Retten er ikke bundet av påtalemyndighetens påstand
om hvilken type straff som skal idømmes, og i hvilket omfang.
Derimot kan inndragning bare idømmes når det er
lagt ned påstand om det, og inndragning kan ikke idømmes
i større utstrekning enn påstått, jf. straffeprosessloven § 38
annet ledd tredje punktum.
Utvalget mener at inndragning fortsatt bare bør kunne
idømmes hvis det er lagt ned påstand om det. Derimot
foreslår utvalget at retten bør kunne idømme inndragning
i større utstrekning enn påtalemyndigheten har
påstått.
Blant høringsinstansene er det flere som er positive
til forslaget. Oslo byrett går imot forslaget, mens andre ønsker
noen begrensninger i rettens kompetanse.
Etter departementets syn er betenkelighetene med å gi
retten kompetanse til å idømme inndragning selv om
det ikke er lagt ned påstand om det, mindre enn utvalget
synes å mene. Departementet foreslår at retten får
adgang til å idømme inndragning selv om påtalemyndigheten
ikke har lagt ned påstand om det.
Departementet er enig med utvalget i at retten bør kunne
idømme inndragning ut over påtalemyndighetens
påstand. Dette er en naturlig konsekvens av at retten skal
kunne idømme inndragning selv om det ikke er påstått.
Komiteen legger vekt på at
retten bør ha muligheter til å se alle strafferettslige
reaksjoner i sammenheng. Komiteen støtter
derfor departementets forslag om at rettens kompetanse utvides til å kunne idømme
inndragning selv om påtalemyndigheten ikke har lagt ned
påstand om det, og til å kunne idømme inndragning
ut over påtalemyndighetens påstand.
Komiteen vil understreke at siktede i de tilfeller
retten bruker disse mulighetene må få adgang til å uttale
seg og få en passende utsettelse av hensyn til vedkommendes
forsvar.