stabile og forutsigbare rammebetingelser. Komiteen viser
til at det i vårsesjonen 2004 skal legges fram en skipsfartsmelding
som skal stake ut kursen for næringen i framtiden.
Komiteen ser det som svært
viktig at det ved behandling av denne meldingen blir lagt et grunnlag for
at rammebetingelsene for norsk skipsfart skal kunne bli mer på linje
med de land som Norge konkurrerer med.
Komiteen ser det som spesielt
viktig at norsk kompetanse opprettholdes og betingelsene blir slik
at norske sjøfolk kan rekrutteres til næringen.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti
og Kristelig Folkeparti, vil bemerke at stadig flere EØS-land
har innført ulike ordninger for sine sjøfolk,
noe som medfører at Norge sakker akterut som attraktiv
lokaliserings- og rekrutteringsbase for rederi- og offshorevirksomhet.
Flertallet mener derfor at en
videre utvidelse av nettolønnsordningen til nye fartøygrupper
er viktig, og at dette vil bli et sentralt tema når Stortinget
skal behandle den varslede meldingen om skipsfart våren 2004.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til budsjettavtalen mellom
regjeringspartiene og Arbeiderpartiet og vil som en følge
av denne bevilge kr 1 020 000 000 på kap. 909. Dette er
en økning på kr 270 000 000 i forhold til Regjeringens
forslag som allerede innebar et historisk høyt tilskuddsnivå. Disse
medlemmer legger vekt på tilskuddsordningenes formål
om å ivareta virksomhet og sørge for rekruttering
av norske sjøfolk til skipsfarten, for dermed å bidra
til å sikre den maritime kompetansen i Norge.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at partiet lenge har arbeidet for å sikre skipsfartsnæringen
internasjonale konkurransemessige rammevilkår slik at Norge
fortsatt kan være en av verdens ledende skipsfartsnasjoner
samt å sikre norske sjøfolk på norske
skip.
Disse medlemmer viser til at
med Regjeringens forslag til rammebetingelser vil et betydelig antall norsk
sjøfolk fortsatt ha en konkurranseulempe i forhold til
sine europeiske konkurrenter, som i alt vesentlig er ansatt på en
nettolønnsordning. Disse medlemmer vil fremholde
at dette er en politisk valgt utvikling, som på sikt fører
til en nedbygging av det maritime miljøet. Fremskrittspartiet
mener at alle norske sjøfolk i konkurranseutsatt fart må omfattes
av en nettolønnsordning. Disse medlemmer viser
til behovet for å innføre en nettolønnsordning
og tonnasjebeskatning på linje med ordninger innført
i en rekke av EU-landene. Disse medlemmer minner
om at Regjeringen og Stortinget lenge har vært kjent med utredninger
og næringens syn, men har valgt å ignorere signalene
som er kommet.
Disse medlemmer mener at det
i tillegg er viktig å redusere og på sikt fjerne
formueskatten fordi et slikt tiltak vil ha stor betydning for å beholde
og styrke norske eiermiljøer også innenfor skipsfart.
Disse medlemmer mener alle kategorier
av sjøfolk på norske skip i NOR som er konkurranseutsatt skal
gis konkurransedyktige vilkår på linje med ordninger
innført i en rekke av EU-landene. Disse medlemmer vil
hevde at også kabel- og rørleggingsfartøyer,
kranskip, slepebåter og fartøy med dykkeroppdrag
m.fl. som er utelatt etter transportvilkåret, skal inkluderes
i nettolønnsordningen. Disse medlemmer viser
til at slepe- og bergingsbåter kan spille en viktig rolle
i kystberedskapen på en kostnadseffektiv måte. Disse
medlemmer vil innføre nettolønn for alle
konkurranseutsatte fartøy i NOR fra 1. jan 2004. Disse
medlemmer fremmet på denne bakgrunn forslag om å øke
bevilgningen på kap. 909 post 70 Tilskudd, overslagsbevilgning,
med kr 253 000 000 fra kr 160 000 000 til kr 413 000 000. Disse
medlemmer vil foreslå subsidiært at Regjeringen
presenterer forslag om dette i den bebudede skipsfartsmeldingen.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fremme
forslag i Skipsfartsmeldingen om å innføre nettolønn
for alle norske sjøfolk i NOR som er utsatt for internasjonal
konkurranse, inkludert slepebåter og andre fartøykategorier som
er utelatt etter transportvilkåret."
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, registrerer at Regjeringen i statsbudsjettet
for 2004 ikke følger opp vedtaket om å innføre
full nettolønn for offshorefartøyene i NOR, men
vil isteden innføre en dårligere ordning som innebærer
en refusjonsordning med refusjonssats 19 pst. for denne gruppen.
Flertallet registrerer at dette
vedtaket likevel følges opp i forliket mellom Arbeiderpartiet
og regjeringspartiene.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti,
viser til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet,
og foreslår å bevilge kr 590 000 000 på kap.
909 post 72. Dette er en økning på kr 270 000
000 i forhold til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet fremmet
forslag om å øke bevilgningen på kap.
909 post 72 Tilskudd til offshorefartøy i NOR, overslagsbevilgning,
med kr 270 000 000 fra kr 320 000 000 til kr 590 000 000.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til følgende vedtak i forbindelse med Stortingets behandling
av Dokument nr. 8:21 (2002-2003):
"Stortinget ber Regjeringa i Revidert nasjonalbudsjett
2003 komme tilbake med en utvidelse av nettolønnsordninga
til også å gjelde offshorefartøy i NOR-registeret
med virkning fra 1. juli 2003.
Stortinget ber Regjeringa
utarbeide regler hvor det stilles krav om et visst antall lærlingeplasser
for norske sjøfolk på skip som kommer inn under
nettolønnsordninga. Dette skal sikre i snitt 2 lærlinger
per skip som er omfatta av nettolønnsordninga.
Stortinget
ber Regjeringa opprette et fond, for eksempel etter svensk modell,
som skal gå til kompetansehevings- og rekrutteringstiltak
i de maritime næringene, spesielt retta mot opplæring
til sjøs. Fondet disponeres i samråd med de berørte
rederiene og de ansattes organisasjoner. Fondet finansieres ved
innbetaling av kr 470 per måned per sysselsatt på alle
norske skip som er omfatta av nettolønnsordninga.
Stortinget
ber Regjeringa knytte krav om positiv næringsutvikling
(f.eks. dokumenterbare investeringer utover normalnivå i
HMS-arbeid, innovasjon og industriell utvikling i forskningsinstitusjoner,
leverandører og andre bedrifter i den maritime klyngen)
til alle skip under nettolønnsordninga.
Stortinget
ber Regjeringa komme tilbake med forslag til konkretiserte vilkår
i samsvar med ovennevnte i Revidert nasjonalbudsjett 2003."
Disse medlemmer står
fast på dette vedtaket og har forutsatt at det omtalte
kriteriesystemet skal være operativt før nettolønnsordningen
trer i kraft. Disse medlemmer vil spesielt vise til
vedtaksteksten om "… krav om positiv næringsutvikling
(f.eks. dokumenterbare investeringer utover normalnivå i
HMS-arbeid, innovasjon og industriell utvikling i forskningsinstitusjoner,
leverandører og andre bedrifter i den maritime klyngen)
til alle skip under nettolønnsordninga". Disse medlemmer kan
ikke se at et slikt kriteriesystem er kommet på plass i
tråd med stortingsvedtaket og viser for øvrig
til merknader til oppfølginga av denne saken i forbindelse
med behandling av St.meld. nr. 4 (2003-2004) Anmodnings- og utredningsvedtak
i stortingssesjonen 2002-2003. Sosialistisk Venstreparti har i sitt
alternative budsjett lagt inn bevilgning til nettolønnsordning
for offshorefartøy under den klare forutsetning at det
omtalte vedtaket følges opp.
Disse medlemmer registrerer at
fraktefartøyene står overfor store utfordringer
i forhold til inntjening. Disse medlemmer vil i forbindelse
med den bebudede Skipsfartsmeldingen våren 2004 ta opp
diskusjonen om tiltak som kan bedre vilkåra for denne gruppa
slik at arbeidsplasser langs kysten kan sikres.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at den maritime næringen utgjør et av Norges sterkeste
næringsmiljø. Ikke innen noe annet område har
et så stort antall bedrifter internasjonalt ledende markedsposisjoner. Dette
medlem viser til at en stor andel av arbeidsplassene i næringen
finnes i mindre kommuner langs hele kysten.
Dette medlem imøteser
fremleggelsen av en ny skipsfartsmelding, som er varslet før
påske 2004. Dette medlem forventer at en
helhetlig gjennomgang av skipsfartspolitikken vil gi en grundig
oversikt over skipsfartens konkurransesituasjon og en vurdering
av dagens rammevilkår. Det er dette medlems forventning
at meldingen legger til rette for nødvendige endringer
i dagens politikk slik at næringen får internasjonalt
konkurransedyktige rammevilkår minst på linje
med andre europeiske land.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til ordningen
med tilskudd til nærbutikker, og ønsker å videreføre
denne med en bevilgning innenfor vedtatt budsjettramme på 2,5
mill. kroner.
Flertallet viser til at tilsvarende
beløp vil bli bevilget over rammeområde 6 (kommunal).
Til sammen vil det dermed bevilges 5 mill. kroner i støtte
til utkantbutikker for 2004.
Det foreslås bevilget kr 13 000 000
på kap. 912.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til det stadig økende omfanget
av næringsinformasjon bedrifter og etablerere må forholde
seg til, samtidig som flertallet er enig i at det
offentlige har et ansvar for å bistå bedriftene
med å skaffe seg oversikt over og kunne orientere seg i
forhold til denne store informasjonsmengden.
Flertallet er kjent med at det
er Narvikstelefonene/Bedin og Euro Info Centrene som er
de to viktigste virkemidlene for å dekke behovet for overordnet
samling av næringsrelevant informasjon i Norge. Flertallet slutter
seg til at tilskuddet til Narvikstelefonene/Bedin økes
til 10,8 mill. kroner og at tilskuddet til Euro Info Centrene reduseres
til 2,2 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at målsettingen om selvfinansiering ikke er nådd. Disse
medlemmer mener at tjenester innen EU-informasjon med fordel
kan utføres av private firmaer eller organisasjoner som selger
tjenester i et informasjonsmarked. Disse medlemmer foreslo
på denne bakgrunn å redusere kap. 912 underpost
70.1 med kr 2 200 000 fra kr 2 200 000 til kr 0.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
næringsinformasjon bør kjøpes i det private
marked. Disse medlemmer foreslo på denne
bakgrunn å redusere kap. 912 underpost 70.2 med kr 10 800
000 til kr 0.
Det foreslås bevilget kr 26 500 000
på kap. 913.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer
at samlingen av de fire standardiseringsorganisasjonene under Nærings-
og handelsdepartementet er gjennomført med rasjonell utnyttelse
av de samlede ressurser i budsjettåret som viktigste oppgave. Disse
medlemmer mener en slik samling bør inkludere standardiseringsvirksomhet som
i dag ligger utenfor departementets ansvarsområde. Dette
vil være et ledd i en mer omfattende integrasjonsprosess
som muliggjør ytterligere effektivisering.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fremme
forslag om en omorganisasjon og samling av standardiseringsvirksomheten
med sikte på å etablere en ordning hvor det overordnede
ansvar for alt standardiseringsarbeid legges til Nærings-
og handelsdepartementet."
Det foreslås bevilget kr 86 000 000
på kap. 914.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti,
har konstatert at Regjeringen nå har lagt fram St.meld.
nr. 49 (2002-2003) Bredbånd for kunnskap og vekst. Flertallet vil
i forbindelse med behandlingen av denne komme tilbake med partienes synspunkter
på bredbåndspolitikken.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til behovet
for en langt sterkere satsing på bredbåndsutbygging,
spesielt i de deler av landet hvor det ikke er markedsmessig grunnlag
for utbygging. Selv om Norge har store områder som er blant
de dyreste i verden å bygge ut bredbånd i, er
utbygging nødvendig. Disse medlemmer mener
det må en helt annen og mer ambisiøs satsing til
fra det offentlige. Distriktene trenger bredbånd for å skape
ny innovasjon og nye muligheter for næringsutvikling og
et godt servicetilbud. Disse medlemmer vil presentere
forslag til en langt mer offensiv satsing på bredbåndsutbygging,
blant annet gjennom opprettelsen av et bredbåndsfond i
en helhetlig sammenheng ved behandlingen av St.meld. nr. 49 (2002-2003)
Bredbånd for kunnskap og vekst.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at Senterpartiets alternative budsjett inneholder en kraftig
satsing på infrastruktur. Med den kapitalstyrke som Norge
har er det ingen ting i veien for at vi kan utvikle Europas råeste
infrastruktur. Dette medlem viser til at Senterpartiets økonomiske
opplegg primært innebærer en egen satsing på et
breibandfond på, i første omgang, 500 mill. kroner,
som kan bidra til å gjøre breibandsteknologi tilgjengelig
i alle deler av landet.
Det foreslås bevilget kr 71 500 000
på post 50.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet,
understreker at bredbåndsutbygging i hele landet forutsetter
samspill mellom aktører, brukergrupper og myndigheter.
På stamnettsiden er utbyggingen av konkurrerende nett kommet
så langt at utviklingen av lokale bredbånds aksessnett
nå er en hovedoppgave. Det økende lokale engasjementet
fra kommuner, aktører og brukergrupper er positive. Lokal
nettutvikling må styrke samspill og samkjøringsmuligheter
mellom nett. Flertallet understreker at det er viktig
at offentlige tiltak, som Høykom, bidrar til slik samspill.
Det vil muliggjør utnyttelse av eksisterende ressurser
på aksessiden, og sterkere satsning på nettutbygging
i områder der nett mangler.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti,
registrerer at det er foreslått en økning på kr
20 000 000 til høyhastighetskommunikasjon. Dette er hovedsakelig
på grunn av en ny ordning, kalt Høykom-distrikt,
som er foreslått i St.meld. nr. 49 (2002-2003) Breiband
for kunnskap og vekst. Dette flertallet har merket
seg at det er meningen å sette av 30 mill. kroner av de
totale bevilgningene til Høykom til Høykom-distrikt.
Dette flertallet viser ellers
til budsjettforliket mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet,
der økningen på 20 mill. kroner til høyhastighetskommunikasjon
ble redusert med kr 5 000 000 til kr 15 000 000.
Dette flertallet foreslår
en totalbevilgning på post 50 på kr 66 500 000.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet mener at Regjeringens foreslåtte økte
satsing på HØYKOM er et skritt i riktig retning. Disse
medlemmer registrerer at regjeringspartiene og Arbeiderpartiet
bruker HØYKOM som salderingspost i budsjettforliket. Disse
medlemmer ønsker å opprettholde Regjeringens
foreslåtte nivå til HØYKOM-midler.
Det foreslås bevilget kr 14 000 000
på kap. 929.
Komiteen ser at bevilgningene
til VINN foreslås å inngå i virkemidlene
til det nye innovasjons- og internasjonaliseringsselskapet under
nytt kap. 2421 fra og med 2004.
Det foreslås bevilget kr 14 000 000
på underpost 70.1.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er oppmerksom på at
Norsk senter for design og arkitektur er et samarbeidsprosjekt mellom
Norsk Designråd og Norsk Form hvor målsettingen
skal være å skape større oppmerksomhet
og kunnskap om verdien av næringsrettet design. Dette senteret
skal stå klar til åpning i oktober 2004, og flertallet slutter
seg til at tilskudd til Norsk Designråd for 2004 bevilges
med kr 14 000 000.
Flertallet viser til at målet
med Norsk Designråd er å fremme bruk av profesjonell
design som et virkemiddel for å styrke lønnsomhet
og konkurranseevne i norsk industri og tjenesteyting. Flertallet peker
på at stiftelsen skaper en viktig møteplass for fagmiljøene,
som igjen bidrar til etablering og posisjonering av norsk design
både nasjonalt og internasjonalt. Det er etter flertallets oppfatning
viktig at næringslivet er bevisste på at design
utgjør en betydningsfull del av utvikling, markedsføring
og salg av norske produkter.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at bruken av god design i produktutvikling og markedskommunikasjon
kan bidra til å bedre norsk næringslivs konkurranseevne
og lønnsomhet. Disse medlemmer mener likevel ikke
at det skal være en offentlig oppgave å subsidiere Designrådets
virksomhet. Tjenesten kan kjøpes i markedet hvor designere
tilbyr tjenester i konkurranse med hverandre.Dissemedlemmer foreslo
derfor å redusere kap. 929 underpost 70.1 med kr 14 000
000 fra kr 14 000 000 til kr 0.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti understreker
viktigheten av at Norge videreutvikler konkurransefortrinn og strategier
innen design, og at dette bidrar til å øke konkurranseevnen
i norsk næringsliv. På denne bakgrunnen foreslår
derfor disse medlemmer en bevilgning på 20
mill. kroner utover Regjeringens forslag til Norges Designråd.
Det foreslås ingen bevilgninger på underpost
70.2.
Komiteen viser til
at Teknologisk Institutt ikke lenger skal få noe eget tilskudd
i 2004, jf. omtalen i St.prp. nr. 51 (2002-2003) Virkemidler for
et innovativt og nyskapende næringsliv. Komiteen er
kjent med at bakgrunnen for dette er at tjenester som TI tilbyr,
skal konkurrere på like vilkår med andre tilsvarende tjenester
i markedet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
vil vise til at Teknologisk Institutt i betydelig grad bidrar til økt innovasjon
og kunnskap spesielt i små og mellomstore bedrifter. I
2002 har Teknologisk Institutt hatt en egeninntjening på 77,1
pst., mens det statlige tilskuddet for 2002 var 26,5 mill. kroner
og i 2003 på 20 mill. kroner. En avvikling av det statlige
bidraget vil svekke instituttets muligheter for å påta
seg oppgaver for bedrifter i en fase med svak betalingsevne. Flertallet mener
det er god grunn til å frykte at Teknologisk Institutts muligheter
til å bistå næringslivet vil bli sterkt
svekket gjennom Regjeringens forslag, og forutsetter på denne bakgrunn
at Teknologisk Institutt opprettholder sitt tilskudd gjennom Innovasjon
Norge.
Det er ikke foreslått bevilgning på kap.
930 og kap. 3930.
Komiteen viser til
at SVO fra 1. januar 2004 integreres i et nytt innovasjons- og internasjonaliseringsselskap
- jf. St.prp. nr. 51 (2002-2003) og Innst. S. nr. 283 (2002-2003)
om virkemidler for et innovativt og nyskapende næringsliv.
Det foreslås bevilget kr 58 600 000
på kap. 934.
Komiteen viser til
Regjeringens forslag til bevilgning til internasjonaliseringstiltak. Komiteen viser
til at Norges Eksportråd fra 1. januar 2004 inngår i
Innovasjon Norge, jf. nytt kap. 2421. Komiteen viser
til internasjonaliseringen av økonomien og de økte
krav til konkurranseevne dette medfører for norske bedrifter. Komiteen understreker
derfor betydningen av virkemidler som bistår norske bedrifters utenlandssatsinger. Komiteen støtter
Regjeringens forslag om å bevilge kr 58 600 000 på kap.
934.
Det foreslås bevilget kr 35 000 000
på kap. 938.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti,
viser til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet
og vil på denne bakgrunn bevilge kr 15 000 000 på kap.
938 post 71. Dette er en reduksjon på kr 20 000 000 i forhold
til Regjeringens budsjettforslag.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet viser til at budsjettavtalen mellom regjeringspartiene
og Arbeiderpartiet innebærer et kutt på 20 mill.
kroner i omstillingstiltakene til Sør-Varanger kommune. Disse medlemmer viser
til svar fra finansdepartementet på spørsmål
fra Senterpartiets fraksjon i finanskomiteen om konsekvensene av
kuttet på kap. 938 post 71. Disse medlemmer finner
det underlig at det først når avtalepartene skal
finne inndekning for budsjettavtalen blir klart at kommunen er kommet
for kort i planleggingen av enkelte av tiltakene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at partiet hele tiden har motsatt seg særbehandling
ved hjelp av omstillingsmidler til Sør-Varanger. Disse
medlemmer vil avvikle særbevilgninger til denne
kommunen fremfor andre kommuner. Disse medlemmer foreslo
på denne bakgrunn å redusere kap. 938 post 71
Omstillingstilskudd til Sør-Varanger med kr 35 000 000
fra kr 35 000 000 til kr 0.
Komiteens medlem fra Senterpartiet går imot
kuttet på 20 mill. kroner.
Det er ikke foreslått bevilget midler
på kap. 939. På kap. 3939 er det foreslått
en bevilgning på kr 64 400 000.
Komiteen viser til
at Stortinget ved handsaminga av St.prp. nr. 47 (2002-2003) Om støtte
til skipsbyggingsindustrien vedtok å innføre ei
avgrensa verftsstøtteordning etter mønster frå EU.
Denne ordninga er no trådt i kraft.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, viser til den vanskelige situasjonen
i verftsindustrien. Flertallet er kjent med at det
finnes en rekke restaureringsprosjekter for gamle stålbåter. Flertallet vil
be Regjeringen vurdere om det innenfor eksisterende ordninger, for
eksempel arbeidsmarkedsetaten, er mulig å kombinere verftenes
behov for oppdrag med restaurering av gamle stålbåter. Flertallet ber Regjeringen
komme tilbake til Stortinget i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett
2004 med en redegjørelse for hvordan man har tenkt å følge
opp dette.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til at verftsnæringen
er svært kunnskapsintensiv og har et stort innovasjonspotensiale.
Restaurering av stålbåter først og fremst
må ses på i kulturhistorisk sammenheng og har således
lite med fremtidsrettet næringspolitikk å gjøre.
Det foreslås bevilget kr 838 250 000
på kap. 2421 og kr 59 900 000 på kap. 5325.
Komiteen viser til
at dette budsjettkapitlet nå skal dekke utgiftene til etablering
og drift av et nytt innovasjons- og internasjonaliseringsselskap,
som er en sammenslåing av de offentlige virkemidlene som
frem til og med 31. desember 2003 forvaltes av SND, SVO, Norges
Eksportråd og Norges Turistråd. Komiteen viser
i den forbindelse til Stortingets behandling av St.prp. nr. 51 (2002-2003)
og Innst. S. nr. 283 (2002-2003).
Komiteen viser til sin innstilling
nr. 238 (2002-2003) om virkemidler for et innovativt og nyskapende næringsliv
med henvisning til Finlands positive erfaringer med Center of expertise-programmet
og mulighetene for å etablere en nasjonal pilot for et Center
of expertise i Norger. Komiteen har merket seg at
Kommunal- og regionaldepartementet har bevilget midler for å legge
grunnlag for etablering av en nasjonal pilot i Ålesund,
jf. kap. 551 post 72.
Komiteen vil i den forbindelse
påpeke betydningen av at de FoU-prosjektene som genereres
fra Center of expertise får muligheten til offentlig delfinansiering enten
gjennom eksisterende virkemidler eller ved opprettelsen av nye.
Komiteen viser til at Norsk oppfinnerforening tidligere
har fått offentlig støtte. Denne støtten
har falt bort. Derfor ber komiteen om at det vurderes
driftsstøtte for å sikre en nødvendig
basisøkonomi.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet
og regjeringspartiene som medfører at bevilgningene endres
som følger:
Kap. 2421 underpost 71.1 reduseres med 2,5 mill. kroner
Kap. 2421 underpost 71.2 økes med 2,0
mill. kroner
Kap. 2421 post 72 reduseres med 7,5 mill. kroner
Kap. 2421 Kulturbasert næringsutvikling
reduseres med 2,0 mill. kroner
Kap. 2421 Prosjekt Norway Now økes
med kr 2,0 mill. kroner
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at bevilgningen til SND er svekket kraftig de siste årene.
SNDs landsdekkende innovasjonsordning tilsvarer kun 20 pst. av det
den var i 1995. Disse medlemmer foreslo derfor i
sitt alternative budsjett å øke bevilgningen til
landsdekkende innovasjonsordning med 110 mill. kroner utover Regjeringens
opprinnelige budsjettforslag, herunder 20 mill. kroner til et SND-program
for kulturbasert næringsutvikling, som Stortinget ga oppstartsmidler
til i vår, og 10 mill. kroner til et program for næringsrettet
design.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil
vise til at virkemiddelapparatet er et av de viktigste redskapene
som finnes for å stimulere til utvikling som kombinerer
bedriftslønnsomhet med samfunnsnytte. Virkemiddelapparatets
viktige rolle er, gjennom systematisk satsing på innovasjon,
nyskaping og forskning, å skape arbeidsplasser og lage
norsk næringsliv konkurransedyktig og lønnsomt
i forkant.
Disse medlemmer vil peke på den
selvfølgelighet som ligger i at et offentlig virkemiddelapparat skal
gjøre den jobben det private markedet ikke greier selv.
Det er dette som er virkemiddelapparatets begrunnelse. Nettopp derfor
er det viktig at enhetene i virkemiddelapparatet er dyktige i å knytte
sin begrunnelse i forhold som det private markedet vanskelig eller i
liten grad vil kunne betjene. Bedriftsøkonomisk lønnsomhet
skal være et krav for de prosjekter som virkemiddelapparatet
velger å betjene. Men disse medlemmer mener
at prosjektmidler som det offentlige finansierer også må være
knyttet til samfunnsmessige krav utover umiddelbar lønnsomhet.
Slike forhold og krav kan være: 1)
Miljøkrav, ved at innovasjonsprosjekter aldri skal støttes
om de bryter med prinsipp om bærekraft, og at prosjekter
som vurderes som spesielt miljørettede skal prioriteres.
Disse medlemmer viser til at
stortingsflertallet, gjennom regjeringspartiene og Sosialistisk
Venstreparti i Innst. S. nr. 283 (2002-2003) Om virkemidler for
et innovativt og nyskapende næringsliv, anførte at
"… virkemiddelapparatets prioriteringer ikke skal bryte
med de prinsipper som ligger nedfelt i Nasjonal Agenda 21", som
er Regjeringens handlingsplan for bærekraft som legges
fram høsten 2004.
Disse medlemmer viser i den anledning
til samarbeidsregjeringens Nasjonale Strategi for bærekraftig
utvikling, hvor det heter at:
"En bærekraftig utvikling krever at vi må se
våre handlinger i et generasjonsperspektiv og være
nøye når vi treffer valg som setter varige spor
og påvirker våre etterkommeres handlefrihet og
mulighet til å dekke egne behov, sogar til å overleve
... Et grunnleggende prinsipp er derfor at vi må respektere
naturens tålegrense og basere politikken på føre-var-prinsippet."
og at en samstemmig komité i samme
innstilling uttalte at:
"Komiteen forutsetter at de prosjekter som tildeles midler
ikke skal bryte med de prinsipper som ligger nedfelt i Nasjonal
Agenda 21."
2) Krav om samarbeid med andre aktører,
ved at bedrifter i samme bransjer eller at flere bedrifter i samme verdikjede
som deltar i prosjekter, skal prioriteres fremfor å gi
støtte til enkeltbedrifter, 3) andre krav til lånesikkerhet,
ved at sikkerhet i nye ideer gis større anseelse i forhold
til dagens prinsipp om sikkerhet i bygningsmasse, 4) mulighet for
langsiktighet, ved at prosjekters totale samfunnsnytte vurderes
opp mot kortsiktig bedriftslønnsomhet i større
grad enn i dag.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til behovet for distriktsrettede låneordninger. Regjeringen
har i løpet av den tiden den har virket, i stor grad barbert
bort disse ordningene. Dette medlem mener at det
er stort behov for en slik ordning og viser i den sammenheng til
Senterpartiets alternative økonomiske opplegg der det ble
foreslått en distriktsrettet låneordning på 800
mill. kroner, som krever en fondsavsetning på 200 mill.
kroner.
Dette medlem viser
til at Senterpartiet foreslo å videreføre den
garantiordningen for fiskeindustrien som ble vedtatt i Revidert
nasjonalbudsjett for inneværende år. Dette ville
krevd et tapsfond på 50 mill. kroner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til Stortingets
anmodningsvedtak nr. 565 (2002-2003) hvor det heter:
"Stortinget ber Regjeringen sikre at midlene i distriktsmilliarden
innrettes mot bedrifter lokalisert i de mest næringssvake
områdene, som er truet av avfolking. Dersom det skulle
vise seg at tapsfondet ikke er tilstrekkelig for å gjøre
midlene operative, må det avsettes ytterlige tapsfond."
Flertallet mener at fondenes
geografiske avgrensing i all hovedsak må følge
avgrensingen for de distriktspolitiske virkemidlene. Lokalisering
av forvaltningen av fondene må avspeile de områdene
de er satt til å betjene. Det må etter komiteens
syn også tillates institusjonell kapital i de såkornfondene
som nå skal etableres.
Flertallet vurderer det som en
fornuftig målsetting å basere seg på en
50/50 finansiering mellom privat og offentlig kapital i
såkornfondene, slik det fremgår av St.prp. nr.
1 (2003-2004). Flertallet ser imidlertid at det kan
by på problemer å skaffe tilstrekkelig privat
kapital i alle deler av landet etter en slik fordelingsnøkkel.
Skulle slike problemer oppstå mener komiteen det kan åpnes
for lavere privat andel, inntil en 70/30 andel statlig/privat
finansiering.
Flertallet viser til at departementet
har iverksatt en evaluering av dagens såkornfond og at
de endelige detaljene i utformingen av de nye såkornfondene
i noen grad vil avhenge av evalueringen som omtalt i St.prp. nr.
1 (2003-2004).
Flertallet mener at det i en
slik sammenheng også bør vurderes om det vil være
hensiktsmessig å konsentrere såkornmidlene i færre
fond. Særlig de fond som skal dekke samme formål
og geografisk utbredelse. Flertallet vil derfor anmode
om at nytt landsdekkende såkornfond for næringssvake
områder innlemmes i de 4 regionale ordningene for næringssvake
områder. Det vil bety at hvert av disse fondene økes
til 200 mill. kroner, med et tapsfond på 50. mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet har
merket seg at forskningsparkene i landets fire universitetsbyer
nå har slått seg sammen og samarbeider om å reise
kapital til nyskapingsprosjekter rettet mot forskningsbasert innovasjon. Disse
medlemmer ser positivt på dette initiativet. Disse
medlemmer ber Regjeringen i samarbeid med initiativtakerne
arbeide videre med dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine særmerknader i forbindelse med behandlingen av
St.prp. nr. 51 (2002-2003).
Komiteens medlem fra Senterpartiet er av
den oppfatning at det trengs en kraftig satsing på å løfte
prosjekter fram til såkornfasen. Dette medlem er
av den oppfatning at Norge må bruke det kompetansefortrinnet
vi har i kapital til å bidra til innovasjon og nyskaping.
Derfor foreslo dette medlem å øke bevilgningene
til landsomfattende såkornordning med 180 mill. kroner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til Stortingets
behandling av St.prp. nr. 51 (2002-2003) Virkemidler for et innovativt
og nyskapende næringsliv, og til Innst. S. nr. 283 (2002-2003). Flertallet vil
minne om komiteens merknader og ber om at departementet sammen med Innovasjon
Norge setter i gang tiltak for å følge opp dette,
samt at de vurderer samarbeid med andre miljøer som også satser
på kvinner og innovasjon, som f.eks. Kvinneuniversitetet
på Løten som arbeider med å etablere
et nasjonalt kompetansesenter for kvinner og innovasjon.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at ordningen med SkatteFUNN skal evalueres. Disse medlemmer avventer
en avklaring av hvorvidt ordningen faktisk fører til mer
forskning utover de skattelettene som er innvilget til ordningen.
Av hensyn til stabile rammevilkår for næringslivet ønsker disse
medlemmer inntil videre ikke å ta omkamp på innretningen
av SkatteFUNN.
Disse medlemmer viser til at
en samlet næringskomité i forbindelse med behandlinga
av St.prp. nr. 51 (2002-2003) fremmet følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen legge
fram en evaluering av SkatteFUNN. I den forbindelse bes det om at
det også vurderes å utvide SkatteFUNN-ordningen
til å gjelde enkeltmannsforetak, inkludert landbruk."
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet har registrert at landbruk fortsatt har
problemer med å ta i bruk ordningen, og ber derfor Regjeringen
om endre regelverket slik at landbruk også kan komme like
lett til ordningen som andre næringer.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Senterpartiet,
viser til at det i dag er vanskelig å realisere kapitaltilgangen
fra private med gjeldende rammebetingelser i såkornfondene.
Det er kanskje særlig forholdet mellom den private og den
offentlige andelen som har vist seg vanskelig. Flertallet vil vise
til at både i USA og i EU praktiseres tilsvarende ordninger
på en slik måte at staten går inn med
70 pst. av kapitalen og private med 30 pst. Flertallet vil peke
på at en av Norges komparative fortrinn ligger i statens
kapitalstyrke. Det er etter flertallets oppfatning
riktig å endre disse reglene.
På denne bakgrunn fremmer flertallet følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen legge
fram en egen sak om betingelsene for støtte fra såkornfondene
der statens andel økes til 70 pst."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til etableringen av distriktsrettede ordninger og et nytt landsdekkende
såkornfond. Disse medlemmer vil peke på at
fond med 50/50 finansiering fra henholdsvis staten og private,
kan bli vanskelig å realisere fordi kapitaltilgangen fra
private kilder med gjeldende rammebetingelser kan bli vanskelig. Disse
medlemmer mener likevel at det er viktig å legge
til rette for innovasjon og nyskapning. For å oppnå tilstrekkelig
interesse for deltakelse fra investorer vil disse medlemmer gi
Regjeringen fullmakt til å forhandle med private om tilfredsstillende
ordninger og risikodeling.
Disse medlemmer vil på denne
bakgrunn fremme følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen komme
tilbake med forslag om å opprette et nytt landsdekkende
såkornfond på 500 mill. kroner basert på en
modell som muliggjør økt deltakelse for private
kilder."
Det foreslås bevilget kr 143 050 000
på post 50.
Komiteen har merket
seg at posten Landsdekkende innovasjonsordninger i Regjeringens opprinnelige
forslag ble redusert fra 236,4 mill. kroner i 2003 til 143,050 mill.
kroner i budsjettet for 2004.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti,
viser til budsjettforliket der bevilgninger på kap. 2421
post 50 ble økt med 80 mill. kroner i forhold til Regjeringens
forslag.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og
Kristelig Folkeparti, viser til komiteen i Innst. S. nr.
8 (2002-2003) støttet Programmet Innovasjon Møbler. Flertallet har
merket seg at dette programmet er blitt godt mottatt og nå er kommet
i gang. Flertallet viser til at søknadene
fra bransjen nå er under behandling. Flertallet vil
på denne bakgrunn foreslå at dette programmet
fortsetter og at det avsettes 10 mill. kroner til dette programmet innenfor
posten Landsdekkende innovasjonsordninger.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
videre til behovet for kompetanseutvikling og innovasjon i møbelbransjen
og foreslo derfor 10 mill. kroner til programmet Innovasjon møbel.
Det foreslås bevilget kr 292 600 000
på post 71.
Komiteen viser til
at denne posten omfatter tidligere bevilgninger til Norges Eksportråd
og Norges Turistråd, og at målet med de statlige
tilskuddene er å bidra til økt internasjonalisering
av norsk næringsliv og markedsføring av Norge
som reisemål.
Komiteen vil peke på at
en av målsettingene med det nye selskapet er å øke
norsk eksport, bl.a. ved å heve bedriftenes kompetanse
om internasjonalisering og eksportvirksomhet. Tilskuddet på denne
posten skal bl.a. dekke kostnadene knyttet til kontorene i utlandet
i tillegg til den virksomheten som bedrives i Norge.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til betydelige konkurranseproblemer for eksportbedriftene i de internasjonale markedene. Dissemedlemmer vil
bidra til å styrke bedriftenes muligheter i internasjonaliseringsprosessen
gjennom en styrking av det offentlige tilbudet til eksportrettet
virksomhet. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets
forslag til et utenlandsbudsjett hvor det foreslås en bevilgning
på kr 100 000 000 til styrking av næringslivets
eksportinnsats, som kommer i tillegg til bevilgning under kap. 2421
post 71. Disse medlemmer fremmet på denne
bakgrunn forslag om å øke bevilgningen på kap.
2421 underpost 71.1 med kr 6 000 000 fra kr 194 300 000 til kr 200
300 000.
Det er foreslått bevilget 98,3 mill.
kroner på underpost 71.2.
Komiteen viser til
at det nye selskapet skal overta den virksomheten som Norges Turisråd
har drevet, og at selskapet bør fokusere på oppgaver
som å initiere, planlegge og gjennomføre markedsføringstiltak
for å fremme Norge som reisemål. Dette skal bl.a.
skje i samarbeid med reiselivsnæringen.
Komiteenvil
peke på at Norge fremdeles taper i den internasjonale konkurransen
om turistene, selv om markedet er voksende. Komiteen antar
at tilbakegangen kan ha flere årsaker, bl.a. høyt
kostnadsnivå. Men undersøkelser viser at den viktigste årsaken
er at Norge er svært lite kjent, bl.a. innenfor målgruppen "erfarne
reisende med interesse for naturbaserte opplevelser".
Komiteen viser til at det i budsjettet
sies at "målet for merkevarebyggingen av Norge i utlandet
skal være at Norge oppnår en rimelig andel av
den internasjonale turismen". Komiteen har merket
seg at dette skal gjøres ved at en bl.a. velger ut utvalgte
segmenter i utvalgte land.
Komiteen har merket seg at det
er foreslått å avsette 98,3 mill. kroner på denne
posten og at dette er en reduksjon i forhold til revidert nasjonalbudsjett.
Komiteen viser til at bevilgningen
under kap. 937 post 70 foreslås å inngå i
virkemidlene til nytt innovasjons- og internasjonaliseringsselskap
under nytt kap. 2421 post 71.2 fra 1. januar 2004.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti,
vil minne om at Norges Turistråd for 2003 fikk redusert
bevilgning med 12 mill. kroner i forhold til 2002.
Flertallet er kjent med at dette
resulterte i at innsatsen for sommeren 2003 ble betydelig redusert
i forhold til 2002 og ikke minst i forhold til den opptrappingsplanen
Stortinget ba Regjeringen fremlegge i henhold til Innst. S. nr.
344 (2000-2001) i tråd med strategien i St.meld. nr. 15
(1999-2000).
Flertallet har merket seg at
tilleggsbevilgningen på 10 mill. kroner ved Revidert nasjonalbudsjett
for 2003 til merkevarebygging av Norge som turistmål, har
muliggjort en utvidet satsing på høsten 2003 og vinteren
2003/2004.
Flertallet har registrert at
målinger gjennomført som en del av kampanjene
i regi av "Merkevaren Norge" viser et resultat med en svak økning
i kjennskapen om landet som turistmål. Flertallet mener
det trengs en ytterligere og mer langsiktig satsning for å oppnå økte
kunnskaper om Norge som turistland.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre og KristeligFolkeparti,
vil øke bevilgningene til markedsføring av Norge
som reisemål med 5 mill. kroner. Av dette forutsettes det
at kostnadene til TØI/SSBs gjesteundersøkelse
på 1,5 mill. kroner dekkes.
Dette flertallet vil derfor foreslå at
bevilgningene til kap. 2421 post 71.2 økes med kr 5 000
000, fra kr 98 300 000 til kr 103 300 000.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet foreslo
i sitt alternative budsjett å øke bevilgningen
til internasjonal markedsføring av Norge med 17 mill. kroner
utover Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Regjeringens forslag til tilskudd er en nedgang sammenliknet
med vedtatt budsjett for 2003 og vil få negative konsekvenser
og virkninger for turistmarkedsføringen inkludert merkevarebyggingen, Disse
medlemmer viser til at Norge bevilger betydelig mindre midler
enn Danmark og Sverige på markedsføring av Norge
som turistmål i utlandet. Disse medlemmer mener
dette har en klar sammenheng med at turister til landet uteblir, mens
Danmark og Sverige opplever en økning, Disse medlemmer vil
hevde at det foreligger et sterkt behov for å fremme en
forpliktende opptrappingsplan som vil gi reiselivet økte
ressurser til markedsføring i utlandet. Disse medlemmer har
i en årrekke fremmet forslag ved de årlige budsjettbehandlingene
om å øke bevilgningene til reiselivstiltak både
over det ordinære budsjettet og utenlandsbudsjettet. Disse medlemmer viser
til Fremskrittspartiets utenlandsbudsjett for budsjetterminen 2004,
der partiet foreslår en bevilgning på kr 200 000
000 til turistmarkedsføring internasjonalt. Disse
medlemmer foreslo på denne bakgrunn å øke
bevilgningen på kap. 2421 post 71.2 med kr 15 000 000 fra
kr 98 300 000 til kr 113 300 000.
Disse medlemmer viser til at
resultatet av reiselivspolitikken gir færre turister og
tap av arbeidsplasser. Disse medlemmer viser til
Innst. S. nr. 344 (2000-2001) fra næringskomiteen om en femårig
opptrappingsplan for merkevarebygging som ikke er fulgt opp av Regjeringen
og dermed vært et bidrag til negative virkninger for næringen. Disse
medlemmer vil styrke merkevarebyggingsarbeidet og internasjonal
markedsføring. Disse medlemmer fremmet på denne
bakgrunn forslag om å øke bevilgningen på kap.
2421 underpost 71.2 med kr 15 000 000 fra kr 98 300 000 til kr 113
300 000.
Komiteens medlemfra
Senterpartiet viser til at satsingen på reiseliv
ligger langt etter den opptrappingsplan som ble vedtatt i forbindelse
med behandlingen av Innst. S. nr. 344 (2000-2001). Dette medlem viser
til at Senterpartiet i sitt alternative budsjettopplegg har fremmet
forslag om 100 mill. kroner til reiselivsnæringen. Satsingen
bør rettes inn både mot å få utlendinger
til å feriere i Norge, samt å få nordmenn
til å bruke Norge i langt større grad som ferieland.Dette medlem mener at
Regjeringens satsing på dette området er alt for
passiv og dermed ikke muliggjør å bidra til økt
verdiskaping og næringsutvikling i hele landet.
Det foreslås bevilget kr 101 600 000
på post 72.
Komiteen viser til
SNDs ordning med forsknings- og utviklingskontrakter som fører
til økt kompetanseutvikling og er viktig for framtidig
lønnsomhet. Komiteen vil peke på at
SNDs tilsagn om støtte ifølge bedriftene selv
har stor betydning for om prosjektene blir gjennomført
og bidrar til å utløse annen finansiering.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti,
viser til at partene i budsjettavtalen er enige om å bevilge
kr 52 500 000 til FoU-kontrakter, utover Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet foreslo
i sitt alternative budsjett å bevilge 150 mill. kroner
mer enn Regjeringens opprinnelige budsjett til dette.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti hadde
i sitt primære budsjettforslag satt av 250 mill. kroner
til dette formålet. Disse medlemmer viser
til den nye budsjettramma for rammeområde 9 som et resultat
av budsjettforliket som mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet.
På dette grunnlaget går derfor disse
medlemmer inn for å øke tilskuddet til
forsknings- og utviklingskontrakter med 130 mill. kroner utover
Regjeringens forslag.
Komiteen viser til
at ordningen som omfatter støtte til samarbeid mellom en
offentlig etat og en bedrift, der det foreligger behov for produktutvikling,
har gitt gode resultater gjennom betydelig nyskapning og økt
konkurransekraft.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslo
på denne bakgrunn at bevilgningen på kap. 2421
underpost 72.1 ble økt med kr 10 000 000, fra kr 40 600
000 til kr 50 600 000.
Komiteens medlemfra
Senterpartiet foreslo på denne bakgrunn å øke
bevilgningen med 80 mill. kroner.
Komiteen viser til
at ordningen som omfatter støtte til samarbeid mellom kundebedrifter
og leverandørbedrifter, har gitt gode resultater og vært
et viktig bidrag til utvikling av konkurransedyktige produkter med
et eksportpotensial.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslo
på denne bakgrunn å øke bevilgningen
på kap. 2421 underpost 72.2 med kr 15 000 000, fra kr 61
600 000 til kr 76 600 000.
Komiteens medlemfra
Senterpartiet foreslo på denne bakgrunn å øke
bevilgningen med 85 mill. kroner.
Det foreslås bevilget kr 6 700 000
på post 73.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
det tjenesten VINN tilbyr innen rådgivning og
veiledning kan bidra til å redusere valgmulighetene på tilbudssiden
i dette markedet. Disse medlemmer vil hevde at en
konkurransesituasjon mellom flere rådgivningsselskaper
uten subsidier vil gi større valgfrihet. Dissemedlemmerviser til Fremskrittspartiets prioriteringer
med lavere skatter og avgifter slik at bedriftenes økonomiske
handlefrihet kan økes til bl.a. å kjøpe
rådgivning og veiledning hos virksomheter som ikke mottar
tilskudd fra det offentlige. Dissemedlemmer foreslo
på denne bakgrunn å redusere kap. 2421 post 73
med kr 6 700 000, fra kr 6 700 000 til kr 0.
Det er ikke foreslått bevilget midler
på denne posten.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til sitt primære budsjettforslag, hvor det var satt av
350 mill. kroner til landsdekkende innovasjonsordning utover Regjeringens
forslag. Disse medlemmer viser til den nye budsjettramma
for rammeområde 9 som er et resultat av budsjettforliket
mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet. På denne
bakgrunn foreslår disse medlemmer en styrking
av tilskudd til landsdekkende ordning med kr 145 000 000 utover Regjeringens
opprinnelige forslag.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at Stortinget
i revidert nasjonalbudsjett ga oppstartmidler til et program for kulturbasert
næringsutvikling i SND. Flertallet har merket
seg den positive responsen dette programmet har fått, og
viser til at det har vært stor økning til disse midlene.
Flertallet viser videre til at
komiteens flertall i Innst. S. nr. 8 (2002-2003) hadde en merknad
om at eksport av norsk musikk har et betydelig vekstpotensial, og
komiteens flertall viste i den forbindelse til Music Export Norway. Flertallet viser
til at disse også er omtalt i St.prp. nr. 51 (2002-2003)
Virkemidler for et innovativt og nyskapende næringsliv.
På denne bakgrunn vil flertallet foreslå at
det bevilges 2 mill. kroner til prosjektet "NORWAY NOW - Prosjektet doblet
musikkeksport 2006", og at dette dekkes innenfor programmet Kulturbasert
næringsutvikling, som er på 20 mill. kroner.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, vil understreke at disse midlene også bør
brukes til å utvikle nye områder i skjæringspunktet kultur
og næring. Særlig innenfor medieområdet
vil det være muligheter for å utvikle nye arbeidsplasser
og næringsvirksomhet. Det gjelder bl.a. utvikling av norskbaserte
gode data- og tv-spill for barn og unge. Norsk Filmfond kan i en
slik sammenheng være en mulig samarbeidspartner.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti foreslår å styrke
næringsretta design med 20 mill. kroner, og kulturbasert
næringsutvikling med 30 mill. kroner.
Det foreslås bevilget kr 11 500 000
på kap. 950.
Komiteen viser til
Regjeringens forslag til bevilgning til forvaltning av statlig eierskap. Komiteen viser
til at departementet i enkeltsaker har utgifter til konsulentbistand
ved eier- og strukturmessige vurderinger og faglig bistand ved aksjesalg. Komiteen viser
for øvrig til de respektive partiers merknader og forslag
i Innst. S. nr. 264 (2001-2002), jf. St.meld. nr. 22 (2001-2002)
Om et mindre og bedre statlig eierskap. Komiteen støtter
Regjeringens forslag om å bevilge kr 11 500 000 på kap.
950 og kr 10 000 000 på kap. 3950.
Det foreslås bevilget kr 13 000 000
på kap. 953.
Komiteen viser til
at Ny-Ålesund er forutsatt å skulle være
et senter for nasjonal og internasjonal forskningsvirksomhet
og at annen virksomhet må tilpasses rammene for forskningsvirksomheten.
Komiteen minner om Stortingets
behandling av St.meld. nr. 9 (1999-2000) Svalbard hvor det ble gitt tilslutning
til at det iverksettes nødvendige tiltak for å redusere
miljøvirkningene av virksomheten i Ny-Ålesund-området
til et minimum.
I tabellen nedenfor er det laget en oversikt
over de ulike fraksjonenes forslag til bevilgning innenfor rammeområde
9 på kapittel- og postnivå.
I henhold til Stortingets forretningsorden § 19
kan det i fagkomiteene ikke utformes forslag til bevilgningsvedtak
som avviker fra de rammer Stortinget har vedtatt.
Tabellen viser de kapitlene/postene
der det foreligger avvikende forslag til disponering av vedtatt
ramme i forhold til Regjeringens forslag. Endring i forhold til Regjeringens
forslag i parents.
Kap. | Post | Formål: | St.prp. nr.
1 med Tillegg nr. 1-11 | A, H
og KrF | SV |
| | | | | |
Utgifter rammeområde 9 (i hele tusen
kroner) |
907 | | Sjøfartsdirektoratet
(jf. kap. 3907) | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 6 000 | 8 500 (+2
500) | 6 000 (0) |
| 72 | NOX-reduksjonsprogram | 0 | 10 000 (+10
000) | 0 (0) |
909 | | Tilskudd
til sysselsetting av sjøfolk | | | |
| 71 | Tilskudd til fergerederier
i utenriksfart i NOR | 270 000 | 270 000 (0) | 45 000 (-225
000) |
| 72 | Tilskudd til offshorefartøy
i NOR | 320 000 | 590 000 (+270
000) | 590 000 (+270
000) |
910 | | Støtte
til utkantbutikker | | | |
| 71 | Nærbutikkstøtte | 0 | 2 500 (+2
500) | 5 000 (+5
000) |
914 | | Spesielle
IT-tiltak | | | |
| 50 | Tilskudd til høyhastighetskommunikasjon | 71 500 | 66 500 (-5
000) | 71 500 (0) |
929 | | Bedriftsrettet
kompetanseoverføring | | | |
| 70 | Tilskudd | 14 000 | 14 000 (0) | 34 000 (+20
000) |
938 | | Omstillingstiltak | | | |
| 71 | Omstillingstilskudd til
Sør-Varanger | 35 000 | 15 000 (-20
000) | 35 000 (0) |
2421 | | Nytt
innovasjons- og internasjonaliseringsselskap (jf.kap. 5325 og 5625) | | | |
| 50 | Nyskaping, fond | 143 050 | 223 050 (+80
000) | 143 050 (0) |
| 71 | Internasjonalisering og
profilering | 292 600 | 295 100 (+2
500) | 292 600 (0) |
| 72 | Forskning- og utviklingskontrakter | 101 600 | 154 100 (+52
500) | 231 600 (+130
000) |
| 75 | Landsdekkende innovasjonsordning | 0 | 0 (0) | 145 000 (+145
000) |
| 76 | Kulturbasert næringsutvikling | 0 | 0 (0) | 30 000 (+30
000) |
| 77 | Næringsrettet
design | 0 | 0 (0) | 20 000 (+20 000) |
| | Sum
utgifter rammeområde 9 | 3
229 750 | 3
624 750 (+395
000) | 3
624 750 (+395
000) |
Inntekter rammeområde 9 (i hele tusen
kroner) |
3900 | | Nærings-
og handelsdepartementet
(jf. kap. 900) | | | |
| 71 | Tilbakeføring
fra tapsfond | 0 | 25 000 (+25 000) | 25 000 (+25 000) |
| | Sum
inntekter rammeområde 9 | 1
364 000 | 1
389 000 (+25
000) | 1
389 000 (+25
000) |
| | Sum
netto rammeområde 9 | 1
865 750 | 2
235 750 (+370
000) | 2
235 750 (+370
000) |
| | Sum rammeområde
9 - rammevedtak | -370
000 | 0 | 0 |