Den tekniske utviklingen har gjort at politiets innsamling og
registrering av opplysninger i større grad krenker personvernet
i dag enn tidligere. Hvilke krenkelser av personvernet som skal
aksepteres, vil bl.a. bero på hvor alvorlig kriminalitet
det er snakk om, og metodens effektivitet. Metodeutvalget uttaler bl.a.
at de kriminelles metoder har medført at det i enkelte
tilfeller ikke er mulig å oppklare sakene med de etterforskningsmetoder
som nå tilbys.
Departementet er enig i Metodeutvalgets utgangspunkter. Men avveiningen
av de ulike hensyn har i noen tilfeller ført til en annen
konklusjon enn utvalget har kommet til. Dessuten har departementet
gjennomgående foreslått strengere vilkår
for bruk av de ulike metoder enn Metodeutvalget har gått
inn for.
Behovet for nye etterforskningsmetoder må også veies
opp mot de krav som hensynet til rettssikkerheten stiller. Videre
har det betydning hvilken bevisverdi skjulte etterforskningsmetoder
vil ha.
Komiteen viser til at provokasjon,
infiltrasjon, teknisk sporing, telefonkontroll og romavlytting betegnes
som ekstraordinære etterforskningsmetoder og kjennetegnes
ved at de foretas i det skjulte og uten at den mistenkte vet det.
Komiteen peker på at to artikler i Den
Europeiske Menneskerettskonvensjon (EMK) er av betydning for bruken
av ekstraordinære metoder; artikkel 8 om retten til respekt
for privatliv og familieliv, og artikkel 6 om retten til rettferdig
rettergang. Komiteen konstaterer at departementet
fastslår at alle forslagene i Ot.prp. nr. 64 (1998-1999)
er innenfor bestemmelsene i EMK.
Komiteen er tilfreds med at det i arbeidet med denne
saken, fra Metodeutvalget og gjennom departementets framlegg, er
ivaretatt to hensyn samtidig: Det er foreslått nødvendige
tiltak for å bekjempe alvorlig organisert kriminalitet,
samtidig som man har funnet fram til tjenlige rettssikkerhetsgarantier.
Komiteen legger til grunn at så vel Metodeutvalget
som departementet har beskrevet kriminalitetsutviklingen og konkludert
med økning i registrert kriminalitet og at kriminaliteten
har endret karakter. Det har vokst frem en alvorlig og brutal voldskriminalitet
i spesielle miljøer, med økt bruk av vold og mer
våpen. Dette er også beskrevet i Kripos" rapport
om kriminalitetsutviklingen, utgitt høsten 1998. Komiteen legger
videre vekt på at disse kriminelle miljøene er
mer lukket enn før, de er mer profesjonelle, og preget
av utstrakt internasjonalisering. Komiteen understreker
at også den tekniske utvikling gjør at tradisjonelle
etterforskningsmetoder ofte kommer til kort. Komiteen er
kjent med at spaning er betydelig vanskeligere enn tidligere fordi profesjonelle
kriminelle driver en betydelig kontraspaning i forhold til politiet. Komiteen deler
derfor departementets oppfatning av at det er behov for nye etterforskningsmetoder.
Komiteen erkjenner at den tekniske utvikling har
gjort at politiets innsamling og registrering av opplysninger i
større grad krenker personvernet i dag enn tidligere. Det
må derfor foretas en avveining mellom hvor alvorlig kriminaliteten
er, hvor effektiv metoden er, hvor sterk mistanken er, og om det
er en lovbryter eller en uskyldig person som utsettes for inngrep
i personvernet. Det må også legges vesentlig vekt
på at styrket bekjempelse av kriminalitet betyr en styrking
av ofrenes personvern. Komiteen mener proposisjonen
ivaretar dette på en god måte.