Hvem som er de viktigste brukerne av skatteloven har betydning
for utformingen av lovens struktur, systematikk og språklige
innhold.
Viktige brukergrupper er:
skattyterne og personer som bistår
skattyterne (advokater, regnskapsførere, revisorer m.v.)
ligningsmyndighetene
domstolene
undervisnings- og forskningsinstitusjoner.
Det er viktig at regelverket gis en form og et innhold som letter
tilgjengeligheten for de forskjellige brukergruppene. De ulike brukergruppene
har imidlertid forskjellige forutsetninger for å kunne
løse skattespørsmål ved hjelp av lovtekstene.
Det er ikke mulig å ha som målsetting at loven
skal utformes slik at enhver skal kunne forstå hele skattesystemet
ved å ta utgangspunkt i lovtekstene. Loven må nødvendigvis
ha en fragmentarisk oppbygging, hvor en viss grad av faglig oversikt
er nødvendig for å se bestemmelser i riktig sammenheng.
Et fullstendig nettverk av interne henvisninger ville gitt en svært
omfattende lovtekst, og er ingen hensiktsmessig løsning.
Behovet for tilgjengelighet tilsier også at enkeltbestemmelser
får en knapp, konsis og oversiktlig form. Dersom de rent normative
bestemmelsene utfylles med for mye forklarende tekst og eksempler,
vil det gjøre regelverket uoversiktlig. For personer uten
spesiell faglig innsikt vil det også etter lovrevisjonen
kunne være hensiktsmessig å benytte andre hjelpemidler
enn lovteksten som primær opplysningskilde for å få svar
på skatterettslige spørsmål. Et oversiktlig
og gjennomarbeidet regelverk vil imidlertid bedre tilgjengeligheten
til regelverket også for denne gruppen.
Departementet viser til at mange av høringsinstansene
understreket behovet for et oversiktlig regelverk hvor hovedbestemmelsene
trer klart frem. Dette kan vanskelig kombineres med utstrakt bruk
av utfyllende forklarende lovtekster og eksempler til illustrasjon
i selve lovteksten.
En ny skattelov må også ta hensyn til utformingen av
det øvrige lovverket og de prinsipper som for øvrig følges
ved utforming av moderne lover, herunder anbefalingene fra Lovstrukturutvalget,
jf. NOU 1992:32 Bedre struktur i lovverket.
Komiteen slutter seg til departementets
vurderinger vedrørende lovens tilpassing til brukergruppene.
Departementet har som utgangspunkt at lovrevisjonsarbeidet bare
skal innebære en teknisk revisjon av skattelovgivningen.
Det har vært ansett hensiktsmessig at Stortinget skal kunne
ta stilling til overordnede strukturelle spørsmål
løsrevet fra materielle skatterettslige problemstillinger.
Departementet har derfor hatt som utgangspunkt at den tekniske lovrevisjonen
ikke skal kombineres med noen realitetsendringer med hensyn til
hva som er skattepliktig inntekt, fradragsberettigede kostnader
osv.
Målsettingen har vært å oppnå en
robust struktur som gir brukerne entydig anvisning på hvor
forskjellige bestemmelser befinner seg, og hvor det blir lett å plassere
fremtidige endringslover i riktig sammenheng.
Utgangspunktet om en rent teknisk revisjon av skattelovgivningen
har medført en generell tilbakeholdenhet med å endre
sentrale begreper i lovteksten. Enkelte bestemmelser har likevel
fått en betydelig endret ordlyd. Det gjelder først
og fremst bestemmelser som har stått uendret i lang tid,
og hvor den gjeldende språkdrakten er lite tidsmessig.
Selv om departementet har lagt stor vekt på å finne
alternative ord og utrykk som ikke medfører realitetsendringer,
er det ikke til å unngå at det kan oppstå tolkningstvil
som følge av endringene. I merknadene til hver enkelt bestemmelse er
endringene omtalt, og det er gjennomgående presisert at
det ikke er tilsiktet noen realitetsendring ved justeringene i ordlyden.
Fra et brukersynspunkt er det viktig at en kan legge til grunn
en alminnelig presumsjon om at endringer i ordlyden ikke er ment å medføre
noen realitetsendring. En ny skattelov vil i en overgangsfase medføre en
belastning for brukerne, og en slik alminnelig tolkningspresumsjon
reduserer overgangsproblemene. Behovet for å benytte lovens
forarbeider ved fortolkningen av forskjellige bestemmelser reduseres,
og risikoen for utilsiktede regelendringer blir vesentlig mindre.
Ved gjennomgangen av gjeldende lovgivning har departementet merket
seg enkelte bestemmelser hvor det kan være ønskelig
med mer vidtgående endringer enn mindre justeringer i ordlyden,
slik at det materielle innholdet i bestemmelsene kan bli endret.
Også i disse tilfellene er det lagt opp til at endringsforslagene skal
fremmes for seg, løsrevet fra den tekniske lovrevisjonen.
Selv om utgangspunktet er at ingen regelendringer skal finne
sted, har departementet valgt å oppheve enkelte bestemmelser.
Det gjelder følgende bestemmelser som ikke lenger antas å ha
praktisk betydning:
Skatteloven § 15
første ledd c siste punktum. Bestemmelsen har følgende
ordlyd:
«Hvor norsk selskap driver virksomhet i utlandet eller
er interessert i sådan virksomhet, kan vedkommende regjeringsdepartement
på henvendelse treffe avgjørelse om at skatteplikten
for godtgjørelse som direktør m.v. samt for tantieme,
gratiale og lignende skal bortfalle.»
Bestemmelsen antas ikke å ha noen praktisk betydning.
Det har ikke vært noen søknader om bortfall av
skatt med hjemmel i denne bestemmelsen. For at bestemmelsen skal
kunne få anvendelse må ytelsen faktisk bli skattlagt
i Norge etter skatteloven § 15 første
ledd c tredje punktum. Gjennom skatteavtalene vil imidlertid beskatningsretten
for slik godtgjørelse ligge hos den stat hvor den som mottar
ytelsen er hjemmehørende. Det antas ikke å være
praktisk med tilfeller hvor godtgjørelse som direktør
m.v. ikke dekkes av skatteavtale slik at godtgjørelse kan
skattlegges til Norge. Fritaksbestemmelsen får derfor ingen
praktisk betydning. Det letter oversikten over reglene om bestemmelsen
ikke tas med i lovforslaget.
Skatteloven § 18
tredje ledd. Bestemmelsen gjelder inntektsbeskatning av «driftsmidler
til fløtningens fremme». Tømmerfløtning
er nedlagt i samtlige norske vassdrag, og har ikke forekommet på mange år.
Bestemmelsen har derfor ingen praktisk betydning, og er ikke tatt
med i lovforslaget.
Skattefritaket for «soldathjem på ekserserplassene» i
skatteloven § 26 første ledd k. Soldathjem
på ekserserplassene eksisterer ikke lenger, og bestemmelsen
er derfor ikke tatt med i lovforslaget.
Skattefritaket for «sjømannshjem (sjømannshoteller)
som hører under Statens Velferdsfond for Sjømenn» i
skatteloven § 26 første ledd k. Statens velferdsfond
for sjømenn er oppløst og fondets forskjellige
tiltak, blant annet drift av sjømannshoteller, er lagt
ned for flere år siden. Bestemmelsen er derfor ikke tatt
med i lovforslaget.
Skattefritaket for Stamhuset Jarlsberg i skatteloven § 26
første ledd k. Denne bestemmelsen er ikke videreført
i lovforslaget, da det er stamhusbesitteren og ikke stamhuset som
er skattesubjekt. Besitteren vil bli skattlagt for avkastningen
av stamhuskapitalen, men ikke for formuen, jf. § 2-33
annet ledd i lovforslaget, som tilsvarer gjeldende skattelov § 40
annet ledd siste punktum.
Skatteloven § 26 første ledd
v og § 42 tolvte ledd første punktum
om Kobberfondet. Kobberfondet opphørte fra og med 1. januar
1986.
Skatteloven § 36 fjerde ledd annet punktum
om gjeldsfradrag for Norges Bank. Norges Bank er etter gjeldende
skattelov § 26 første ledd d og lovforslaget § 2-30
første ledd e helt fritatt for skatteplikt. Bestemmelsen
om gjeldsfradrag for Norges Bank har derfor ingen praktisk betydning.
Skatteloven § 37 e annet ledd annet ledd
første punktum. Bestemmelsen har følgende ordlyd:
«Livsforsikringspoliser, som er tegnet til fyldestgjørelse
av tvungne innskudd i pensjonskasse eller enkekasse, medregnes ikke
ved formuesansettelsen.»
Bestemmelsen er ikke videreført i lovforslaget fordi
livsforsikringspoliser ikke lenger kan tegnes til fyldestgjørelse
av innskudd i Statens Pensjonskasse. Det er heller ikke noen slike
poliser som fremdeles gjelder.
Skatteloven § 44
A-1 annet punktum om avskrivningsplikt for miljøverninvesteringer.
At bestemmelsen ikke er tatt med i lovforslaget er ikke ment å innebære
realitetsendringer, jf. merknadene til § 14-40
i lovforslaget om saldoavskrivning.
Skatteloven § 49 nr. 3 annet ledd om tilskudd
til kondemnering av eldre, uhensiktsmessige fiske- og fangstfartøy.
Bestemmelsen har følgende ordlyd:
«Den skattefrie delen av kondemneringstilskudd som
nyttes til ervervelse av varig driftsmiddel, skal ikke fratrekkes
i kostprisen ved beregningen av avskrivningsbeløp.»
Bestemmelsen er ikke nødvendig å videreføre
i den nye skatteloven fordi det ikke er noen bestemmelse i skatteloven
som pålegger nedskrivningsplikt for slike tilskudd.
Komiteen legger avgjørende
vekt på at lovrevisjonsarbeidet bare skal innebære
en teknisk revisjon av skattelovgivningen, og at dette ikke skal
kombineres med noen realitetsendringer med hensyn til hva som er
skattepliktig inntekt, fradragsberettigede kostnader osv. Komiteen slutter
seg likevel til departementets forslag om å oppheve enkelte
bestemmelser som ikke lenger antas å ha praktisk betydning.
Komiteen viser til at skattelovgivningen er endret
etter at Ot.prp. nr. 86 (1997-98) ble lagt fram, jf. Innst. O. nr.
16 (1998-99) om skatteopplegget 1999. Komiteen forutsetter
at Regjeringen i tråd med dette legger fram for Stortinget
forslag til tilsvarende justeringer i ny skattelov i god tid før
ikrafttredelse 1. januar 2000.
En målsetting i revisjonsarbeidet har vært
at særlovene bør innarbeides i den alminnelige
skatteloven, med mindre særlige hensyn tilsier at loven
opprettholdes som egen lov.
Følgende lover og bestemmelser er innarbeidet i forslaget
til ny skattelov:
Etter denne tilleggsloven skal tjenestemenn tilknyttet Atlanterhavspaktens
organisasjon med fast tjenestested i utlandet skattemessig anses
som bosatt i utlandet. Loven er innarbeidet i forslaget § 2-1
sjette ledd annet punktum.
Etter denne bestemmelsen anses norske tjenestemenn som tjenestegjør
i utlandet som bosatt i utlandet i skatterettslig sammenheng. Bestemmelsen
er innarbeidet i lovforslaget § 2-1 sjette ledd
første punktum.
Loven er innarbeidet i lovforslaget kapittel 11.
Loven er innarbeidet i lovforslaget § 16-1.
Loven er innarbeidet i § 15-5 i forslaget til
ny skattelov.
Loven er innarbeidet i forskjellige bestemmelser i forslaget
til ny skattelov.
Loven er innarbeidet i § 2-3 første
ledd i forslaget til ny skattelov.
Bestemmelsene i selskapsskatteloven om fastsettelse av inntekt
er innarbeidet i kapittel 10 i lovforslaget. Øvrige bestemmelser
i selskapsskatteloven er innarbeidet i forskjellige kapitler i forslaget
til ny skattelov.
Følgende lover og bestemmelser er ikke innarbeidet i
forslaget til ny skattelov:
Loven er en fullmaktslov som gir generell hjemmel for å inngå konvensjoner
om immunitet og privilegier for internasjonale organisasjoner og
deres tjenestemenn. Med hjemmel i denne loven er blant annet tjenestemenn
i FN eller særorganer under FN fritatt for skattlegging
av lønn og andre inntekter fra disse organisasjonene. Loven
har et videre anvendelsesområde enn skatt og kan ikke erstattes
av bestemmelser utelukkende i skatteloven. Forslaget til ny skattelov § 5-15
c inneholder en henvisning til loven av 1947.
Loven har et videre anvendelsesområde enn direkte skatter
og avgifter, og omfatter også offentlige avgifter. Loven
er derfor ikke innarbeidet i forslaget til ny skattelov.
Arveavgift kan et stykke på vei ses som en egen kategori
direkte skatter ved siden av formues- og inntektsskatt. Ved arvefallet
må inntektsskatt og arveavgift samordnes, og det blir derfor
en del forbindelser mellom reglene om inntektsskatt og arveavgift
og skatt. På den annen side kan arveavgiften ses som særregler
knyttet til en særskilt gruppe engangserverv, hvor særlige
hensyn gjør seg gjeldende. Disse hensynene, og det forhold
at arveavgiften har sin egen forvaltning, tilsier at arveavgiftsreglene
ikke blir inkorporert i skatteloven i den form reglene har. Departementet
viser også til at en har satt ned et utvalg som skal gå igjennom
arveavgiften. Det er dermed uansett lite hensiktsmessig å innarbeide
gjeldende arveavgiftslov før en eventuell revisjon av denne
er sluttført.
Det er betydelige forskjeller mellom ordinær inntekts-
og formuesskatt og eiendomsskatt, blant annet at ved at eiendomsskatten
er en objektskatt, kriteriene for utskriving av eiendomsskatt er
vesensforskjellige fra vilkårene for skatteplikt ellers
og skatten administreres av kommunene etter særlige regler.
Eiendomsskatteloven er derfor ikke innarbeidet i forslaget til ny skattelov.
Departementet viser til at petroleumsskatteloven inneholder særregler
for en liten gruppe skattytere. Bestemmelsene bør derfor
fortsatt stå samlet i en egen lov.
Svalbard er del av riket i forfatningsrettslig forstand, men øygruppen
er et eget beskatningsområde. For Svalbard er det nødvendig
med en del særordninger, av folkerettslige og andre årsaker.
Spørsmålet om inkorporering av svalbardskatteloven
i den alminnelige skatteloven ble vurdert i forbindelse med proposisjonen
om ny svalbardskattelov. Departementet fant at en slik løsning
ikke ville være hensiktsmessig, på grunn av omfanget
av særregler for Svalbard og områdets skattemessige
uavhengighet fra fastlandet. Dette spørsmålet
kommer ikke i noen annen stilling i forhold til en revidert alminnelig
skattelov.
I motsetning til Svalbard er Jan Mayen ikke et eget beskatningsområde,
men den særlige lønnstrekkordningen på Svalbard
gjelder tilsvarende på Jan Mayen. Loven om skattlegging
av personer på Jan Mayen gjelder et svært begrenset
antall skattytere, og departementet finner at det ikke er formålstjenlig å innarbeide
disse bestemmelsene i den alminnelige skatteloven. Departementet
legger vekt på at det gir god oversikt å samle
særreglene om skattlegging av personer på Jan
Mayen i en egen lov, med henvisninger til svalbardskatteloven.
Departementet viser til at loven retter seg mot en klart avgrenset
gruppe personer og inneholder så spesielle bestemmelser
at den bør bestå som en egen lov.
Lov om folketrygd av 28. februar 1997 nr. 19 inneholder bestemmelser
om trygdeavgift og arbeidsgiveravgift i lovens kapittel 23.
Departementet viser til at det kan anføres grunner for å innarbeide
reglene om trygdeavgift i skatteloven. Trygdeavgiften har vesentlige
likheter med vanlig inntektsskatt, blant annet ved at avgiften utskrives
og innkreves sammen med ordinær skatt. Bestemmelsene om
beregningsgrunnlaget for trygdeavgiften - personinntekt - er gitt
i skatteloven. Bestemmelsene om trygdeavgift bør imidlertid
ikke løsrives fra bestemmelsene om arbeidsgiveravgift.
Og når det gjelder bestemmelsene om arbeidsgiveravgift
er det mindre naturlig med noen innarbeiding i skatteloven. Det
skyldes først og fremst at arbeidsgiveravgiften følger
egne regler og ikke fastsettes som en del av ligningsoppgjøret.
Videre er reglene om hvem som skal svare trygdeavgift, blant annet
i internasjonale forhold, regulert i folketrygdloven.
Det er etter departementets vurdering også hensiktsmessig
at bestemmelsene om finansiering av folketrygden står i
tilknytning til bestemmelsene om ytelser fra folketrygden.
Bestemmelsene om trygdeavgift og arbeidsgiveravgift bør
derfor fortsatt stå samlet i folketrygdloven.
Komiteen slutter seg til forslaget
til innarbeiding av særlover i ny skattelov.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet konstaterer
at det er funnet plass til kraftskattebestemmelser i et eget kapitel
i forslaget til ny skattelov, mens petroleumsskattebestemmelser finnes
i særlov. Rederiskattebestemmelser er for sin del spredd
utover i forslaget til ny skattelov.
Disse medlemmer mener ikke at det er gitt av seg
selv hvilke bestemmelser som bør finnes i skatteloven,
og hvilke bestemmelser om skatt som bør finnes i særlover. Disse
medlemmer legger imidlertid til grunn at oversiktligheten
på skatteområdet bedres ved at flest mulig skatteregler
finnes i selve loven.
Disse medlemmer mener at en overvekt av konkrete
hensyn taler for at petroleumsskattebestemmelsene samles i et eget
kapitel i den nye skatteloven, og mener likeledes at det vil tjene
lesbarheten om rederiskattebestemmelsene samles i et eget kapitel
på samme måte som kraftskattebestemmelsene.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
1. Stortinget ber Regjeringen fremme
sak om å samle petroleumsskattebestemmelsene som eget kapitel
i den nye skatteloven.
2. Stortinget ber Regjeringen fremme sak om å samle
rederiskattebestemmelsene i den nye skatteloven i et eget kapittel.»
Departementet har hatt som utgangspunkt at en teknisk revisjon
av skattelovgivningen må ta utgangspunkt i det samlede
regelverket om skatt, herunder forskriftsbestemmelser vedtatt på forskjellig
nivå. Det må legges opp til et mer oversiktlig
og brukervennlig regelverk totalt sett.
At det legges vekt på å gjøre det
samlede regelverket lettere tilgjengelig og oversiktlig er også av
stor betydning for å kunne føre en effektiv kontroll
med hjemmelsgrunnlaget for bestemmelser som er vedtatt etter fullmakt
(«legaltitetskontroll»).
Departementet legger stor vekt på å bedre tilgjengeligheten
til det samlede regelverket på skatterettens område.
Et stort nettverk av forskriftsbestemmelser hemmer ikke bare oversikten
over regelverket, men innebærer også at det kan
oppstå vanskelige motstridsspørsmål mellom
en eller flere bestemmelser.
Samtidig viser departementet til at det kan reises innvendinger
mot en utstrakt overføring av forskriftsbestemmelser til
lovteksten, jf. de innvendingene som mange av høringsinstansene
har påpekt. Departementet legger særlig vekt på behovet
for å få hovedregler og systematikk klart frem
i lovteksten. Fra et brukersynspunkt er det viktig at hovedreglene
ikke «forsvinner» i lange bestemmelser med mye
detaljstoff som ofte gjelder et begrenset antall skattytere. Det
må også legges vekt på behovet for en
smidig og enkel endringsprosess for tekniske detaljbestemmelser
som endres hyppig.
På bakgrunn at disse hensynene har departementet vurdert
en alternativ løsning til overføring av forskriftsbestemmelser
til lovteksten.
Den alternative løsningen er basert på at forskrifter
i større grad enn i dag samles i en forskrift. Denne forskriften
vil kunne få karakter av å være hovedforskrift
til skatteloven, og gjenspeile systematikken i skatteloven. Det
innebærer at brukerne får et mer oversiktlig og
tilgjengelig regelverk å forholde seg til - en skattelov
hvor sentrale bestemmelser og systematikk ikke blir borte i detaljbestemmelser,
og et mere samlet forskriftsverk med utfyllende bestemmelser til lovteksten.
Alternativt kan forskriftsbestemmelsene samles i et fåtall
hovedforskrifter.
Et opplegg som skissert gir bedre muligheter for samordning av
det totale regelverket. Omfanget av det samlede regelverket trer
klart frem. En av hovedmålsettingene ved skattereformen
var å få et enklere og mer konsekvent regelverk.
Ved å presentere regelverket mer samlet vil det være
lettere å tilpasse nye løsninger til eksisterende,
og oppnå mer enhetlige og samordnede løsninger.
Et annet viktig poeng at det den samlede tekstmengden i regelverket
(lov og forskrift sett under ett) kan reduseres. Ved at forskriftsbestemmelsene
i større grad samles som utfyllende regler til bestemte
deler av skatteloven, reduseres behovet for gjentakelser av lovteksten
i forskriftsteksten. Også faren for dobbeltregulering og
regelkollisjoner reduseres med dette opplegget.
En slik løsning forutsetter at samme organ har myndighet
til å gi alle bestemmelsene som skal tas inn i forskriften.
Gjeldende skattelov er kjennetegnet ved at eldre fullmaktsbestemmelser
ofte gir Kongen forskriftskompetanse, mens nyere fullmaktsbestemmelser
gjennomgående legger forskriftskompetansen til departementet.
I foreliggende lovforslag er forskriftskompetansen i de fleste tilfeller
lagt til departementet, for å legge forholdene til rette
for en samling av forskriftsbestemmelser.
Det foreliggende forslaget til skattelov er basert på at
det ikke skal gjøres store endringer i forholdet mellom
hva som i dag er regulert i henholdsvis lov og forskrift. Det generelle
utgangspunktet er at større, utfyllende og detaljerte tekster
med teknisk preg skal gis i forskrift. For øvrig er en
del mindre forskriftsbestemmelser som lett lar seg innarbeide i
lovteksten uten å øke tekstvolumet i særlig
grad, overført til loven.
I lovforslaget er det i stor grad gitt spesifiserte fullmaktsbestemmelser
i hver enkelt lovbestemmelse. Lovforslaget inneholder få generelle
fullmaktsbestemmelser til utfylling og gjennomføring av
flere ulike lovbestemmelser. Et unntak er § 12-20
i lovforslaget som gir departementet fullmakt til å fastsette
regler til utfylling og gjennomføring av bestemmelsene
i kapittel 12. Kapittel 12 har bestemmelser om personinntekt, og
i tilknytning til disse bestemmelsene er det behov for utfyllende
bestemmelser som dekker flere av paragrafene i kapitlet.
Gjennom et mer samordnet forskriftsverk kombinert med spesifiserte
fullmaktsbestemmelser, vil det være lettere for Stortinget å føre
en effektiv kontroll med hvordan ulike fullmaktshjemler blir brukt.
Mulighetene for å føre en effektiv legalitetskontroll
blir med andre ord vesentlig forbedret.
Komiteen viser til at det har vært
reist spørsmål om forskrift av 13. mai
1991 nr. 336 om skattefrie overføringer mellom aksjeselskaper
og mellom deltakerlignede selskaper med hovedsakelig samme eierinteresser
(konsernforskriften), bør innarbeides i skatteloven. Komiteen viser
til at saksordfører i brev 28. januar 1999 til
finansministeren tar opp dette spørsmålet. Fra
finansministerens svarbrev 11. februar 1999 hitsettes:
«Departementet arbeider nå med
et høringsnotat med forslag til visse endringer i konsernforskriften. En
vil i den forbindelse også se nærmere på enkelte
sider ved forskriftsendringene av 30. desember 1998. Notatet
forutsettes sendt høringsinstansene i mars d.å.
Det
er lite hensiktsmessig på dette tidspunktet å overføre
konsernforskriften, som er under revisjon, til skatteloven. En eventuell
implementering av forskriften kan uansett ikke gjennomføres
innen den frist som er satt for Stortingets behandling av Ot prp
nr. 86 (1997-98).
Jeg tilrår derfor at vurderingen
av en innarbeiding av konsernforskriften i skatteloven utstår
til senere. I utgangspunktet har jeg en positiv holdning til å innarbeide
varige skattefritaksregler om konserninterne overføringer
i skatteloven.»
Komiteen finner at flere grunner taler
for en innarbeiding av varige skattefritaksregler om konserninterne
overføringer i skatteloven. Komiteen legger
imidlertid til grunn at dette ikke kan gjennomføres ved
en ren overføring av de enkelte bestemmelser i konsernforskriften
i forbindelse med behandlingen av Ot.prp. nr. 86 (1997-98) og med
de frister som er satt for dette arbeidet. Det er likevel komiteens syn
at arbeidet med å innarbeide det aktuelle regelverket bør
gis nødvendig prioritet slik at den nye skatteloven vil
framstå fullstendig på dette området
ved lovens ikrafttredelse. På denne bakgrunn imøteser komiteen Regjeringens
forslag til lovendringer som nevnt i god tid før 1. januar
2000.
Komiteen slutter seg for øvrig til forslaget
til innarbeiding av forskrifter og fullmaktsbestemmelser i ny skattelov. Komiteen legger
vesentlig vekt på at tilgjengeligheten til det samlede
regelverket på skatterettens område bedres. Komiteen legger
derfor til grunn at Regjeringen arbeider for en snarlig samling av
forskriftsbestemmelser til skatteloven i en eller flere hovedforskrifter.
Departementet foreslår at enkelte av bestemmelsene som
i dag står i det årlige skattevedtaket overføres
til skatteloven. Det gjelder bestemmelsene om skattebegrensning,
den såkalte «80-prosentregelen», jf.
kapittel 5 (§§ 5-1 til 5-5) i skattevedtaket
for 1998. I lovforslaget er disse bestemmelsene tatt inn i kapittel 17
Skattebegrensning, i §§ 17-10 og 17-11.
Bakgrunnen for at departementet foreslås å overføre
disse bestemmelsene fra skattevedtaket til skatteloven er hensynet
til brukervennlighet og oversikt i regelverket. Ved å samle
lov-, forskrifts- og skattevedtaksbestemmelser om skattebegrensning
i skatteloven blir regelverket vesentlig mer oversiktlig enn i dag. Kapittel
17 i lovforslaget inneholder både bestemmelser om skattebegrensning
ved lav alminnelig inntekt eller liten skatteevne, og skattebegrensning
etter «80-prosentregelen».
Departementet foreslår også at bestemmelsen
i Stortingets skattevedtak for 1998 § 5-5 om fordeling av
skatt mellom skattekreditorene ved skattebegrensning etter «§ 80-prosentregelen» innarbeides
i skattebetalingsloven. Det vises til forslag til endring i skattebetalingsloven § 43
nr. 4.
Departementet foreslår at bestemmelsene om fribeløp
og satser i den kommunale formuesskatten skal overføres
fra skatteloven til skattevedtaket. Dette er det nærmere
redegjort for i merknadene til kapittel 15 Skattesatser i proposisjonen.
Komiteen slutter seg til forslaget
til innarbeiding av plenarvedtak i ny skattelov. Komiteen forutsetter
at tilsvarende forslag til justeringer i det årlige Skattevedtaket
legges fram for Stortinget i forbindelse med statsbudsjettet for år
2000.