Flertallet i Stortingets finanskomite, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser i Innst.S.nr.120 (1996-1997) side 3 til at skattelistene kan gi et misvisende inntrykk av at det er blitt betalt skatt av aksjeutbytte utover den skatt selskapet har betalt av overskuddet. Flertallet ber på denne bakgrunn Regjeringen vurdere hensiktsmessigheten av at betalt selskapsskatt i skattelistene fremstilles som om den er betalt både av selskapet og eieren (aksjonæren).

       Etter ligningsloven § 8-8 nr. 2 skal de offentlige skattelistene blant annet inneholde « den fastsatte nettoformue, nettoinntekt og klasse samt skatter og avgifter ». Finansdepartementet er gitt hjemmel til å gi forskrift om skattelistenes innhold. Slik forskrift er ikke gitt.

       I Ot.prp.nr.1 (1997-1998) kap. 23.1 redegjør departementet for tidligere vurdering av presentasjon av aksjeutbytte og skatt på dette i skattelistene. Departementets vurderinger er nærmere behandlet nedenfor.

24.1 Om godtgjørelsesmetoden

Sammendrag

       En vurdering av det ønskelige innhold i skattelistene i aksjeforhold må ta utgangspunkt i det gjeldende skattesystem for aksjeforhold, spesielt godtgjørelsesmetoden, og hvorfor Norge har dette systemet.

       Godtgjørelsesmetoden bygger på at selskapet betaler uavkortet skatt ved opptjening av overskudd, og at utdelt utbytte av dette overskuddet er skattepliktig for aksjonærene, uten noe fradrag for selskapet. Gjennom et skattefradrag (godtgjørelsesbeløpet) avlastes aksjonærene for utbytteskatten, og slipper dermed å betale faktisk inntektsskatt om igjen av det utdelte overskuddet.

       Det er gode grunner til at en i Norge har valgt godtgjørelsesmetoden for å unngå økonomisk dobbeltbeskatning av selskapsoverskudd som utdeles som aksjeutbytte. Dobbeltbeskatning ville ha diskriminert avkastning og egenkapitaldannelse i aksjeselskapene i forhold til andre investeringer og eierformer. Både i personlig eid foretak, i ansvarlig selskap og kommandittselskap og ved passiv kapitalinvestering i bank, obligasjoner m.v. er skatteordningen den at overskudd skattlegges uavkortet ved opptjeningen, og at eiernes uttak av opptjente midler generelt ikke fører til noen ekstra inntektsbeskatning. Forskjellen er at i aksjeselskapsforhold skattlegges opptjeningen på selskapets hånd, ikke på eiernes (aksjonærenes). Denne forskjell betinger ingen større reell skatteevne, og godtgjørelsesmetoden gir en tilsiktet lik og nøytral skattebelastning (enkeltbeskatning) uansett investeringstype og eierform. Uten godtgjørelsesmetoden, altså med alminnelig dobbeltbeskatning av utdelt utbytte, ville det antakelig blitt en betydelig overgang fra aksjeselskapsformen til kommandittselskapsformen, hvor enkeltbeskatning er sikret gjennom deltakerligning og ansvarsbegrensningen er omtrent den samme som i aksjeselskaper. Det er lite heldig at skattereglene motiverer til overgang til selskapsformen kommandittselskap.

       Det er misvisende å hevde at utbytte er skattefri inntekt fordi beskatningen er lagt på opptjeningen. Til sammenligning vil en neppe hevde at uttatte renteinntekter og uttatte overskudd i personlig eid næring eller deltakerlignet selskap er skattefrie selv om skatteplikten også her er lagt på opptjeningen, ikke på uttaket. At utbytte ikke er reelt skattefritt, er en viktig bakgrunn for vurderingen av hva skattelistene skal inneholde.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til departementets vurderinger av godtgjørelsesmetoden.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at de 5 % av personene med høyest bruttoinntekt mottar om lag 90 % av alt skattefritt aksjeutbytte, samtidig som skattelistene gir inntrykk av betalt skatt av denne skattefrie inntektskilden . Etter at skattefritaket på mottakers hånd ble innrømmet, har vi opplevd økende utbetalinger av aksjeutbytte og skjevere inntekts- og formuesfordeling. Dette medlem ser det som fordelingspolitisk helt uansvarlig at arbeidskraft skal beskattes marginalt opp mot 49,5 %, mens mottak av aksjeutbytte helt skal fritas for beskatning. Dette medlem fremmer derfor forslag om å gjeninnføre normal kapitalbeskatning av aksjeutbytte på mottakers hånd i denne budsjettbehandlingen.

       Dette medlem mener at dersom det ikke er flertall for en mer rettferdig kapitalbeskatning gjennom gjeninnføring av skattlegging av utbytte på mottakers hånd, så må det som et minimum ikke framgå av skattelistene at skatt som defacto ikke er betalt fremstår som betalt skatt.

       Dette medlem viser til at departementet mener en slik omlegging vil føre til at « mange lett vil få inntrykk av svære, uakseptable huller og skjevheter i beskatningen », og at « Et slikt feilaktig inntrykk kan (igjen) skape press for et mindre hensiktsmessig system for beskatning av aksjeutbytte enn det gjeldende godtgjørelsessystemet ». Dette medlem mener systemet for beskatning av aksjeutbytte er preget av uakseptable huller, og at godtgjørelsessystemet må avskaffes.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

       « I lov av 20 juli 1991 nr. 65 om særregler for beskatning av selskaper og selskapsdeltakere (selskapsskatteloven) gjøres følgende endringer:

§§ 3-3 til og med 3-5 oppheves.

§ 3-6 blir ny § 3-3. »

24.2 Presentasjon av aksjeselskapers inntekt og skatt i skattelisten

Sammendrag

       Etter departementets vurdering bør skattelisteføringen for aksjeselskapene ikke endres. Selskapsoverskuddet og overskuddsskatten reduseres ikke, selv om det skjer utbytteutdeling derfra. Denne selskapsinntekten og selskapsskatten må derfor føres uavkortet i skattelisten for selskapet. Dessuten vil utbyttet regelmessig bli utdelt ett eller flere år etter overskuddsopptjeningen, slik at en ikke har noe godt grunnlag for å kople årets selskapsligning med samme års aksjonærligning.

       Spørsmålet blir om innholdet i skattelisteføringen for aksjonærene bør justeres. En vurdering av dette må ta hensyn til føringen av både inntektsbeløp og skattebeløp, og til de forutsetninger som valget av godtgjørelsesmetoden legger.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til departementets vurderinger om at skattelisteføringen for aksjeselskaper ikke bør endres.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til merknad under kap. 24.1.

24.3 Presentasjon av aksjonærers utbytteinntekt i skattelisten

Sammendrag

       Først må en fastholde at aksjonærers nettoinntekt i skattelisten bør føres inklusive det utbyttet som er mottatt. Dette utbyttet er en faktisk inntekt for aksjonærene, og innebærer at en tilsvarende del av selskapsoverskuddet anvendes av selskapets eiere, og ikke av selskapet selv. Når ikke overskuddsopptjeningen i seg selv lignes på eiernes hender, må utdelingsfasen til eierne registreres som inntektsgivende for dem. (Ved andre investerings- og eierformer er dette unødvendig nettopp fordi eierne allerede lignes på opptjeningsstadiet.) Videre er utbyttet formelt skattepliktig som ledd i godtgjørelsessystemet. Uten inntektsføring av mottatt utbytte, ville personer med selv store utbytter stå i skattelisten uten offisiell inntekt når de ikke hadde andre inntektstyper. Skattelistene må derfor vise mottatt utbytte som en del av samlet inntekt, for ikke å gi et misvisende bilde av aksjonærers faktiske inntektsforhold og levekår.

       En konsekvens av dette er at samme reelle inntekt opptrer to ganger i skattelisten: først når selskapet lignes for sitt overskudd, og senere når aksjonæren mottar utbytte fra dette overskudd. Denne dobbeltføring av inntekt blir uunngåelig når en ønsker at skattelistene skal vise både det fulle overskudd i selskapene og de fulle utbytteutdelinger til aksjonærene. Dobbeltføringen av inntekt kan isolert sett sies å være misvisende, men i atskillig mindre grad enn om inntektsføring ble sløyfet enten hos selskapet eller hos aksjonærene.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til departementets vurderinger om at aksjonærers nettoinntekt i skattelisten bør føres inklusive mottatt utbytte.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til merknad under kap. 24.1.

24.4 Presentasjon av aksjonærers utbytteskatt i skattelisten

Sammendrag

       Situasjonen er tilsvarende også når det gjelder føringen av aksjonærers skattebeløp i skattelisten, forutsatt at utbyttet er dobbeltført som inntekt, jf. ovenfor. En mulig løsning er at skattebeløp som utlignes på selskapet og føres i dets skatteliste, også føres i aksjonærenes skatteliste et senere år, selv om det bare er selskapet som formelt sett betaler disse skattebeløpene. Dette kan kalles dobbeltføring av utbytteskatt, og tilsvarer gjeldende ordning. Alternativt kan aksjonærene oppføres uten skattebeløp av utbyttet, og det oppførte utbyttet i skattelistene deres dermed framtre som skattefri inntekt, i strid med den tilsiktede realitet for samordningen av selskaps- og utbyttebeskatning. Dette kan kalles nullføring av utbytteskatt. Begge alternativer er i en viss forstand misvisende.

       Det misvisende ved at skatt dobbeltføres er etter departementets syn akseptabelt. Det skyldes at skattelistene gjelder utlignet skatt, ikke betalt skatt. Teknisk utlignes skatten både hos selskapet og aksjonærene, men med ett eller flere års tidsforskjell fordi selskapsopptjeningen skjer før utbytteutdelingen. Det er skattefradraget i den utlignede utbytteskatt (godtgjørelsesbeløpet) som leder til at aksjonærene slipper skattebetalingen etter utligningen. Derfor er det teknisk og formelt ikke særlig misvisende at utlignet skatt omfatter utbytteskatten, selv om den allerede er betalt av selskapet og ikke skal betales om igjen av aksjonærene. Det tilføyes at også ved skattenedsettelser av billighet, og ved fordringsavskrivninger i konkurs m.v., blir utlignede skatter i skattelistene ikke betalt.

       Dobbeltføringen av skattebeløpet kan imidlertid skape et uriktig inntrykk av dobbelt betaling, det vil si at aksjonærene tilsynelatende bidrar til fellesskapet i tillegg til selskapsskatten. Dette er åpenbart bakgrunnen for flertallsmerknaden i Innst.S.nr.120 (1996-1997) som nevnt innledningsvis. I det offentliges skatteregnskap sørges det imidlertid for at registrert skatteproveny ikke blåses opp på grunn av dobbeltføringen av utbytteskatt. Det misvisende i dette innskrenker seg derfor til at en skatteforpliktelse som effektivt samordnes i forholdet mellom selskap og eiere, blir registrert på begge parter, men betalt bare en gang.

       Den alternative framstillingsmåten innebærer at utbytteskatt sløyfes i skattelistene for aksjonærer. Ved slik nullføring av utbytteskatt, men dobbeltføring av utbytteinntektene som nevnt, ville skattelistene da inneholde en rekke personer og selskaper med til dels store utbytteinntekter, men ingen inntektsskatt av disse inntektene. Det faktum at skatten allerede er utlignet og betalt på selskapets hånd kommer således ikke fram. Bare de som har god innsikt i aksjeskattesystemet ville forstå sammenhengen, mens mange lett ville få inntrykk av svære, uakseptable huller og skjevheter i beskatningen. Et slikt feilaktig inntrykk kan igjen skape press for et mindre hensiktsmessig system for beskatning av aksjeutbytte enn det gjeldende godtgjørelsessystemet.

       Etter departementets vurdering bør en derfor beholde den nåværende ordningen med dobbeltføring av skatt i skattelistene.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til departementets vurderinger om at en bør beholde den nåværende ordningen med dobbeltføring av skatt i skattelistene.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til merknad under kap. 24.1.

24.5 Oppsummering

Sammendrag

       Departementets syn kan oppsummeres slik:

       Etter dette foreslås ingen endring i reglene for føring av skattelistene.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til departementets vurderinger om at dobbeltføring i skattelistene er en akseptabel konsekvens av at inntektsbeskatningen av selskap og aksjonær er samordnet gjennom godtgjørelsesmetoden.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til merknad under kap. 24.1.