Vi viser til finansieringsordningene i det utvidede EØS,
og til den norske ordningen jamfør kapittel 116, post 73 Norsk finansieringsordning i det utvidede EØS. Er
det lagt opp til at norske aktører, herunder også norske
frivillige organisasjoner, kan delta i denne finansieringsordningen?
Finansieringsordningene i det utvidete EØS åpner nye
muligheter for samarbeid med de nye EU-landene. Hovedansvaret for å utvikle
og gjennomføre prosjektene under finansieringsordningene
ligger hos mottakerlandene (mottakerstyring), på samme
måte som innenfor EU-fondene. Det er krav til mottaker
om egenandel på fra 15-40 pst. i alle prosjekter, og EØS-regelverket
for offentlige innkjøp, statsstøtte og konkurranse
må følges. Mange norske aktører har relevant
kompetanse, som norske myndigheter har tro på vil være
attraktiv for disse landene. Disse aktørene må imidlertid
selv være aktive pådrivere for å finne
lokale partnere, og utnytte de muligheter som åpner seg.
Det fremforhandles styringsdokumenter (MoUer) med
hvert mottakerland der landenes prioriteringer fremgår.
Fra norsk side er det en målsetting at finansieringsordningene
skal bidra til et styrket bilateralt forhold.
Utenriksdepartementet legger i forhandlingene
om styringsdokumentene vekt på å tilrettelegge
for norske aktørers deltakelse. For de landvise prioriteringene innhentes
forslag fra andre departementer, samt fra norske organisasjoner,
institusjoner og bedrifter. I de styringsdokumentene som så langt
er undertegnet (Polen, Tsjekkia, Latvia og Estland), er det, på norsk initiativ,
nedfelt at landene bl.a. bør sette av midler fra finansieringsordningene
til egne fond for frivillige organisasjoner og fond for prosjektutviklingsstøtte. Sammen
med lokale partnere i de respektive landene kan norske aktører,
herunder frivillige organisasjoner, søke midler fra disse
fondene.
Utenriksdepartementet og ambassadene har arrangert
lanseringskonferanser i Warszawa, Vilnius, Riga og Tallinn. Hovedmålsetningen
har vært å skape nye nettverk mellom Norge og
mottakerlandet innenfor relevante fagområder, som f. eks.
helse, miljø, forskning og justissamarbeid.
Det har vært stor interesse og bred deltagelse fra norske
miljøer på disse seminarene.
I tillegg foregår det en utstrakt informasjons-
og møtevirksomhet overfor en lang rekke norske aktører, og
nett-basert informasjon på UDs hjemmesider oppdateres løpende
og er mye brukt. I Brussel er sekretariatet for finansieringsordningene
i ferd med å lage en egen hjemmeside om ordningene (www.eeagrants.org),
og det jobbes nært med Innovasjon Norge for å styrke
informasjonsarbeidet overfor norske bedrifter. God informasjon om
de muligheter som åpner seg er en forutsetning for at norske
aktører kan bli aktive deltagere innenfor ordningene.