Landbruksdepartementet legger i proposisjonen fram forslag til endringer i lov om Statens Landbruksbank.
I St.prp. nr. 8 (1992-1993) Landbruk i utvikling foreslo departementet en gjennomgang av Landbrukets utbyggingsfond (LUF), herunder en vurdering av forholdet mellom styret for LUF og styret for Landbruksbanken. Stortinget sluttet seg til dette, og til at navnet på fondet blir endret til Landbrukets utviklingsfond.
LUF er en del av jordbruksavtalen. Bestemmelsene om styringsorgan fastlegges i vedtekter som vedtas av Stortinget. Forslag om endringer i vedtektene for LUF er fremmet i St.prp. nr. 1 (1993-1994) for budsjetterminen 1994 Landbruksdepartementet.
Grunnlaget for en effektiviserings- og samordningsprosess for LUF og Landbruksbanken er lagt gjennom Stortingets behandling av St.prp. nr. 8 (1992-1993) og St.prp. nr. 82 (1992-1993) Jordbruksoppgjøret 1993. Viktige deler er en delegert forvaltningsmodell med bygdeutviklingsmidler (BU-midler) i alle fylker og at avgjørelsesmyndighet i landbruksbanksaker er tillagt fylkesmannen. Forvaltningen av bygdeutviklingsmidlene er underlagt fylkeskommunens næringsstyre, som i slike saker også har medlemmer fra Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag og i de fleste fylker Norges Skogeierforbund.
De fleste søknader til LUF og Landbruksbanken blir behandlet på fylkesplan. Departementet finner det nødvendig å følge opp arbeidet gjennom en sentral faglig og administrativ oppfølgingsinstans, som også kan være bindeledd til departementet. Det er derfor hensiktsmessig og rasjonelt med et felles styre for LUF og Statens Landbruksbank. Dette vil gi de beste muligheter for en overordnet styring og samordning mellom LUF og Landbruksbanken. Bankstyret vil få de oppgavene som er tillagt styret for Landbrukets utviklingsfond. Dette er blant annet å omdisponere innenfor totalrammen for bruk av midler fra LUF dersom behovet for midler utvikler seg annerledes enn det som var forutsatt ved jordbruksoppgjøret, forvalte de midler som er stilt til disposisjon og gi departementet råd når det gjelder bruk av fondsmidler.
Et felles styre vil få både rent statlige oppgaver vedrørende Statens Landbruksbank og forvaltningsansvar for betydelige midler over jordbruksavtalen.
Departementet foreslår at det felles styringsorganet får syv medlemmer, hvorav leder og nestleder med personlige varamedlemmer oppnevnes av Kongen. De øvrige styremedlemmer med varamedlemmer oppnevnes av departementet. Departementet mener at næringsorganisasjonene inntil videre bør være med i det overordnete styringsorganet, slik modellen er på fylkesplanet. Det foreslås derfor at styret får medlemmer fra næringsorganisasjonene Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag og Norges Skogeierforbund.
Avdelingsstyrene i Landbruksbanken har i dag svært liten reell betydning, og de foreslås avviklet.
Norsk Bonde- og Småbrukarlag har i sin høringsuttalelse bedt om at det blir foretatt en fullstendig gjennomgang av Landbrukets utviklingsfond før det blir tatt endelig avgjørelse om styringsorganer på sentralt og lokalt plan. Departementet viser til at det i forbindelse med jordbruksoppgjøret 1993 ble foretatt en første samlet gjennomgang av LUF etter de retningslinjer Stortinget har trukket opp gjennom sin behandling av St.prp. nr. 8 (1992-1993). Arbeidet vil bli videreført ved de kommende jordbruksoppgjør.
Landbruksdepartementet viser til at lovforslaget gir mulighet for en mer rasjonell og samordnet styring av virksomheten under LUF og Landbruksbanken. Med et felles samordnet styre og at avdelingsstyrene for Landbruksbanken avvikles, er det muligheter for innsparing i administrasjonsutgifter.